Dere vet Tuva, hun sjefsredaktøren i Kagge? Hun sendte meg en melding i dag, helt ut av det blå, som jeg faktisk overhodet ikke hadde ventet . Jeg hadde jo håpet så klart, men det er liksom ikke bare, bare å være en relativt ukjent figur fra Nord og plutselig bare selge tusener, på tusener av kokebøker. Tuva skrev, sitat:
Gode nyheter! Vi trykker ytterligere 3000 bøker. Vi har fortsatt noen eksemplarer på lager av 2. opplag, men det går bøker ut hele tiden, og vi må ha nok til jul. Dessuten tenker vi at den vil selge godt etter jul også. Hurra!
Folkens, hva gir dere meg??? Med dette nye opplaget på 3000 bøker er vi oppe i totalt 14 000 bøker! Sorry altså, men det hadde jeg faktisk ikke en gang håpet på. Dette var virkelig, virkelig moro! 😀
(Fjorten) tusen takk for at dere har tatt boka så godt i mot og for at dere ser at den ikke bare er en inspirasjonskilde for matleie hobbykokker, men at den kanskje er vel så godt egnet for ungdom, (helt ned i 14-års alderen), som flytter for seg selv, og skal lage skikkelig middag for kanskje første gang i sitt liv. De vet jo eksempelvis ikke hvor mye salt det er i “lettsaltet vann”. Det får de vite i denne boka. Boka er i det hele tatt proppfull av gode Kokkejæveltips som hever hverdagsmaten opp til restaurantnivå uten å øke verken prisen eller tiden.
Vi må heller ikke glemme barnefamilier som ønsker å gi ungene skikkelig sunn og god hjemmelaget mat som ungene faktisk liker, samtidig som den er kjapp og enkel å lage. Denne boka hadde jeg nesten drept for da jeg skulle fore mine tre kresne ulver med fast, men heimcooked mat i hine hårde dager.
Rett og slett en perfekt gavebok, (som garantert kommer til å bli brukt!), til barn og barnebarn.
Jeg skal ikke skryte mer nå, men jeg er så glad for alle de hundrevis av positive tilbakemeldinger jeg hittil har fått fra dere som har kjøpt den. Det gjør meg selvsagt kjempeglad, men også nesten litt brydd og rørt, for jeg har tross alt brukt 25 år på skrive denne boka. Alle mine erfaringer, både profesjonelt og privat, samt en dose talent, både skriftlig og kulinarisk, har gjort boka til den den er i dag. For ikke å glemme fantastiske fotografer fra Frikant i Alta, samt ekstremt proffe folk i Kagge naturligvis. En god kokebok er så mye mer enn bare gode oppskrifter.
“Hva skal vi ha til middag?” får du kjøpt i alle landets bokhandlere, både på nett og på gateplan. (Og hos meg da selvfølgelig 🙂 )
På bildet under ser dere vekta mi tirsdag i forrige uke. I morgen tidlig er det akkurat én uke siden jeg satte foten ned for denne sinnsyke vektøkningen min de siste par årene, og la om både spise- og drikkemønsteret mitt radikalt.
Jeg har ikke vært på vekta denne uka, så blir veldig spennende å se om min livsstilsendring har båret frukter allerede etter en uke. Jeg føler meg i alle fall litt slankere. Følg med i morgen!
På mange måter var det hytta jeg alltid har drømt om. Fantastisk beliggenhet 20 meter fra vannkanten, og med en utsikt mot vannet og fjellet som umiddelbart skaper ro i sjelen. Renovert tømmerkoie. Stor terrasse. Delvis isolert anneks. Innlagt strøm, men ikke vann. Forbrenningstoalett. Sengeplasser, dog med til dels svært kreative løsninger, til alle, og vel så det. En nydelig liten hytte med stor H.
Dessverre, eller heldigvis, er jeg ikke alene om dette hyttekjøpet. Jeg kan være så entusiastisk og impulsiv jeg bare vil, men det hjelper lite når Konemor på død og liv skal være så fornuftig og framovetenkt. “Den ligger litt for langt unna”. “Det er litt for lite gulvplass”. “Det er minst en fjellovergang for mye”. “Det er ikke bare hytta som koster, men utgifter til forsikring, strøm og ved, klær, utsyr, møbler, drivstoff, bla, bla, bla.”
