Klokka er ti over seks en søndags morgen og tomatsuppa er endelig ferdig. På komfyren står allerede ertene til betasuppa og putrer. Posen fra Toro er ferdig. Jeg ser ned i den gule gørra og tenker at denne blir en av de letteste å overgå. Både smaksmessig og estetisk.

 

Som mange nok har hatt mistanke om en stund, så er noe av konseptet i den store k(l)okeboken at jeg skal vise hvor kjapt, godt, enkelt og billig det er å lage hjemmelagde varianter av de aller meste populære industriproduktene. Det er et utrolig artig prosjekt, og dere vil ikke tro hvor godt det egentlig er med en “italiensk” gryterett, lasagne eller den over nevnte tomatsuppa. Gled dere!

 

Ulempen, eller “forbannelsen” om du vil, med å utvikle eller perfeksjonere mellom 75 og 8o oppskrifter, er at må må smake så ufattelig mange ganger for at oppskriften skal bli perfekt og enkel for andre å lage. For hver ts salt jeg tilsetter må det smakes. Sukker, krydder, eddik, fløte, ekstra vann, buljongterning, osv., osv. Det blir mange smaksprøver! Når man lager mat hjemme til seg selv og familien, så er det jo ikke så nøye om ikke syrebalansen er helt perfekt, eller om det er litt for lite salt, sukker eller timian, men i en kokebok, et oppslagsverk, så må det stemme.

 

Jeg gir nemlig ikke bare ut denne boken fordi jeg vil bade i penger, sniffe kokain og ligge med prostituerte, jeg gir den også ut fordi jeg vil vise hvor utrolig enkelt det er å lage skikkelig god, hjemmelaget middag, selv i en travel hverdag. Dette er ikke en bok for profesjonelle eller for flinke hobbykokker, nei de klarer seg utmerket selv. Denne boken er til poden som flytter hjemmefra og vil lagge noe annet enn Bog One, kyllingvinger og nudler. Denne boken er for småbarnsforeldre som bare har mellom 30-60 minutter på både lage og spise middagen, før de må haste av gårde på foreldremøte, fotballtrening og turn. Denne boken er for alle som virkelig vil lage hjemmelaget mat, men som enten ikke kan eller som tror det er så vanskelig. Denne boken skal vise hvor lett det egentlig er.

 

Denne boka ber deg ikke bare koke opp i “lettsaltet vann”, den forteller deg faktisk hva lettsaltet vann er.

 

Over halvparten av rettene i boka tar omtrent en halvtime å lage, men livet er mer enn travle hverdager. Den består også av helger og ferier, og du vil naturligvis også finne gode middagstips til disse dagene. Det store, universelle spørsmålet som de stiller seg i alle kulturer, “hva skal vi ha til middag”, er endelig løst. Kokkejævel har løst gåten. Nobelprisen neste!

 

Mens vi snakker om priser… Å skrive kokebok med så sinnsykt mange oppskrifter har også en tung pris å betale, nemlig en nokså signifikant vektøkning. Nå skal jeg riktignok ikke bare skylde på boken, hoveddelen av magen og ræva kommer nok av at jeg har begynt med sjokolade, påskemarsipan og slikt igjen, men det trenger vi ikke snakke så høyt om. Bedre da å skylde på boka, he he. 😉

 

Her ser dere to betasupper. Bortsett fra noen E-stoffer og andre tilsetningsstoffer, er innholdet er det samme i begge suppene. Og, best av alt, du trenger slett ikke være utdannet kokk for å få dette til! Klarer du å gjette hva som er fra pose og hva som er hjemmelaget?

 

Nei, dette er i sannhet et virkelig artig prosjekt! Nå skal jeg kaste meg over en pose meksikansk gryterett og se hva jeg får til.

 

Vi smattes!

