Alt har en ende, også en populær blogg. I et og et halvt år har jeg kronisk ligget på den aller øverste plassen. I alt jeg gjør ønsker jeg å være best, i alle fall i min klasse. Jeg trives på førsteplass, men kjenner jo på en viss slitasje. Har ingenting mer å bevise. Jeg klarte det. Fikk det til. Og ble der.
Over 3 millioner mennesker (IP-adresser) har lest mine bloggposter over 21 millioner ganger, og jeg har ikke solgt meg til noen bortsett fra meg selv. Bloggen min er helt reklamefri, dvs at hvis jeg skryter av et produkt er det fordi jeg digger det, ikke fordi jeg får betalt for å like det. Integritet gjør deg ikke rik, men det gjør det fri til å si, skrive, mene, gjøre hva faen du vil!
Konemor, ChristineEmilie, har for en uke siden opprettet blogg. Hun skriver fordømt bra, er artig, samtidig som hun er ekstremt dyktig på så mange flere felt enn meg. Jeg kan lage virkelig god mat, samt springe rundt på topper mens jeg plaprer om alt og ingenting, og det er det. Jeg håper og tror at det er hun som overtar bloggtronen etter meg. Norge fortjener ChristineEmilie! (Og hun fortjener Norge!)
Hva jeg skal gjøre? Er faktisk litt usikker. Blir garantert mer filming, men vet ikke helt på hvilken plattform. Matfilming blir jeg nok å sende på min Youtube-kanal. (Følg den HER. ) Litt mer usikker på disse mosjonsvideoene, men det blir nok på FB. Instagram holder jeg meg så mye borte fra som jeg kan. Jeg hater Instagram!
Ja, jeg er sliten nå. Skal “legge” på. Spise litt og se på “90 days to wed. ” (Elsker den serien!)
Skal jeg gi meg på “topp” eller skal jeg fortsette?
Klokka er snart halv fem, og det er tolv timer siden jeg sto opp og begynte å koke. Gammal mann begynner så smått å kjenne det, og vel så det. Det var litt oppvask. Har vasket opp siden jeg lagde DENNE lille videosnutten, og dere så selv at det var litt å så av. Det er billig å være et “one man show”, men det er tungt.
Vasker gulvene i morgen, så nå har jeg bare å gå ut med søpla, så er jeg ferdig til å dra hjem. Skal legge meg en halv times tid på sofaen og hvile ryggen før jeg peiler vomma oppover mot Komsalaia. Det er dag 10 i dag faktisk. Nesten et lite jubileum. Spent på tiden. Eller , kanskje ikke. Kjennes ikke ut som det blir noen rekord i dag for å være ærlig, men opp skal jeg, om det så er det siste jeg gjør før jeg blir hentet hjem til Far!
Tror jeg skal satse mer på video framover. Som vanlig har jeg ikke noen plan eller konsept, men det kommer i alle fall til å komme mange snutter med Kulinariske tips og triks, skal fokusere mer på det nå boka er ferdig. Filme mer fra kjøkkenet når jeg lager mat. Har også et par andre idéer. Kommer også selvfølgelig til peise på med toppturer. Planlegger ny topptur i full lengde lørdag 1. mai, men har ikke helt bestemt meg for hvilken topp jeg skal gå.
Takk for at dere leser meg, følger meg og støtter meg. Betyr mye 🙂
Der var vi i gang igjen. 10:15 går startskuddet for den første av dagens 17 retter. Siste rett fotograferes 13:30. Da har vi ett ledig kvarter til uforutsette ting, for noe skjer jo garantert. Sjeldent at alt går etter planen. Aldri faktisk.
Med så mange retter på så kort tid må selvfølgelig det aller meste være klargjort på forhånd. Til og med pasta jar jeg kokt ferdig og puttet i plastposer. Likevel har jeg alltid denne hybelkomfyren i tankene når jeg jobber med oppskriftene til denne boken. Avslutt alle rettene skal kunne tilberedes med suksess en hybelkomfyr. Det er ikke utstyret som avgjør om maten er godt over gjennomsnittlig god, det er oppskriftene, og de får dere i boka 🙂
Takk for i går forresten! Utrolig artig tur! Det blir garantert en ny tur på søndag, enten opp Komsalaia eller et annet fjellmassiv i vakre Alta.
Nå må jeg nesten fortsette forberedelsene. 🙂
Vi smattes!
PS! Dagens bloggpost fra Konemor fnner du HER. Hun er visst fortsatt i det humoristiske hjørnet 😉
Selv om kroppen var på stiv og støl både her og der, kjentes faktisk ut som jeg kom rett fra en meget intensiv uke på en biseksuell treningsleir, så fikk jeg det for meg at jeg skulle prøve å jogge litt i starten. Forsto jo umiddelbart at det var en idiotisk idé, men kjente likevel at kalkunklubbene under rumpa begynte å bevege seg i et salgs raskt tempo.
Ned bakken fra huset til Tollevika gikk det i et slags forrykende tempo.
Etter et freskt minutt var jeg nede og kalkunklubbene levde fortsatt sitt eget liv der nede, men jeg var veldig glad det var så kaldt og surt at det ikke var et menneske ¨grillet der nede, for menn på godt over 130 kg er et komisk syn.
Som ventet kom jeg meg ikke noe raskere opp til rasteplassen, til tross for tilløp til sexy jogging i starten. Det eneste som skjedde var at jeg ble forte sliten og fikk mer vondt i ryggen enn jeg har hatt siden jeg startet dette IDIOTISKE PROSJEKET!
Etter noen minutter på rygg er jeg midlertid klar som et strutseegg igjen, og gyver løs på siste halvdel av ruta.
Helt grei tid. Fire minutter tregere enn i går, men det er helt greit. Var tungt.
Våren har stoppet litt opp. 1 varmegrad og iskald vind har sørget for det. Er i grunnen helt greit. Når våren først er her er den over på et øyeblikk. Det er jo selve ventetiden, forventningen om vår og sommer som er det beste. Når den først har kommet blir man jo helt ærlig litt skuffa etter bare noen dager.
Jeg er så sliten nå, og skal snart legge meg på sofaen og se “90 days to wed”, men først:
Vinneren av fenalåret er:
Ingrid Bårdsen
Hennes stemme gikk til Christine, og vinner derfor et spist fenalår. Sorry, men det sto med liten skrift. Hadde du stemt meg meg hadde du ikke bare vunnet et skarve fenalår, men jeg hadde skjært det opp for deg, mens jeg foret deg og klødde deg på ryggen. Dagen etterpå hadde du blitt hentet av en privatsjåfør som kjørte deg og familien, eller hvem du enn måtte ønske å ta med deg, til 14 dager på Maldivene, men din stemme gikk altså til Christine, og premien ser du på bildet. Sånn kan det altså gå, men gratulerer uansett.
På bildet ser dere dagens toppliste, altså totalt antall sidevisninger i går. Som vanlig troner jeg på toppen, med 2. plassen på trygg og god avstand. Jeg kan røpe at dagens tall ser ganske så annerledes ut. I skrivende stund har jeg faktisk bare 554 leseres ledelse på Konemor, så dette kan virkelig slå begge veier!
For første gang i historien har faktisk DU direkte til mulighet til å avgjøre hvem som troner på toppen i morgen tidlig 😀
Klikk HER hvis du vil at jeg, Norges desidert peneste kokk, skal vinne
eller
Klikk DER hvis du vil at Norges deiligste Konemor/ChristineEmilie skal vinne
PS! Du kan gi oss flere “ekstrastemmer” ved å trykke på overskriftene inne på selve bloggen
(PS2! Et fenalår til alle som stemmer på meg! Nei da, tuller bare, men trekker faktisk ut et fenalår blant alle som stemmer på en av oss. Skriv i kommentarfeltet hvem du stemmer på. Ja, det er selvfølgelig lov å stemme på begge, men dumt hvis du vil at en av oss skal vinne 😉 )
Herre Gud, for en hyggelig melding å få på morgenkvisten! Nei, ikke meldingen fra Alta Lensmannskontor om at jeg, etter et hav med tips fra publikum på et anonymt nettforum, samt fra en voldsomt svartsjuk strikkeblogger, om at jeg putret neddopet rundt i trafikken og det flere ganger bare har vært englevakt som har gjort at ikke liv har gått tapt, og må derfor møte fredag klokka 10:00 på politistasjonen for en tisseprøve.
