Det er så rart å sitte her nede i den stengte Spisesalen min, som jeg for øvrig pusset opp for fire hundre tusen kroner i fjor, og gå gjennom alt av leverandørgjeld, banklån, resterende lønn, sykepenger, feriepenger og andre løpende utgifter og regne på hvor mange uker jeg kan klare meg uten inntekt før jeg må kaste inn kjøkkenkluten og lukke porten for godt.

Ennå er jeg relativt positiv, men jeg hadde vært dum hvis jeg ikke forberedte meg på at det faktisk kan gå aldeles på stumpen. Vi tåler noen stengte uker, men vi tåler ikke veldig mange. Vi er helt avhengig av at vi kan åpne, og at det faktisk kommer et tilstrekkelig antall kunder, i slutten av april. Senest i begynnelsen av mai.

Det er fryktelig lite folk på senteret nå. De få sjelene som går forbi vinduet her er stort sett eldre mennesker. Ironisk egentlig at de vi stenger Norge ned for, de vi risikerer å gå konkurs for å beskytte mot viruset, faktisk er de som nå vandrer i gatene og risikerer smitte. Kjenner jeg blir litt irritert, men det er sikkert fordi situasjonen er så pass prekær og alvorlig. Klarer fortsatt å se det komiske i det. Her sitter jeg og går konkurs for å beskytte dem, mens de bare går forbi. Egentlig hysterisk morsomt.

Neida, jeg har ikke gitt opp håpet på noen som helst måte, men alvoret i situasjonen begynner å synke inn. Skal selvfølgelig gjøre alt som står i min makt for å forhindre det verste for bedriften, mine ansatte, min familie og meg selv. I morgen har jeg bestilt inn masse varangerreker som jeg skal selge. Blir litt penger i kassen i alle fall. En krone her og en krone der. Resten er varelageret har jeg stort sett solgt unna for å skaffe penger til kreditorer. Skal jeg gå ned skal jeg gjøre det med flagget til topps.

Nei, kan ikke sitte her å henge med hodet! Har et bokprosjekt å sluttføre. Er jo egentlig voldsomt privilegert og i morgen kommer Datter. Alt skal bli bra til slutt. Bra, men kanskje litt annerledes.

Av en eller annen merkelig grunn er jeg i så godt humør for tiden at selv om verden står i fare for å kollapse økonomisk  når tid som helst er det faktisk midjemålet mitt som er min største bekymring akkurat nå. Med ulike grep tror jeg at jeg har sikret bedriften ut april hvis det skulle bli stengt helt fram til mai, og det gir meg litt ro på den økonomiske fronten. Skulle vi bli stengt så lenge vil jeg imidlertid “tape” 20-30 000 skritt om dagen. Det er det jeg ca går i løpet av en arbeidsdag og som er den viktigste enkeltfaktoren for at jeg ikke har passert 200 kg for lenge siden.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

For å kompensere for dette tapet kan jeg selvfølgelig vandre gatelangs hele dagen, men jeg gjør jo ikke det og da frykter jeg det aller verste: Jeg må faktisk redusere kaloriinntaket. Måtte Gud være med meg! Jeg som er så glad i kalorier. Det er fryktelig synd på meg.

Nei, nok sutring! Klokka er sju og jeg skal straks gjøre noe fornuftig. Skal faktisk bake rundstykker til Kjærest står opp. Fikk sikret meg 8 kg hvetemel i går etter å ha nedkjempet en hel gjeng med damer som var ute i samme ærend. Ja, jeg brukte skitne triks, sprutet Jifspray i øynene på dem for å blende dem, men en hver må sørge for sine i disse tider. Dopapir sørget Kjærest for i forrige uke, men hun måtte både slå og bite for å sikre seg en sekk. Heldigvis har det roet seg litt nå.

Skriver mer ut over dagen. Klikk gjerne innom så jeg kan betale husleia hvis alt skulle gå fullstendig åt skogen, he he. 😉

Hold avstand, vask hendene og følg myndighetenes råd!

Dette bildet tok jeg første ordinære jobbdag etter at Vakre døde. Bortsett fra at jeg ikke klarer å løfte armen på samme måte lenger føles det likevel naturlig å bruke det samme bildet den første dagen etter at levebrødet mitt, butikken min, er stengt, snart seks år etter at vi åpnet. Det er veldig rart, nærmest surrealistisk. Har ikke tatt det inn over meg ennå.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg er ikke redd. Er ikke en gang nervøs. Etter at han fremmede mannen tok vekk “det onde som var kastet over meg” har jeg hatt en voldsom energi. Etter flere år med egentlig nedadgående psykisk kurve føles det nesten som jeg er i ferd med å finne tilbake til mitt gamle jeg. Mannen med de tusen ideer. Mannen som aldri ga opp. Mannen som egentlig aldri ble sliten. Mannen som fikk det til, til tross for alt. Jeg kommer til å få bruk for den mannen i ukene og månedene, kanskje årene, som står foran oss og priser meg lykkelig for at alt dette ikke skjedde for en måned siden da jeg lå nede. Eller i fjor sommer.

Kjærest sover fortsatt. Klander henne ikke. Klokka er jo ikke en gang sju og Norge og verden er i krig. Da burde man sove så lenge som man kan hvis man har mulighet til det. Ellers skal dagene gå som normalt her hjemme. Selv om skolene er stengt følges vanlig undervisning og vi kjører vanlige skoletimer. 45 før friminutt. Tror det er viktig at man ikke faller ut av rytmen, men kjenner jeg ikke er voldsomt lei meg for at jeg slipper å stå opp så tidlig. At man kan være våken en ekstra time på kvelden uten at det går ut over morgendagen.

Tror til og med at det kommer noe positivt ut av alt dette. Klarer vi å utrydde corona klarer vi mest sannsynlig også å utrydde disse evinnelige magevirusene nå som folk endelig har begynt å vaske hendene etter at de har vært på do. Det er er jo veldig positivt! Et par år uten omgangssyke takker ikke jeg nei til i alle fall.

Nei, folkens, dette kommer til å gå bare godt! Hold avstand, vask hendene og hold deg mest mulig hjemme noen uker, så går dette over av seg selv. Så får jeg håpe at myndighetene, naboer og venner holder et ekstra godt øye til de ungene som akkurat nå gruer seg til å være hjemme med foreldrene 24/7. Ikke fordi det er kjedelig, men fordi de ruser seg. I dag går de varmeste tankene mine til disse barna.

Alt godt ønskes!

En rar dag. Stengedagen. Ingen i hele verden vet hva som skjer. Selv ikke jeg som normalt både kan og vet det aller meste. Av og til kommer til og med kulinariske guder til kort. Og det føles helt greit. Jeg er så full av energi og kamplyst at jeg ikke er nervøs en gang. Så sikker er jeg på at dette kommer til å gå bra. På en eller annen måte.

Gjengen på bildet, last men standing, de siste tre av tjuetre, er også full av humør. Det er intet mindre enn imponerende! Har vært et kjempehumør denne uken, til tross for alt som skjer. Så kan man selvfølgelig si at dette bare er den andre dagen i uken, men likevel. Kjempefolk som jeg gjør ALT for skal ha en jobb når dette er over!

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vært stille i korridorene på Finnmarks største kjøpesenter i dag

Og på klesbutikkene og bokhandlene

Og fellesarealene

Stille overalt egentlig

Men Kjærest strikker og ser på et eller annet trash på TV. Jeg lar henne holde på. Har en blogg å skrive. Tjener jo tross alt 3 øre per klikk, så klikk i vei folkens! 😉

Nå er det kveld, men jeg er full av energi. Kamplysten er vekket i meg. Dette klarer vi!
(Må bare få summet meg litt først)

Jeg får veldig mange velmenende råd for tiden og det setter jeg selvfølgelig stor pris på. Det er to råd som går igjen og det er at løsningen for meg er å starte nettbutikk eller starte med hjemlevering. Hadde det bare vært så enkelt, så hadde jeg nok gjort det.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Hva nettbutikk angår er det lettest å svare på. For det første er det ikke bare å starte nettbutikk over natta. Det koster penger å utvikle en god nettbutikk, og de pengene tør jeg ikke bruke akkurat nå. Jeg kan komme til å trenge de pengene jeg faktisk har sårt i ukene og månedene som kommer. For det andre har jeg ikke tilstrekkelig tilgang på produkter som kunne holdt oppe omsetningen i tilstrekkelig grad. Hadde jeg for eksempel hatt ubegrenset tilgang på tørkakjøtt og hjerter kunne jeg levd bare av det, men slik er ikke verden. Reinsdyret har bare et hjerte hver og nå er jeg faktisk tom for hjerter og tørkakjøtt, også UTEN nettbutikk. Kunne skrevet mye mer, men tror du forstår tegningen 🙂

