Bli med meg opp toppen og tilbake igjen. Minutt for minutt for minutt.
Se eller hør episoden HER
Gikk for strøm. Se avslutningen HER
Kokkejævel, altså jeg, skal bli Norges STØRSTE podcast på bare et år!
Da har jeg bestemt meg! Innen 3. mai 2022 skal jeg, en tett kokk (43,5) fra Nord, uten en eneste kjendisvenn, ja knapt noen venn i det hele tatt, sende Norges mest populære podcast.
I likhet med bloggen, så vil jeg heller ikke i podcasten snakke dritt om andre for å trampe meg oppover lista, men det betyr slett ikke at det ikke blir masse pisspreik i programmet, for det blir det!. Dere som følger livesendingene mine på FB vet at det knapt blir tid til annet enn pisspreik og negativ omtale, men da rettet mot meg selv, ikke andre.
Jeg vil være en motvekt til alle der ute som er så “morsomme” på andres bekostning.
Liveseningene på FB ja. Inntil podcasten er oppe og går vil du hver dag klokken 16:00 kunne se eller høre meg live på FB. Det kaller jeg for “Kokkejævel jårrer mainnskit om: Så følger et eller annet tema
Disse livesendingene har blitt kjempepopulære, og hver dag er det ca 7000 mennesker som ser hele eller deler av programmet. Det er ufattelig artig og jeg trives som plommen i egget. Tenk, bare høre meg selv prate i en hel time til ende. Fantastisk!
Formen på podcasten blir nok litt annerledes, men jeg bruker livesendingene til å “finne formen”, så blir nok litt i samme gate, men som alt annet jeg gjør vil det være i en konstant utvikling.
Nei, skal ikke legge ned bloggen. Bloggen er liksom “moderskipet” eller “The Real slim Shady” om du vil. Ekstremt glad i å skrive til dere og kommer til å fortsette med det så lenge det er noen som vil lese 🙂
Når starter jeg med podcast? Vel, må aller først finne ut hvordan jeg gjør det, men satser på at første sending er på lufta i løpet av helgen allerede. 😀
Hva er egentlig en podcast? Det er bare et radioprogram du kan høre på når DU vil 🙂
Kommer du til å høre på?
(Se/hør dagens videopodcast HER)
Martin trenger folk!
Reklame | [email protected]
Lyst på jobb eller kjenner noen som har det?
Det lakker og lir mot sommer og pandemien slipper mer og mer taket. Folk er i ferd med å komme ut av hulene sine. Det betyr samtidig at det blir mer og mer å gjøre på Hoftepluss og Fy Fader. Det blir det lokale arbeidsplasser av!
Martin, sjefen over den aller fleste sjefer, ansetter nå flotte folk i både små og store stillinger. Planen er at de nye skal være ferdig opplært og klar tikl å tjene inn sin egen lønn i løpet av mai, men han kan også vente litt hvis det dukker opp en helt fantastisk mann, kvinne eller transperson, uansett nasjonalitet, men norsk eller godt engelsk må sitte, da vi faktisk tjener våre penger av å selge. Ikke kroppene våre, men varene som vi anbefaler.
Merker at jeg, som vanlig, er i ferd med å kødde til hele denne stillingsannonsen, så det aller beste er nok at dere bare ringer Marin direkte på telefon 469 31 357 eller sender mail til [email protected].
Lyst på jobb eller kjenner noen som har det?
469 31 357
Del gjerne innlegget hvis du bor i Alta eller omegn! 😀
Kulinarisk hilsen
Gammelsjefen
Lyden av en elsket gutt som sovner
Tusen takk for turen! ( Se den fra start til slutt HER)
Helt fantastisk at så mange har lyst til å bli med meg på disse turene. Noen bare en del av veien, mens mange tusen faktisk blir med helt opp til toppen, og ned igjen!
Akkurat nå er jeg en sliten, men meget, meget privilegert mann.
