Reklame | Ark.no og Kokkejævel

Det er jo nesten som man må le, men det gikk heldigvis ikke menneskeliv i brannen. Dere som allerede har forhåndsbestilt har fått mail fra Ark om at boka er utsatt fra 3. til 10. september. Flaks for dere andre da, at dere nå faktisk rekker å forhåndsbestiller før jeg reiser ned til Oslo for å signere REKORDMANGE bøker!

 

Dette er nok en bok som favner noget bredere enn den forrige boka, som i stor grad var en slags selvbiografi skrevet i skyggen av en tragedie så stor at jeg blir kvalm bare av å tenke på den, og i sola av en voldsom interesse fra hele landet.

 

Denne boka handler ikke om meg, men om deg! Om det du og din familie skal ha til middag, hver eneste dag. Uke etter uke. Måned etter måned. År etter år.

 

Travelt har man det også. Greit da med en bok med  (ganske) sunne, (veldig) kjappe og (meget) gode middagsoppskrifter som dekker hele året.

 

75-80 (husker ikke helt hvor mange, men det er mange!) middagsoppskrifter PLUSS 30-40-50 (samme problem her…) oppskrifter på tilbehør, sauser, jevninger, dressinger ol. Man spiser jo ikke 365 forskjellige middager i året, men med 75 fantastiske oppskrifter, inkludert juleoppskrifter, så tipper jeg du er rimelig berga hvis du står fast en dag på HVA DU SKAL HA TIL MIDDAG.

 

Vi fotograferte fem mandager på rad. Her ser den resultatet av EN av disse mandagene.  ALLE rettene kan lages av en hver oppgående person over 14 år! Perfekt som konfirmasjonsgave, innflytningsgave til poden/podinen eller rett og slett et oppslagsverk for deg og din familie. Selv jeg, som faktisk har SKREVET denne boka gleder meg til jeg får den i hende, for også jeg trenger veiledningen av og til. Spesielt når det kommer til kjernetemperaturer. I boka finner du SELVSAGT en tabell som viser når alle stykningsdeler, pluss ulike fiskeslag, er perfekt tilberedt. Enkelt!

 

Bestill oppslagsverket “Hva skal vi ha til middag?” HER, og du rekker å få den i signert utgave. Jeg lover å sende en ekstra tanke til deg når jeg signerer 😉

 

 

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Stolt kokebokforfatter

 

PS! Det er ikke så lenge til jul. Nevnte jeg at dette er en bok som absolutt alle som lager middag kommer til å få bruk for. (Til og med de som er litt flinke)  Dette er IKKE en kokebok som blir stående i hylla. Denne kommer til å bli brukt!

 

PS2 Kommenter gjerne på FB er her om du har bestilt 🙂 Ingen tvang altså, men jo flere kommenterer, jo bedre synlighet på FB. 🙂 )

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hæ, har du ENNÅ ikke bestilt???
Bestill boka HER og bli ferdig med julehandelen allerede her og nå 😀

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi smattes!

For en liten måned siden tenkte vi det var på tide å fortelle familien at “Vår Herre hadde godtatt søknaden om navneendring på Lillebror“, for å si det litt kryptisk. Samme dag skulle tilfeldigvis Svigermord og hennes mann komme på besøk. Planen var at vi skulle sette en bolle i ovnen, så skulle jeg etter hvert som de kom, be henne gå og hente det som sto i ovnen.

 

De kom og kaffe ble servert. Jeg ba henne, het etter planen, å gå og hente det som to i ovnen. Hun reiste seg opp, fulgte lydig ordre, hentet bollen OG GA DEN TIL LILLEBROR!

Konemor og jeg så på hverandre og fniste. Vi tenkte det samme. Det gjorde tydeligvis hennes mann også, for han så på oss begge og smålo. Han hadde også vært inne på kjøkkenet og sett at det sto en bolle i ovnen.

 

“Du vet hva du akkurat har gjort?” sa jeg.

 

“Nei” sa Svigermord.

 

“Du har tatt en bolle ut av ovnen og gitt den til Lillebror”

 

“Ja, skulle jeg ikke det da? Det var jo bare en. Vi klarer oss uten. Ikke tenk på det”

 

JEG ER GRAVID FOR SVARTE! skrek Konemor mens lattertårene trillet.

