Jeg skriver sikke så mye lenger. Enkelte dager ingenting. Selv om min tid som toppblogger for lengst er over, så kjenner jeg likevel fortsatt et salgs sug etter å dele smått og stort med dere, men verken tiden eller kreftene strekker til. Det er så ufattelig mye akkurat nå.
Jobben på Hoftepluss er en ting. Den gjør at jeg, (med glede), må stå opp klokka fem for å være klar til dyst klokka seks. Allerede fra klokka ni begynner det å sive på med folk, og fra halv elleve og utover går det omtrent i ett. Denne uken har vi hatt et snitt på 78 tusen pr dag, og det er voldsomt mye for et lite sted. Vil anta at de neste par ukene blir i samme duren. Målet mitt er at det skal være en million på bedriftskontoen når de nye eierne overtar 1. august, og 1,5 millioner før jeg får sluttoppgjøret 10. september. Det er en trygg arbeidskapital, og jeg kan dra derfra med rak rygg og hevet hode.
Dessverre skjer det også andre ting i mitt liv. Ting jeg aldri noensinne har skrevet om, (det ville vært uhørt), men som er så håpløst og vanskelig at jeg mange ganger bare må sette meg apatisk ned i sofaen og gråte en skvett. Jeg er helt maktesløs og har ingen våpen mot dette , og det eneste jeg kan håpe på er at årene vil gjøre det litt lettere. Spørs det, har var noen år nå, men jeg MÅ håpe!
Normalt sett ville jeg skrevet på bloggen hvis ting hadde vært vanskelig, men i dette tilfellet går det ikke.
Jeg kommer meg alltid opp igjen, alltid, trenger bare å samle meg litt, nullstille, så regner med å være tilbake for fullt om noen uker. Kan sikkert uansett være greit med en bloggpause fra tid til annen.
Selv om det er ekstremt krevende å takle, så skjer det også andre ting i mitt liv som veier litt opp mot elendigheten. Kan nevne salget av Hoftepluss, at kokeboka ser ut til å bli en gedigen suksess, at Lillebror har overlevd i snart et år, at Konemor er trøtt og legger seg tidlig slik at jeg kan se på hva jeg vil på TV. Slike ting.
Jeg er en GLAD mann! (Når jeg gjemmer bort det jeg ikke kan skrive om.)
Det har vært en helt avsindig uke, med 86K som bestenotering og 61K so “dårligste” dag, men så kom fredagen og bare slo knockout på hele uka med 113 komma åtte fåkkings tusen!
Akkurat i dag gikk jeg tidlig. Ikke hjem, men opp til nettbutikken og kontoret der, for det var dukket opp to kapitler i boka som ikke var redigert, så jeg sa til Tuva, redaktøren, at “Dette får vi til! Jeg er faktisk ferdig på jobb klokka tolv, så i dag har jeg faktisk GOD til. Null stress!”
Vel, jeg kom meg ikke derfra klokka tolv, men jeg gikk faktisk litt over ett, og det med god samvittighet. Ja, det var mye kunder, men de, unnskyld uttrykket, FORMIDABLE ansatte, jobbet på som en kulinarisk alvefolk, og selv om jeg kjente på et lite snev av dårlig samvittighet da jeg dro etter bare litt over sju timer. Likevel MÅTTE jeg bare dra, siden det var så viktig å få ferdig de kapitlene. Framtida mi.
Jeg kan sjekke omsetningen fra PCen, og allerede klokka femten var den på formidable 69K. Da ringte jeg Konemor og sa at “Du, klokka e tre og omsetninga e allerede snart søtti tusen. Æ kan ikkje la de være aleina. Det kommer jo te å bli enda verre under middagsrushet.”
Ho svarte: ” Selvfølgelig! Det e ikke en gang nåt å tenke på!”
Herre Gud så glad jeg er for at jeg dro! Spesielt på Hoftepluss tror jeg de ble veldig glad for at det dukket opp en kar som bretta opp ermene og umerkelig tok kontroll over situasjonen.
2-3 timer senere dro jeg. De formidable hadde fortatt en stor jobb foran seg, men den var ikke lenger umenneskelig. Jeg kunne dra hjem til familien min og ta fredag (som “normale” mennesker.)