Jeg skal gi henne rett med dette med fjellovergangene. Det kan bli et problem. Et stort et. På bildet ser dere en oversikt over hvor ofte fjellovergangene i Finnmark stenges grunnet uvær. I tillegg kommer alle de gangene det er behov for kolonnekjøring med brøytebil foran. For å komme oss til denne drømmehytta må vi over de to øverste fjellovergangene, Hatter og Sennalandet. Vi skal dessuten også helst tilbake igjen.
På sommerføre tar det 1,5 time, (hvis jeg kjører litt for fort, og det gjør jeg), å komme fram. Konemor syns det er litt for langt, men jeg syns det er helt greit, faktisk perfekt. Blir nesten litt “ferie” å komme dit når det er litt avstand. Problemet er definitivt vinterstid. Jeg er ingen grisekjører vinterstid, både pga. føret og mørket, (det er jo egentlig mørkt døgnet rundt), og vil anta turen vil bli nærmere 2 timer enn 1,5. Hvis føret er bra. (Og man ikke må stoppe for amming, bleieskift, trøsting osv.) Ved kolonnekjøring og uvær kan reisetiden fort blir 3 timer. Hvis ikke fjellet stenger.
Jeg skal også gi henne rett i at det er litt for lite gulvplass. Hadde ungene vært litt større, 2-3, kanskje 4 år, så hadde det vært null stress, men det kunne fort blitt litt ukoselig med to toddlere innesperret med en glovarm vedkomfyr med grind rundt som gjør gulvplassen enda mindre. Uteområdet er dessuten heller ikke tilpasset så små barn. Ja, ungene vokser til, men akkurat nå er ikke denne hytta et kjempebra sted for dem.
Argumentet med økte kostnader respekterer jeg også, men jeg er uenig i at det er er problem. Jeg ser på de økte kostnadene som investering i kvalitetstid med familien. Det koster å leve, og vi får ikke med oss en eneste krone når vi hører singelen skingre over kistelokket.
Selvfølgelig vil heller ikke jeg “investere” så mye i økt kvalitetstid at vi må dra fra butikk til butikk for å samle inn skalkene rundt brødskjøremaskinene for å ha mat til ungene, men jeg er villig til å måtte prioritere litt annerledes. Tenke meg om en ekstra gang når jeg er i butikken og handler. Spare inn der jeg kan. Trenger jeg egentlig den pakken med roastbiff på en tirsdag? Slike ting.
Vi har diskutert mye fram og tilbake. Kranglet litt til og med. Det har naturligvis vært langt flere argumenter involvert enn de tre jeg listet opp her. Vi har vært både enig og uenig, og det er nok jeg som ønsker meg en hytte til familien aller mest. Jeg er ti år eldre og fikk det aldri til når de andre ungene mine var små. Hun er ti år yngre og ungene “hennes” er ennå så små at de egentlig har det aller best hjemme.
Selv om jeg er kjempeskuffet, så er vi enige, (og har egentlig vært det hele tiden). Det blir ingen hytte på oss. I denne omgang. Den er litt for liten, ligger litt for langt unna og med (minst) en fjellovergang for mye.
Vi fortsetter imidlertid å lete! Budsjettet er ikke all verden siden vi tross alt må kjøpe oss en større bolig om to-tre år, men plutselig står den der, drømmehytta, og venter på oss, og da kjøper vi den!
Ønsker dere alle sammen er riktig fin mandag og en uke dere ikke har sett maken til på mange, mange år 😀
Jeg stikker på jobb nå, så husk og stikk inn i nettbutikken, Kokkejævel.no, og se etter julegaver til nære og kjære. Sortimentet begynner å nærme seg fullendt for i år, så det er ingen grunn til å ikke gjøre seg ferdig med julegavene.
Folk har mer enn nok lysestaker og nips. Kanskje jeg anbefale tørket reinhjerte ,viddas aller mest eksklusive råvare, til den som “har alt”. Fantastisk både rundt bålet, som kveldssnack eller på tapas- og koldtbord. For virkelig å toppe opplevelsen, anbefaler jeg å dyppe kjøttet i Nordlysgelé. Den er så godt til mørkt kjøtt, som hjerter, vilt, ryper, og LUTEFISK faktisk!
