Tenk å kunne stå ute i hagen en fredags kveld uten at du har ansvar for noen andre enn din egen familie. Tenk å bare stå der, etter 1 092 fredagskvelder i løpet av 21 år, å vite at i morgen, i morgen er det stengt. Asbjørn, i morgen har du fri uansett hva som skjer. Det er ingen som kan bli syke. Ingen selskaper som skal bespises. Ingen kunder som skal betjenes. Det er rett og slett, helt uten forbehold, angst og reservasjoner, fri.
Det er faktisk 21 år siden sist jeg kunne ta fullstendig fri uten et eneste forbehold. Det er ingenting som kan skje, (bortsett fra brann da), som gjør at jeg må steppe opp på jobb. Ja, det kan komme masse ordrer i morgen, men jeg får ikke sendt dem likevel på lørdager, så det er ingen stress. Det er fri.
Så kan du spørre, “var du ikke i akkurat samme situasjon forrige fredag?”. Svaret er nei. For det første så er det naturligvis en voldsom omstillingsprosess for meg dette at jeg på mange måter kan være ferdig på jobb når jeg drar hjem. Det er ingen fra jobb som melder, sender bilder eller ringer fordi de lurer på noe. Telefonen er helt stille. Det er fri.
For det annet så har det, pga lang saksbehandlingstid, inntil i dag vært jeg som har stått som den formelle eieren av Hoftepluss AS. Det har stresset meg litt. Selv om kontrakter er skrevet og penger skiftet hender, så har jeg stått som den formelle eieren. Nå står det et annet navn i Brønnøysund og jeg, jeg har fri.
Jeg skal ikke kjede dere mer en fredags kveld. Konemor har stekt Verdens beste vafler og det er masse røre igjen!
Riktig god helg, alle sammen!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Døgenikt
PS! Ja, jeg ser jo at det har skjedd voldsomme forandringer på torvkvaliteten, men jeg ønsker det velkommen. Jeg er en veldig trygg voksenperson. Jeg higer ikke etter ungdommen, ungdomslivet eller det ungdommelige livet. Jeg lever nå. Jeg har det godt. Ved veis ende.
Kjære lille Asbjørn! Nå er det på tide at du en gang for alle setter føttene dine tungt i gulvet og går ut av de doene på skolen du låste deg inn på i friminuttene fordi du ikke visste hvor du ellers skulle gjøre av deg. Åpne døra, hev hodet og gå rett forbi de som står og tisker, hvisker og småflirer.
Du har allerede gruset din egen rekord fra i fjor og alt ser ut til at du har skrevet en bok som virkelig mange har bruk for. nesten hver eneste dag, hele året. Du vet hva det betyr, lille Asbjørn?
Det betyr at du ble en suksess. Ja, du ble det. Du var minst like bra som de som lo eller slo. Du visste det ikke da, men nå vet du det. Du var en god gutt som har blitt en god mann. Du var aldri, selv når du også hadde muligheten, den som lo av andre som var enda mindre verdt enn du selv. Det hadde kanskje gjort det lettere for deg, men du gjorde det ikke.
Du fomla, famla og ramla i mange år, inntil gastronomien traff deg som et lynnedslag i 1998. Siden har det vært dere to bestevennene. Dag som natt. Du ble ganske raskt en meget selvsikker kokk, som nok er veldig mye bedre i dag enn han trodde han var da han følte seg som aller best, men det er slik det skal være. Du visste du var veldig god, og du hadde vært underdog i så mange år at jeg tror du rett og slett trengte å få lov til å skinne litt noen år.
Det har ikke bare vært Faget som har stått ditt hjerte nært. Aller nærmest har nok ungene dine stått. Selv om du jobba som en superhelt, først for å få råd til husleie og mat, siden for å skape den beste spiseplassen innenfor sju blåner, så har det alltid, alltid vært viktig for deg å presse tid på nærmest daglig basis til denne stadig større forsamlingen med unger, både god, sunn og hjemmelaget mat som de faktisk likte og spiste. Enten før eller etter trening, piano, gaming og hva det nå har vært alt sammen opp gjennom.