Hva hjemlevering angår har jeg vurdert det, men konseptet mitt er først og fremt, i alle fall utenom høytider, selvplukk av mat. Det er på FyFader, snackbaren som ble tvangstengt på fredag klokka 18:00 at brorparten av min inntekt ligger. Hadde jeg solgt retter fra Hoftepluss for titusenvis av kroner til vanlig hadde nok lokalmarkedet kanskje vært stort nok for å prøve seg på en slik løsning vært til stede, men slik situasjonen er akkurat nå tror jeg ikke det. Klart jeg hadde kunnet få solgt noen retter, men det hadde betydd at jeg måtte ha et relativt stort varelaget, samt bemanning på jobb, og det er fryktelig dyrt. Tre mann på jobb hver dag koster 10 000 kroner. Da måtte jeg solgt for 20 000 kroner pr dag bare for å dekke lønnskostnadene. Hvis alle hadde holdt seg friske, og det vet jo ingen i disse tider. I tillegg kommer økte utgifter til strøm, gass etc som slett ikke er ubetydelige. Å drifte alene, med alt det måtte medføre av tunge løft for skulderen min, lar seg faktisk ikke gjøre. Jeg er avhengig av ansatte som kan løfte for meg.

Hadde man visst at dette var over om 2-3 uker hadde det jo ikke vært noe problem, men det vet ingen. Jeg tror derfor jeg har gjort det eneste riktige, nemlig selge ut så mye som mulig av varelageret slik at vi har penger til å holde ut noen ekstra stengte uker. Hadde jeg ikke gjort dette hadde jeg vært konkurs før påske. Nå har jeg “kjøpt” meg noen ekstra uker å områ meg på, og det står jeg for og er helt sikker på at det var lurt og klokt å gjøre. Plutselig kan alle kjøpesenterene i Norge stenges av kommune eller stat, og da hadde jeg stått der med et varelager, men ingen penger.  Med godvilje fra stat, bank og huseier er jeg nesten helt overbevist om at vi skal komme os helskinnet gjennom dette 🙂

Derfor stenger også Hoftepluss onsdag klokken 18:00, men jeg ser selvfølgelig situasjonen an dag for dag. Kanskje fortsetter jeg med reker i helgene, vi får se. Det eneste som er sikkert nå er at ingenting er sikkert, men sikring av arbeidsplassene til mine ansatte har førsteprioritet, ikke hasardiøse løsninger. Det er min nummer en jobb som sjef akkurat nå å sørge for.

Alt godt!

Reklame | Er vel egentlig ikke reklame, men omtaler egen bedrift så merker det for å unngå surt oppgulp

For en dag! Det har gått omtrent i ett fra vi åpnet til vi stengte. Mange har handlet for å støtte og mange har handlet for at det er superbillig, de fleste nok i en slags kombinasjon. Resultatet er at jeg har fått inn over hundre tusen kroner som gjør at jeg klarer å overleve en ekstra stengt uke. Det er egentlig helt fantastisk og jeg føler meg nå trygg på at jeg har gjort absolutt alt som står i i min makt for å forberede oss på tiden som kommer, og at bedriften og arbeidsplassene er berget når dette en dag er over. For det går over!

Fantastisk humør på disse guttene til tross for hva vi faktisk holder på med

På en vanlig mandag omsetter Hoftepluss alene for om lag 15 tusen kroner. I dag omsatte vi for over 126 tusen kroner. Alt har vært solgt for mellom 40-70 % rabatt, så regnet til full pris snakker vi faktisk en omsetning på nærmere 200 000. Det er i alle fall ikke tvil om at mange av dere gjør det dere kan, nemlig å handle, for å berge driften. Skulle nesten tro dere var glad i plassen. Det varmer. Det varmer noe så, unnskyld uttrykket, jævlig!