 

Og forresten, mens jeg har deg på “tråden”, ikke glem å klikke deg inn på Norges (nest) beste blogg. Tror ikke du vil angre. Klikk HER eller DER

 

 

 

 

 

 

De er så rare disse fødselsdagene. Disse som aldri feires. Jeg har jo en del slike dager i løpet av året, og i dag er det en liten krabat som ville blitt fjortis. Jeg er ikke trist, for tiden har visket ut de vonde følelsene, men kjenner alltid på et lite vemod disse dagene. Blir (enda mer) introvert og vil helst være for meg selv. Var for lyder, og til og med Lillebrors gråt kan virke irriterende. Litt ironisk faktisk, siden grunnen til irritasjonen er en gutt som fikk gråte så alt for lite.

 

Jeg har bare dette bitte lille bildet av oss to. Jeg liker å ta det fram fra tid til annen, spesielt på fødselsdagene, som jo er en “gladdag”. Vise ham fram for “verden” slik at minnet om at han en gang fantes fester seg i minnet hos flere. Jeg vet ikke, men dette er liksom min måte å hedre ham på. Vise verden hvor fin han var. Han fantes , og finnes fortatt i et bitte lite bilde. <3

 

Gratulerer med dagen, unge mann! Ta vare på lillebror til jeg kommer. Slik magen til pappa vokser for tiden, så er det neppe så lenge til vi møtes, he he. 😉

Glad i deg, mannen.

 

(Til dere som står midt oppi dette akkurat nå: Det blir bedre! Ja, jeg vet, det virker helt umulig, men til slutt så klarer man faktisk å reise seg igjen. Først kommer man seg vaklende opp i knestående før man til slutt, etter gjentatte forsøk, der man har gått på snørra igjen og igjen, kommer seg helt opp på beina og evner å bli stående. Ja, føttene kan av og til kjennes kraftløse og veike, men du står. Du klarer deg. Livet blir til og med bra igjen. Jeg lover.)

 

 

Blogguniverset er i sannhet mangfoldig univers, og det finnes blogger for nær sagt et hvert interessefelt. Jeg følger relativt godt med på hva som til en hver tid rører seg på topp 100-lista, og det er en blogger jeg bare har fått mer og mer sansen for de siste månedene. Bloggens navne er GRYENDE (Hun forklarte en gang det litt rare navnet, men husker ikke hva det var.) og akkurat i dag ligger hun på 74. plass med bare 177 lesere. Det er latterlig lite for en så god blogger! Det er omtrent i det sjiktet hun ligger hver eneste dag, og jeg klarer ikke se på dette lenger! Hun fortjener minst 5000 lesere, før lunsj, hver eneste dag!

 

Hvorfor jeg velger å trekke fram akkurat denne bloggeren? Vel, foruten de 25 000 kronene som tikket inn på min konto i går kveld, så er dette trolig den mest allsidige bloggeren vi har i Norge. Hun har humor, er svært frittalende, har (mange) meningers mot, og jeg har aldri sett at hun har skrevet nedlatende om enkeltpersoner. I tillegg er hun helt åpenbart litt over gjennomsnittlig intelligent, og har ekstremt mange tanker, ideer og emner som hun skriver om, gjerne flere ganger om dagen. (I alle fall de siste månedene, for jeg tror hun jobber som servitør og er permittert eller noe pga. korona. God tid med andre ord 😉 )

 

Nei, jeg har selvfølgelig ikke fått penger for å framsnakke henne. Det var en spøk. (Flir for faen!) Jeg syns bare hun fortjener langt flere lesere enn hun har i dag. Klikk deg inn på bloggen hennes HER og les deg litt nedover. Hun skriver om, (og han innsikt i), så utrolig mange forskjellige emner at det er umulig å æ være interessert i alt, men du finner garantert noe du liker hvis du scroller litt. I tillegg har hun både selvironi og selvinnsikt, noe som er helt nødvendig hvis man har sterke meninger om det som rører seg. Vil også trekke fram de underfundige  bildene!

 

Som en god serie så brukte jeg litt tid på å virkelig sette pris på denne bloggeren, for av og til kan hun skrive litt “tungt”, men jo mer jeg leste, (først sporadisk, nå nesten daglig), jo mer har har jeg lært å sette pris på denne bloggen.

 

Sjekk ut selv HER

gi  tilbakemelding, og del gjerne bloggen hennes til venner  og slekt hvis du liker hva du leser 🙂

 

Hva jeg ellers gjør kl. 07:23 en lørdags morgen? Perfeksjonerer oppskriften min på FÅRIKÅL selvfølgelig! 😉
(Slik er kokebokforfatterlivet. Det bobles og putres til absolutt alle døgnets tider. Til og med om natten står det noe i ovnen og langtidsteiker, he he…)

 

Vi smattes!

 

 

 

Ryktene forteller om at det jobbes for at Konemor, eller Christine Emilie som hun egentlig heter, skal opprette sin egen blogg. Jeg syns det er en aldeles strålende idé! I motsetning til meg, som jo bare er flink med mat, så har hun et ufattelig register med ulike talenter, spesielt innenfor håndarbeid, som jeg er overbevist om kommer til inspirere tusenvis av mennesker hver eneste dag.

 

Hun har jo sett på nært hold at det ikke bare er positivt med blogg, spesielt ikke hvis man blir populær, og sett hvor direkte jævlige enkelte kan være, men jeg tror ikke hun har noe å frykte. Hun har ikke en like kontroversiell personlighet som en viss kokk, så dette kommer til å gå bare godt. Klart, en og annen kjerring kommer sikkert til å slenge med kjeften, men det får man tåle. Er en del av “pakka”.

 

Folkens, hva sier dere, skal vi bevise for henne hvor glade vi egentlig er i henne og overbevise henne at det er en god idé å opprette en egen blogg? Trykk “liker” på FB som aldri før, og og gi henne gjerne et par oppmuntrende ord så hun ser at hun kommer til å få mange lesere! 🙂

 

 

Christine Emilie som toppblogger!

 

“Asbjørn, Asbjørn, du må komme ned!” ropte det entusiastisk fra badet.

 

Dette var  i går kveld, og jeg lå og dormet som en strandet hval på sofaen. Hadde i grunn liten lyst til å velte kroppen ut av sofaen, ned trappa og inn på badet for å være med på et bleieskift eller et bad. “Hva er det som har skjedd” ropte jeg veldig lite entusiastisk tilbake.

 

“Kom ned og sjekk. Du kommer IKKE til å angre”

 

I all verden, tenkte jeg, har han sovna og hun sto der med rumpa bar og håpet på en ektemann kvelds? Vel, happy wife, happy life, tenkte jeg, og løp så fort jeg kunne ned trappa og rev baddøra andpustent opp.

 

Vel framme var det ingen som hadde sovnet, men snarere tvert i mot. På stellebordet lå det en blidfis som smilte fra øre til øre “snakket”. Ikke bablet, som babyer jo gjør hele tiden, men helt tydelig prøvde han, igjen og igjen, og forme et ord. Vet dere hva det aller første ordet hans var?

 

“Papa, papa, papa” 

😀 <3 😀

 

 

GJETT om det var en stolt “papa” som la seg i går kveld! 🙂

 

 

 

 

 

Jeg våknet som normalt halv fem og kjente jeg  måtte tisse. Vurderte fram og tilbake om jeg skulle gå på do, men et eller annet sted i den indre diskusjonen sovnet jeg, og plutselig var klokka halv ni!

 

Min umiddelbare tanke var at jeg angret fryktelig på at jeg ikke gikk å tissa mens jeg fortsatt hadde muligheten til å tisse på en normal og veldig måte, for nå var det så fullt at kun en mikroskopisk bevegelse kunne gjøre at det rant over, for ikke å si eksploderte.

 

Alle menn som våkner opp og må fryktelig tisse vet at det ikke lar seg gjøre umiddelbart. Man må ligge helt stille og vente til «det» går over. Det kan være både vondt og vanskelig, men etter et par-tre minutter er som regel tilstanden tilbakeført i en slik grad at man både klarer å tisse og treffe doskåla nogenlunde samtidig.

 

Denne gangen var det imidlertid ingenting som skjedde, og etter tre ekstremt smertefulle minutter hadde jeg intet annet valg enn å gjennomføre uansett.

