Det er en gledens dag, men jeg har faktisk gruet meg til den ganske lenge. Eller, ikke til selve dagen selvfølgelig, med han strålende med krone på hodet og sjokoladekake i munnen for aller første gang, men til det dere vet. Til hvis ikke han heller skulle rekke å leve lenge nok til å feire en bursdag.
Enn viss, tenkte jeg da vi blåste opp disse ballongene i går kveld, enn viss vi må rive dem ned igjen i morgen fordi vi rett og slett ikke orker å se dem henge der, liksom ondskapsfulle og hånende mot oss, mens vi desperat prøver å gjenopplive den livløse og litt for kalde gutten mens vi venter på at ambulansen skal komme.
Jeg vet jeg ikke burde tenke slik, men jeg har blitt så inderlig glad i ham i løpet av dette året. Det har vært en lang, og ganske slitsom, prosess å slippe angsten for at han bare skulle dø fra oss, for livet har lært meg at det kan skje når som helst, opptil flere ganger, men har likevel gradvis blitt tryggere og tryggere. Spesielt etter at han passerte fire måneder, og dermed hadde overlevd begge de to brødrene som ble borte, har jeg stort sett klart å senke skuldrene såpass at et forholdsvis normalt liv har kunnet leves.
Lillebror overlevde selvfølgelig natta og ble et helt år. Han er en stor, sterk, frisk, rask og glad unge. På ettårskontrollen i dag var det bare godord å få. Jeg må la dette slippe nå. Forstår jo det selv. Likevel kommer denne glade dagen, denne aller første bursdagen, i dag med en bismak. Uansett hvor mye jeg enn lar frykten for det verst tenkelige slippe, så skulle det jo ha sittet to små tasser med sjokoladekake i munnen i dag. Den tanken er vanskelig å slipe taket på. Vet ikke om jeg vil det heller. Vil jo ikke at han skal bli borte fra minnet. Han hører jo til. Selv om vi fikk bare fjorten dager med ham.
Nei, nok sutring, surking og selvpining! Konemor har bakt verdens saftigste sjokoladekake, og gjort den om til en anleggsplass. Lillebror er, (stikk motsatt av sin far), og uten at vi har gjort noe som helst for det, veldig interessert i biler og maskiner, så derfor temaet på kaka. Jeg syns den ble skikkelig kul og en 1-årsdag verdig!
Nå skal jeg jobbe litt før jeg drar hjem og feirer med knekkebrød og kaffe, ha ha 😀
PS! Tusen, tusen takk for alle bursdagshilsninger! Setter utrolig stor pris på det 🙂
I motsetning til forrige uke, så har det egentlig ikke vært noen tøffe dager denne uken. Heller ikke denne uken har jeg gått på en smell, kanskje snarere tvert i mot. Magesekken har har krympet såpass at jeg mange dager egentlig ikke har vært spesielt sulten når jeg har satt meg til bords, men jeg har likevel holdt meg til dietten, både hva mengde og klokkeslett angår.
Klart det har vært enkelte dager der jeg har måtte bruke nokså kraftig viljestyrke for å unngå og ta meg en porsjon middag til, men jeg har, uten unntak, klart å holde meg til en porsjon. Som dere ser er det slett ikke synd i meg hva middgagsporsjon angår. I forrige uke tok jeg alt på øyemål, men nå har jeg faktisk begynt å veie opp hvert enkelt element. Det er sikkert ikke nødvendig, men jeg liker å ha full kontroll på ting, og på denne måten vet jeg nøyaktig hva jeg får i meg.
Som dere ser spiser spiser jeg potet med den største selvfølgelighet. Lavkarbo-hysterikerne har dessverre gitt poteten et utettferdig dårlig rykte, og den kan overgodet ikke sammenlignes med verken ris, hvetemel eller pasta. Spis potet med den beste samvittighet! Den er sunn, kalorifattig, mettende og veldig godt.
På bildet ser dere 200 gram kokt gulrot, 150 g fiskekaker (s. 99), 150 g kokt potet (s. 190) og 100 g brunsaus (s. 174). 600 gram totalt og ca 460 kcal.
Meny, uke 3:
Frokost:
08:00 (senest 08:30)
3 havreknekkebrød
Lettmajones
Masse agurk
1 tomat i skiver
2 skiver kokt skinke
2 skiver roastbiff
3 skiver lett Norvegia
Multivitaminer og trankapsel
Kokkejævelkaffe og vann
Lunsj
12:00 (senest 12:30)
3 havreknekkebrød
Lettmajones
Masse agurk
1 tomat i skiver
2 skiver kokt skinke
2 skiver roastbiff
3 skiver lett Norvegia
Kokkejævelkaffe og vann
Middag
16:00 (senest 16:30)
Valgfri middag, stort sett fra min egen kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”, men alltid bare en porsjon, 600 gram. Av disse er 200 gram grønnsaker, 150 gram kjøtt eller fisk, 150 gram karbo som potet, ris, pasta etc. og 100 gram saus
Kokkejævelkaffe og vann.
Kvelds
20:00 (senest 20:30)
3 havreknekkebrød
Lettmajones
Masse agurk
1 tomat
2 skiver kokt skinke
2 skiver roastbiff
3 skiver lett Norvegia
1 frukt (ikke banan)
Vann
Som dere ser kutter jeg fra fire til tre knekkebrød ved hvert måltid. Dette fordi jeg på slutten av denne uken rett og slett ikke rakk å bli skikkelig sulten mellom måltidene, og det er jo et helt tydelig tegn på at jeg spiser for mye. Heller ikke denne uken ser jeg noen grunn til å kutte vekk de gode havreknekkebrødene med sponplate-knekkebrød som lavkarbofanatikerne beordrer meg til å gjøre. Det sier seg selv at for en som er vant til ferske gode brød, rundstykker etc., han kan ikke bare plutselig begynne å spise sponplater. Hvis jeg skal få dette til, så må jeg jo spise noe jeg liker og får glede av. Sponplater, hvor lite karbo de enn måtte inneholde, tiltaler meg lite.
Når det er sagt så planlegger jeg å bytte ut et eller to av havreknekkebrødene til et knekkebrød med lavere kaloriinnhold, men om det blir denne eller neste uke, det vet jeg ikke. Har i alle fall byttet ut skinka på det ene knekkebrødet med roastbiff. Dette for å skape litt variasjon i kosten, samt litt andre næringstoffer. Det er mye jern, og mye annet bra, i roastbiff.
I følge NHO.no sin energikalkulator forbruker en mann på min størrelse og mitt aktivitetsnivå mellom 3618 og 3844 kcal pr døgn. Litt avhengig av hva vi har til middag får jeg i meg om lag 1800 kcal i døgnet. Det gir faktisk et energiunderskudd på hele 1800 pr døgn, noe som tilsvarer 1,8 kg kroppsfett mindre i løpet av uka som kommer. Jeg kommer til å være mer enn fornøyd med bare 1 kg!
Meg, meg, meg, enn du da, hvordan går det med deg? Som du ser er det fullt mulig å gå ned i vekt uten å bare trøkke i seg fett og protein i hytt og gevær. Hadde sikkert gått ned hvis jeg hadde spist brød også, men mitt problem med brød er at det går så fort å spise en skive. Et knekkebrød er litt mer brutalt å bare presse ned i halsen, så måltidet varer lenger av den grunn.
Jeg har ennå ikke hatt fokus på mosjon. Det er rett og slett fordi jeg har hatt mer enn nok med å kutte kaloriinntaket, om jeg i tillegg også skulle svettet rundt. Jeg tok en tur på Komsalaia i forrige uke. Denne uka planlegger jeg i alle fall to, men det er viktigere for meg å få kontroll på kostholdet enn å begynne med jogging.
Min sønn er på leilighetsjakt i et regionsenter. Det er mange om beinet. Ofte kan det være 50-60 stykker som viser interesse for en og samme leilighet. Det er definitivt utleiers marked og kan velge og vrake i desperate studenter og andre som er på jakt etter et krypinn, et hjem med ok standard.