Han krabbet så fort som han kunne mot meg da jeg åpnet ytterdøra ropte “Hallo, verdens kjekkeste tjukkas er endelig hjemme!”.
Tenk at noe så lite kan skape så mye glede. Jeg er så inderlig glad for at det var akkurat HAN som kom! Jeg er så glad i ham. Og i Konemor selvsagt, som faktisk, til tross for alt, eller nettopp derfor, elsker denne mannen, meg, over alt på jord. Som fortsatt får sommerfugler i magen når jegs ender henne en litt søt melding eller når jeg stryker henne litt over ryggen når jeg tilfeldigvis går forbi.
Jeg er velsignet!
Nå skal vi spise. HELT enkelt, bare litt entrecote med fløtepotet og dampa grønnsaker. Skal ikke si hva jeg krydra med, for orker ikke gkjøre dette til et reklameinnlegg, (men du finner det i nettbutikken…)
Etterpå, litt soving, før det er i gang igjen i morgen tidlig. Hadde bare de fokkings tablettene fungert, så hadde jeg ELSKET dette, men det gjør de ikke. Kveldene er nesten uutholdelige, men operasjonen er i uke 35. Operasjonen er i uke 35. Operasjonen er i uke 35. Operasjonen er u uke 35.
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Stolt og glad kokk
PS! Som dere ser er antall kunder 526, noe som i seg selv er formidabelt på et sted som vårt, men sommeren er turistsesong VELDIG MANGE av disse kundene er hele familier og grupper, for det som lir telt er bare innslag i kassa, og en familie på fem vil da bare telle som EN kunde.
For min del skal folk bare danse barføtt rundt på svabergene i hvite lindresser, kjoler med litt for dyp utringning og blomsterkranser i håret, hele natta, mens de gulper reker, blåskjell og enda en kartong med hvitvin. Selv foretrekker jeg å stenge sommeren ute etter beste evne mellom halv ti og halv elleve, sette på en podkast om spionen Treholt, og sovne som et lite barn.
De som har fulgt denne bloggen en stund, (Norges kanskje aller kjedeligste blogg), har garantert lagt merke til at jeg er en usedvanlig trøtt type, både i kroppe og sjel. Jeg er ikke avhengig av at det SKJER noe hele tiden. For å være helt ærlig er de aller beste dagene de der det ikke skjer noe som som helst.
For en slik en som meg vil dagens DESIDERTE høydepunkt alltid være øyeblikket du legger leggene ned i senga, (i mitt tilfelle, sofaen), og lukker øynene og kjenner at dagen endelig er over. Har ikke tid til å holde meg våken da, sumarnatt eller ikkje.
Akkurat nå er jeg i alle fall VELDIG glad for at jeg ikke har holdt meg våken i natt, for jobb om bare 20 minutter. Må få på meg klærne og komme meg av gårde. Det gjør jeg med den største glede! (Siden jeg har sovet i natt…). Som jeg skrev i et tidligere innlegg, så jobber jeg for fullt, men føles som jeg har ferie likevel. Utrolig hva et lite salg kan gjøre, he he.
Nå må jeg løpe. (Ja, særlig! Humpe meg av gårde på sprukne hæler, vonde knær og en rygg full av prolaps er vel en litt mer dekkende måte å beskrive ganglaget mitt på…)
Lag dere en fin dag!
(Og til dere som har hønset rundt i hele natt: Konge om natta, konge om dagen!)
Folkens, jeg har det så bra! Selv om det ser ut som om jeg har barbert meg under armene og limt tjafset det fast til skallen, så har jeg hatt en fantastisk kveld, dag, ALT! Fortalte dere tidligere litt om dagen min HER, og da jeg kom hjem ble jeg jo som vanlig møtt av det som trolig er verdens BLIDESTE unge. På bare brøkdelen av et mikrosekund smelter han ned absolutt alt som måtte finnes av bekymringer. Jeg er så glad for at han kom!
Skal ikke kjede dere mer med meg, meg, meg og mitt. Ville bare si, etter en fryktelig tung vinter, at jeg har det virkelig bra nå. Klart jeg fortsatt kan bli både sliten, sint, trist, og lei, men snart er jeg ikke sjef lenger, og det gleder jeg meg VELDIG til.