Da jeg stupte inn døren hjemme og gispet etter luft, var det som å komme til et helt annet univers. Da jeg fikk pusten tilbake, tatt meg en øl og sendt dere en siste hilsen, (se den HER) så oppdaget jeg jo at det var helt tomt i stua. Ingen lyd. Klokka var rundt åtte, så trodde jeg hadde gått og lagt seg. Turte ikke bråke, så gikk helt stille på do og tisset. Listet meg opp igjen så stille som en mann i min vektklasse kan klare.
-Asbjørn, kommer du ned?
Det viste seg at de faktisk var inne på badet og badet. Hadde ikke hørt noen ting, men var fryktelig sliten også. Gikk ned. Han var ferdig med badingen og lå på stellebordet og var i et helt fantastisk humør. Jeg er så sliten at jeg ikke klarer å formulere meg vakkert, men han blir så skikkelig glad når han ser meg. Tror og håper at han allerede er blitt glad i pappaen sin, selv om det er mamma som er selve bærebjelken i hele tilværelsen hans.
Jeg er så glad for at han finnes. At vi faktisk tok sjansen etter Katastrofen og skapte ham. Det var slett ingen selvfølge for en mann som i utgangspunktet var ferdig med unger, og som plutselig sto der med to erfaringer som de aller fleste bare leser om. Skulle jeg igjen utsette meg for denne voldsomme voldsomme belastningen? Alle disse månedene med dårlig søvn og stive skuldre?
Ja, det skulle jeg, og Lillebror var et faktum. Herregud, som jeg elsker den ungen!
Mens disse ordene er skrevet har jeg hørt på lydene fra soverommet. Først sangene fra mamma, så litt småknirking, før lydene ble svakere og svakere og sjeldnere og sjeldnere. Lyden av en elsket gutt som sovner er ubeskrivelig.
Har ikke bare sittet med våte øyne og lyttet til en gutt som sovner. Har også gjort i stand litt mat. 1 kg småpotet, 1 pk fløte, 1 ts salt, 1 ss godt krydder uten salt, en løk i skiver og fire sopp som bare lå og slang i kjøleskapet uten noen mål og mening. 225 grader varmluft i 30-40 minutter gjør underverker.
Fant også noen pepperbiff som jeg tenkte jeg skulle steike.
Og et kalkunbryst, men det er riktignok til boken 😉
Klarer ikke skrive mer nå. Takk for at dere følge meg og gir meg mulighet til å gjøre så utrolig mye rart. Husk å klikk på overskriftene når dere scroller dere nedover, då får jeg noen øre når du likevel leser meg 🙂
Riktig god helg!
Taushetsplikten videreføres helt fram til tirsdag
Som dere forstår er det store ting på gang. (Les HER og, (ikke minst) HER Det gjenstår ennå noen små, men meget viktige detaljer før jeg kan fortelle dere hva dette dreier seg om, meg for meg er det svære greier. Sjelsettende. Et digert veikryss. Må bare vente på grønn mann.
Skulle taushetsplikten oppheves før tirsdag, så vil jeg naturligvis også underrette dere nokså umiddelbart. I alle fall samme dag.
Fortsatt god helg!
Ilagt midlertidig taushetsplikt
Som jeg skrev tidligere i dag, les HER, så er store omveltinger i livet i mitt i ferd med å skje, enten på den ene eller andre måten. Jeg er imidlertid ilagt taushetsplikt, i første omgang til i morgen ettermiddag. Jeg gir dere beskjed så snart jeg får lov.
Som et aldri så lite “plaster på såret” så kan jeg i alle fall, helt åpent fortelle at jeg er homofil, med dragning mot svette, hårete, muskuløse menn i trange dameklær. Nei da, nok en dårlig Kokkejævel-spøk. Vet ikke hvorfor de popper opp i hodet mitt hele tiden. Jeg skulle egentlig bare si at jeg skulle dra på butikken og kjøpe de siste hovedråvarene til den aller siste fotograferingen. Blir koking i helgen gitt. Mye kylling. Gleder meg vilt til jeg er ferdig nå! 🙂
Stikk innom en tur i kveld da, og les om jeg klarer å komme meg under 45 minutter på dagens topptur! Skal i alle fall gå for rekord!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Kl. 14:00 i dag avgjøres resten av mitt liv!