§ 1-8.Forbud mot diskriminering
Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte opptak i husstand, framleie, personskifte eller tillegges vekt ved opphør av leieforholdet. Ved diskriminering gjelder likestillings- og diskrimineringsloven.
Reagerte du på overskriften? Bra, for det er jo ikke bare absurd i dag å diskriminere homofile, mørkhudede eller andre grupper, men det er faktisk forbudt ved lov!
Min sønn er ikke homofil, jeg brukte bare ordet “homofil” for å vise hvor absurd dette er. Min sønn er, (som alles sønner er), en flott ung herremann. Høflig og pen i tøyet. Ofte får han dette svaret når han ringer og viser interesse for en leilighet:
Beklager, men vi leier kun ut til jenter.
Det er ikke lov! Det er kjønnsdiskriminering av aller verste sort! Til og med Huseiernes landsforbund er meget klar på dette med kjønnsdiskriminering. På deres hjemmeside står det, sitat:
Når man leier ut en bolig er man naturlig nok opptatt av å finne «riktig» leieboer – det vil si en som holder sin del av avtalen. Tidligere kunne man innimellom se utleiere som søkte etter «kristne jenter» eller lignende, som om det var en slags garanti for et uproblematisk leieforhold. Slik diskriminering er forbudt i dag. Det skal ikke tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder.
Det er gode måter å finne en god leieboer på uten å diskriminere: Spør for eksempel etter referanser fra tidligere leieforhold. Det kan imidlertid være mange grunner til at en person ikke har referanser – det kan for eksempel være personens første leieforhold. Husk at da er det jo lov å spørre om nettopp dette.
Min sønn vil ikke ha min hjelp til å finne bolig, han vil klare dette selv. Jeg både forstår og respekterer det, samtidig som det irriterer meg grenseløst, for trolig hadde han fått boplass på dagen hvis jeg hadde fått lov til å hjelpe til litt på Facebook. I stedet må han kjempe mot ulovlige fordommer mot å leie ut til enslige unge menn. Antageligvis fordi de tror det er mye bråk med unge menn, men det er intet annet enn en fordom uten rot i virkeligheten. Det er jo ikke slik at bare fordi du er gutt, så inviterer du til fest og faenskap hver helg.
Hva mener dere, er det bedre med kjønnsdiskriminering enn for eksempel å nekte å leie ut til jøder, muslimer, svarte, homofile etc
(mer om det i morgen, tirsdag, når jeg veier meg), så er det fortsatt veldig mye mann som kan falle i
berget når det er vått.
I går var det veldig, veldig vått.
Og tungt. Veldig tungt. Trening er ferskvare, så selv om jeg gikk 87 turer på rad på forsommeren, så
kjente jeg godt at det ikke hadde gjort noe om jeg hadde tatt noen turer i løpet av juli, august og september
også.
Likevel er humøret på topp! Det blåste hunddjevler som pisket ansiktet på vei opp, men jeg bare
snudde det andre kinnet til. Deilig å endelig være i bevegelse igjen!
Tilbake til mannefallet! Kupert berg og tursti som blir gjørmete og sleip når det regner er et dårlig underlag
for tett mann 44
på over 130 kg. Når man først sklir, og det gjør man i slikt vær, da sklir man skikkelig! Hadde det ikke
vært for at rumpeballene fortsatt er såpass store og støtabsorberende, så hadde jeg skadet meg skikkelig,
for den sleipa bakken bar forsvant under bena mina, og jeg deiset rett på ræv.
Til tross for det stygge fallet fortsatte jeg turen, men denne gangen langt mer forsiktig. Bakken forsvant
under meg flere ganger, både på opptur- og på nedtur, men jeg klarte heldigvis å holde meg oppreist.
Deilig å være i bevegelse!
Søndagen ble avsluttet med “Kastanjemannen” på Netflix. Vi har sett hele serien i løpet av helgen.
Terningkast 3, men den har vært akkurat så god at man ikke kan la være å se en episode til, så egentlig
er det vel terningkast 4.