Som dere vet har Konemor og jeg vært på hyttevisning i dag. 2 fjelloverganger, (som ofte er stengt om vinteren), og 1,5 times kjøring fra Alta. Konemor mener det er en halvtime og (minst) en fjellovergang for mye. Jeg er enig i det med fjellovergangen(e), men den siste halvtimen mener jeg er tull. Om vi kommer fram klokka seks eller halv sju på fredagen spiller da ingen rolle, men jeg ser poenget altså.
Like fullt har vi bestemt oss for å legge inn bud. Hytta var liten, men veldig koselig, og med sengeplasser nok til besøk av alle mine barn. Det er riktignok ikke plass til alle rundt bordet, heller ikke innlagt vann, men vi er ikke på jakt etter noe palass. Sjansen for at de skulle komme samtidig er uansett mikroskopisk, da to av dem bor utenbys, og den ene av dem igjen skikkelig utenlands. New Sealand.
Nei, nå skal sende melding til selger. Dere fikk faktisk vite det først, (skulle da bare mangle!), og jeg skal selvfølgelig holde dere oppdatert underveis.
Det er lett å sitte her 44 år gammel å være etterpåklok. Riste på hodet og fortelle den unge Asbjørn alt han gjorde feil og burde gjort annerledes. Den kanskje største av mange feil den unge Asbjørn gjorde, var å bli boende i 12 år med en stadig større familie, de siste årene var vi seks, i en liten leilighet med bare tre små soverom, uten en gang å ha en hytte å reise til i helgene.
Det er den unge Asbjørns kardinalsynd.
Jeg får ikke gjort så mye med fortiden, ingenting faktisk, men framtiden har jeg full råderett over. Derfor skal vi i dag på hyttevisning. Det er langt fra noe palass og har veldig enkel standard, men den ligger veldig fint til og har faktisk flere sengeplasser enn den familien som bodde 12 år i den lille leiligheten hadde i sin tid.
Jeg sier ikke at vi kommer til å by eller kjøpe på akkurat denne hytten, men vi er i gang. Tar grep om egen framtid. Vi bor jo også i en liten og trang leilighet, denne med bare to soverom, men pga. babyen i magen, så kommer vi i alle fall til å bo her to-tre år til før vi må kjøpe hus. Derfra tar det i alle fall to-tre år før man har tid/ork/råd til å kjøpe seg en liten hytte. Skal jeg ha hytte før jeg blir femti, små må den kjøpes “nå”.
Hvordan det står til med Konemor siden hun ikke har blogget på evigheter? Jo, takk som spør, hun har det bra, men begynner virkelig å merke at hun er over halves i graviditeten. Det er tungt å både være både gravid og mamma til en aktiv kar under året (som får den ene tannen etter den andre), samtidig som man går på skole og gjør både det ene og det andre i nettbutikken.
Jeg hjelper henne etter beste evne, men jeg kan jo ikke (heldigvis) bære barnet for henne. Kan heller ikke fullføre studiene hennes. Hun kan selvsagt droppe ut selv, men det vil bare straffe seg på sikt. Tror det beste jeg kan gjøre er å bare være der for henne og ta større ansvar for både husarbeid og Lillebror. Jeg prøver, men kan sikket bli enda flinkere.
Folkens, nå må jeg faktisk på jobb en tur. Skal forberede litt før ungdommen kommer. Vi har nemlig ansatt ungdom som kan holde åpent fra 12:00-16:00 på lørdager. Da kan de ta i mot kunder samtidig som de setter klistermerker på krydderboksene. En vinn-vinn situasjon, både for meg, kundene og ungdommen.
Da var det bekreftet, Kokkejævel, (meg altså), kommer ikke til å vinne en eneste Vixen-pris i år. Dere var mange nok til å gjøre meg til semifinalist i tre priser, Årets gullpenn, Årets business og Folkets favoritt, men juryen slapp meg ikke gjennom i noen av prisene, og utdelingen blir derfor helt uten antihelter på over 130 kg i år. Synd, for jeg tror folk trenger antihelter, men slik be det.
Tusen takk til dere som stemte på meg og gratulerer til finalistene!