Nei, da likte jeg meldingen fra Skatteetaten mye bedre! I fjor fikk jeg over 50 000 tilbake, mens i år hele 187 000. Det høres kanskje voldsomt ut, men dop er dyrt, spesielt i store mengder, så pengene får nok bein å gå på tenker jeg.
Jeg tuller selvfølgelig litt, skal ikke ta tisseprøve, men dette er litt min egen skyld også. Jeg har jo vært åpen om at jeg har hatt behov for sterke smertestillende for å i det hele tatt komme meg gjennom dagen, men i DENNE bloggposten formulerte jeg meg ikke bare uheldig, men også direkte dumt. Av en eller annen grunn skrev jeg at jeg kjørte bil full av paralgin forte. Altså ikke “full”, som i ruset, men full som i masse. Jeg er full av paralgin forte hele tiden, men det er en dustete formulering å bruke. “Idiotkokken” legger seg flat.
Følger naturligvis legens anvisning ang. bilkjøring. Innrømmer at det hender jeg tar mer enn seks, men da lar jeg SELVFØLGELIG bilen stå!
Ikke på noen som helt måte ønsker jeg å verken rettferdiggjøre eller ufarliggjøre bilkjøring i ruspåvirket tilstand, det være seg med piller, alkohol eller narkotika. Det skjer ikke!
Jeg har imidlertid lov til å kjøre bil så lenge jeg følger legens anvisning, og tror ikke det finnes et menneske i Norge som faktisk tror at jeg tøffer meg med kjøring i ruspåvirket tilstand. Jeg er kanskje teit, men jeg er, tro det eller ei, ikke idiot!
Ellers er jeg i ganske godt humør. Har fått en litt lei ørebetennelse i venstre øre etter voldsom kald vind på toppen for to dager siden, men tar bare et ekstra paralgin forte, så går der så fint så. (Ja, det var en spøk.).
I morgen skal NRK komme og filme Konemor og meg i anledning 1. og 2. plassen på blogglista. Hun er ikke helt komfortabel med det, men jeg tror hun syns det er litt stas også. Alle som skriver for andre vil vel bli lest av så mange som mulig, men hun lider på ingen måpte av det samme fallossyndromet som jeg har, det at jeg må være størst og best i det jeg driver med. Jeg forstår egentlig godt at noen syns jeg er en ufyselig type, men jeg kjører ikke i fylla!
Så lenge du ikke har ansvar for barn, så skal du for min del bare være konstant brisen på både det ene og det andre, og gjenge deg fast i tappekrana, men da lar du bilen selvfølgelig så! Det gjør nemlig jeg!
(PS! Ja, jeg ser at det bare er 18 000 kroner, men jeg hadde tenkt å lage en “artig” greie på det, men fant ut at jeg heller skulle dementere, en gang for alle, at bilkjøring og rusmidler er NO GO! Lot derfor overskrifta stå, for folk ELSKER jo å lese om andres skatt, så fikke jeg kanskje flere lesere om min mening ang, bilkjøring)
Det finnes dessverre ingen demografisk statistikk på Blogg.no, men jeg har 50 000 følgere på FB, og minst 98% av mine lesere genereres derfra, så jeg antar at statistikken over hvem som følger Kokkejævel med stor grad av sikkerhet er de samme menneskene som leser bloggen min. Jeg deler aldri mine innlegg noen andre steder enn på min egen side, og det ville være veldig rart hvis det hver dag satt titusenvis av mennesker og leste bloggen, men nektet å følge siden, ikke sant?