 

Det er tydeligvis noen som “går” blant mødre og svigermødre, for samme morgen sender jeg bildet av denne bollen i ovnen til min egen mor. Legg merke til datoene i dialogen:

 

Ha ha, jeg ler meg i hjel!

 

Håper jeg ikke blir gjort arveløs nå, men dette er en historie som bare MÅ fortelles.

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Bollebaker

 

PS!
Hvis du vil nominere meg til en Vixen-pris, (Influenserbransjens Amanda) så kan du gjøre det HER. Det vil jeg naturligvis sette stor pris på. I fjor var det ingen utdeling pga. korona, men året før, etter bare tre måneders med blogging, var jeg så heldig å bli kåret til “Årets stjerneskudd”. Det var stas 🙂

 

(Det er mulig å nominere i flere klasser hvis der mener jeg fortjener en hel HAUG med priser, he he. )

På forhånd tusen, tusen takk!

(URL: kokkejaevel.blogg.no)

 

 

 

 

 

 

Reklame | Kokkejævel.no -det beste samlet på ett sted!

De beste koldtbordene er ikke de standardiserte man kjøper, men de der familie og venner tar med en eller to ting hver og setter på bordet. Konemors storesøster konfirmeres i dag, og jeg fikk det ærefulle, (og litt skumle) oppdraget å lage “noe spennende med kylling”.

 

Alltid når jeg skal lage noe “spennende” så får jeg litt prestasjonsangst faktisk, for i mine øyne lager jeg jo ikke det som JEG karakteriserer som spennende mat, bare GOD mat, og der er ikke helt det samme. (Fortsatt i følge meg selv.)

 

Spennende eller ikke, jeg startet med en vid bolle med grønne blader stikkende opp langs kanten.

 

Skar så 3 ferske mozzarella og 3-4 tomater i skiver og satte de vekselsvis opp på skrå langs kanten.

 

Lagde en ball med sølvpapir og satte i midten.

 

Ned i ballen satte jeg ca 50 kyllingspyd. 10 av disse var så heldig å få på seg et par kirsebærtomat. Sånn for fargen sin skyld.

 

Som krydder brukte jeg mitt eget LAMMEKRYDDER faktisk. Det er veldig godt til lam, men det er MINST like godt til kylling. Det inneholder, blant annet, mine favorittkrydder karri, timian og rosmarin. Til 1 kg kjøtt beregner jeg ca 1 ss krydder. Bruker også noen ss solsikkeolje. Blander strimlene sammen med krydder og olje før jeg spidder dem.

 

Til 50 spyd brukte jeg ca 1200 gram kyllingfilet (tror jeg). Skar brystene først i to og så i strimler. Tredde dem på oppbløtte trespyd og stekte dem 5 minutter i ovn på 225 grader varmluft.

Kyllingspydene ble nydelige!

 

 

Nå må jeg presse meg inn i dressen, hente Datter og kjøre i konfirmasjon!

 

Vi smattes!

 

Klokka nærmer seg halv ti en lørdags formiddag, og dagens første lur er allerede godt i gang. Han er så fin når han sover, men jeg foretrekker at han er våken. Spesielt de gangene han sover skikkelig dypt. De liker jeg ikke.

 

Lurer på hva han drømmer om, der han ligger med øynene igjen, men med bitte små rykninger i ansiktet. Kanskje drømmer han om brødskive med leverpostei. Eller kanskje å krabbe så fort han bare kan når han er nede i nettbutikken og utgangsdøra frister noe så sinnsykt. Eller om hvor vondt det gjorde da den første tanna som presset seg gjennom gommen.

 

Jeg vet ikke, men jeg er i alle fall HELT sikker på at han ikke drømmer om at han allerede i februar det Herrens år  2022 skal vandre rundt, helt nederst på jorden, som storebror.

 

Ja, du leste riktig. Konemor er drektig, og ikke bare litt, men nesten fire måneder framkommet. Det var bitte litt før tiden, men Herrens veier er uransakelige, og vi er bare lykkelige for det vi får beholde.