Om jeg er skuffet? Ja, selvfølgelig! Det går ikke ut over livskvaliteten min, men selv om jeg ikke skulle reise nedover, så hadde jeg jo et håp om å komme meg til finalen i en eller flere av kategoriene. Hva vinnersjanser i selve finalen angår, så var det lik null. Jeg føler meg verken som “Årets gullpenn”, “Årets business” eller som noen “Folkets favoritt”, så sånn sett har jo juryen for så vidt gjort en god og riktig beslutning.
***
Jeg får trøste meg med at jeg, for 4. uke på rad, er blant landets mest solgte bøker, uavhengig av bokkjede. Debuterte på en ellevill 1. plass før dalte ned til en svært respektabel 9. plass. Da trodde jeg mine dager var talte, men nei da! Forrige uke ble det 13. plass og denne uka 14. plass. For å si det slik, dette lover MEGET godt for julesalget setter inn.
***
Skjermdump fra Finn.no Bare et illustrasjonsbilde. Ikke denne hytta vi skal se på!
I morgen skal Konemor og jeg på hyttevisning! Siden vi ikke blir å kjøpe hus på et par-tre år, så har vi bestemt oss for å kanskje kjøpe oss en (liten) hytte hvis prisen, avstanden, beliggenheten og standarden er ok. Min store drøm er å kunne ta med ungene litt bort i helgene. Det trenger ikke være luksuriøst, men det må være enkelt, relativt praktisk og koselig.
Vi stresser ikke og kommer ikke til å kjøpe noe som helst på impuls, men det er spennende med visning likevel. Dessuten er det godt å ha en slik felles greie å jakte litt på.
Hun kommer forresten nedover snart, Konemor. Hun holder på å male en vegg. Koselig når hun er her. Da blir det plutselig en “ordentlig” arbeidsplass. 🙂 Dessuten blir veggen nesten like fin som henne…
Lag dere en sabla god fredag, folkens!
PS! Håper ingen av dere ble fornærmet på meg i går?
Når man nesten bikker 140 på vektskåla, så må det være lov å komme med en liten tjukkasfrekkis, uten at noen blir fornærmet, hva? Det er bare litt ironisk at til tross for alle disse vidunderkurene, injeksjonene, pillene, lavkarbodiettene og jeg vet ikke hva, så blir vi bare tjukkere og tjukkere.
Eller for å si det på en annen måte, hvorfor går ikke de slanke folka på lavkarbodiett, kutter ut det “livsfarlige” brødet, ris og potet eller spiser 2-300 gram cottage cheese med litt bringebær på til lunsj?
Vekt engasjerer, og selv om jeg er sikkert er litt småspydig, og mener selv jeg ikke trenger tips og råd, så setter jeg likevel stor pris på alle dere som bryr dere, og de som forteller om egne erfaringer og hva som fungerte for dem. Det jeg ikke liker er de som er bombastiske, spesielt på andres vegne, og som liksom sitter inne med den hele og fulle sannheten om kosthold, ernæring, vektreduksjon og, ikke minst, vektstabilisering.
Når jeg forteller at min plan for å gå ned i vekt, og bli der, er at jeg rett og slett skal spise og drikke mindre, så er det verken feil eller farlig. For meg er det den eneste gangbare vei. Selv om det funket for deg å drikke fire egg til frokost, lunsj og kvelds mens du hinket på et bein og kaklet som en høne, så betyr det ikke at mine fire havreknekkebrød med agurk, lettmajones, skinke og lettost er gift for kroppen min som automatisk lagres som fett bare fordi det er karbohydrater i knekkebrødet.
(Og vær så snill, ikke si man bare blir tjukkere av lettmajones og lettost…)
Hæ, du syns jeg virker både gretten og irritabel for tiden, sier du. Nja, tror ikke det. Riktignok var planen at dette skulle bli et litt humoristisk innlegg, men det gikk jo selvfølgelig til fan satan i helvete i vasken!!!!
Nei da, tulla bare! (Beklager språkbruken, men kan ikke slutte med alt på en gang, he he)
Faktisk føler jeg meg veldig bra! Det har vært så tungt, så lenge, dette med at kroppen har blitt stadig tyngre. Husker hvor “lett” jeg følte meg når jeg var 100 kg, ja 110 også for den saks skyld. Det var en helt annen dans å bikke 120, 125, 130, 135…
Nå er jeg imidlertid på full fart ned og klart det gjør noe med humøret. Være motivert, jobbe mot et mål. Slippe å ligge med sokkene på om natta for å unngå å ta dem på igjen dagen etter… Faen, det er tungt å være feit!