At 79% av min lesere er kvinner tror jeg ikke kommer til å slå ned som en bombe i hodet på noen. Veldig få, trolig ingen, sitter i vantro i dette øyeblikk og tenker: “Herre Gud, jeg som alltid trodd at det har vært mest menn som har lest ham. Dette var virkelig overraskende lesning!”
(Det som derimot er litt overraskende, og faktisk veldig rørende, er at hele 1% av mine lesere verken ermenn eller kvinner. Jeg tolker det som at jeg har en ikke helt ubetydelig leserskare i mitt eget folk; vi som ble sendt fra Himmelen for å gjøre gode ting for menneskene på Jorden.)
Langt mindre overraskende er det at 43% av leserne er kvinner i det jeg regner som min egen aldersgruppe, altså mellom 35 og 54 år. Noen ville nok antatt at andelen kvinner fra 50 år og oppover var større, og det er kanskje ikke så rart når vi ser på statistikken under.
Kvinner i aldersgruppen 55+ er bare 24% av leserne, men står for hele 48%, altså nesten halvparten, av engasjementet.
(“Snakker om siden”/engasjement = likerklikk, kommentarer og delinger)
Mannfolka, altså 20% av leserne, står altså totalt for bare 6% av engasjementet. Kom igjen gutter, det er for dårlig!
Uavhengig av kjønn, alder eller englestatus har faktisk hele 1 895 205 forskjellige mennesker, IP-adresser i alle fall (36% av hele føkkings Norges befolkning!) lest ikke mindre enn over 13 millioner av mine bloggposter, mine ord, det siste året. Det er intet mindre enn relativt overveldende for en enkel sjel fra Vesterålen.
Statistikk er GØY 😀
Dessuten, ung eller gammel, tynn eller feit, glad i dere alle sammen er jeg uansett! Eller, kanskje ikke alle , men de aller fleste tror jeg at jeg kan si 😉
For en tid tilbake var jeg invitert til en slags fjellhall for å kaste glans over et barne- og ungdomsarrangement. Mange priser delt gitt ut, og mange taler ble holdt, men jeg skulle liksom holde den store avslutningstalen, der jeg takket ungdommene for innsatsen, skrøt av hva de hadde fått til og ønsket dem lykke til med både livet og framtiden. Du vet, disse litt “pompøse” talene på slike arrangementer. Midt i blinken for en oppblåst type som meg!
Da det bare var 10-15 minutter igjen til jeg skulle opp på scenen for å høste applaus , ære og beundring, så jeg at det dukket opp en rødhåret fyr som presset seg foran meg. Selv om jeg er litt under gjennomsnittlig interessert i fotball, så vet jeg hvem John Arne Riise er når han plutselig presser seg plass foran meg. Ble litt overrasket, for han sto ikke i programmet, og det var heller ikke naturlig at en fotballspiller skulle dukke opp på dette arrangementet.
Jeg så at han tok kontakt med arrangøren. Hun ristet på hodet og pekte på meg. Hørte ikke hva se da, men John Arne blåste seg litt opp og det var litt akkordering fram og tilbake. Til slutt så jeg at arrangøren sukket og gikk mot meg. Hun gledet seg ikke, det var helt tydelig.
Hun fortalte hva som hadde skjedd der framme, at John Arne Riise hadde ønsket å holde den prestisjetunge avlutningstalen. Hun hadde tilbudt ham å få dele ut en pris i stedet, men det hadde han avvist. Han ville holde den talen! Hun ba meg pent om ikke jeg kunne dele ut den prisen som han ble tilbudt, slik at han kunne få holde den gjeve talen.
IKKE PÅ VILKÅR! ga jeg klart å tydelig beskjed om. Jeg er et LANGT større navn enn denne fotballspilleren! Hva er vel Liverpool og Champions league-seier EN gang mot førsteplassen på Blogg.no i snart TO ÅR???
Jeg gikk mot rødtoppen, dyttet ham litt i den litt for muskuløse skulderen og spurte ham hva i all verden han egentlig holdt på med. Komme her og ta vekk glansen fra meg, selveste Bloggkongen. Hvem faen trodde han at han var????