All denne kunnskapen har du nå klart å prikke inn mellom to fantastisk store og fine permer slik at andre kan ta del i din kunnskap og kulinariske visdom. Når jeg ser skjermdumpen jeg tok da jeg snakka med forlaget i går, da boka akkurat hadde kommet til landet og de viste den glade og stolte som høner fra. Jeg ba dem finne fram boka fra i fjor, den du skrev under nesten umenneskelige forhold, men som du likevel, etter hvert, klarte å skrive, delvis i alle fall, i en både optimistisk og humoristisk tone. Skjermdumpen ble tatt med disse to bøkene sammen. Fortiden og framtiden.
Vi fikk det faktisk til. Husker da jeg stolt som en hane med hår på brøstet titulerte meg som forfatter i fjor da vi hadde skrevet kontrakt med Kagge om “Livet mellom måltidene kom”. Da var det en som syrlig, flere ganger faktisk, påpekte at man ikke kunne kalle seg for en skikkelig forfatter før man hadde skrevet minst to bøker.
Vel, til tross for alt, eller nettopp derfor, så kommer, om nøyaktig 14 dager, min 2. bok ut til omtrent alle landets bokhandlere! 😀 Den har allerede forhåndsolgt mer enn de aller fleste som gir ut bøker selger totalt. Og jeg kan si med sikkerhet at det kommer en bok nummer tre, så du kan i grunnen kalle meg for hva du vil uten at vi bryr oss!
Helt fra en iskald iskald desembermorgen i 1977 og fram til nå har det vært en lang og svært humpete ferd. Enkelte av bakkene har vært nesten umenneskelig å bestige, men jeg har bitt tennene sammen, krummet nakken og og gått videre.
Nå føles det som om det har stoppet litt opp. Det er faktisk her jeg hører til og det er her jeg skal være. Det har tatt meg litt tid til både og omstille, men også faktisk forstå og ta inn over meg. Jeg skal ikke lenger. Det er godt her. Jeg stopper og bare blir.
En ting er å gifte seg med en snill vakker kone som bare vil meg godt, (bortsett fra når hun er gretten og sur og leker stakkars gravid med bekkenløsning), men å skulle få oppleve den intense gleden igjen at bitte små barnehender legger armene rundt halsen min og glemmer til. Det er helt ubetalelig og et av Herrens aller største mirakler.
Jeg skal ikke skrive så mye om ham, vi prøver å skjerme han så mye som mulig fra offentligheten, men har er en så enormt stor del av ikke bare min våkne tid, men også tiden når jeg sover. Han kommer jo over til oss midt på natten, (når jeg ikke ligger på sofaen), og bare det å ligge å høre på den lille barnepusten. Jeg har ikke ord. Det et liksom ikke virkelig. Akkurat da, til tross for alt som har hent, så føler jeg meg som verdens aller heldigste mann. Hadde det ikke vært for alt som har skjedd, så hadde ikke Lillebror vært til. Tanken er nesten ikke til å holde ut.
I februar blir den lille familien i Tollevika anda litt større. Da kommer det en bitte, bitte liten søster eller bror som igjen skal fylle hjertet mitt med iskald angst, men også, når jeg våger å tro at alt skal gå bare bra, en brennende kjærlighet som bare et barn kan skape.
Som jeg skrev i morges, så begynner jeg å ligne på Abraham i Gamle Testamentet, han som ble stamfar til hele det israelske folk, for han fikk så mange sønner og døtre. Litt slik blir jeg også i februar. Da har jeg ni unger, seks på jorden og tre i himmelen. Det er slik det har blitt og det er slik det skal være.
Akkurat nå er alt godt. Jeg har stor tro på framtiden. Selv om jeg ikke skal gå videre, så er det mye som både kan og må gjøres der man er. Jeg liker å bygge, skape, men skal bli enda bedre på vedlikehold. Uten godt vedlikehold forvitrer alt og blir borte.
Jeg ønsker dere alle en fin, fin ettermiddag. Takk for at dere leser meg og følger meg. Spesielt dere som følger meg i både tykt og i tynt. Dere som leser meg uansett overskrift og tema. Dere som nesten er som en del av familien.
Nå dikk jeg melding fra Konemor og at hun og Lillebror har startet mot Svogermor(d). Hun blir hele 55 år i dag, men det er ingenting som ikke en god hårfarge og litt panelspakkel ikke kan fikse. (Ha ha?)
Tanken har naturligvis slått meg mange ganger opp gjennom livet, men det siste sprellet mitt, med å selge fra meg Altas største alkoholfrie serveringsted til fordel for en bortgjemt nettbutikk i et et trivelig, men nedslitt lokale med kun europaller som interiør. I hjørnet står en 30 år gammel sittegruppe kjøpt på Aksis. Resten er paller.