 

Jeg kjenner litt på at det kanskje er litt tidlig for Lillebror/Storebror sin del, at han liksom “fortjener” å være den minste lenger, men samtidig kan den være godt å ha en nesten jevngammel ramp å vokse opp sammen med, så det er vel både positivt og negativt tenker jeg. Som absolutt alt annet.

 

Hvordan Konemor har det? Vel, har vel ymtet frampå en stund at hun er trøtt. Dessuten kvalm, som hun har vært i alle de tre tidligere svangerskapene. Så er det denne voldsomme psykiske påkjenningen da; denne ulmende  redselen for at noe skal gå galt. Den må man bare lære seg å leve med, men når man har opplevd noe både inni og utenpå, så må du gå noen ekstra runder med deg selv før du tør glede deg fullt og helt.

 

Hittil har vi ikke snakket så mye om det, nettopp i frykt for at noe skal gå galt, men nå begynner ungen å bli så stor at den fortjener følelsen det er at foreldrene gleder seg. For Konemors del har kjærligheten startet for lenge siden. For min del starter den nå i dette øyeblikk. Jeg har bestemt meg for at jeg skal tørre å elske det med umiddelbar virkning, selv om jeg vet det kan blir revet fra meg når tid som helst.

 

Beklager det litt negative på slutten der, men det vil alltid være der. Alltid prege meg. Det nytter ikke late som noe annet.

 

Likevel MENER jeg det når jeg sier at jeg oppriktig gleder meg. Det er jo intet annet enn en GAVE å få lov til å få to tiår til med småbarnsliv nå som jeg har passert 40.. Det er jo egentlig bare dette livet med unger jeg kan. Vet ikke av noe annet, og jeg ser VIRKELIG fram til de neste to tiårene! 😀

 

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Småbarnsfar

 

 

 

 

Herfra og ut legger jeg bort jobben og tar helg som vanlige folk. Det er fryktelig lenge siden sist. Tror faktisk vi må helt tilbake til i månedsskiftet april, mai. Har jo vært mye; sluttføringen av den store k(l)oke boken, forberedelse og gjennomførelse av høysesong på Hoftepluss, salg av Hoftepluss og oppbygging av levedyktig nettbutikk man forhåpentligvis kan leve greit av etter hvert. Alt tar sin tid, og da ryker som regel helga.

 

Denne helga derimot er viet 100% til familie, både den nærmeste og utover. Det er nemlig konfirmasjon i morgen den dag, og det er Konemors søster som skal i ilden. Selv om det er på en lørdag, så er det kirkelig konfirmasjon.

 

Personlig mener jeg konfirmasjon er en tullesermoni. Det er liksom ingenting lenger. I gammel tid var det en bekreftelse på dåpen og et slags rite mellom barn og voksen, men i dag er det bare en “greie” som alle gjør. For penger.

 

Jeg mener absolutt at _riten_ konfirmasjon burde videreføres, men jeg mener den burde flyttes et år fram, til året de fyller 16. Da er de fleste kjønnsmodne og har lov, i teorien i alle fall, til å stifte sine egne familier. 16 år er VIRKELIG et skille, en grensegang mellom barn og voksen.

 

DA hadde det blitt mening i de tåredryppende konfirmasjonstalene!

 

Apropos konfirmasjonstaler, se Kokkejævels konfirmasjonstale HER

Oppskrift på Norges beste bidos (bildet) finner du HER

 

Ha en fantastisk helg, uansett om du jobber, har fri eller “fri”!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Fri mann

 

 

 

 

 

 

Jeg har aldri hatt selvstendig pappapermisjon for noen av ungene mine. Jeg tok ut 12 dager ulønnet permisjon etter at eldstemann ble født for 24 år siden, men da de to neste kom hadde vi ikke råd til slik luksus. Da nummer to kom gikk jeg på kokkeskolen og tredjemann i fremmed by mens jeg var kokkelærling.

 

På den tiden hadde heller ikke menn pappakvote på selvstendig grunnlag. Det betyr at hvis det bare var far som hadde inntekt, så ble det ingen betalt pappaperm. Det var mor som opptjente rettigheter som far kunne ta ut. Sprøtt system som heldigvis er mer likestilt nå, to tiår etterpå.