Ha ha, det er vel egentlig som bloggen min, litt skuffende, men akkurat passe god til at man ikke klarer
å lese et innlegg til…
Lag dere en fantastisk mandag! Jeg er på jobb i nettbutikken nå. Har kommet inn en del ordrer i løpet av helgen som jeg skal pakke og sende, men jeg har kapasitet til veldig mye mer. Klikk HER for å se hva jeg har å tilby i butikken min. Dette er virkelig gavebutikken for den som “har alt”, og jeg kan nesten garantere at du finner noe skikkelig godt, enten til deg selv eller noen du er glad i. 🙂
Vi smattes!
(PS! Ser dere det samme som meg på bildene der jeg ligger på bakken? Er ikke vikene blitt unormalt store? Er jeg i ferd med å flintskalles???)
Reklame | Kokeboka for helt vanlige folk, "Hva skal vi ha til middag?" Foto: Frank Rune Isaksen, Frikant.no.
Jeg raser ned i vekt, men likevel spiser jeg helt vanlige middager hver eneste dag. (Up yours, lavkarbofanatikere… )
Her har jeg samlet sammen sju tilfeldige retter fra sju tilfeldige menyer, bare for å vise litt av bredden i boka. Personlig kommer jeg nok til å spise fisk minst tre av ukas dager, men jeg vet at det ikke er like populært i alle familier. Det erjo tross alt viktig å huske på at middag ikke bare er best mulig sammensatt næring, men også en liten halvtime om dagen med best mulig stemning rundt bordet.
De tre siste årene, etter at Lille Vakre bare døde, har jeg drukket øl i alle fall seks av ukas dager. I begynnelsen, da alt bare var svart, håpløst og ødelagt, drakk jeg ganske massivt for å i det hele tatt klare å komme meg gjennom dagene, slik at jeg kunne lukke øynene og få fred når kveldene kom. Så ble jeg borte noen timer, før jeg våknet og alt bare startet på nytt igjen.
Slik gikk de seks første ukene. Jeg var sykemeldt og bortsett fra de dagene Datter var hos oss, så kunne jeg godt ta min første av veldig mange øl tidlig på ettermiddagen. Så på serier om kvelden. Sovnet. Våknet dessverre igjen neste morgen. Ja, du fatter tegningen.
Etter seks uker var det ingen bønn og jeg måtte tilbake for fullt på jobb. Det var fellesferie og høysesong, samtidig som de ansatte skulle ut i sommerferie. Da kan ikke sjefen ligge hjemme, drikke lavkarbo-øl og se på serier. Veldig fort ble det veldig lange dager, men før jeg dro hjem kjøpte jeg alltid med meg minst fire Ringnes Lite som jeg avslutta dagen med. Da hadde jeg noe å se fram til. Noe som holdt meg oppe. Enda en dag.
Tiden gikk. Den aller mest brutale sorgen var drukket bort og hverdagene kom og gikk. Sakte, men sikkert var kanskje ikke behovet for å bedøve hjernen vekk fra det grufulle like stort. Likevel fortsatte jeg, hver eneste dag bortsett fra søndager. Dro innom butikken etter jobb og kjøpte med meg “dagens skudd”, minst fire Ringnes lite. Enten som trøst etter tunge dager eller som belønning etter lange og slitsomme dager. Det finnes alltids noe man kan feire eller noe man kan surke og sørge over, men ganske fort ble det egentlig mer av en tvangshandling enn noe jeg hadde nytte eller glede av.
Nå skal ikke jeg sitte her å påstå at jeg ikke drakk for mye øl også før Lille Vakre døde, for det gjorde jeg så absolutt. I over et tiår hadde jeg drukket øl, lavkarbo selvsagt, minst tre ganger i uka. Da jeg var yngre ble øl brukt til fest og moro naturligvis, men også kreativt når jeg skrev menyer eller tekster til avisa. Som belønning etter lange og strevsomme dager. Og som trøsteslukker.
Det finnes en diagnose for slike som meg, og den har jeg da også åpent brukt om meg selv i mange år, inntil jeg nå har fått en svært overraskende, men veldig positiv åpenbaring disse siste to ukene på diett. (Forrige gang jeg gikk ned i vekt, 24 kg fra 2016-2018, så kutta jeg ikke ut ølene, bare justerte matinntaket enda mer.)
Denne gangen har jeg, (og det sier litt om hvilken enorm motivasjon jeg har nå), kuttet vekk hver bidige hverdagspils og ikke en eneste kveld har jeg sittet i sofaen og savnet det. Ikke litt en gang. Overhodet ikke! Jeg var visst ikke så avhengig av øl som jeg trodde. Nå har jeg gitt meg selv lov til å drikke fire på fredager og lørdager, men det er ikke slik at jeg sitter tirsdags kveld og gleder meg til fredagen, for da kan jeg drikke igjen. Ikke i det hele tatt! I den grad jeg tenker over det, (og det jeg gjør jeg jo åpenbart siden jeg skriver om det), så er det i undring over hvor lite, eller rettere sagt, ikke savner det.
Du har kanskje lagt merke til at jeg ikke har brukt ordet _alkohol_ en eneste gang i denne teksten. Det er ikke fornektelse altså, men det er ikke alkohol, i alle fall ikke utelukkende, jeg har vært avhengig av/har tvangsdrukket, det er øl, og da i form av Ringnes lite. Hvis butikkene, (har alltid kjørt rundt til forskjellige butikker slik at ikke “totalbelastningen” på en enkelt butikk har blitt for stor og pinlig. Selv om det også, etter hvert som uker, måneder og år har gått, definitivt har vært pinlig nok…), har vært fri for Ringnes Lite, så har jeg selvfølgelig kjøpt andre merker, men de har slett ikke gitt meg samme glede.
Brennevin har jeg ikke drukket på et tiår tror jeg, og vin gjør ikke godt for hodet mitt, blir bare “bomull” der oppe, så det drikker jeg heller omtrent aldri. Derfor kan jeg slå fast at det ikke er utelukkende alkoholen jeg har trodd jeg har vært avhengig av, men av totalsammensetningen mellom alkohol, humle, malt, karamell, kullsyre og sikkert mange andre ingredienser som finnes i en iskald Ringnes lite.
I dag har det gått to fulle uker med hverdager uten øl. Det må være første gang på 15 år. Jeg har tatt kontrollen over livet mitt tilbake! Ikke bare hva mat angår, (det blir nok en livslang kamp), men også når det gjelder inntaket av øl. Den kampen føler jeg at jeg har vunnet allerede.
Tvangstanken er brutt. Det jeg (etter hvert) trodde var en sterk avhengighet jeg veken kunne, eller kanskje til og men heller ikke ville, komme meg bort fra, var egentlig bare en veldig, veldig dårlig uvane. Tenk dere, hver eneste uke har jeg fått i meg minst 3360 kcal fra skummende ølglass. Veldig ofte har det nok vært betraktelig høyere. Dette er nå redusert ned til maks 1120 kcal. Det sier seg selv at det vil være mye enklere for meg denne gangen å både redusere og stabilisere vekten enn noen gang før.
Jeg er veldig stolt over meg selv. Kampen mot idealvekta fortsetter ufortørnet videre, men kampen mot pilsen er over nesten før den i det hele tatt har begynt.
Det ble tidlig klart at dette ikke var dagen. Lillebror våknet alt, alt for tidlig og nektet å sovne igjen. Halv seks ga vi opp alle tre og sto opp etter halvannen time med ulike tiltak for å få han til å sovne igjen. Det var amper stemning og tilløp til skuddveksling og utkloring av øyne mellom foreldrene. Halv åtte rømte jeg huset og kom meg med et nødskrik ut i bilen og kjørte i skikkethet til jobb.
Spøk og halvalvor til side, det har vært en tung dag. Fryktelig trøtt og fryktelig sulten. Eller, jeg har jo ikke vært mer sulten enn normalt, for jeg har jo spist mine faste måltider klokka åtte, 12, 16 og, (om bare tre kvarter), 20, men jeg har virkelig kjent på energiunderskuddet.
Jeg får i meg ca 1000 kcal mindre enn jeg forbruker pr dag, og det sier seg selv at det kjennes på kroppen etter årevis med kalorioverskudd. Har vært både amper og småhissig i hele dag og gleder meg egentlig bare mest til i morgen. Tror dette har vært den verste dagen siden jeg begynte med vektnedgangen min. Vi skal heller ikke glemme at det sikkert er litt øl-abstinenser inne i bildet også. Jeg har jo drukket øl omtrent daglig i årevis og havner plutselig på vannvogna med mange tusen kalorier mindre om dagen enn kroppen er vant til.
Bildet er for øvrig fra den gangen jeg fortsatt hadde hake og kunne klippe meg kort uten at hodet ser se ut som en fotball. Tipper jeg var rundt 115 kg på det bildet. Det er langt ned, men jeg kommer både dit og videre nedover. Til tross for overskriften, (og humøret), så har jeg aldri noensinne vært så motivert for vektreduksjon og livsstilsendring som jeg er nå.
Ikke en eneste gang, (heller ikke i dag), i løpet av disse snart to ukene har jeg puttet i meg så mye som en kalori mer enn oppsatt plan. Det er jeg stolt av og det lover meget godt for fortsettelsen!
Døden er så nådeløs, grusom og så fullstendig hjerteløst endelig. Livet bare stopper på brøkdelen av et sekund, og det som er igjen er bare et skall som du kanskje klamrer deg til, klemmer desperat og hulkende, men det er ingenting der, ingenting igjen. Livet, den du kjente, var glad i og elsket over alt på jord, finnes ikke mer. Tomheten livet etterlater seg er uutholdelig.
Absolutt alle mine tanker i dag går til de som står igjen. De som plutselig og uforberedt står midt i ruinene av sitt eget liv fordi døden bare kom og bombet det sønder og sammen. Ja, de er kanskje fortsatt i live, men de hadde gitt alt og gjort alt, ofret seg selv om de måtte, bare for å få tilbake den som døden uten nåde bare utslettet, og tok med seg.
I dag la den nye regjerningen fram regjeringsplattformen på Hurdal. Blir sikkert bra. Hørte at det skulle bli litt rimeligere i barnehagen, og godt er det, for barnehageregningene kommer til å koste meg flere hundre tusen kroner de neste seks årene! Hørte også at “nå er det vanlige folks tur”, hvem nå enn det måtte være. Lurer på om jeg blir sett på som “vanlig”? Litt kanskje, men ikke helt sånn streit. Har forresten vanlige folk det egentlig så hakkende galt i Norge?
I morgen kommer den nye regjeringen ut på Slottsplassen. Jeg befinner meg ikke blant dem. Håper statsrådspostene blir besatt av dyktige mennesker, og at det ikke bare er alder, kjønn, rase (er det lov å skrive det i 2021?) og hjemfylke som avgjør om du er egent eller ikke. Kanskje noen som er utdannet eller i det minste har jobbet innen feltet de skal styre over kunne blitt vektlagt denne gangen? Hva vet vel jeg, kanskje det var et dårlig forslag.
Jeg skriver ikke så ofte om det, men jeg følger mye med og syns det er spennende med politikk. Så lenge folket ønsker det, så kan det kanskje være greit etter åtte år at det kommer inn noen nye koster. Det lengste jeg har vært kjøkkensjef på ett sted var ni år, og det var minst to år for lenge. Gnisten til nytenkning forsvinner litt og man ser seg blind på egen løsninger. Det samme gjelder sikkert statsministre også.
Det som er litt dumt med den nye regjeringen er at den ikke har flertall alene. Det betyr at uansett hvilken plattform de legger fram, og uansett hvor bra budsjett de enn måtte foreslå, så må de til Stortinget for å få flertall for sine løsninger. Der står det, som vanlig, et miniparti, med skarpe kniver og blod på tann og venter. Denne gangen er det SV. De føler seg kjempesterke fordi de gikk fram 1,6 prosentpoeng ved valget, og fikk svimlende 7,6% av stemmene. Da tror jeg det blir viktig for regjerningen, hvor stolte og sterke SV enn måtte måtte føle seg etter framgangen, å minne dem på at det tross alt var 92,4% av befolkningen som ikke stemte SV. Kan være greit å ta med seg inn i budsjettforhandlingene om noen uker.
Hva jeg hadde gjort hvis Jonas Gahr Støre hadde ringt og spurt om jeg hadde villet bli eksempelvis landbruks- og matminister? Jeg hadde sagt til ham at det var veldig hyggelig, og ikke minst veldig overraskende, at han spurte, men jeg har rett og slett ikke kompetanse til den jobben og takker derfor høflig nei.
Det håper jeg også flere har gjort, men jeg frykter at mange av de som kommer smilende ut på Slottsplassen i morgen ikke har samme mening om meg hva kompetanse angår. Håper jeg tar feil, men tror det ikke. Dessverre.
Bortsett fra et par-tre virkelig tøffe dager, så har den første “slanke”uka gått rimelig greit egentlig. Jeg har holdt meg slavisk til “kuren” jeg har gitt meg selv og har ikke sprukket en eneste gang. Det er jeg fryktelig stolt over faktisk! Jeg har spist og drukket så mye de siste årene at en plutselig bråstopp kom jo som et totalsjokk på kroppen.
“Ka i hælvete mainn” kauker kroppen, “kor er mine fire mandagspils hænne???” “E du heilt avstumpa i haue eller?! Bærre EN porsjon med meddag???” rumler den videre, “Du kainn da ikkje mein dettan særiøst. Æ kjæm jo te å svelt dæ i hjæl!”
Tirsdag 15.10.21
Tirsdag 12.10.21
Etter at jeg viste kroppen sitt eget speilbilde ble det plutselig stille fra den kanten. Magen har blitt så stor at tyngdekraften har tatt tak i den og trekker den nedover. Det har jeg aldri før i mitt liv hatt, og jeg kan garantere deg at jeg ikke skal ha det slå lenge! Jeg glemte dessverre å ta bilder forrige tirsdag, da jeg veide 138,5 kg, men forskjellen er ikke enorm. Jeg kan se jeg har smalet litt, men det ligger ennå et par uker med strilefse og havreskjorte før jeg har vunnet over tyngdekraften., men målet et at jeg 1. november skal ha en mage som går utover, ikke nedover.
Mine måltider i løpet av en dag, uke 1 og 2
Frokost, lunsj og kvelds kjører jeg bevisst svært ensidig nå i begynnelsen, da dette er noe jeg liker veldig godt og ikke går lei, samt at jeg får 100% kontroll både på mengde og kaloriinnhold. Hvert knekkebrød med dette pålegget inneholder maks140 kcal, altså maks 560 kcal pr måltid.
Middagen tar jeg fra min egen bok. Den inneholder å mange gode, kjappe og sunne middagsretter, at det er ingen problem å gå ned i vekt med den maten. Alt handler om mengde. Der må jeg virkelig kjempe hver dag for å ikke ta en porsjon ekstra til middag, for ikke å snakke om å varme opp rester til kveld. (Som var min spesialitet!).
Øl har jeg fullstendig kuttet ut på hverdager, men jeg har gitt meg selv lov til drikke maks fire på fredager og fire på lørdager, men det er ikke noe drikkepåbud, så hvis jeg finner ut at jeg ikke trenger/vil ha fire, så kjøper jeg bare tre, tro eller kanskje ingen. Trenger likevel litt valgfrihet på det punktet. Jeg har drukket øl så ofte, så lenge at jeg trenger at jeg ikke pålegger meg selv totalavhold.
Ellers holder jeg meg helt unna brus, både med og uten sukker. Koster meg ikke en kalori. Jus slutta jeg å drikke i 2016 da jeg gikk ned 24,4 kg og har aldri begynt med det siden. Spiser så mye (frukt) og grønt at jeg får i meg de C-vitaminene jeg trenger. Melk har jeg aldri drukket, men får i meg kalk o de greiene der fra hvitosten.
På fredag og lørdag er det jo ofte varmmat på kvelden, så da spiser jeg “kvelds” klokka 16 og middagen til kvelds. Enkelt egentlig.
Frokost:
08:00 (senest 08:30)
4 havreknekkebrød
Lettmajones
Masse agurk
4 skiver kokt skinke
4 skiver lett Norvegia
Multivitaminer og trankapsel
Kokkejævelkaffe og vann
Lunsj
12:00 (senest 12:30)
4 havreknekkebrød
Lettmajones
Masse agurk
4 skiver kokt skinke
4 skiver lett Norvegia
Kokkejævelkaffe og vann
Middag
16:00 (senest 16:30)
Valgfri middag fra min egen kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”, men alltid bare en porsjon, 6-800 gram. Av disse er ca 200 gram, (øyemål, da jeg ikke veier maten), kjøtt eller fisk, ca 150 gram karbo som potet, ris, pasta etc., (ja, jeg gidder ikke noe lavkarbofanatisme), litt saus og resten masse grønnsaker, helst rå, kokt eller dampet.
Kokkejævelkaffe og vann.
Kvelds
20:00 (senest 20:30)
4 havreknekkebrød
Lettmajones
Masse agurk
4 skiver kokt skinke
4 skiver lett Norvegia
1 frukt (ikke banan)
Vann
Som dere ser kommer jeg til å kjøre samme “taktikk” kostholdsmessig denne uken som i forrige. For en som er vant til å spise og drikke så mye som meg, så er det stabilisering og skrumping av magesekken som er prioritet nummer 1. Jeg trenger rett og slett litt tid på å venne meg til mindre mat. Har aldri hatt problemer med den berømte “metthetsfølelsen”, (har jo egentlig gått rundt konstant mett), men jeg har som regel spist enda mer, (og enda litt til), likevel.
Det er så godt å være godt i gang! Kroppen føles lettere, (noe den da også faktisk er), og jeg jeg helt sikker på at jeg kommer til å få dette til. For meg er det viktig at jeg egentlig spiser som normalt, bare mye mindre og litt mer regelmessig. Til frokost og lunsj blir jeg skikkelig mett, og energien holder seg helt til neste måltid. (Selv om jeg er temmelig sulten den siste timen, men det skal man jo for pokker være før et måltid!)
Hva trim og trening angår, så har jeg bevisst valgt å ikke utsette kroppen for enda flere påkjenninger enn det sjokket den jo faktisk gjennomgår nå. Jeg er mye i bevegelse på jobb, så inn til videre får det holde. Mange går på en smell med både trening og redusert matinntak. Gjorde det selv i sommer da jeg gikk 83 Komsalaia-turer på rad, og svettet og peste så mye at det er mulig det ble litt ekstra inntak i den perioden. Jeg gikk i alle fall ikke ned et eneste gram. Trening får komme etter hvert som kroppen min har vent seg litt til omstillingen.
Kampen om å bare ta en ekstra middagsporsjon er nevnt, men det som overrasker meg mest etter denne uken er:
Hvor lett det egentlig har vært å bare kutte ut øl i ukedagene. Hadde jeg visst det, hadde jeg kutta ut for mange år siden. Har jo trodd jeg har trengt dem for enten inspirasjon, trøst eller belønning, men så viste det seg at det bare var en jævla dårlig uvane.
At savnet etter et varmt måltid på kvelden er veldig mye mindre enn jeg trodde.
At sukkersuget jeg har hatt etter middag de siste årene, som jeg omtrent daglig har dekket, både etter middag og kvelds, med en (eller to) gomorgen-yoghurter og et par bananer, ga seg etter bare 2-3 dager. Savner det over hodet ikke, og det er sant.
Sånn, det var min lille “rapport” etter en uke til ende med kostholdsendring. Etter hvert vil jeg nok kjøre litt mer variasjon inn i måltidene for ikke å gå på en smell, men inn til videre kjører jeg denne dietten. Jeg liker den og den fungerer.
Nå skal jeg gå og jobbe. Det har kommet inn ganske mange bestillinger, så helt tydelig at folk begynner å handle inn julegaver allerede nå.