Helt syk følelse å stå i kassa og selge så mye og samtidig vite at omtrent alt jeg selger er med tap. Likevel er jeg glad. Banken godtar ikke betaling i røkt reinsteik og kyllinglår. Tipper heller ikke de ansatte hadde vært så happy hvis de fikk aprillønna i ost fra Pasvik og røkt laks fra Kranes kjøkken 😉

I morgen skal vi selge det som er igjen av varer, kanskje til enda høyere rabatter og på onsdag stenger vi dørene. Da er det slutt. Gudene vet hvor lenge, men jeg tipper til over påske. Forhåpentligvis før, men jeg tror det ikke. Det er ekstremt viktig at vi alle sammen nå framover følger de råd som blir gitt og holder oss borte fra hverandre. Hvis alle som kan isolerer seg i to uker går dette over av seg selv. Drar vi på fest, besøk eller bryter karantenene som blir gitt kan dette vare lenge. Så lenge at jeg ikke tør tenke tanken en gang.

Jeg er full av kampvilje og er overbevist om at dette kommer til å gå bra. Akkurat nå er faktisk mine tanker mer rettet mot de som risikerer å dø av dette djevelskapet. Det er for alle disse, og de er mange, vi alle sammen må gjøre disse drastiske skrittene. Det er ikke oss det er synd på. Ja, mange av oss vil nok få litt dårligere råd, men vi kommer til å klare oss. Vi bor heldigvis i Norge. Vi kan sutre og klage på myndighetene, men vi er bedre rustet til å komme oss helskinnet gjennom dette enn de aller fleste andre land. Vi har et sikkerhetsnett og det er sterkt. I disse tider tror jeg til og med MDG  og SV sender en varm takk til Vår Herre som skjenket oss oljen på 70-tallet 😉

Nei, nå skal jeg dra hjem til Kjærest. Hun har laget middag. Vet ikke hva, men det er sikkert noe godt. Ønsker dere alle en trivelig kveld og tusen takk igjen til alle dere som har vært å handlet. Dere har mest sannsynlig berget driften over denne kneiken.

From Kokkejævel with love <3

Reklame | Omtale av egen bedrift

Nå handler det om å berge arbeidsplassene til mine ansatte og selvfølgelig om å forhindre smitte i befolkningen. På mandag selger vi derfor ut alt vi har til opp til 70% rabatt. Dette for å gi oss likviditet slik at vi klarer oss gjennom noen stengte uker og forhåpentligvis kan åpne igjen med et smell når alt dette er over. For alt går over, til slutt! Vi godtar ingen salg hvis du ikke overholder en-meters regelen. Der kommer vi til å være superstrenge!!!

Aldri noen sinne har vi solgt tørka reinhjerter til 40% rabatt. Nå er det alvor!

Alt til 40% for å sikre likviditet

Vi har så masse dressinger, finnbiff, lapskaus, rotmos og annet egenprodusert snadder at vi har ikke plass i disken, men vi selger alt ut med tap for å sikre likviditeten.

Røkt laks og klippfisk fra Kranes, håndstekte fiskekaker, kyllinglår. Alt for å sikre drift etter, i beste fall, en måneds stenging.

Røkt, kokt reinsteik til under innkjøpspris. Det er ikke med lett hjerte, men jeg håper det hjelper. Blir i alle fall mange gode middager 😉

Din forbainna hæskuk!

Nå kan du lage din egen slush i påsken! Viktig å være positiv 😀

Bli ferdig med julegavene allerede i morgen!

Skokolade-Camilla er også permittert, men vi har fortsatt litt sjokolader fra henne igjen

Spekepølse med 100% rein til 40% rabatt!

Dette er bare trist, men slik ble det. Jeg håper at jeg med dette grepet, samt mange andre grep, dere aner ikke, kan klare å berge arbeidsplassene over denne kneiken og kan åpne igjen når vi har fått kontroll på dette utysket. Jeg er ved godt mot og jeg er ikke akkurat kjent for å være kjempelite kreativ, så jeg er helt sikker på at dette kommer til å gå bra!

Hold avstand, vask hendene og følg myndighetenes råd! Det blir kjedelig noen uker, men helvete heller, hva er alternativet?

Jeg har liksom ikke turt. Ikke en gang til Kjærest. Vært redd for at det skulle bli for mye elendighet, for mye smerte fra en enkelt mann. Dessuten kom coronaen og lammet hele Norge. Hva betyr vel da en ussel tå?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det startet for noen uker siden. Kjente det gjorde litt vondt, men trodde det bare var et lite sår som ville gro etter hvert. Brydde meg ikke. Hadde egentlig nok. Sjekket derfor ikke hva det egentlig var. Smertene ble gradvis verre, men utviklet  teknikker for hvordan jeg skulle gå uten at det gjorde alt for vondt. Presset stortåa og lilletåa ekstra ned og “løftet” opp de tre i midten slik at belastningen skulle bli mindre.