 

Uansett ordning, så hadde jeg nok ikke tatt ut så mye permisjon likevel. Jeg mener at foreldrepermisjonen først og fremst burde være forbeholdt mor hvis hun ønsker det. En graviditet og en fødsel er en voldsom belastning, ikke bare fysisk, men også i aller høyeste grad også psykisk. En ting er at kroppen skal “komme seg” etter en lang graviditet og kanskje en tung fødsel/keisersnitt, en annen er alle de kjemiske reaksjonene, med hormonene i spissen, som har forberedt kroppen til å ta vare på, mate og gi trygghet, denne lille verdensborgeren som i ni måneder har vært en del av kvinnen.

 

Jeg tror mammapupp er bedre enn skjeggestubb…

 

Jeg er stort sett for likestilling alle andre av livets arenaer, men akkurat foreldrepermisjonens første måneder, kanskje hele, burde være foreholdt mor hvis den enkelte familie mener det er det beste. Jeg mener nemlig at det er foreldrene til barnet som er de beste til å avgjøre hvem av dem som skal være hjemme med ungen. Jeg sier ikke at far IKKE skal være hjemme, jeg sier bare at det kan de finne ut av selv. Foreldrene er jo som regel voksne mennesker, og hvis vi gir dem tillit til å ta vare på et bitte lite menneske, så burde vi vel også gi de samme foreldrene tillit til å avgjøre om det er mor eller far som skal trille vogna på dagtid.

 

Det er jo ikke slik, (det kan jeg love deg!) at man ikke blir glad i, eller knyttet til, ungen, eller ungen i deg, hvis du ikke tar ut noen uker med permisjon i livets første år. Det er bare å se på de ca 70 000 adopterte ungene i Norge. Tror du ikke de blir inderlig elsket, og elsker deg inderlig tilbake, selv om de kanskje hadde sitte første leveår i et barnehjem i eksempelvis Colombia?

 

Jeg er VELDIG for at vi mennesker skal kunne råde over våre egne liv så lenge det ikke går ut over andre, og jeg er 100% sikker på at ingen unge noen sinne har tatt skade av at det var mora  som var hjemme og var hovedomsorgesperson et helt år etter fødselen.

 

(Med forbehold selvsagt at mora (og faren) tok seg av ungen på en skikkelig måte. Derfor er jeg også veldig, veldig, veldig for oppsøkende helsesykepleiertjenester, der helsesykepleier kommer hjem i alle fall EN gang i løpet av de aller første månedene for å “sjekke forholdene”. I følge helsebiblioteket lever så mye som 5% av norske barn i hjem preget av ulike former for omsorgssvikt. Det betyr at i en klasse på 20 lever er det statistisk sett alltid 1 som enten blir slått, misbrukt, utsatt for rusmisbruk eller på andre måter blir utsatt for omsorgssvikt av de aller nærmeste. Jeg mener vi må ta ALLE midler i bruk, også inngripende tiltak som pliktig hjemmebesøk, for å prøve å gjøre denne prosenten med UNGER så liten som mulig. Målet må være at INGEN unger skal oppleve systematisk omsorgssvikt.!)

 

Jeg er heldig. Hvis jeg får til en heidundrende julehandel i nettbutikken, så trenger jeg ikke jobbe så mye i januar, februar og mars. Da kommer jeg, (til Konemors store skrekk og gru) til å være veldig mye hjemme. Da er også Lillebror blitt så stor at vi kan farte litt rundt, dra ut og ake,( vi er så heldig at vi har en laaang akebakke i hagen faktisk), gå på ski, ligge og daffe på sofaen i lag, spise usunn mat og se på teletubbies en hel dag. Ja, du vet, gjøre slike litt artige  “pappating” he he.

 

Hvis ikke foreldrene er voksne nok til å kunne bestemme hva som er best for barnet og familien, så er det helt andre instanser som må kobles inn…

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Pappa for evig og alltid likevel

 

 

Sång till friheten

Björn Afzelius

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklame | The Kokkejævel

1. 

Noen vil sikkert kalle meg bortskjemt, men Konemor tok en veldig våken Lillebror med seg og sto opp i sjutiden i morges. Selv lå jeg og veltet meg i ektesengen mens jeg sakte, sakte våknet under lyden av morgenstellet ute på badet og kosepraten mellom de to vakre. Hørte de gå opp trappen og hørte kaffetrakteren som ble startet oppe på kjøkkenet. Snart kjente jeg duften av den beste kaffen jeg vet om, blandet med den absolutt helt uimotståelige duften av varme rundstykker. Da sto han far opp!

 

Koselig morgen i lag. Akkurat som jeg hadde drømt om. Sitte og drikke kaffe, småprate eller, som oftest, ikke si noe i det hele tatt. Bare være sammen. Se ut av vinduet. Klø seg på ryggen med den nye kløpinnen som Konemor har kjøpt til meg. Den er formet som en skjeletthånd, og den er uten overdrivelse den aller, aller beste kløpinnen jeg noensinne har hatt! (Jeg har hatt ganske mange, for det klør så grasalt på ryggen, og ingen kjærest/kone i hele verden er interessert å klø mannen sin så mye som min rygg trenger, så da går det i kløpinner da. De KNEKKER som regel i løpet av et år eller to, for jeg kan være nokså brutal…)

 

Kjørte opp på jobben. Lokalet begynner å bli fylt med energi nå. Det tar gjerne litt tid, men nå kjenner jeg med en gang jeg går inn at HER, HER ER DET GODT Å VÆRE!

 

Ikke så voldsomt med bestillinger i dag, men brukte et par-tre timer til intensiv innpakking. Ingen radio i dag. Enkelte dager vil jeg bare være helt stille. Har så mange planer for butikken, så når jeg er i “siget” er det greit å bare jobbe uten forstyrrelser.

 

Klokka 12 måtte jeg i et møte jeg rett og slett ikke kunne verken utsette eller avlyse. Jeg SPRANG (eller rullet er vel et mer dekkende ord for en mann i min trusestørrelse) for rekke det. Så viktig var det. Jeg håper det kommer noe godt ut av det. Jeg tror det. I alle fall på sikt.

 

Og plutselig var Peeter Sormul i Alta! Han og kona driver småskalabedriften “Heimlaga”,  som _blant annet_ lager helt unike produkter som Norsk Villmark kantarellbase, Villmarksdrikk og Cool Skogsbærdrikk. Da ble det selvfølgelig en tur i bobilen for avhenting av flytende delikatesser. Fan trøndere er trivelige folk, ass!

 

Så var det Datter da. Eller Søster. Isabella, (som hun selv ønsker å bli kalt, men litt av “greia” her i bloggen er å IKKE bruke navn, så vi får se.). Veldig kjært barn har mange navn.

 

(Skrev i morges litt om hvordan det er når jenta di, hun du har forgudet over alt på jord siden hun ble født, plutselig begynner å bli stor. Les “Et lite gull som plutselig blir stor“)

 

For å feire første dag på ungdomskolen hadde jeg bestilt bord på restaurant. Hadde også fått laget en nydelig liten bukett som lå og ventet på henne på bordet. Alt er ikke like enkelt bestandig, og jeg vet liksom ikke hva godt jeg kan gjøre. Vi hadde en fantastisk time i lag vi fire. Datter, Lillebror, Konemor og meg. Det var en veldig, veldig, veldig glad Kokkejævel som gikk tilbake på jobb mens Konemor og Lillebror kjørte Datter hjem.

 

Der satt jeg et par timer på stumpen mens jeg jobbet på PCen. Det er MYE jobb der også, og nå har jeg liksom tid til det. Har ikke ENDA en bedrift jeg skal styre med. Har bare denne og jeg kan bruke alt jeg har av kreativitet og kulinarisk overskudd og kompetanse på å gjøre Kokkejævel.no til den desidert beste nettbutikken i sitt segment i hele kongeriket!

 

Jeg har så mange produkter jeg vil ta inn, så mye godt. Planen er å samle alt det beste på ett sted. Folk flest vil ikke ha hundre tusen alternativer, de vil ha det beste. Trenger ikke nummer to og nummer tre, men det beste. Det er det jeg skal gi dem, DERE!