Konemor har stått opp og sitter og strikker på noen julegavevåtter som skal toves. Ikke lenge igjen nå, så her er det ingen tid å miste…
Etterpå blir det litt mat. Det blir det alltid. Gjelder vel de fleste vil jeg anta. Ikke noe spennende, ikke en gang i nærheten, så blir ingen oppskrift, men hvis dere er litt mer kulinaraisk enn meg så klan dere klikke dere inn HER, HER
HER eller HER, (forskjellige emneknagger), for litt inspirasjon 🙂
Å lede en såpass stor bedrift som Hoftepluss, der omtrent all verdiskapning starter på nytt hver eneste dag, er en ganske stor jobb. Spesielt nå i sommermånedene kan det, bokstavelig talt, gå hett for seg, med uerfarne sommervikarer og fire ganger så mange kunder som vanlig. Kunder som, naturligvis, forventer akkurat samme skyhøye kvalitet som ellers i året. Alle gjør så godt dem kan, men hvis ikke sjefen har øyne i nakken og følger med på absolutt alt som skjer, for det er fryktelig mye som kan gå galt, så faller kvaliteten som en stein.
Det skal ikke mer til enn at det blir glemt sukker i hvitløksdressingen, så er hundrevis av retter ødelagt. Eller det blir forvekslet mellom “ts” og “ss” når det blir kokt ris. Eller at ikke reinskavet skilles godt nok i forkant av steiking, slik at 100 porsjoner finnbiff blir full av ekle “reinklumper”.
For ikke å snakke om at alt i den 10 meter lange varmbuffeten på FyFader til en hver tid er fylt med mat som er kvalitetssikret, før den forlater Hoftepluss. (All maten på FyFader kommer fra Hoftepluss.) Man kan ikke forvente at alle i en arbeidstokk som både består av ungdommer og voksne, med og uten annen erfaring, besitter samme kunnskap som jeg har opparbeidet meg gjennom 29 år i arbeidslivet, men jeg krever at de skal gjøre så godt de kan med de evnene de har. (De er tross alt på jobb.)
Det er trangt, varmt, hektisk, store krav til effektivitet og MEGET store krav til kvalitet. Det er stor turn-over i denne bransjen, og vi er slett intet unntak. Ungdommen “holder ut” et år, halvannet. Da har de skaffet seg så pass med arbeidserfaring at de kan få seg en roligere jobb. De voksne blir i snitt 2 til 3 år. (Bortsett fra Robin da, han tror jeg (heldigvis) har vært her i snart sju år nå.)
Det er så mye vi skal kunne. På en klassisk café eller restaurant, så er gjerne kjøkkenet og serveringsdelen adskilt, slik at du som ansatt bare trenger å lære deg EN av delene, mens på Hoftepluss må du BÅDE lære deg servering og håndtering av kasse, samt ferskvare og fiskedisk, butikkdel med småskalaprodukter, a la carte, café- og brødmat og produksjon av mat, OG IKKE NOK MED DET, du har søren klype meg ENDA en avdeling å lære deg, nemlig FyFader, verdens største salat- og snackbar. Der er det ENDA trangere og varmere, he he.
Med mindre du er et unikum, (og jeg har heldigvis noen slike), så tar det rundt 6 måneder før du blir flink i jobben. Noen blir det aldri. Dette er ikke en jobb som alle takler eller liker. Det er en ærlig sak. De har kanskje sine kvaliteter andre steder. For å bruke meg selv som eksempel, så er jeg ganske god i jobben min, men jeg hadde ALDRI blitt en flink tømrer!
I et “normalår” ville jeg vært ganske stresset nå. Ikke bare fordi det er sommer, fellesferie og ENORMT med kunder, (noe som er FANTASTISK altså! 😀 ), men mest fordi jeg i tillegg hadde vært nødt til å være godt inne i en rekrutteringsprosess for å få erstattet de som slutter til høsten. Intervjuer, kontrakter, ansettelser, (et par feilansettelser), opplæring, osv.
Dette slipper jeg i år! De nye eierne overtar 1. august og derfor de som naturligvis står for eventuelle nyansettelser. Det gir meg en frihetsfølelse som jeg ikke har kjent på mange, mange år. Tro faktisk at dette er det beste som, hvis du ser bort fra personlige relasjoner, har skjedd i livet mitt. Ja, jeg går på jobb hver dag, men likevel føles det som jeg har sommerferie. Herlig!
