Aksel Johannes Pedersen Sandøy

200 gram. Så bitte liten og så stor på samme tid. Et fiks ferdig lite menneske. Det var ingen tvil om at dette var en gutt. Jeg elsker ham allerede og kommer til å gjøre alt som står i min makt for resten av mitt liv for at han skal kunne vokse opp og få et godt liv. Vite at jeg er der. For ham. Uansett. Alltid.

 

Jeg hadde håpet på en jente. Innrømmer det. Kjente det litt i hjertet akkurat da Kjærest sendte meg melding om at det kommer en sønn i hus i oktober, men det gikk over i løpet av et sekund, maks to. Lille storebror.

 

Jeg er ikke redd. Er faktisk helt sikker på at dette kommer til å gå bra. Gleder meg til Datter kommer hjem, hun er på besøk, og kan fortelle henne at Aksel Johannes snart kommer til å fylle huset med så mye lys som bare et lite barn kan. Jeg vet hun gleder seg, men er samtidig fryktelig redd. Det forstår jeg godt. Hun vet av egen erfaring hvor galt det kan gå, men jeg merker at også hun klarer å glede seg mer og mer over dette nye livet som spirer inne i Kjærest. Jeg ønsker dem alt godt. Alle tre.

 

Jo, jeg er fryktelig redd. Hvem er det egentlig jeg prøver å lure, men jeg skyver det vekk og fokuserer heller på dette lille mirakelet som snart kommer. Et nytt liv. En ny start. En sjanse til.

 

Lys.

 

 

 

 

 

Gutt eller jente?

Omstendighetene tatt i betraktning har vi allerede vært på mange ultralyder, oppfølgingen er svært tett, men i dag er det den “ordinære” ultralyden. Den som “vanlige” folk får. Den der ungen har blitt så stor at en flink jordmor, og det har vi, ser om det blir en gutt eller jente.

 

Man kan jo selvfølgelig si at det ikke spiller noen rolle hvilket kjønn det blir, bare ungen er frisk, men det er en sannhet med store modifikasjoner. For meg betyr det mye. Jeg blir selvfølgelig glad uansett, men denne gangen håper jeg det blir en jente. Alt blir mye lettere da. Det er litt vanskelig å forklare, men et svangerskap som vi gjennomgår er preget av mye dårlig samvittighet. Det er jo et svangerskap som aldri ville funnet sted hvis omstendighetene hadde vært annerledes. Det i seg selv er vanskelig, men hvis det blir en gutt føler jeg på en måte at vi “erstatter” han som ble borte med en “ny”. Som å få seg en ny kattunge hvis Maria blir påkjørt. Det er en grusom tanke, men den er høyst reell.

 

Derfor håper jeg på en jente. Det er forskjell på gutt og jente og jeg vill ikke føle at jeg erstatter en unge på samme måte da. Dette vet jeg av erfaring, for Datter, hun som kom med Lyset, ble selv unnfanget i sorg og fortvilelse for snart tretten år siden. Det var lettere at hun var jente. Og hun lever fortsatt.

 

Dessuten, det er så mange tanker, så er sjansen mindre for at jenter dør i krybbedød. Slik er det bare. Det er flere gutter som dør, ergo kan vi være litt mindre redde det første året. Det kommer til å bli tøft nok, og da er det godt å i alle fall kan trøste seg med kjønnstatistikken. Min egen statistikk er jo ikke spesielt oppløftende for å si det forsiktig.

 

Nei, dette blir en spennende dag! 15:00 har Kjærest time. Jeg får fortsatt ikke lov å være med grunnet Viruset, men det går fint. Kjærest filmer, så jeg får se når hun kommer hjem. Jeg gleder meg. Og er veldig, veldig spent.

 

Jeg må presisere, i fall det er noen som misforstår, at jeg selvfølgelig blir glad hvis det er en gutt igså, men jeg tror de fleste av dere forstår hva jeg mener. Håper i alle fall det.

 

Ha en spennende dag!

Hva har hun egentlig i det pizzafyllet?

Tidligere i dag fortalte jeg hvordan min ekssamboer med sin ondsinnede kvinnelist plutselig hadde begynt å bake verdens beste pizzaer og satte meg fullstendig i skyggen. Les innlegget HER. Jeg, som alltid har vært familiens konge på pizza, og som har hyllet meg selv foran speilet etter endt måltid, kanskje til og med applaudert, skulle nå plutselig servere noe som Datter mener er mindre verdt, mindre godt. Det føltes helt uuthoildelig!