 

“Akkurat nå lever jeg fader meg drømmen!” skrev jeg i overskriften, og i dag, helt fra jeg våknet og til jeg nå sitter hjemme 20:58 (mens Lillebror sover og Konemor sitter nede i hobbyboden og scrapper de utroligste ting til søsterens konfirmasjon) og skriver til dere, så har alt bare vært terningkast 6. Jeg gjentar: TERNINGKAST SEKS!

 

Kjære Gud, jeg vet jo at jeg ikke kan forvente at alle dager skal være av slik en gylden kaliber som i  dag, men vær så snill å ikke raser min verden igjen. La meg få ha noen gode, sammenhengende dager, kanskje til og med uker nå, der jeg kan slippe den bitende frykten for at et eller annet jævlig skal skje igjen.  Kjære Gud, lær meg bare å sette pris på det jeg har, det jeg skaper, uten denne lammende frykten for at alt kan være borte i morgen, og forsvinne like fort som det kom. Du vet hva jeg mener, kjære Gud, dette handler ikke bare om de du tok til deg.

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Glad og takknemlig mann

 

 

 

 

 

 

“Det kastes på dæ nesten over natta
Et lite gull som plutselig blir stor
Og døran smell i beinharde debatta
Der du i beste fall kan kysse katta
Og teitere enn far e ingen, unntatt kanskje mor”

 

Aldri noen sinne har jeg hørt eller sett noen som har klart å sette ord på denne overgangen mellom barn og ungdom, som Halvdan Sivertsen i sin fantastisk vakre og rørende vise “Som en engel”

 

“Det bruse gjennom hennes unge åra
En heftig strøm av utålmodig liv
Men enda blir et barnehjerte såra
Og enda må en unge ty tell tåra
I møte med en voksen verdens harde korrektiv”

 

I dag har hun første skoledag på ungdomsskolen. Hennes følelser og forventning er hennes å fortelle, men selv skjelver jeg som et aspeløv. Disse tre årene på ungdomskolen er vel kanskje de viktigste årene gjennom hele skolegangen. Det er så mye som skjer, så mye som kan gå galt, så mye som kan gå godt. Alt er i endring. Ungdomskolen er en kukong der du går inn som en larve og kommer ut som en sommerfugl.

 

“Og livet ropa på ho, ler og lokka
Det gjør mæ glad, men også redd og dum
Æ va jo nettopp både ung og rocka
Nu ser æ stadig engstelig på klokka
Når natta finns og ingen enda sov på hennes rom”

 

Jeg skal ikke gå inn på det rommet som nå står tomt som et slags iskaldt mausoleum over alt vi åpenbart ikke fikk til, men som etter hvert i løpet av høsten skal bli et gutterom. Det tror jeg vi alle gleder oss til. At det blir “liv” der inne igjen.

 

“Sommerlys i sommerkjole
Som en engel ung og skjønn
Går ho ut i livets skole
Der ho e, dit går mi bønn”

 

Lyset kalte jeg henne. Hun som kom og reddet meg etter den første katastrofen. Min eneste datter. I ettermiddag skal vi ut på restaurant “Stakeriet” og “flotte” oss. Dager som dette må feires med brask og bram! Den aller første dagen på ungdomskolen. en av de aller største dagene i selve livet.

 

Gratulerer med dagen!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Brystkassestolt pappa

Reklame | Kokkejævel.no -alt det beste på et sted!

Kokkejævel.no, nettbutikken som samler alt det beste på ett sted, trenger frisk og rask ungdom med god gammeldags arbeidsmoral. Latsekker derimot burde skygge banen, og det i en helsikkens fart!

 

Jobben krever egentlig ingen formell kompetanse, men det er viktig at du ser på deg selv som nøye og ansvarsbevisst. At du “bryr deg” rett og slett. Tempo og utholdenhet er også særs viktig. Det kan tidvis være VELDIG mye å gjøre, og da er det viktig at ikke du går rundt og “slæber dine ben efter dig”. Det må være “tak” i deg, hvis du forstår hva jeg mener. (Hvis du IKKE forstår er det bare tull å lese videre.)