Det utviklet seg til håndgemeng og snart var vi i full slosskamp. Ja, han har nok litt mer markerte muskler enn meg, men jeg har tyngden og en nærmest perfekt strømlinjeformet kropp, så utfallet av kampen kunne gå begge veier, og det gjorde den også.
Det hele endte med at vi begge, blodige og jævlige, men til stor applaus, holdt den talen.
Så våknet jeg, sjekket om jeg var havnet til sengs med John Arne Riise, konstaterte, kanskje litt småskuffet, at det hadde jeg ikke. Sto så opp, tok pillene mine i den dosen legen har foreskrevet og kjørte lovlig på jobb.
Plutselig poppet det inn et brev på Altinn til Kokkejvel AS, du vet dette store, stygge, kyniske selskapet som står bak den tilsynelatende trivelige bloggen kokkejaevel.blogg.no. Helt på toppen av dette edderkoppnettet sitter det en litt tett kokk som de aller fleste lar seg lure til å tro er både hyggelig og grei, men alt er bare løgn. Denne mannen gjør nemlig alt for å tjene penger!
Heldigvis er det ikke alle som lar seg lure av denne skurken. Det finnes mennesker, stort sett kvinner, som overgår han i både intelligens, etikk og, ikke minst, god moral. I snart to år har de, dag og natt, prøvd å finne et eller annet de virkelig kunne ta han på, og endelig, endelig tråkket han litt i salaten.
Denne kokken, eller mafiosoen om du vil, har alltid gitt bort premier til sine følgere, også lenge før han lurte dem inn i bloggnota, men plutselig en dag lovet han for mye. Premiene ble for verdifulle. Sto ikke i stil til verdien av det man kjøpte, nemlig et nytt påfunn han hadde konstruert for å håve inn enda mer penger, årsabonnement på oppskriftene sine. For en idiot!
Heldigvis, og takk og lov, finnes det fortsatt voktere av god moral. Det vrimler av dem på Kvinneguiden, men også på bloggtoppen sitter det kvinner som er klar til å legge perlene sine og strikketøyet til side for å melde inn slike uhyrlige ulovligheter til rette instans. Flere ganger tidligere har dette blitt gjort, men det har liksom ikke kommet noe ordentlig straff. Litt skuffende å bruke masse tid på å leite etter andres feil, soome inn enkeltord og ta skjermbilder for å sikre bevisene, for så å melde dem inn hit og dit, så renner bare alt ut i sanden.
Alt arbeidet for ingenting. Mafiosoen fortsetter bare å smile, lokke folk i bloggnota og håve inn sine svindlerpenger. Helt fram til nå. Endelig var det en offentlig instans som beit på alle skjermbildene deres. Endelig ble han tatt!
Her er brevet i sin helhet som jeg fikk fra Lotteri- og stiftelsestilsynet som jeg fikk i dag:
Uffe da, ingen staff på jævelen? Så kjedelig da! Etter den kampanjen dere kjørte mot meg i flere dager. La ut linker til hvor man kunne melde meg inn, og oppfordret så mange som mulig til å gjøre det slik at Lotteritilsynet virkelig skulle forstå alvoret i denne graverende konkurransen jeg hadde. Alle skjermbildene dere forgjeves tok. Så skuffende når man tror at man får inn et skikkelig slag i ryggen på noen, men så går vedkommende plutselig til siden og slaget glipper. Kjedelig for den som slår, men bra for han som går fri for slaget.
Om jeg har lært noe av dette? Først og fremst har jeg lært at det finnes folk der ute som er villig til å gå langt for å gjøre meg vondt. Det visste jeg for så vidt fra før, men hva er det egentlig for slags folk som sitter å melder inn andre for filleting? Klart man skal si i fra når man ser grov kriminalitet som underlag, overgrep, fyllekjøring, overfall osv., men at man “anmelder” en irriterende fyr med alt for mange lesere som bare deler ut 25 gratis godbiter til de som kjøper abonnement på oppskriftene sine, det kan jeg rett og slett verken forstå eller respektere.