 

Jeg ringte min x og sa at dette fant jeg meg faen ikke i og tvang henne til å gi meg hemmeligheten til dette kulinariske overtaket som hun plutselig hadde fått. Svaret overrasket meg. Mer om det siden.

 

Hun lager selvfølgelig hjemmelaget bunn og det har hun alltid vært flink til. Det skal hun ha. Det er ikke derfor det ble slutt. Jeg lager også hjemmelaget bunn og mener min er bedre, men Datter er ikke enig. Da spiller det ingen rolle hva jeg mener.

 

Dessuten er x tynn, på grensen til hengslete. Teller ikke kalorier som jeg gjør. Er ikke redd for ost. Ser ikke for seg fettet som legger seg på hofta når hun drysser osten utover pizzaen slik som jeg gjør. Neida, hun peiser på med rikelige mengder og vel så det, og det elsker jo unger. Fett er godt. Krangler ikke på det.

 

Pizzasausen hennes består kun av tomatpuré med litt krydder. Jeg bruker halvt om halvt med ketchup og tomatpuré, liker sødmen som ketchupen gir. Datter er tydeligvis av en annen oppfatning. Henne om det.

 

Ellers har hun masse skinke og pepperoni på toppen, men det har jo jeg også ofte, så det kan ikke være det som gjør hennes så veldig mye bedre. Det må være noe annet!

 

“Jeg bruker Toro pizzafyll som basis” sier hun plutselig og uten forvarsel.

 

Hæ????

 

“Ja, Toro pizzafyll. Enten mexican eller den med urter og løk”

 

Hæ???

 

“Er du der?”

 

Hæ?

 

“Asbjørn, er du der? Skal jeg ringe etter en ambulanse?”

 

Ja, kan du være så snill og gjøre det. Føler meg ikke helt bra. Døde litt faktisk.

 

 

 

 

 

Når mor saboterer fars forhold til barna

Jeg trodde vi samarbeidet bra om Datter, men alt viste seg å være et renkespill. En kalkulert og ondsinnet plan for å undergrave min troverdighet både som far og kokk. Typisk kvinnfolk! Når du tror at du kan stole på dem så dolker de deg i ryggen med så mange sløve kniver som de kan finne.

 

Jeg oppdaget samværssabotasjen ved en tilfeldighet i går. Vi pleier å spise pizza de lørdagene Datter er her. Hun liker det og siden jeg er blogger er det grei bloggmat å legge ut ulike oppskrifter av. Jeg er ganske god på pizza. Får det til. Bunnen er suveren, både sprø og saftig samtidig. Pizzaene mine er rett og slett veldig gode.

 

“Mamma har også begynt å lage pizza” sa hun plutselig og uten forvarsel. Jeg kunne i tro mine egne ører. Det har alltid vært jeg som har lagd maten. Jeg har jo en viss forståelse for at når vi ikke lenger bor sammen at hun også må kunne få stelle i stand litt mat, men et sted går grensen. Pizza er min greie!

 

-Så hyggelig da, svarte jeg med sammenbitte tenner. -Er den god?

“Ja, den er faktisk bedre enn din”

 

Det svartnet for meg. Tok tak i ungen og ristet henne og ba henne gå ned og vaske munnen sin. Dette fant jeg meg rett og slett ikke i. Hva faen er det den mora holder på med? Undergrave mitt forhold til Datter på den aller mest skitne måten man kan tenke seg. Ondskap i sin reneste form. Ble kvalm.

 

Jeg tok opp telefonen og konfronterte mora. Hun “skjønte” naturligvis ikke hva jeg pratet om, det gjør hun aldri. Jeg forklarte at dette ødela forholdet mellom meg og Datter og at jeg syns det var fryktelig, fryktelig dårlig gjort. “Hva snakker du om? Hva er det jeg gjør”. Hun hørtes faktisk nesten fortvilet ut. Jeg bestemte meg for å slutte.

 

-Du lager visst bedre pizza enn meg, sa jeg og skogglo. -Hva har du i fyllet???

 

 

(For ordens skyld: Pizzahistorien er sann, men jeg har smurt litt på i et ironisk forsøk på å være morsom. Vi har fortsatt et godt samarbeid, selv om hun ikke syns den telefonen var like morsom som jeg syntes 😉 )

Les hemmeligheten bak pizzafyllet HER

 

Gratinert seifilet på tomat- og mozzarellasalat

Sei er for meg sommermat og jeg lengter etter sommeren. Intenst. Derfor ble det sei i dag. Den var dessuten på tilbud. Personalrabatt. Har egen butikk ha ha 😉

 

Legg tomat og fersk mozzarella lagvis på et serveringsfat. Dryss over grovmalt svart pepper og maldonsalt. Vanlig salt går også fint. Trenger ikke være snobbete. Når jeg tenker meg om hadde det sikkert vært veldig godt med rødløk også. Det skal jeg huske neste gang.

 

Fordel noen skjeer med basilikumspesto over tomatsalaten

 

Smør på pesto på fisken også. Hvitløksdressing eller rømme er også utrolig godt. Ta det du har. Steikes i 15 minutter på 225 grader varmluft. Da er fisken perfekt og tomatsalaten passe varm.

 

Dette liker jeg å servere med hvitløksbrød. Sprøtt, saftig og utrolig godt å dyppe i kraften som dannes etter steikingen. Dette anbefales virkelig! Artig å gjøre noe annet enn standard med fisken. Lett middag som man blir mett av.

 

IKKE GJØR DEG TIL KJELTRING FOR  ET STYKKE SEI!

Dette er en originaloppskrift fra sjølvaste Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster min. 2 kroner pr oppskrift, ev. 100 kr for et helt år. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt sju slektsledd fram i tid. Edder og galle kan også forekomme. Trolig å både bøtter og spann.

 

Har du problemer med 2 kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.

 

Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner! Gå inn på VIPPS og skriv KOKKEJÆVEL (ikke telefonnummer) og betal for godsakene. Betaler du 100 kroner så kan du bruke så mange oppskrifter du vil i et helt år! 😀

 

Vi smattes!

 

 

Jesus, ondskapsfull eller bare korttenkt?

Også ubehagelige spørsmål må stilles, gudesønner intet unntak. 18. mai på en mandag liksom når Kristi himmelfart, med tilhørende fridag, er torsdag samme uke. Hører ingen steder hjemme! Hadde vært veldig mye bedre hvis han hadde planlagt det litt bedre slik at han dro opp i dag. Ikke det at jeg vil ha han vekk, men siden han først skulle dra kunne han vel like godt dratt dagen etter 17. mai slik at man kunne få seg en to-dagers.

 

Så kan man jo stille seg spørsmålet om han bare var korttenkt og ikke rett og slett ikke tenkte på Norges grunnlovsdag da han dro, men det kan jeg ikke tenke meg. Hvem glemmer 17. mai liksom? Da står vi tilbake til det langt mer ubehagelige svaret at Jesus, Guds enbårne sønn, faktisk vil oss så vondt at han ikke unner oss fri dagen etter nasjonaldagen. Det skuffer og det skuffer veldig.

 

Ønsker han selvfølgelig all mulig lykke til på torsdag, herregud, bokstavlig talt, det er et stykke å reise, men håper at han planlegger tilbakekomsten litt bedre i alle fall, slik at helligdagen som det garantert kommer til å skape legger seg litt mer gunstig til.

 

Ikke meningen å klage altså, og dette er ikke vondt ment, men det må være lov å stille litt krav til høyere makter. Det mener jeg oppriktig.

 

Ha en litt seig dag!

Langtidsstekt bjørneribbe.

09:00 i morges satte Svigerfar ribbe inn i ovnen på 110 grader og fem timer senere spiste vi. Ribba ble saltet og pepret i går. Noen av oss hadde gledet oss, andre gruet seg, til å smake på dette kjøttet som vi gav ham i julegave. Jeg tilhører nok begge kategoriene. Artig å smake noe nytt, men er ikke voldsomt glad i vilt egentlig og villere enn bjørn er det vel vanskelig å bli hvis du ikke er en tiger.

 

Hvordan det smakte? Helt greit, nesten som okse, men med en litt udefinerbar stram ettersmak. Noen sa det smakte pinnekjøtt. Bestemor likte det godt sammen med de baconsurra dadlene. Litt sødme vet du. Personlig nøyde jeg meg med en liten smak siden vi heldigvis hadde masse annen mat. Koldtbord er liksom mer min greie. Pinglekokk!

 

Ellers har vi hatt det veldig fint i dag. Etter en koselig frokost kjørte vi Datter opp til helsesenteret der korps og drillerne skulle ha dagens første opptreden. Hun var utrolig flink og det var en veldig, veldig stolt pappa som så på. Blir rørt jeg når ungene er flinke.