 

Jeg lukket dodøra og låste, for dette ville jeg ikke for mitt bare liv at Konemor skulle se. Det finnes vel ingenting som er mer fornedrende for en mann enn å brekke seg til en stilling som gjør at man klarer, til tross for «det» og et voldsomt trykk, å nogenlunde treffe der man skal…

 

Jeg vet ikke hvordan bloggen utviklet seg i denne retningen, for det jeg var så overrasket over var at jeg hadde sovet så lenge i stedet for å gjøre det jeg skal, stå opp og koke.

 

Ha en strålende dag!

 

 

Det er nesten som man ikke tror det er sant, men min forretningsidé om å ta litt betalt for all jobben jeg legger ned i å kreere gode oppskrifter har tatt helt fullstendig av mars. Etter en litt “treg” start i februar, men bare litt i overkant av 500 000 kroner i oppskriftsalg, har omsetningen mer en doblet seg i mars til over 1 000 000 kroner! Som om ikke det var nok, så ser det faktisk ut som vi får en ny økning nå i april, for allerede har jeg solgt oppskrifter for nesten 800 000 kroner, og vi har bare kommet til 8. april!  Er ikke det helt fantastisk dere?

Slapp bare helt av, jeg tulla bare.  Fra februar, da jeg starta med dette, og fram til nå, har jeg solgt tett opp mot 3200 enkeltoppskrifter eller årsabonnement. Blir absolutt penger av det, men blir ikke villa 😉

 

 

Svar helt ærlig, ble du først glad på mine vegne eller kjente du at det vrengte seg litt i magen?

 

(PS! Dette skulle egentlig være aprilspøken min, men så gikk jeg heller for å gjøre Konemor gravid slik at jeg kunne såre de infertile i samme slengen)

 

 

 

 

Det selges tusenvis av tonn med ferdige kjøttkaker, og jeg tror det er fordi mange ikke vet hvor fort det egentlig tar og at det finnes 252 000 oppskrifter om kjøttkaker hvis du Googler og alle er neppe gode. Vel, du trenger bare en oppskrift på kjøttkaker,( i alle fall hvis du liker dem skikkelig smaksrike, saftige og deilige),og det er denne:

 

Kjappe kjøttkaker à la Kokkejævel

600 gram kjøttdeig

2 ts salt

1 ts løkpulver

½ ts grovmalt pepper

½ ts malt ingefær

6 «rasp» (1/2 ts) med hel muskattnøtt

½ ts tørket salvie

1 ss tomatpuré

2 ss potetmel

 

2 dl kaldt vann

 

Kjør alt, bortsett fra vannet, sammen i noen sekunder i en matprosessor. Tilsett så vannet i en tynn stråle mens du kjører på full guffe. Kjør i ca 30 sekunder. Til sammen tar hele prosessen 1,5 minutt

 

Hvis du ikke har en matprosessor, så går det helt fint å blande inn med hendene. Da knar du alt bortsett fra vannet sammen i et par minutter før du tilsetter vannet i en tynn stråle og knar et par minutter til. Prosessen tar 5 minutter.

 

Fukt en hånd og en spiseskje med vann og form eggestore kjøttkaker. Sett de på et stekebrett etter hvert som du former.

 

Stekes på 250 grader varmluft i 15 minutter.

 

Total tilberedningstid, inkludert oppvask: 20 minutter!

 

Spis dem som de er eller putt dem rett i en varm brunsaus, og serveres klassisk med kokte poteter, tyttebær og erte- eller kålstuing.

 

KJØP FRI TILGANG TIL ALLE MINE OPPSKRIFTER  ET HELT ÅR FOR KUN 100 KRONER PR ÅR!

Dette er en originaloppskrift fra sjølvaste the Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster min. 5 kroner pr oppskrift, ev. 100 kr for et helt år. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt sju slektsledd fram i tid. Edder og galle kan også forekomme. Trolig  både i bøtter og spann.

 

Har du problemer med 5 kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.

 

Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner! Gå inn på VIPPS og skriv KOKKEJÆVEL (ikke telefonnummer) og betal for godsakene. Betaler du 100 kroner så kan du bruke så mange oppskrifter du vil i et helt år! 😀

 

Vi smattes!