På den annen side, så ser jeg at jeg har, uten å vite det, tråkket litt over grensen når jeg deler ut godbiter, og ddt skal man selvfølgelig ikke gjøre. Alle, inkludert meg selv, skal følge lovens krav. Det er en selvfølge, og jeg kommer garantert til å tenke meg om neste gang jeg deler ut en godbit til mine følgere.
Og til dere moralens voktere som bruker så masse tid på å finne feil hos andre: Husk på meg neste gang dere kjører 5 km over fartsgrensen. Det er heller ikke lov 😉
Forleden dag, bare med å opprette bloggen, men uten å skrive som som helst, havnet hun på en svært hederlig 4. plass med absolutt godkjente 4904 sidevisninger. Så skrev hun sin aller første bloggpost, (les den HER), i går formiddag, og det er ikke tvil i mitt hjerte at denne damen,( min k(r)one <3), er det virkelig mange som vil lese om, for hele, hold dere fast, 21 745 sidevisninger og lyver ikke! Smokk rett inn på 2. plass 😀
“Onde” tunger har selvfølgelig allerede i flere dager gnægd om hvor “urettferdig” det er at hun får lov til å komme rett på blogg.no i stedet for å måtte prøve seg på rekrutteringsplattformen miniblogg.no først, men jeg håper at 21 745 sidevisninger første dag viser at blogg.no absolutt gjorde det riktige valget. Hvorfor skal det være så vanskelig å heller glede seg litt på andres vegne og kanskje si det litt uvante og skumle ordet “gratulerer” ?
(Jeg måtte for øvrig også innom miniblogg.no først da jeg startet opp bloggen, men var der bare i tre dager før jeg ble forfremmet opp til “moderskipet”. Først og fremst handler det nok om lesertall, men også mangfold. ChristineEmilie vil først og fremst bli en strikke- og håndarbeidsblogg, og det finnes vel ingen slike på Blogg.no for øyeblikket som når ut til særlig mange )
Før jeg avslutt at dette pratet og min kone, og kan begynne å snakke om mer interessante ting, (som meg selv), så vil jeg anbefale alle klikke seg inn på den nye siden henne på Facebook og følge henne der. Der vil hun legge ut alle blogginnleggene, samt sikkert masse bilder og småsnutter av litt av hvert, etter hvert. Klikk HER for å følge Christine Emilie 😀
Jeg kommer tilbake om ikke så lenge, men må bare en tur på jobb først. Vi er bare tre uker unna sluttstillelse av bokmanuset, så jeg vandrer ikke arbeidsledig rundt på jorden akkurat. Har ennå 30 oppskrifter igjen å skrive. De skal jo heller ikke bare være gode og lett forståelige, men jeg vil også at de skal være litt underholdene å lese. Ikke noe vitsebok altså, men definitivt skrevet på “Kokkejævel-måten”.
De ringte også fra MR og ville ha meg inn i dag klokka 14:25. “Æ kommer!” skrek jeg i telefonen til henne, mens jeg pustet tungt. Hun lo litt, men ikke veldig mye.
Det kommer et eget innlegg om det, men dere må gå inn på podkasten til Farskapet og høre intervjuet med meg 😀 Hør intervjuet HER
Nei, nå må jeg løpe! (Eller, “løpe” var vel en litt vel drøy påstand om en mann i min størrelse som planlegger å reise seg fra sofaen og trille ut i bilen for å dra på jobb, he he 😉 )
Fint vær i dag også! Gleder meg allerede til å bestige Komsalaia. I dag skal jeg prøve å komme meg til topps på bare 1 time, altså 14 minutter raskere enn i går, og 25 minutter raskere enn i forgårs! Jeg setter meg hårete mål, men jeg er sikker på at jeg klarer det hvis ikke ryggen slår seg helt vrang. (Og klarer jeg det ikke, så kommer det en dag i morgen, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der 🙂