 

Finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Vi hadde begge deler.

 

Glade og fornøyde. Showet er ferdig og varm bil venter.

 

Når har vi kommet oss hjem. Joggebuksa er på. Datter er noen timer hos sin mor og sin bror og koser seg. Vi skal benytte anledningen til å se et par episoder av verdens beste serie, Designatet survivor. Gleder meg!

 

Digital bamseklem fra meg!

 

 

 

 

 

Blåbærpavlova ólala Kjærest

Pavlova er vel egentlig den perfekte kake. Frisk, søt, passe mektig og, viktigst av alt, UMULIG å mislykkes med. Fransk marengs, som man bruker i pavlova, er godt uansett hvor lenge du steiker den. Er du usikker og steiker den enten for lite eller for lenge går det helt fint likevel. Godt blir det uansett.

 

Bruk gjerne Det søte liv sin oppskrift på marengsbunn. Den er en helt standard oppskrift, men vi bruker denne oppskriften til en hel langpanne. Vil ikke ha så fryktelig tjukk bunn, for da kan man liksom spise større stykker. Size matters!

 

Etter at bunnen er stekt og avkjølt liker Kjærest å legge på et lag med vaniljekrem. Hvis man ikke lager helt fra bunnen pleier hun å bruke en en pose fra Toro. Går helt greit.

 

Blåbærkrem

400 gram blåbær

150 gram sukker

15  gram Jam frysepulver

 

Bland sammen sukker og frysepulver før du rører det inn i blåbærene. Sett kjølig en times times tid.

 

4 dl kremfløte

1 ts vaniljesukker

 

Piskes til luftig krem

 

Bland inn syltetøyet i kremen og fordel utover kaken.

 

Pyntes med masse, masse, masse friske bær

 

Slanke deg kan du gjøre i morgen! Nei, glem det, da skal du spise rester. I overimorgen!

Ja, jeg holder inn magen!

Skjønte det vel egentlig før jeg kjempet meg med livet som innsats inn i buksa, men full av håp som jeg alltid er så tenkte jeg at det kanskje ikke var så ille som jeg fryktet. Det var det. Blir ikke dress i år. Ferdig snakka.

 

Har kommet enda litt mer tinesnø i løpet av natten. Bekymrer meg ikke. Det jeg er redd for er Kjærest sin reaksjon når hun ser at jeg glemte å ta inn putene i går kveld. Hun kommer til å bli rasende. Mulig dette er det siste dere hører fra meg. Følg med i nyhetene og en kokk fra nord som er avlivet på nasjonaldagen og dumpet i fjæra. Samboer har status som mistenkt.

 

Neida, tror ikke det. Hun har ordnet bordet klart til til frokost. Vi skal spise litt før vi kjører og ser på Datter som driller. Siden drar vi til svigerfar for bjørnebrunsj. Han fikk en bjørneribbe av meg i julegave og den skal han langtidsteike i ovnen så den blir mør og saftig. Blir spennede. Har bare smakt bjørn en gang før, på en personalfest for mange, mange år siden, men da var jeg full og husker egentlig ikke hvordan det smakte.

 

Nei, gratulerer meg dagen folkens! Skal stikke en kjapp tur ned på jobb for dagsoppgjør og varebestilling før jeg drar hjem og mekker frokost. Måtte dagen bli god for dere alle, både med og uten dress.

 

Ha en nasjonalistisk dag!

 

 

Stemningsrapport (fra den lille familien i Alta)

Dagen før dagen. Kjærest har fått dilla på hundebein. Jeg lar henne være. Tross alt bedre enn mannebein. Neida, de pakker inn 17. mai-gaver til hundene i våre liv, Vilma og Psyko, som de skal få i morgen. Har alltid med en godbit til dem når vi kommer. På besøk altså.

 

Tapasbord hos svigerfar imorgen. Han steiker bjørnekjøtt. Kjærest og Datter står for fingermaten.

 

Manges favoritt, også Kjærest sin. Bacondadler. Kan styre meg, men alt går i grisen.

 

Blåbærpavlova. Legger ut oppskrift i morgen eller deromkring.

 

Har ikke tid akkurat nå. Solen skinner, jentene lager mat og far koser seg på verandaen. Det må da være lov?!

 

Jeg gleder meg til i morgen! Ingen tog, bare kos. Blir tidens beste 17. mai!

 

Alt godt fra Alta!