 

Arbeidstiden vil variere VELDIG, da jobben er så ekstremt variert og sesongbetont, (og du skal slett ikke se bort fra at det blir daglig sommerjobb til neste år), men i høst vil jobben stort sett bestå i å merke krydderbokser. Ja, du leste riktig, klistre klistermerker både på lokk og på boks, og vi snakker tusen på tusener av bokser, så allerede nå kan jeg si at (den delen av) jobben ikke er spesielt morsom. Ikke en gang noe som ligner.

 

I slutten av oktober, hele november, og de to første ukene i desember, vil pakkeseljobben bestå av å finne fram varer og pakke disse etter oppsatte normer. Enkelt og greit egentlig. Denne delen av jobben er tung, men slik jeg vil beskrive den, relativt artig.

 

Lønn

14-15 år: 125 kr pr time

15-16 år: 150 kr pr time

16-18 år: 175 kr pr time

18+ : 200 kr pr time

 

Feriepenger kommer selvsagt i tillegg til lønn.

Kan ellers nevne at vi er organisert i NHO Reiseliv og det er Konemor som tar seg av oppfølging av ansatte, lønnsutbetaling, så det er ingenting å være redd for. (Hvis du holder mobilen i lomma fram til det er pause…)

 

Jeg håper dette virket såpass avskrekkende at noen har falt fra, og at de som er kommet helt hit ned i søknadsteksten er akkurat de jeg er på jakt etter! 😀

 

Send epost, med bilde, til :

[email protected]

merk eposten med “PAKKESEL”

 

Jeg er en relativt hyggelig fyr, så jeg, (eller Konemor), svarer absolutt alle, men ikke alle blir innkalt på intervju. Det er viktig for meg å presisere at det ikke trenger å være noe galt med akkurat deg, selv om du ikke ble innkalt til intervju, men kanskje jeg mente at du heller passer til en annen typer jobb. Ikke gi opp! Det er jobb til alle der ute, bare ikke gi opp. Lov meg det!

PS! Hvis du er under 16 år MÅ en av dine foresatte være med på et eventuelt intervju.

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel og Konemor

913 80 129

 

 

Jeg blir veldig glad hvis dere deler denne, spesielt hvis du bor i Alta og omegn 🙂

 

 

 

 

 

Reklame | The Kokkejævel

Han våknet litt for tidlig og var fast bestemt på at det var dag. Det var det på ingen måte, og Konemor var like fast bestemt på at det fortsatt var natt, og at alle sammen skulle sove videre. Det ble en del høylytt “krangling” der borte i andre enden av senga, men Konemor pleier å få det som hun vil, så jeg visste hvem

 

Selv gjorde jeg retrett og gikk opp til tryggheten og freden oppe i stua. Klokka var rundt halv fem, og i mitt gamle liv ville kroppen min nå ligget og forberedt seg til å våkne og starte dagen. Nå tok jeg et pledd og tullet rundt meg, satte på Dagsnytt 18 på podkast og sovnet momentant.

 

Plutselig våknet jeg av at det satt en liten sprett på magen min, gliste fra øre til øre og spilte trommer på brystkassen min. Jeg gløttet bort på klokka på veggen, og så at vi alle hadde sovet tre timer til. For en kontrast til hvordan vi sovnet og for en MAGISK måte å våkne på.

 

(Scenen som ikke blir vist i filmen: Pappaen blir kjempeglad for å bli vekt av sønnen sin på denne måten, og prøver å uttrykke dette med ord, men ut av dragekjeften kommer det bare masse ord i falsett og sprukne toner. Gutten kjenner jo ikke igjen stemmen til pappaen sin, for den er blitt forvandlet til en dragestemme, og kjempespillet og latteren blir etter hvert erstattet av nervøs smågråt. Heldigvis blir han reddet av sin mor i siste øyeblikk før panikkgråten startet for fullt…)

 

Det ble en koselig liten time hjemme før jeg dro på jobb. Konemor og Lillebror spiste frokost og dragen drakk kaffe. Tenk at jeg klarte det, å endelig få en jobb der vi kan kose oss litt hjemme etter at vi har våknet. Ikke alltid naturligvis, men enkelte ganger. Det viser at jeg definitivt har gjort det rette valget. Ja, det var seks pakker jeg ikke rakk å pakke før fristen 14:30 pga. vår lille morgenstund, (og det plager meg litt, innrømmer det. Pakket så svetten rant nedover ryggen for å rekke alt før fristen, men til slutt måtte jeg, med tungt hjerte, bare kjøre.), men jeg både tror og håper jeg blir tilgitt.