Klokka har blitt litt over fire. Har bemanning nå til å bare jobbe fra 6-13 på Hoftepluss, for så dra opp i nettbutikken noen timer. Denne uka jobber Datter her fra 12 til 16, så det er ufattelig hyggelig med litt samvær. Hun bor jo som kjent ikke lenger hos oss, så det er ekstra gledelig at vi kunne få noen sommertimer sammen denne uka samtidig som hun lopper meg for penger. Jeg gir henne GLADELIG penger for ærlig arbeid. (Ellers er jeg nok litt gjerrig, men jobber du sitter pengene løst.)
Skal bare en tur innom Hoftepluss nå for å sjekke forholdene før jeg vender potetnesen hjemover for noen timer med Konemor og Lillebror før de begge legger seg rundt sju. Vi har egentlig en “date” klokka 19:30, men mitt stalltips er at hun sover som en stein så sent på kvelden, men man skal aldri si aldri.
Jeg er åpenbart litt tungnem, for plutselig gikk det opp for meg at etter august står jeg plutselig uten en fast, god og relativt sikker inntekt. Jeg har jo hatt det ganske romslig økonomisk siden 2003, altså de 20 siste årene, og plutselig står jeg nærmest på “bar bakke” igjen.
Selv om nettbutikken, Kokkejævel.no, var en formidabel suksess i oppstartsfasen i fjor, så betyr jo det på ingen måte at suksessen vedvarer gjennom flere år som Hoftepluss har hjort. Ja, vi har solgt godt så langt i år også, men det er størrelsen julehandelen som avgjør om dette er liv laga for å leve godt, eller om det bare blir en innbringende bigeskjeft, men ikke noe levebrød.
Min kokebokkarriere vet jeg heller ikke om blir kort eller lang. Alt avgjøres av hvor godt “Hva skal vi ha til middag?” selger. For at Kagge skal gi ut en tredje bok med meg, så må denne selge like godt eller bedre enn den første boken, “Livet mellom måltidene”. Den solgte rundt 7 000 eksemplarer. Egentlig et ganske godt salg, men med et forfatterhonorar på rundt 50,- kr pr bok, så var det ikke slik at jeg måtte kjøpe meg et badekar for å få plass til alle pengene.
Nå er selvfølgelig markedet for “Hva skal vi ha til middag?“, som jo er en bok som ALLE som lager eller spiser middag har bruk for, langt større enn livshistorien til en følelsesladd kokk fra Nord som trodde han var noe, så jeg håper på (i alle fall) 10 000 solgte. Det blir i alle fall en årslønn og da har Konemor og jeg ryggen fri og kan begynne på vår felles kokebok, “Hva skal vi ha til dessert?” 😀
Så var det inntektene fra bloggen da. De er utelukkende basert på sidevisninger, så når jeg jobber så mye som jeg gjør nå, og knapt har overskudd til annet enn å jobbe og å være til stede i familien min, så blir det lite blogging, og derav synkende lesertall. Slik må det bare være. Det var aldri meningen, og kommer heller aldri til å bli, at bloggen skulle være en hovedinntektskilde. Bloggen skal være et sted jeg deler fra mitt intense og spennende liv til den som måtte finne det verdt å følge.
Det blir sagt at jeg er opptatt av penger, og det stemmer. Jeg har opplevd fattigdom, og vil derfor at mine barn skal vokse opp uten økonomisk usikkerhet. Selv om de ikke får alt de peker på, så skal de heller ikke mangle noe. Hvis de sparer til noe, så har jeg jobb å gi dem. I skrivende stund sitter Datter og klistrer etiketter på krydderboksene i krydderserien min. Det er MIN måte å gi henne sommerpenger på.