Da var jeg igjen godt  i gang med forberedelse til fotografering av 20 nye retter uten noe som helst form for juks og fanteri. All maten på bildene er helt ekte og korrekt smaksatt akkurat slik den skal være. Det er litt ekstra tidkrevende og dyrt, men målet mitt med denne boka er ikke å imponere matsnobbene, men å vise helt normale folk hvor enkelt, og raskt, det kan være å lage virkelig god mat fra bunnen av, og oppover.

 

Det er derfor jeg gjør et poeng ut av at jeg lager alle rettene under fotograferingen på en hybelkomfyr. Det er ikke fordi det er kjempelettvint med to kokeplater til 20 retter, men for å vise  unge som akkurat har flyttet hjemmefra, og kanskje bor på små hybler, at det er ingen unnskyldning for å ikke kunne lage seg skikkelig hjemmelaget middag. Alle mine oppskrifter i den nye boken er konstruert på en slik måte at en hver oppegående 16-åring både skal kunne lage og nyte rettene i boken.

 

Konemor og Lillebror er nede i nettbutikken nå og pakker premier. Har du vært inne og sjekket om du, eller noen du kjenner, har vunnet? Sjekk ut HER

 

Jeg vet det sitter overraskende mange der ute nå som kjenner at pulsen stiger, kløfta fuktes og fråden kommer skummende ut av munnviken for at jeg har nevnt min kommende bok uten å merke innlegget med “Reklame”. Det kan da umulig være lov??? Siden dere er over gjennomsnittlig opptatt av lov og rett, så er dere er trolig på fornavn med de ansatte allerede, men HER er i alle fall linken til Forbrukertilsynets angiverside hvis dere ønsker å tipse om også denne kriminelle handlingen. Noen av dere som har fått noen tilbakemelding på gårdagens massive tipsing til  Lotteritilsynet? Ikke det nei. Så irriterende. Dere var jo så sikre i deres sak. Ja ja, bedre lykke med dette tipset i alle fall!

 

Nå må jeg jobbe! Har vært å kjøpt råvarer for flere tusen kroner på bedriftskortet. Ja, høres snuskete ut og er garantert ikke lov. Dette bedrageriet er det nok Skatteetaten som burde ta seg en nærmere titt på. Mens dere først er i gang så burde dere kanskje også ta en telefon til Kagge forlag og tipse opp at jeg sitter her og blogger når jeg egentlig burde jobbet med kokeboken. Har tross alt fått utbetalt et ikke ubetydelig forskudd, og det kan umulig være på riktig side av loven å da å bruke masse tid på blogging. Hva sier forresten Blogg.no om at jeg driver å tigger til meg penger for oppskrifter på deres plattform. Ta en telefon dit også, så har du fylt opp hele ettermiddagen. Du trenger ikke vippse meg for tipset 😉

 

Vi smattes!

 

PS! Hvis du syns jeg gikk over kanten med dette innlegget, ring politiet!

 

 

 

 

For nøyaktig et år siden var både FyFader og Hoftepluss koronastengt, og jeg benyttet anledningen til en velfortjent, og for så vidt alt for lenge utsatt, 90% sykemelding. Jeg hadde så vondt, og var så pass utkjørt i både kropp og sinn, at jeg kunne ikke brydd meg mindre om jeg måtte legge ned hele dritten. Eller, det var vel egentlig i mars. I april hadde jeg faktisk stablet meg såpass opp på beina ar jeg hadde begynt å holde åpent et par timer på fredager for å selge reker, reinhjerter og røkt villaks. Skulle jeg gå ned, så skulle jeg faen meg gå ned med flagget til topps!

 

Jeg tok inn så mye reker som jeg fikk tak i og

to timer senere så det slik ut…

 

(Hadde ikke klart det uten disse to <3 )

 

Folk støtta virkelig opp og gjorde det vi kunne for å berges. Har takka for det før, men takker mer enn gjerne for det igjen! Disse ukene med helt vilt rekeslag gjorde faktisk at vi, riktignok med et nødskrik, klarte å holde oss på beina gjennom de stengte ukene og, ikke minst!!!, ga meg som driver motivasjon til å fortsette å krumme nakken. Alta ville ikke miste oss. Det betydde mye <3

 

Vi åpnet etter hvert forsiktig opp. Først Hoftepluss med bare noen timer om dagen og stengt på mandager. Siden tilbake til full åpningstid, men med veldig redusert bemanning. Fortsatt var det ikke lov med buffet, så FyFader var stengt i to måneder til, men i juni ble forskriften endret og det eksploderte fullstendig. Norgesferie til Norges villeste og vakreste fylke ga oss den beste sommeren vi hadde hatt i vår levetid.