 

Superdupersalget er over, og de neste ukene blir nok rolige på bestillingsfronten. Det er bra, for i løpet av de tre-fire neste ukene skal jeg bruke til å utvide sortimentet veldig. Etter to tiår i kulinarisk tjeneste har gitt meg rimelig peiling på hva som er bra saker og hva som ikke er det. Målet med Kokkejævel.no er å samle alt det på gode på ett sted. Rett og slett lage en nettbutikk som JEG ville handlet i. Jeg har en stor og spennende jobb foran meg og i motsetning til de to siste årene i min gamle jobb, så GLEDER jeg meg til å gå på jobb hver eneste dag. Deilig!

 

Senere i kveld skal jeg på “virtuell” handletur med en av mine bortkomne sønner. Ikke i min egen nettbutikk, men via messenger på Rema 1000. Prosjekt “Fyll kjøleskapet” er en litt artig greie å gjøre sammen når man ikke bor på samme sted. Jeg blir med, sier “ja” eller “nei”, men sørger for at det er middager og tørrmat i hus et par uker. Som kokk er det min måte å si “jeg er glad i deg” på. Jeg er nemlig ikke like god muntlig som skriftlig.

 

Hvorfor jeg valgte denne overskriften? Ja, det kan du si. Godt spørsmål egentlig. Jeg så det var noen som skrev det om meg et sted, og det var flere som var enig i utsagnet. Jeg blir ikke lei meg lenger når jeg ser slike karakteristikker om meg, men det får meg til å unders hvorfor noen åpenbart har dette synet på meg, og endatil føler slik avsmak for dette fremmede mennesket at de bare må få det ut slik at flere kan se det.

 

Akkurat det siste kan jeg godt forstå, altså behovet for å skrive ned enkelte tanker og følelser, ikke bare for seg selv og skrivebordsskuffen, men offentlig slik at mange kan ta del i det du har delt. Senest i går følte jeg behov for å dele en opplevelse jeg hadde samme natt, som omhandlet at Lillebror lå helt livløs mens han sov, og jeg fikk panikk og gjenopplevde mine tidligere opplevelser. Overskriften var de samme ordene som jeg sa, igjen og igjen mens jeg prøvde å få han til å puste: Christine, han puster ikke! Han puster ikke!

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg velger å dele disse opplevelsene med dere, men det gjør meg godt. Jeg liker å sette meg ned å skrive. Ikke bare for meg selv, men for noen. De siste årene har jeg valgt å skrive for dere. Dere har blitt en del av mitt liv, og hvor rart det enn høres ut, så jeg setter faktisk utrolig stor pris dere. Jeg skal ikke si jeg er glad i dere, for dere kan være flyktige og jeg kjenner dere ikke, men jeg er glad dere finnes. Glad det er noen som setter pris på det jeg skriver, (selv om det slett ikke alltid er stor kunst det som kommer ut av tastaturet). Det betyr mye for meg.

 

Jeg kjenner meg ikke igjen i slike karakteristikker av meg selv. Jeg har et trillebårlass med både feil og mangler, men oppfatter meg selv som en relativt oppegående fyr som til tider kan være både grei og hyggelig. Selvbildet mitt er ikke spesielt brautende heller, selv om jeg kan ha en høylytt latter. Tror heller ikke jeg er noe utpreget grisk type heller, kanskje snarere tvert i mot. Jeg verken bor eller drømmer om å bo herskapelig, klærne brukes til de rakner av seg selv og bilmerket jeg kjører er KIA. Klart også jeg vil ha en grei inntekt slik at jeg slipper økonomiske problemer, men utover det er jeg svært lite opptatt av penger.

 

Man skal ikke fokusere på det negative, og det gjør jeg heller ikke. Nå skal jeg rydde opp etter meg her og dra hjem til Lillebror og Konemor. De to liker meg ganske så godt, (i alle fall i små doser ha ha), og det er ganske så gjensidig. 🙂

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Mann, 43 og et halvt