Jeg har ventet lenge på denne dagen, kanskje i mange år. De siste årene har vist meg, flere ganger, at livet plutselig kan snu på en femøring og ta deg til en helt annen retning enn du hadde tenkt. I dag er en slik dag. Kl. 14:00 får jeg svaret, og hvis jeg ikke blir ilagt midlertidig taushetsplikt, så er dere de aller første jeg forteller det til.
Vi høres i ettermiddag!
EDIT
Les HER hvordan det gikk.
Hvordan kunne det egentlig gå så galt på bare tre år?
Sommeren 2018 veide jeg bare 100 bitte små kg. Da hadde jeg i to og et halvt år sakte, men sikkert, ved hjelp av toppturer, jogging og sukkerstopp, redusert vekten fra hele 122 kg. Jeg er 184 cm høy og livet er tungt når man veier 122 kg.
I 2019 var jeg ikke på vekta i det hele tatt. Sakte, men sikkert hadde sukkeret igjen fått en større og større plass i livet mitt. Toppturene hadde blitt færre og færre, og joggeturene hadde stoppet opp fullstendig. I tillegg fikk vi den vakreste gutten di kan tenke deg på sommeren, og den påfølgende høsten brydde jeg meg ikke det minste grann om verken kalorier, mosjon eller moderasjon.
Det ga selvfølgelig “resultater”, og vekta sa til meg 01.01.2020 at jeg måtte gjøre noe med den dårlige utviklingen mens det fortsatt var tid. Jeg kutta derfor ut sukkeret igjen, samt raske karbohydrater, og prøvde å bli flinkere til å mosjonere. Det varte et par måneder…
I år var 110 blitt til 124 og igjen satte jeg inn tiltak for å komme meg nedover. Gikk faktisk ned 5 kg, men det kom tilbake
med renter!
Egentlig er det smått utrolig at en fyr som meg, som har så ekstremt mye kunnskap om mat, behandling av råvarer og utvikling av gode oppskrifter, (også oppskrifter som inneholder et kg kroppsfett per tygge), rett og slett ikke makter å holde seg på en relativt stabil vekt, men tvert i mot er(VAR!) i ferd med å spise og drikke meg til den sikre død.
Ja, jeg la på meg 10 kg da jeg begynte på antidepressiva, men tror ærlig talt ikke det var kjemien i tablettene som bidro til det, men snarere at jeg ga omtrent fullstendig blaffen i om jeg la på meg eller ikke. Kunne ikke brydd meg mindre, tenkte jeg mens jeg tok en tygge til.
Eller, det er faktisk ikke slik det fungerer, at man gir faen, men når slike som meg spiser, så forsvinner verden. Når fatet er tomt kommer verden tilbake. Da er det lett å hente seg en porsjon til, gjerne diger den også, og igjen lukke verden ute noen minutter.
Likevel, det skjedde noe med meg da jeg for 12 dager siden så at jeg nesten var blitt 135 kg og nærmet meg 140 kg med stormskritt. Jeg hadde jo sett på de forferdelige bryllupsbildene at jeg var blitt skikkelig tjukk. Trodde faktisk ikke at det var så ille, men jeg gjorde ikke noe med det før jeg så den vekta. Der og bestemte jeg meg for å ta grep.
Toppturer har fungert for meg før, men det var denne prolapsen da. Hvordan i all verden skulle jeg klare å kreke meg til topps med ryggen full av kniver? Du får bare presse deg gjennom det, hvis ikke dør du faktisk om noen år. Fortjener virkelig Lillebror, Datter og guttene å bli farløs bare fordi faren ikke gadd, eller klarte buhu, å gå?
Nei, ikke helvete heller!