 

Bedriften var berget, men det gikk hardt utover kroppen. Arbeidsdagene var tunge og nærmest endeløse. Både den plutselige forskriftsendringen som tillot FyFader å åpne, samt at “alle” skulle på Norgesferie, tok oss fullstendig på sengen. Det er ikke bare å rive folk etter håret inn fra gata og sette dem i arbeid, ikke visste vi hvor lenge denne oppturen ville vare heller. Uken etter kunne smitten være økende og vi igjen ble tvangsstengt.

 

Sykemelding var selvfølgelig helt uaktuelt. Jeg hadde 15 årsverk og 1 livsverk å berge! Prolapsen ga meg nervesmerter som jeg aldri tidligere hadde følt. For å i det hele tatt holde ut det neste kvarteret måtte jeg ofte hakke opp tablettene slik at de virket fortere. Etter hvert fikk jeg også sterkere lut enn det som vises på bildet. De måtte også, når det sto på som verst, hakkes opp.

 

Midt opp i alt dette, i slutten av august, kom det ut en bok som allerede første uken gikk rett til topps på listene. Helt ufattelig artig! (Håper jeg får oppleve det samme til høsten når min nye bok kommer… 🙂 )

 

Høsten ja. Norgesferien var over og det roet seg såpass må jobb at vi med god samvittighet kunne stikke på sykehuset og ta i mot Lillebror. 20. oktober, på selveste kokkens dag, ble han født. Herregud for en fin liten mann! <3

 

Han kom forresten ikke da vi ble sendt over, og sykehuset hadde fått korona blant de ansatte, så vi ble sperret inne på et rom, uten å få gå ut i korridoren en gang, i en hel uke. Tror du det var deilig for en sliten kokkekropp eller?

 

På grunn av forhistorien så ligger de på observasjon helt til Lillebror har blitt like gammel som Storebror ble, og etter 15 dager kommer de endelig hjem! <3

 

Den uken de lå på observasjon og jeg tuslet alene hjemme fikk jeg plutselig en strålende idé: Jeg begynte å selge tørka reinhjerter på nett. En enkel og grei affære og en fin ekstrainntekt nå som barnebidraget hadde gått opp og inntekten koronaredusert med 30 000 pr måned. Lot seg fint kombinere med barselstiden tekte jeg.

 

Konemor, da Kjærest, hjalp til mens hun ammet.

 

På bare en uke var stua helt fullstappa med varer, gråpapir og esker.

 

Og hver kveld kjørte jeg ned til kjølerommet på Hoftepluss med postsekker.

Det tok helt fullstendig av!

 

Fantastisk artig, men det sier seg selv at vi ikke kunne leve slik. Hvor i all verden skulle Lillebror krabbe når han ble litt større?

 

Vi måtte ut og se oss om etter et egnet lokale. Vi hadde flaks og fant en perfekt lokasjon rimelig fort, og allerede i romjula kunne jeg begynne å flytte nettbutikken fra stua. Deilig!

 

Vi fikk til og med ryddet så pass hjemme at julefreden kunne senke seg 🙂

 

Deilig å slippe å ha varene i stua…

 

NÅ har vi (endelig) kommet til poenget i denne lille historien min. Ikke i min villeste fantasi så jeg for meg for et år siden, der jeg sto som eneste ansatt og solgte reker , at jeg året etter skulle lage en babymatte av papp til min lille sønn i et helt annet lokale som rommet en nettbutikk som jeg ikke en gang hadde tenkt tanken på å starte!

 

Livet er i sannhet full av overraskelser og kronglete stier, men jeg liker det!

 

Takk for at dere følger med meg på denne humpete og uasfalterte stien full av kryss som ikke er skiltet.  🙂