Folkens, dere har fulgt meg på vei oppover, nå kan dere bli med på min vei nedover, he he 😀
Høst 2018: 105 kg
Oi, der bikka klokka åtte. Må “legge på”. Skal spise knekkebrød og et eple ha ha!
PS! Visste du forresten at hvis jeg går ned 2 kg pr måned i fem år, så veier jeg til slutt bare 16-17 kg…
I går fortalte jeg dere at jeg har nådd en vekt, 138,5 kg, som mest sannsynlig ville tatt livet av meg i løpet av en tiårsperiode hvis jeg ikke trakk i nødbremsen. Hos meg har nemlig ikke kiloene de siste tre årene kommet snikende, de har formelig blitt kastet på meg som smørbomber. 77 pakker smør siden sommeren 2018. Da hadde jeg akkurat brukt to år på å komme meg ned fra 124,5 til 100 kg.
Samme vår traff jeg Kjærest/Konemor, hun ble gravid og sommeren 2019 ble Lille Vakre født. To uker etterpå gikk livet fullstendig til helvete. Jeg spiste lite de to første ukene, men jeg kan love deg at etter det var det ikke måtehold jeg fokuserte mest på. Det var å overleve.
Samme sommer kom den første prolapsen og mitt inntak av medikamenter, både fysisk og psykisk smertelindrende, hadde neppe en god effekt på verken fordøyelse eller forbrenning. Jeg både spiste og drakk alt for mye.
Den andre prolapsen kom året etter, omtrent samtidig som pandemien holdt å rive levebrødet mitt over ende og gjøre meg både profesjonelt og personlig konkurs. Tøffe tak, der jeg nok også både spiste og drakk mer enn jeg burde.
Unnskyldninger, unnskyldninger, unnskyldninger!
Jeg kunne holdt på hele dagen med forskjellige bortforklaringer, (det skjer jo noe hele forbanna tiden), men jeg blir ikke noe slankere av det. På et eller annet tidspunkt så må man våkne opp og kjenne kaffelukta, og det har jeg nå gjort.
Den eneste grunnen til at jeg har blitt feit er at jeg har spist og drukket alt for mye. Enkelt og greit. Jeg har vel egentlig ikke vært sulten siden sommeren 2018, (ha ha), men har likevel spist som en tømmerhogger. I tillegg til å spise for å leve og som ren nytelse, så har jeg brukt mat som en slags virkelighetsflukt fra alt som har vært vondt og vanskelig. De minuttene det tar å tømme en tallerken tenker jeg ikke på noe annet enn maten. Når jeg da i tillegg spiser så fort at tallerken må fylles igjen etter få minutter fordi jeg ikke vil bort fra virkelighetsflukten riktig ennå, ja da har jeg plutselig spist dobbelt så mye som jeg burde, SELV om jeg ikke var spesielt sulten i utgangspunktet.
(Plutselig forsvinner det et par bananer og en brun Gomorgen-yoghurt (de er så gode!) mens man står og vasker opp etter middag. Tar bare noen få sekunder. Og snart er det kvelds…)
Alkohol
Helt siden jeg ble kjøkkensjef har jeg brukt øl, både i den kreative prosessen med menyskriving, men også som et antistressmiddel etter spesielt stressende, eller lange dager. Og de var det jo mange av. Et ikke ukjent fenomen, eller problem, i denne bransjen. Har egentlig alltid følt at jeg har hatt en slags kontroll over øl-konsumet, men etter at Lille vakre døde har det helt klart blitt alt for mye.
Det er ikke tvil om at alle disse ølene, hvor lavkarbo de enn har vært, har bidratt godt til vektoppgangen min de siste årene, og er nå kuttet ut, i alle fall i ukedagene. Så kan jeg heller kjøpe meg et par-tre iskalde i helgen, som normale folk gjør.
Jeg er veldig, veldig motivert for denne livsstilsendringen. Jeg klarte det fra 2016-2018 og jeg skal klare det igjen! Takker for alle tips og råd, men som jeg skrev i går, så trenger jeg dem ikke. Det sier jeg ikke for å være cocky, men jeg vet nøyaktig hva som skal til for å gå ned i vekt. Har ingen planer om å sette injeksjoner i mageflesket, veie maten, be legen om piller eller gå på noen som helst kur over hodet.
Min 9 veier mot et slankere liv
Fortsette med å spise 4 havreknekkebrød med pålegg til frokost og lunsj.
Spise bare én porsjon middag, ikke to og tre. Mye grønnsaker
Ingen dessert, heller ikke banan eller yoghurt, bortsett fra (lørdag) og søndag
4 havreknekkebrød med pålegg + 1 frukt til kvelds
Ikke drikke øl i ukedagene
Kutte ut all sukkerholdig mat en periode
Bevege meg mer, (men trening er gram, kosthold er kg.)
Ingen, og da mener jeg ingen, middag nummer 2 på kvelden!!!
Repetisjon av punkt 8!
Mitt største problem kommer nok til å bli det der med middagsporsjonene. Jeg er veldig glad i god mat, og det kommer nok til å kreve det jeg måtte ha av viljestyrke til å ikke forsyne meg en gang til. Har gitt meg selv “lov” til å forsyne meg ekstra med grønnsaker med litt suas på, men aller helst skal det holde med en porsjon. Magesekken trenger å krympes og selv om grønnsaker er sunt og kalorifattig, så utvider det magesekken like mye som kaloritett mat. For hver dag jeg er “flink” blir også magen litt etter litt mindre.
Uvanen med at jeg “må” ha noe søtt etter middag, eller litt ut på kvelden, vet jeg av erfaring kommer til å gi seg bare i løpet av noen dager. Det er lett å bli sukkeravhengig, men det er heldigvis også ganske “lett” å bli kvitt avhengigheten også. Visst kreves det litt viljestyrke noen dager, men jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å klare akkurat den.
Hva gjelder øl i ukedagene tror jeg heller ikke kommer til å bli noe problem. Jo visst har det etter hvert utviklet seg til å bli en stygg uvane, kanskje til og med en (innbilt) avhengighet, men når jeg kjenner riktig godt etter kommer jeg ikke til å savne dem i det hele tatt. Det var ingen problem å slutte med sigaretter etter 40 om dagen i over 20 år. Slutta også, (selv om det var mye verre), med nikotinsnus for et par år siden, etter 10 års misbruk, så har jo viljestyrke hvis jeg bare vil.
Trening blir det nok lite av fram til operasjonen. Snakka med Tromsø i går, og ventelistene er så lange, (har stått der halvannet år nå), at hun bare anbefalte meg å ringe noen andre. Jeg ringte derfor Trondheim, og der kunne jeg bli operert innen 2-3 måneder. Har derfor fastlegetime i dag, for å be henne sette meg opp i Trondheim i stedet for Tromsø. Da kan jeg be om operasjon i januar, for jeg MÅ kunne gjennomføre julehandelen, hvor vondt det enn måtte gjøre. Som nyoperert tåler ikke ryggen den belastingen. (Faen at hun ikke kunne operere meg i januar da jeg faktisk ble innkalt og møtte opp!)
Nei, opp og hopp, sitt ikke der og surk! Jeg er supermotivert i alle fall og er helt sikker på at de klærne jeg akkurat har kjøpt i 2 og 3XL snart kommer til å bli gitt bort bort til Fretex, nå er jeg fader meg i gang her!
(Sånn, sett meg i arbeid! Gå inn på Kokkejævel.no og bestill julegaver, så får jeg pakket av meg litt sideflesk 😉 )
Og lykke til sjøl med egen vektnedgang, hvis du også blir litt motivert til å røske deg litt i nakken!
((Hvordan i all verden jeg skal klare å skrive tidenes bok om søte saker midt opp i alt dette? Meget godt spørsmål som jeg skal besvare i en egen bloggpost. Jeg har en plan!))
Dette bildet ble tatt tirsdags morgen, dagen etter at jeg kom hjem fra min 10 dager lange signeringsferd. Da jeg dro var jeg 132,5 kg. Et avskyelig høyt antall kilo det også, men tross alt nærmere 130 enn 140.