I dag er det min 12. tur. Har ikke veid meg, men jeg har blitt merkbart mindre rundt magen. Har ikke redusert på kosten, for akkurat nå klarer jeg faktisk ikke det, med den kokeboka og greier, men jeg klarer å gå toppturer. Og det virker!
Ja, det er et skippertak, men det er bedre med skippertak enn ingen tak i det hele tatt. Jeg er alt for glad i akkurat litt for mye mat til at jeg kan bli særlig slank, men håper er at jeg, ven hjelp av toppturer, og, etter hvert, annen trening, igjen kan se det 100-tallet. Et sted mellom 100 og 110 er jeg fornøyd med og jeg er sikker på at jeg kommer til å klare det!
Nå drar jeg hjem. Skal ligge en halv times tid på sofaen før jeg starter oppover. Fortsatt er det bare Komsatoppen som bestiges, men vi harr masse fine fjelltopper her i Alta-området, både for formen slik den er nå, og når formen etter hvert bedres og jeg trenger litt større utfordringer.
På lørdag skal jeg veie meg igjen. Da har jeg gått 14 toppturer på rad. Tror ikke på en voldsom vektnedgang, for tipper jeg har bygd en del muskler også disse ukene, men noe nedgang bør det være! Hvis ikke tar jeg en tur både morgen og kveld, he he 😉
(Bipolar, who?)
Skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Jeg syns ikke de er noe morsomme disse “selvironiske” tjukkasbildene av meg selv. Jeg hater dem! Hater å være tjukk. Slite med å få på meg sko og sokker. Dårlig plass til lungene når jeg sitter fordi magen er så stor og hard.
Jeg sier bare: 100 toppturer på 100 dager
Klar, ferdig, gå!
Les også:
Så mange kalorier forbrenner jeg på EN Komsatopptur
#klarerjegklarerdu
Dagens spinnville planer!
Reklame | Kokkejævel.no
Det er ikke hver dag jeg våkner av muntre toner fra en polsk radiokanal, men det hører vel med når man leier inn polakker for å gjøre jobben du selv ikke gidder, nemlig male huset ditt. Kan liksom ikke bare trampe ut bare truse og ølvom og forlange at de skal spille Åge Aleksandersen eller Bjørn Eidsvåg når de er i Norge, så jeg lot dem bare holde på. Klokka var tross alt litt over åtte uansett, og det skjedde nemlig langt verre ting på min venstre side av sengen som faktisk klarte å overdøve den polske popmusikken.
Turte nesten ikke snu meg, for det høres ut som en diger hund full av rabies som gikk løs på et sauekadaver, men det var bare Lillebror som var så sulten sulten og sugde så hardt at den arme brystvorta stakk ut av ham nede i bleien.
Etter en voldsom drakamp fram og tilbake, med desperate rop fra både mor og barn, (alt dette akkompagnert med polsk popmusikk og en nynnende maler på utsiden), fikk jeg til slutt dratt brystvorten opp til riktig posisjon, og vi kunne igjen roe oss ned og bare nyte busikken.
Vi sto heller opp. Det skulle vi ikke gjort! Full vinter igjen, hurra!
Kanskje ikke så rart egentlig, siden sola er inne…
Helt fri for sterke tabletter vasset jeg meg gjennom 20 cm nysnø og ut til bilen. Bilen er for øvrig gjeldfri, siden jeg på en måte betalte den ut med min del av verdiøkningen av huset som jeg bodde i i mitt gamle liv. Ingen bilavdrag på meg altså, men tar det igjen i barnebidrag da, he he 😉
Veldig, veldig glad for at jeg ikke skifta til sommerdekk her om dagen, Sola skinte fra skyfri himmel, 12-13 grader og lyden av snø som smelter fra alle kanter. Klok av skade lot jeg det heldigvis være og kom meg på kontoret i dag også. Kan komme og gå som jeg vil. Elsker å være min egen sjef! Tror ikke jeg noen gang kan ha en sjef over meg igjen. På jobb altså…
Vel ankommet kontoret ser jeg at NRK har laget en liten filmsnutt av Konemor og meg. Hysterisk morsom. Se den HER hvis du vil 🙂 Du kan også se den DER hvis du ikke vil, men det er jo bare teit.