Jeg drømmer ikke om å bli “rik og berømt”, men jeg drømmer om å en dag kunne kjøpe en koselig liten vestvendt hytte ved et vann eller en elv, som jeg kan ta med meg Konemor og ungene til i helngene,og bare være der og kose oss. Jeg har kanskje hatt råd til det tidligere, men da har jeg ikke hatt tid til å reise bort. Nå som Hoftepluss selges får jeg frigjort enormt med helgetid, men nå har jeg ikke råd, for vi skal kjøpe oss HUS først. Eller må vi egentlig det? Kanskje er det verdt å bo litt trangt i ukedagene hvis man har en hytte man kan “rømme” til i helgene. Skal lufte det for hun som avgjør slikt, he he 😉
Nei, jeg går i sannhet spennende år i møte! Til jul vet jeg om jeg lykkes med både nettbutikken og kokeboka, hvis ikke får jeg bare logge meg inn på nav.no og se om om etter ledige jobber der avdanka kokker er kvalifisert..
Mye går min vei for tiden, men det er lite som kan måle seg med å ENDELIG kunne komme seg opp Komsalaias veldige fjellsider etter nesten en uke haltende på en fot. Da jeg, etter en ekstrem smertefull og søvnløs natt, satt på legevakta torsdags morgen i forrige uke og var HELT sikker på at ankelen, eller et eller annet smått som tar lang tid å gro, hadde brukket, var jeg nesten flirfull over at det nesten er bare kreft jeg har igjen å oppleve av de fire første årene på legestudiet.
Så viste deg seg at det bare var en skarve betennelse som hadde kommet fordi jeg hadde TRENT (tur-retur Komsalaia 83 dager på rad) for mye! Hvem hadde trodd så vondt om meg, hæ?
Det var absolutt ingen signaler om noe slikt da jeg dro, men da jeg var kommet ca 30% opp kjente jeg at dette ikke var noen spøk. Tilbake kunne jeg IKKE gå, det ville bli et nederlag etter så mange dager uten topptur. Opp og ned igjen var en absurd umulighet. Det var rett og slett bare EN ting å gjøre, finne seg et skjermet sted og sette seg ned.
Heldig regnet det ganske så kraftig, så sjansen for at det skulle komme folk var tilnærmet lik null, og hvis jeg ikke fortalte det til noen så ville ingen i hele verden noensinne få vite om hva som hadde skjedd. Da gjør jo slike erfaringer absolutt ingenting. Myggen sladrer ikke.
Er sikkert ingen vits for meg å bruke masse tid på å skrive noe mer i dag, for du kommer ikke til å klare å konsentrere deg om det likevel. Derfor vil jeg bare fortsette positiviteten fra i morges og ønske deg livets aller vakreste kveld! 😀
Endelig har uka jeg har ventet på og gledet meg til kommet! på kommet! Uka er spekket med liv og spennende gjøremål fra morgen til kveld. Jeg gleder meg som en unge til å ta fatt på ukas aller første dag. Folkens, dette kommer til å bli så sinnsykt bra!!!
Tenkte jeg skulle prøve en variant av den teknikken der man sier til seg selv i speilet at man er flott og at magen bare gir pondus til en kokk, og vet du, det virker faktisk!
Det er ikke, så vidt jeg vet, noe spesielt som skjer denne uken, men jeg kjenner jeg, bare fordi jeg skrev det til dere, faktisk gleder meg vilt til å sette i gang. Eller, jeg HAR satt i gang allerede, jeg skriver jo blogg, og det er en del av denne helt unike uka! 😀
Det er dessuten en del nye elementer som er ekstra gledelige. Foten har blitt såpass bra at jeg kan gjenoppta min Komsalaia-vandring som sluttet så brått onsdag i forrige uke. Vaktlista er ENDELIG i en slik art at jeg kan kombinere jobbing på Hoftepluss med å holde åpent for turister og fans oppe i nettbutikken. Åpningstidene blir fra og med i dag 12-16, ish.
OG, bam-bara-bam, Datter begynner å jobbe der! Det gleder mitt hjerte helt ENORMT. Både fordi jeg da vi se henne langt mer enn jeg gjør i dag, men også fordi jeg er så stor tilhenger av at unger og ungdom må JOBBE for pengene de får. Jeg mener vi er i ferd med å ødelegge en hel generasjon med å kaste penger etter dem, men skal ikke ta den debatten nå.
Hvis du vil bidra til at Datter gjør seg fortjent til lønna, så går du inn på Kokkejævel.no og bestiller deg, eller noen du er glad i, noe godt.For noen er det sikkert litt stas at det er selveste Datter som har pakket forsendelsen 🙂
Jeg ble HELT ferdig med boka i går, og bare med den aller siste finpussen ble den veldig, veldig mye bedre, for den manglet virkelig prikken over ien, så ærlig må jeg være. Den var på alle måter en veldig god kokebok, men ikke sånn “wow, dette er bare en soleklar sekser!”. Nå er den det. Jeg er så fornøyd! 😀
På Hoftepluss begynner VIRKLELIG sommeromsetningnen å vises inne på kontoen. Det har vært en helt grusom vinter, men i løpet av et par måneder nå har vi snudd skuta og seiler nå i god medvind. Deilig å kunne gi fra seg bedriften til de nye eierne i god økonomisk stand. 🙂
Lillebror blir bare gladere og gladere og det er så godt for, (håper jeg), oss begge at jeg nå får litt mer tid med ham. Ikke bare tid i samme rom, men tid der jeg kan være med ham 100% uten at det kverner bekymringer ustanselig i hodet. Når vi er sammen nå er alt annet borte. Mye takket være Konemor naturligvis, for hun tar seg av alt det praktiske med ham. Det er hun som er omsorgspersonen. De er virkelig ett de to. Det er så vakkert å se. De er sammen absolutt hele tiden. Koser seg i lag. Jeg kan, innrømmer det, begynne å kjede meg etter noen minutter på gulvet, men hun gjør ikke det. Blir aldri irritert hvis han våkner for 7. gang en natt og skriker. Jeg tror det har noe med Lille Vakre å gjøre.
Det er selvfølgelig elementer i livet mitt, de jeg ikke skriver om, som fortsatt er fryktelig tunge og vanskelige, men jeg får ikke gjort noe med dem, og jobber daglig med å ikke la det prege dagene mine. Det er ikke lett, for jeg har mye vondt i magen, men jeg skyver det bort på dagen. Det er utenfor min kontroll likevel.
Jeg har det veldig bra og det håper jeg du også har! Det er en splitter ny uken folkens, og det kommer til å bli den beste uka du har opplevd noensinne! 😀
På slaget 17:09, 11.juli 2021, skulle altså dette århundrets aller største kokeboksuksess bli helt ferdig skrevet. Bokhandelkjedene, spesielt ARK som har forutsett de vanvittige salgstallene, har allerede økt bemanningen med flere titalls personer i alle ledd, for å kunne ta unna pallene med bøker som skal selges og hordene med folk som skal trenge seg inn i butikkene.
Til og med på nettbutikkene ventes det at desperate kunder skal ta seg inn. Forleggerforeningen utaler til NTB at de aldri noensinne har opplevd en slik interesse for en kokebok noensinne før i historien, og at kun galskapen rundt Harry Potter-bøkene kan brukes for å sammenligne, selv om Harry Potter bare blir en smågutt mot Kokkejævels voldsomme evne til å skape engasjement og bent ut sagt hysteri. Dette er og blir rett og slett historisk bokutgivelse.
Da var søndagen kommet. Jeg har hatt mange uker på meg, men har enten ikke rukket eller hatt overskudd til å sette meg ned å skrive de siste kulinariske tipsene, samt det aller siste kapittelet. Nå har jeg kokkekniven så og si på strupen, og bare MÅ gjøre det, for om bare tre dager skal boka i trykken, og både redaktør og grafiker må få tid til å sette inn de siste endringene.
Boka er allerede forhåndsolgt i rekordmange eksemplarer, og det er kanskje ikke så rart. Dette er virkelig en bok som ikke bare blir stående i hylla, men heller en bok som man har bruk for hver eneste dag. Siden boka inneholder over 75 middagsretter, så er den naturligvis suveren som tipsbok når man lurer på hva vi skal ha til middag, men er også et oppslagsverk når du skal lage disse klassiske rettene som helstekt lammelår, perfekt stekt juleribbe med knasende sprø svor, saftig nyttårskalkun osv., osv., osv.
Bestiller du HER får du en signert utgave på, (hvis Posten gjør jobben sin) utgivelsesdagen 3. september. Bestiller du DER får du akkurat det samme. Jeg gjør ikke forskjell på folk. (Ha ha, så artig…)