Dere trenger ikke gi meg råd. Det er ikke kunnskapen det har skortet på, jeg vet nøyaktig hva som skal til, men gjennomføringsevnen. Eller viljen da, for det er jo den og den alene som har gjort at jeg har lagt på meg 38,5 kg på bare tre år. (Nei, gidder ikke skylde på medikamenter lenger.)
Nå er det imidlertid nok! Stopper jeg ikke nå, så kommer jeg til å dø, eller bli fullstendig fysisk handicapet før Lillebror begynner på skolen. Det nekter jeg faktisk på!
Denne gangen skal jeg ikke gi opp! Jeg verken kan eller vil bli “tynn”, i alle fall ikke gjennom et helt liv, men jeg kan bli 120 kg. Det er 18,5 kg ned, og sannelig jeg sier Eder, det skal jeg klare før jul! (Eller etter jul, men NED, det skal jeg!)
Hvordan kunne det egentlig gå så galt? Vel, svaret for meg er at jeg har spist og drukket for mye, spesielt om kveldene. Der andre folk kanskje tar seg en banan etter middag, kan jeg ta både to eller tre, (pluss et par yoghurt), selv om jeg er så mett at jeg bokstavelig talt nesten ruller fra bordet.
Følg meg hver tirsdag for veiing og nye erfaringer. Del gjerne din egen historie og erfaringer i kommentarfeltet, men ikke belær er du snill, for det orker jeg ikke. Og ikke kom drassende med denne berømte “metthetsfølelsen”. Feite folk eter selv om de er mette! (Ikke jeg altså, for det slutta jeg med på tirsdag, he he)
Dette er skikkelig flaut, men ble gjort oppmerksom på denne kardinalfeilen av en bokkjøper. Det skal selvfølgelig være 1,5 DL, ikke 1,5 LITER med vann!
Feilen vil bli rettet opp i alle bøkene som jeg sender fra Kokkejævel.no, og Kagge forlag vil sørge for at det blir sendt med et innstikk med rett mengde i alle bøkene i 2. opplag. Fra 3. opplag og framover vil feilen naturligvis bli korrigert.
Jeg kryper langflat langs bakken og sleiker i meg både støv og hårete føtter, for dette var skikkelig flaut! Boka har jo vært i gjennom “hundrevis” av korrigeringer , men ingen, meg selv inkludert, har sett disse to håpløse feilene.
OGSÅ FEIL I ITALIENSK GRYTERETT
Det mangler 6-8 dl vann i oppskriften. (Jeg krymper meg)
Dette er helt forferdelig, og jeg vil på det sterkeste bare be om unnskyldning. Har helt vondt i magen. Framtidige bøker fra dette opplaget vil komme med innstikk. Bøker som sendes fra meg selv rettes direkte opp i boka.
Håper ikke dette vil ødelegge ryktet til boka. Husk at jeg alltid er tilgjengelig for spørsmål, og skulle det være krise der dere står over grytene med en diger porsjon finnbiffsuppe som smaker tamt, så er det bare 913 80 129.
Den (nesten) perfekte julegaven!
80 kjappe, enkle, gode, men fortsatt hjemmelagde oppskrifter.
PLUSS
alt du trenger av oppskrifter på kraft er, sauser , tilbehør, potetretter, kryddersmør og dressinger!
Tro meg, jeg prøvde, igjen og igjen, men jeg fant rett og slett ikke ord som kan forklare den intense gleden det er å se denne lille mannen igjen. Sorgen, savnet og den frykteligste følelsen av dem alle, utilstrekkeligheten, fra i går sitter fortsatt godt i kroppen, men så smiler han med de to små tennene sine…
Sorry folkens, men ord strekker ikke til. Det var godt å komme hjem. Veldig, veldig godt. Kysse og klemme Konemor skikkelig. Se på magen hennes at Vilde, mitt aller siste mirakel, begynner å vises skikkelig. Snart stor familie igjen. Kjenner det er greit. Og riktig. Denne gangen skal jeg skaffe familien min en liten hytte. Og fri nok til å dra dit fra tid til annen.
Nå logger jeg av. Skal stelle i stand litt mat til oss. Ikke noe voldsomt, men noe godt for to. Det er også viktig, midt oppe i alt, å ta vare på hverandre. Pleie. Pjuske. Elske.