13:30 skal jeg på (enda et) digitalt forfatterkurs arrangert av Kagge Forlag. Forrige gang var det legendariske Helene Uri som holdt kurset. I dag tror jeg det er mer todelt. Først er det Anne Sverdrup-Thygeson, (for øvrig professor i bevaringsbiologi ved NMBU på Ås til daglig) hun som ga ut Insektenes planet. Hun skal fortelle om hennes erfaringer med å bruke sosiale meder som salgsfremmende virkemiddel.
Jeg skal jo snart gi ut en bok, så her gjelder det å suge til seg alt som nyttig er. Har til og med vært inne på tanken å få meg en populær blogg slik at jeg kunne snakke om boka mi i tide og utide, men spørs om jeg ikke raskt hadde blitt avslørt som både kalkulerende, kynisk og iskald hvis jeg det hadde gjort. Nei, blir spennende å se hvilke tips hun har. Plutselig ser dere meg i alle kanaler, både blogg, FB, Instagram og Youtube. 😉
I kursets andre del, (ser nå at det egentlig er første del, men spiller jo ingen rolle for deg, du skal ikke delta) er det forfatter Ken André Ottesen som skal få oss til å le. Han har visstnok fått 270 000 følgere på Instagram i løpet av pandemien. Vel, jeg er ikke an av dem og hater folk som liksom skal være så jævla morsomme. Det aller verste er disse foredragene der man liksom skal ta magadrag og le i kor, eller snu seg og si noe morsomt til sidemannen. Kjenner jeg gruer meg til denne Ken André allerede. Får han meg til å le komfortabelt, da er han god!
15:00 er dagens desiderte høydepunkt!
Legetime og påfyll av sterke tabletter. Svake også for den saks skyld, for her går det virkelig unna! Blir godt å bli ferdig med den boka, for jeg har avtale med UNN at med en gang den er er ferdig, altså ikke krever meg oppreist, så ringer jeg til dem og de setter meg opp på første og beste operasjon og skraper bort mainnskiten.
Det er egentlig både umenneskelig og uverdig å leve slik jeg gjør nå, og hadde det ikke vært for at jeg hadde skapt meg denne nye arbeidsplassen her i nettbutikken, og at det tikker inn noen kroner på bloggen, så hadde jeg vært en stor belastning på mine arbeidskollegaer. Hadde jeg til og med vært ansatt et sted i min bransje, så ville jeg, til tross for mye restarbeidsevne, vært 100 % sykemeldt. Dvs. det hadde jeg ikke, for jeg hadde gått over på arbeidsavklaringspenger nå.
Det er, av helt forståelige grunner, ikke en arbeidsgiver som ville tatt i meg med en ildtang en gang slik det er nå. Aldri visst nå jeg fungerte. Måtte kjøpt sofa til meg slik at jeg kunne hvile ryggen et par ganger om dagen. Går ikke an å betale for slikt! Før, med de gamle reglene, så kunne man være “aktivt sykemeldt”, dvs. at jeg var på toppen av de andre og jobbet det jeg klarte på statens regning. Dette ble visstnok “misbrukt”, (alle systemer som kan bli misbrukt, blir misbrukt. (Gjelder ikke sykelønnsordningen, for der er det ingen som svindler…) i så stor grad at det måtte kuttes bort. Dumt, for en slik ordning er i alle fall perfekt for folk som meg. Jeg blir bedre etter en operasjon, men inntil den foreligger kunne jeg gjort det jeg kunne, i mitt eget tempo, på en arbeidsplass, uten at det gikk ut over verken inntjening, kunder eller kollegaer.
Må da være mye bedre det enn å være 100% sykemeldt fordi man ikke vil være en belasting, for det er man i min bransje med en slik lidelse.