I går gikk det ikke lenger. Jeg la alle kortene på bordet og fortale Kjærest at det hadde dukket opp enda en lidelse. Om hun bare kunne sjekke og se hva det var der nede. Hun hadde jo lagt merke til at jeg hadde gått rart noen uker, men hun trodde det var pga den prolapsen i ryggen, eller skulderen, eller depresjonen eller gud vet hva. Jeg må nesten le og flirer faktisk for meg selv når jeg skriver dette. Smiler skjevt i alle fall, siden jeg har litt vondt i visdommstanna, ha ha 😉

Så går hun drastisk til verks! Ser på tåa, men ser ingenting siden høynene hennes blir blodrøde og svir med en gang jeg tar av meg sokken. Hun beordrer meg, uten et ord, men kroppsspråket er ikke til å ta feil av, rett i dusjen før videre undersøkelser. Etter dusjing går hun drastisk til verks.

Hun putter tåa ned i et eller annet middel og det begynner umiddelbart å koke rundt den klumpen som gjør vondt. Hun sier det er betent og tar fram en nål og en pinsett. Herregud!

Hun “skjærer” meg opp med nåla, men er faktisk så betent at det ikke gjør vondt i det hele tatt. Blir noget værre når hun begynner å rote der inne med pinsetten, men jeg er da en moderne mann og kan gråte hvis jeg vil. Jeg gjorde ikke det, men jeg hadde veldig lyst. Skrek litt kanskje. Sorry, naboer!

Det viste seg å være et digert skår av et eller annet slag der inne. Så ut som noe porselen. Ikke så digert, kanskje litt under en halv cm, men med skarpe kanter på alle sider. Hun satte tåa mi ned i det middelet igjen og kokte ut resten av verket.

Er mye bedre i dag. Fortsatt vondt, men nå som det skåret er ute kommer det sikkert til gro seg til og jeg slipper å tenke på den tåa i tillegg til alt annet. Har jo egentlig nok å tenke på for tiden for å si det litt forsiktig.

Nå skal jeg ned på jobb nå og forberede morgendagen. Jeg har bestemt meg, og i morgen selger vi absolutt alt vi har til 40%. Så mye som mulig skal vekk. Da tåler vi en nedstengning til over påske i alle fall. Det må jo være over til da.

Ønsker dere alle en frisk dag!

Denne vaktlisten for neste uke trenger vel egentlig ingen ytterligere kommentarer. Jeg vet min bare er en av tusenvis.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Da jeg var liten var vi kjemperedd for 3. verdenskrig og atombomber som utslettet hele verden. Det skjedde heldigvis aldri, og selv om det har ikke på noen måte manglet kriger har liksom ingen krig vært stor nok til å involvere hele verden. Inntil nå.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Hele verden er i krig, men denne gangen står vi samlet om en fiende. Det er menneskeheten mot viruset. Oss mot det. Alle mot en. Det tror jeg kommer til å forene oss på en måte som vi ennå ikke har rukket å tenke særlig over. Vi trodde vi var vår egen største fiende, men vi var ikke det. Som en trojansk hest angriper denne usynlige fienden oss innenfra og infiserer oss og gjør oss alle til sine leiesoldater uten at vi nødvendigvis er klar over det selv.

Derfor står verden etter hvert samlet. Bortsett fra et fjolls i et hvitt hus som ikke en gang gidder å teste seg. Hvis det er en man i hele verden som burde teste seg nå burde det være han, men han vil ikke og han gjør akkurat som han vil. Det er så hinsides teit at jeg håper det snart går opp et lys for de som putter stemmesedler i en urne.

Ellers er jeg i godt humør. Jeg velger å se positivt på dette. Kanskje fordi konsekvensene er så dramatiske for så ufattelig mange, meg selv inkludert, at det lureste er å utsette tanken på framtiden noen dager slik at man får summet seg litt.

I helgen skal jeg forsøke å stenge resten av verden ute og konsentrere meg fullt og helt på siste finpuss av boken. Det må jeg, for aller siste frist for korrigeringer er 25. mars. Dagen før Norge kanskje kan åpne igjen. Håper på det beste!

Ikke vær soldater for viruset! Ta hensyn, vask hender og hold en meters avstand. Så vinner vi krigen!

Les også:

Kjære landsmenn!