Dette skal altså brødfø en stadig større familie. Fader, til tross for at det ligger et par-tre ufattelige tragedier i kjølvannet mitt, så begynner jeg snart å føle meg som Abraham, han fra Bibelen som ble stamfar til hele det israelske folk. Jeg er kanskje ikke der riktig ennå, men jeg puster han i nakken, og allerede i midten av februar kan jeg titulere meg som: Asbjørn Abraham P. Sandøy. Far til ni, seks på jorden og tre i Himmelen.
Klokka er snart ti og jeg har ikke gjort det skarve grann etter at jeg kom på “jobb” for snart to timer siden. Har spist, fire Wasa havreknekkebrød med lettmajones(visste du forresten at det er TO åpninger på majonestubene??? Vri av den øverste korken og innenfor åpenbarer det seg den mest jomfruelige majonesåpning du kan tenke deg.), 8 agurksiver skjært på skrå slik at de blir store og fine, og fire ferdigskjærte skiver med Norvegia. Har gått tilbake til knekkebrødet etter at magen ble tatt av tyngdekraften. (Da er det på tide å ta grep! Jeg har en plan. Starter på mandag…)
Dagens plan er det samme jeg har holdt på med hele uken, nemlig planlegge julen. Det er et sjansespill av dimisjoner, med tanke på innkjøp, men hvis jeg og min familie skal være i nærheten av å kunne leve, og leve godt, av denne butikken, så er vi prisgitt en heidundrende julehandel. Først og fremst betyr det at jeg må sette sammen et vareutvalg av absolutt ypperste klasse. Dernest er det viktig at ikke dette vareutvalget blir passe stort, slik at det ikke blir så mange godsaker å velge mellom at dere rett og slett ikke klarer å bestemme dere, og heller klikker dere inn på en “enklere” nettbutikk for å finne julegaver til de nære og kjære.
Når det er gjort, noe som egentlig er en kontinuerlig jobb. Selv om jeg har 20 års erfaring med de aller beste produktene så finnes det jo så mye godt i Norges land, men jeg kan ikke ta inn alt. Jeg må velge (og vrake). Og jeg må velge riktig. Nytter ikke at jeg syns det er et kjempeprodukt hvis ikke kundene er enig.
Så var det dette med mengde da. For å kunne gjennomføre en julehandel med maks suksess, så er jeg avhengig av å ha alle varene i hus før den starter for fullt. Nytter ikke å sitte inne med fulle lager to uker før jul. Da er det for sent. En annen ting er å ta inn nok varer, men hva er nok? Det er dette som er roten til at jeg har hatt konstant klump i magen siste kvartal de siste åtte årene. De fleste julevarene “uten” holdbarhetsdato burde være i hus innen oktober. Første problem da er jo at de må være betalt før julehandelen virkelig setter inn, noe som kan være tøft nok for en liten bedrift som min. Må nok inn med et par hundre tusen av mine oppsparte midler for å “bidra” litt før julehandelen sparker fra.
Hvis den gjør det da? Det vet man jo ikke. Selv om det gikk bra fra stua i fjor, så betyr det jo ikke at det går bra i år, bare fordi jeg har varene stablet ut på paller og har eget kontor med dør.
Hva er det egentlig jeg holder på med? Sitte her og psyke meg selv ned! Nei, her er det bare å låse opp døra, brette opp ermene og sette i gang. Akkurat nå er det to ordrer som skal pakkes og sendes klokka 14:30, men hvem vet, kanskje nettopp du finner noe som frister i nettbutikken som har som mål av seg å samle alt det beste på ett sted. Sendes kl. 14:30 hver mandag og torsdag utenfor høysesong, så du rekker det med god margin 😉
Kokkejævel.no heter nettbutikken. Kanskje ikke så overraskende egentlig, ha ha. Velkommen skal du uansett være 🙂
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Kjøpmann
PS!
Til slutt vil jeg gratulere selveste Svigermor(d) med dagen! Man skulle ikke tro at denne dama ble 55 år i dag. Hadde gjettet på 60, kanskje 65, men aldri bare 55. Nei da, du er en kul dame, som for alltid vil ha en spesiell plass i mitt hjerte fordi du i mitt fravær, ytterst i havgapet uten veiforbindelse på andre siden av landet, fulgte Lille Vakre til verden, og til sykehusets store irritasjon og forbud, filmet slik at også jeg, barnets far, fikk delta på fødselen. Gratulerer med dagen!
Som jeg fortalte dere tidligere i dag, så fikk jeg en usedvanlig hyggelig mail i fra forlaget i morges. Personlig fikk jeg kakeslepp, for trodde ærlig talt at jeg aldri i verden skulle klare å toppe fjoråret. Les innlegget, som så langt har blitt lest av 9 347 mennesker, HER
Om to og en halv uke reiser jeg til Oslo for å signere flere paller med bøker. Ja, vi snakker faktisk om paller. Det er helt sykt. Når jeg tenker meg om burde jeg heller fokusere på det i hele kveld slik at salget ble enda bedre, og egentlig vente med det jeg var så innmari opprørt over etter at vi kom fra badeland i dag. Da har sikkert tankene fått landet litt også.
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
En stadig større luring som ønsker å være for seg selv når han dusjer…
“Hei, det er Irina fra Kagge. Har akkurat fått inn de nyeste tallene på forhåndssalget av “Hva skal vi ha til middag?“, og det er nesten ikke til å tro! Sitter du eller? Hvis ikke, sett deg! Det er fortsatt 2,5 uker igjen til boka kommer ut og du mangler bare FEM BØKER på å slå rekorden din fra i fjor! Vet du hvor vilt dette egentlig er eller?
Peis på med litt reklame nå de siste par ukene, for denne boka har virkelig potensial. Det er ikke bare “nok en kokebok”, det er liksom The Kokebok, hvis du forstår hva jeg mener? Dette må du jo fortelle folk! Alle lager jo middag, og alle river seg med jevne mellomrom i håret. Asbjørn, jeg tror du har skrevet høstens, bokstavelig talt he he, beste, bok!”
Wow, liksom! Innrømmer at jeg har vært veldig spent på mottagelsen av denne boken. I fjor var alt annerledes. Da var jeg et friskt pust på blogghimmelen og hadde nyhetens interesse. I år er det litt annerledes og denne boken vil på mange måter avgjøre om jeg har en framtid som (kokebok)forfatter eller ikke. Det får briste eller bære!
75 kjappe, gode, enkle, kjappe og hjemmelagde middager til ALLE anledninger! Ooog ikke nok med det, frue! Boka inneholder også ca 50 oppskrifter på godt, enkelt, kjapt og hjemmelagd TILBEHØR som passer til alle disse middagene. Kan du la denne fantastiske sjansen gå fra deg? Nå kan du forhåndsbestille boken på ARK slik at du får et rykende ferskt, SIGNERT eksemplar når boka kommer ut 10. september. Unngå å stille deg i kø i bokhandelen. Bestill boken HER og nå, uten fraktkostnader for KUN kroner 349,-. Ikke la denne sjansen gå fa deg, frue!
Eller herre for den saks skyld. Boken er FULL av oppskrifter på herlige søndagsmiddager som vil imponere hele familien. Gi din frue en velfortjent hvil på divanen og disk opp med en deilig stek fra tid til annen. Det vil garantert gjøre henne velvillig og glad. Bestill boken HER, min herre. Signert og 50 kroner i avslag i forhold til vanlig butikkpris. Ja, boken sendes fraktfritt til deres residens, min herre.
(Teksten over må leses med “filmavis-stemme”…)
(Spiller på (en slags) sex for å selge enda flere bøker. Bestill bok HER og jeg skal tenke på nettopp deg i signeringsøyeblikket…)
Hvis mange nok tar julegavehandelen HER, så kanskje dette kan bli framtiden for Konemor og meg?
Utrolig artig at så mange mennesker har forhåndsbestilt kokeboka som har blitt til gjennom to tiår en konstant tidsklemme. På veien har jeg lært meg et og annet triks hvordan man kan få i seg god hjemmelaget mat (som alle i familien liker), samtidig som hele familien har aktiviteter som skal rekkes her og forbi.
Ja, boka er skrevet av en faglært kokk, men den er ikke skrevet for kokker, den er skrevet for helt vanlige folk. (Likevel tro jeg nok de aller fleste kokker vil finne stor glede av mange deler av bok.) Det har også vært et poeng for meg at ingrediensene skal være å finne i helt vanlige butikker over hele landet. Detter er ingen snobbebok for å vise hvor flink jeg er. Dette er en bok skrevet for at du og din familie skal få i dere skikkelig god mat, hver eneste dag, hele året.
7. september reiser jeg til Oslo for å signere alle bøkene. Det begynner å bli knapt med tid hvios du vil sikre deg noen signerte eksemplarer til reduserte priser. Klikk HER og nå, og blir ferdig med det!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Stolt, men mest spent kokebokforfatter
(PS! Hvis denne boken, “Hva skal vi ha til middag?” blir en suksess, så har jeg allerede sikret meg selveste Konemor som medforfatter på min neste bok: “Hva skal vi ha til dessert?” 😀 )
Hva syns du forresten om denne bokreklamen? Bestilte du? Eventuelt, hvorfor ikke?
For å være helt ærlig så har jeg alltid sett litt ned på folk som sitter når de jobber. Hvor slitsomt kan det være liksom? Jeg har jo opp gjennom årene hatt en og annen kontordag jeg også, men jeg har alltid ansett disse dagen mer som en pause enn som en ordentlig jobb. Selv om jeg har sittet fra morgen til kveld og jobbet foran PCen.
Nå i mitt nye liv, der veldig mye av min arbeidsdag skjer med hendene på tastaturet og øynene spikra i skjermen, så går det mer og mer opp for meg at dette faktisk er jobben min. Dette er ikke en lek eller et tullete innfall, det er dette som skal betale husleia, barnehagen og barnebidraget. Det er dette som forhåpentligvis skal gjøre meg i stand til å være i stand til å være kausjonist når ungene skal kjøpe sin første bolig.
Jobben i nettbutikken er selvfølgelig ikke bare sittende arbeid, i alle fall ikke i høysesong eller når vi kjører kampanjer, men mange dager, som i dag, blir det nesten bare sitting. Og vet du hva, likevel har jeg har jobbet så post-it lappene har flakset vegg imellom!
Nei, nok skryt av oss rævrytterne!
Var hjemme ca halv fem i dag. Det er så mye å gjøre at jeg godt kunne vært noen timer til før jeg ble “fornøyd” med dagens dont, men i mitt nye liv skal jeg dra hjem når jeg kan og jobbe når jeg må. Varene som ankom like før jeg dro trenger jo ikke bli lagt inn i nettbutikken før i morgen. Likevel kjenner jeg det på meg at de står der nede uten å være registrert. Det er egentlig helt sykt.
Ironisk nok, siden jeg fysiske måtte rive meg selv ut av kontoret og kjøre hjem, så var, (og dette er faktisk helt sant), Konemor og Lillebror på vei bort da jeg kom hjem! Han satt klar i vogna. De skulle gå på butikken og kjøpe bleier…
Tja, kunne jo ikke kjøre tilbake til kontoret. Eller, kunne jo det og var inne på tanken, men ble her og satte meg heller ned med spisebordet fra Jysk for å skrive en liten dagsrapport til dere. God bruk av tid spør du meg, men jeg fikk klar beskjed fra Konemor før hun gikk om at middagen skulle være ferdig klokka seks presis.
Mam, yes mam!
(Blir kjøttdeig med spagetti krydret med mitt eget bacalaokrydder. Det er så godt til kjøttdeig og spagetti! Skal faktisk få det merket om slik at det blir både bacalaokrydder og krydder til kjøttdeig og spagetti!
Sier du forresten “kjøttdeig med spagetti” eller “kjøttdeig og spagetti”?
Jeg er en hagemann, og når jeg både har tid og overskudd samtidig, så liker jeg aller helst å være ute å stulle i hagen. Dessverre er det ofte blitt slikt i et moderne liv, at når du ENDELIG har klart å fått satt hagen din i respektabel stand, ja så flytter du til en nytt sted med gjengrodd “hage” og titalls med digre stubber absolutt overalt som MÅ fjernes hvis du skal ha noe som ligner en skikkelig plen.
Forrige gang jeg fjernet stubber i et slikt massivt antall som her, var jeg ti år yngre og hadde mindre både mage og ræv. (Ikke hadde jeg prolaps heller.) Teknikken jeg benyttet meg av den gangen, og også den jeg brukte flere uker på å fjerne den aller største rota nå i sommer, var rett og slett og grave rota løs. Det er en FORMIDABEL jobb. Først fjerner du torva 1/2-1 meters omkrets rundt rota, avhengig av hvor stor den er. Så er det bare å sette i gang å grave da…
Denne teknikken har jeg ikke sjanse til nå. Derfor prøvde jeg ved en tilfeldighet på en ganske liten og råtten rot og bare kjøre spettet ned i den og brekke det til siden. På bare noen minutter var hele rota borte. Jeg bare sto der og tenkte på hva i all verden jeg har drevet med alle disse årene, men å sette meg ned på kne og GRAVE røttene opp. For en idiot!
Nå skal det sies at denne teknikken er bedre på røtter som har stått en stund enn på helt ferske røtter, men fungerer også på ferske røtter altså.
Finn en irriterende og stygg stubbe du vil fjerne.
2. Skjær torven rundt med en spiss-spade og brett toven til side.
3. Sett i gang med spettet. Er stammen stor nytter det ikke å starte i midten, men litt ut på kantene. Hakk ned og brekk til side. Igjen og igjen og igjen.
4. En times tid senere er stammen borte.
5. Og du kan legge tova pent på plass igjen. Bruk den opphakkede stammen selv som fyllmasse i hullet. Omtrent som en slags pølse.
Jeg rakk å fjerne fem-seks små og store stammer på tiden mellom lunsj og middag på søndag. Etter middag klarte jeg ikke mer. Hadde litt vondt i hendene…
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Hagemann og stammeleder
Hvis du VIRKELIG mener at en som skriver om å fjerne stammer med spett fortjener en Vixen-nominasjon, vel så kan du gjøre det HER
PS! Er den nye skriften min 1. Irriterende? 2. Koselig! 3. Du har egentlig ikke merket forskjell.
Se den gamle skriften HER
5. Selvfølgelig fortjener du en Vixen-mominasjon! Stubbefjerning er undervurdert som underholdning!
Som dere husker fra “Hei, det er fra politiet i Alta“, men kanskje mest i, “På tide å gi seg mens leken er god“, så ble jeg plutselig oppsøkt i butikken min av et nettroll som til og fra har terrorisert og trakassert meg i mange herrens år. Vi snakker hundrevis av kommentarer som i sum definitivt kan betegnes som trakassering.
Politiet tok heldigvis saken veldig alvorlig, sa det var kommet nytt lovverk fra første januar, som hadde gitt dem bedre verktøy i slike saker. I denne eksplisitte saken, der den digitale trakasseringen samlet sett, og med alle bevis jeg sitter med, lett kunne blitt en straffesak, kombinert med dette plutselige oppmøtet med den litt kryptiske trusselen, som alene neppe ville ført til fellende dom, kunne jeg med loven i ryggen gått til en anmeldelse
Jeg ønsker egentlig ingen bak lås og slå, (ikke ville vedkommende havnet der heller. En fellende dom vill nok gitt meg en oppreisning på anslagsvis 50-100 000 kroner. Altså ingenting å ødelegge, nok et, år på.
Lang historie kort: Politiet tok kontakt med Konfliktrådet i Finnmark. De ringte meg og jeg stilte meg meget positiv til et møte. I tillegg til å få en slutt på dette, for det har blitt en belastning, så var jeg i tillegg veldig nysgjerrig på hva som ligger til grunn for en slik VOLDSOM negativ besettelse på en mann man kan sikkert kan si mye rart om, men ikke HELE TIDEN…
Å møte i Konfliktrådet er frivillig. Trollet takket nei. Ville ikke møte.
Hvis dette er det siste jeg hører fra trollet er det helt greit, også for meg. Opplever jeg ubehag igjen, for det ER virkelig ubehagelig når de plutselig dukker opp i ditt VIRKELIGE liv, så slår jeg 112. De er de også forberedt på.
Veldig mye har skjedd siden jeg, ut av ingenting, dunket rett i taket på blogg.no en septemberdag for snart to år siden. Med meg hadde jeg 30-40 000 godt vokse folk som så på blogging som en rosa ungdomsgreie, der hovedfokus var utseende, sminke, plastisk kirurgi og reklame.
Plutselig var det en godt voksen mann på toppen, kokk og greier, men som mest av alt skrev om livet MELLOM måltidene. Selv om ræva var svær, og han hadde antydning til mannepupper, så var det ingenting som var operert. (Bortsett fra en ond skulder etter hvert) Her fikk folk se livet som det var. Til og med de kjedelige dagene, som det jo er aller flest av, ble det skrevet om. Det var ekte rett og slett.
Jeg kom inn helt på slutten av de store bloggstjernenes æra. Før de største av dem fant ut at det var mer penger i mykporno i feeden på Instagram. Tilbake på toppen sto en godt voksen mann med en SKOG av andre voksne bloggere under seg.
Ungdommen finner ALLTID nye kanaler. Alltid søkende etter det hippeste, nyeste, kuleste. De fleste av oss godt voksne er FERDIG med alt dette. Vi klarer ikke følge med uansett, og hvis vi gjør det ser det bare teit ut.
Nå er det ikke slik at ungdommen er BORTE fra blogg, så langt der i fra! Hvis du studerer topplista, og også inn på miniblogg.no,(som er “rekrutteringsplattformen” til blogg.no), så ser du at blogg som konsept er LANGT fra dødt blant ungdom.
Det er noe varig med blogg-konseptet. Det skiller seg ut fra de kanskje mer “støyende” sosiale mediene, der alt er i bevegelse. Scrolling, videoer, støyende reklame, mer scrolling, scrolling, scrolling.
På bloggen er det, ja litt stille faktisk. Nesten som å gå litt inn i skogen etter at du har vært å sett på et støyende fossefall. Du hører fortsatt lyden av fossen, men den er dempet, ikke støyende lenger. Du kan sette deg ned og høre dine egne tanker. Litt slik ser jeg for meg at bloggen er i sosiale medierer-universet.
For annonsørene må jo voksne lesere være en våt drøm! I stedet for å rette seg mot tenåringer med dårlig råd og som stort sett bruker de ukepengene de får på seg selv, så kan de nå sikte seg inn på de folka som faktisk DELER UT ukelønnen, og som har MANGE de bruker pengene sine på. Foruten seg selv har de barn, barnebarn, venner etc.
Godt voksne folk er ikke EN enkelt målgruppe, men MANGE siden de faktisk fordeler sine penger over flere generasjoner. Dette forteller selvsagt dyktige annonseselgere sine annonsører, og pengene vil flomme som aldri før.
Flere av mine voksene medbloggere har skrevet om dette temaet, og ofte virker det som om de på en måte “ser ned” på sin egen plattform, bare fordi det ikke lenger er barn og unge på toppen. Når jeg har lest disse, så har jeg ofte tenkt: Hva er det egentlig dere savner? Er det de plastiske operasjonene, botox, fillers og det alt det usunne kroppsfokuset?
Og hvorfor i all verden skal vi bry oss om hva som til en hver tid er populært blant ungdom? Det endrer seg hele tiden uansett. I fjor var det Instagram. I år TokTok (tror jeg, he he). Til neste år er det noe annet. Vi er da trygge voksne mennesker som er ferdig med den evige jakten på det neste store. Vi er her, vi blogger, (eller LESER blogger) og det er aldeles stort nok for oss! Eller?
Jeg er veldig glad i blogg som konsept. Som jeg skrev litt lenger opp, så er det en egen ro når du kommer inn i “blogglandia”. For det første må du fysik trykke deg inn til hver enkelt blogger hvis du vil lese noe, og bare DER er det en enorm forskjell fra de uendelige feedene på Facebook og særlig Instagram, der det ene perfekte bildet etter det andre scrolles forbi. Jeg tror det er fordummende, denne evige scrollingen, jakten etter “noe”.
Blogg for meg er et skriftlig konsept, og folk kommer akdri til å slutte å lese. Da VHSen, og spesielt internettet, kom var frykten stor for at folk skulle slutte å lese bøker, men de gjorde jo ikke det. Det selges bøker som, om ikke aldri før, så i alle fall enorme mengder hvert eneste år.
Jeg kommer nok for alltid til å blogge, men garantert ikke like aktivt som jeg gjør nå. For å holde seg på topp over lengre tid, flere år, så kreves nettopp masse tid, krefter og fokus. Etter hvert vil nok også mine bloggposter komme sjeldnere, men jeg kommer nok aldri til å servere dere mykporno på Instagram. For meg er det sosialpornagrafi som ligger mitt hjerte nærmest, ha ha.
Nå må jeg stikke! En liten mann jeg kjenner skal ha sin aller første dag i barnehagen i dag. Vi er så heldige at vi kan gi han en laaang tilvenningstid og første tilvenning er altså i dag. Trist og spennende på en gang. Han har blitt så stor!