Nok politikk! Etter jobb blir det å kjempe seg gjennom nysnøen og opp til toppen. I går, da dette bildet ble tatt, så klarte jeg faktisk “årsbeste” med 47 minutter og 31 sekunder. Utrolig artig med en slik framgang! I går var tur nummer 11 på rad, og minner om at jeg brukte hele 1 time og 35 minutter på tur 1…
Nei, nå er klokka 11:41 og jeg må begynne å jobbe! De 15 siste rettene skal planlegges, både med tanke på oppskrifter, handlelister, handling, og, ikke minst, en nøyaktig kjøreplan for mandagens, den aller siste, fotografering. Dere aner ikke hvor mye jeg gleder meg til å bli ferdig, og jeg håper så sinnsykt at den slår an i markedet. Jeg tror det, men man vet jo aldri.
Uten et godt salg på denne er min tid som forfatter over. Motsatt, med et godt salg, har jeg planene klare i hodet for i alle fall tre bøker til. Jeg ønsker at dette skal bli en slags bokserie der du finner de aller beste oppskriftene til alle livets små og store anledninger. Ja, man kan google, men når man eksempelvis får 1 720 000 (nesten to millioner) treff når man søker googler “ribbe”, så sier det seg selv at det kan være litt vanskelig å vite hvilke av disse millioner av oppskriftene som faktisk er gode. Eller, det er også veldig viktig, skrevet i et språk som “hvermannsen”, uansett om hen er 16 eller 98, forstår, og med ingredienser man faktisk får tak i på butikken.
Jeg mener Norge fortjener og trenger denne bokserien min. Så får vi se da om Norge faktisk vil ha den. Det blir noen spennende måneder fram til jul…
Når forhåndsbestillingen starter? I løpet av mai tro jeg, men du kommer garantert til å få det med deg, tro meg! 😉
Nei, NÅ skal jeg gå og pakke ordrene som har kommet fra “den lille nettbutikken med den store smaken”, Kokkejævel.no, i løpet av natten. Neste sendedag er i morgen klokken 13:00, så alle som bestiller før 12:00 i morgen får varene sendt. bestill HER hvis du har lyst på noe skikkelig godt, og dessuten hindre meg i å dunke hodet i korridorene på NAV 😉
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Les også:
Ja, det var et skikkelig teit bilde øverst. Noen vil kanskje si usmakelig. Jeg er teit. Noen vil kanskje si usmakelig.
350 000 i MINUS! :D
Selv om ikke akkurat 2020 var Guds gave til livet mitt, verken økonomisk, fysisk, psykisk eller sosialt, så sitter jeg faktisk her og ser på det ferdige årsregnskapet og klapper meg fornøyd på skulderen.
På denne tiden i fjor hadde Hoftepluss så smått åpnet igjen etter nedstengningen. Alle deltidsansatte var fortsatt permittert, og de i 100% stilling jobbet 50%. FyFader var fortsatt tvangsstengt på ubestemt tid, og framtiden var helt uviss.
Til sammen gikk vi ned 4 000 000 kroner i omsetning i 2020. Fra 17 mill til 13 mill. Det er intet annet enn en spektakulær omsetningssvikt. Til tross for denne formidable omsetningsnedgangen klarte vi faktisk å holde underskuddet under 400 000 og det er jeg ikke bare fornøyd med, det er jeg stolt over.
Tidlig ble det tatt grep for å redusere kostnadene, mange av disse nokså radikale, og hadde aldri vært mulig å gjennomføre hvis vi ikke sto på avgrunnens rand. Vi har kuttet ca 1,5 årverk, og i løpet av et år utgjør dette faktisk 750 000 i sparte lønnskostnader. Min egen lønn er naturligvis også kuttet ned til et eksistensminimum i denne perioden. Vi snakker en reduksjon på ca 300 000 kroner i året.
Tilbake i andre enden står et selskap, med to serveringskonsepter, striglet og meget klar til å gå med gode overskudd når pandemien er over. Det er mange år siden jeg hadde en slik tro på konseptene mine, og jeg tror faktisk vi har de beste årene foran oss.
Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet hvis dere lurer på noe annet koronarelatert 🙂
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel