Nytter ikke komme hjem på sin høye (bok)hest og leke bestselgende (koke)bokforfatter og tro at kone og unge står klar med flagg og fanfarer. Nei, her settes man i arbeid umiddelbart!
Og det er helt greit. Det er så godt og komme hjem hver dag fra jobb at dere aner ikke. Lillebror har blitt så stor at han syns det er artig å rase og kastes hvinende opp i lufta. Snurre rundt, fly gjennom stua. alle disse tingene som kanskje spesielt fedre gjør med småttisene sine. Å se ned at han står der nede og smiler med de to tennene sine og strekker opp armene sine mot meg og roper “mer, mer!” med de forventningsfulle øynene. Det er faktisk helt ubetalelig og jeg må nesten klype meg i armen hver enste dag for at jeg får lov til å oppleve dette på nytt. Jeg er jo tross alt blitt 44 år og det er slett ingen selvfølge å få fylle livet med med slike små barneøyne i min alder.
Jeg vet ikke hva som skjer, men alle brikkene faller liksom bare på plass for tiden. Både de jeg kan dele med resten av verden, men også de jeg ikke kan dele. I all fall ikke nå. Det er en veldig god følelse, og jeg er livredd for at det ikke skal vare, men som jeg skrev litt tidligere i dag så må jeg rett og slett bare lære meg å nyte øyeblikket, og ikke verken frykte eller drømme om framtiden.
Folkens, nå tar jeg helg! Det er ikke sikkert det kommer flere bloggposter herfra, men mulig dere ser bitt blide åsyn på Facebook og Instagram
Reklame | Høstens bestselgende kokebok, "Hva skal vi ha til middag?"
Det blir vel utgitt rundt 10 000 boktitler i Norge hvert eneste år. Da er det slett ingen selvfølge at man allerede første uka, (eller i det hele tatt noensinne), skal fyke rett til topps på den offisielle bestselgerlista for generell litteratur i Norge, men jeg har fader meg klart det to år på rappen! Endatil på høsten, når det er som trangest om plassen fordi det, naturlig nok, blir gitt ut flest bøker i denne perioden.
I år har jeg bestemt meg for å virkelig nyte denne plasseringen i stedet for å bekymre/glede meg til neste ukes plassering. Selvfølgelig kjenner jeg jo på at dette virkelig kan ta av, siden hele førsteopplaget på 6000 er helt utsolgt og andreopplaget på 5000 er bare dager unna, men derfra til å drømme om et tredje og et fjerde opplag før jul, det gidder jeg faktisk ikke.
Jeg vil heller gå inn i helgen med førsteplassen min rundt halsen og bare kose meg og kanskje faktisk jobbe litt, for det ligger en masse ordrer som venter på å bli pakket. Jeg må jo ikke glemme at det jo faktisk er driver av en gourmetbutikk på nett jeg faktisk har som yrke. Bestselgende kokebokforfatter er jo bare en artig hobby, he he.
Lag deg et godt måltid og en god helg!
Kokkejævel
The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”, kan kjøpes for kun 349,- inkl. frakt eller “klikk og hent” hos
Reklame | The Kokebok, "Hva skal vi ha til middag?"
Dere som har fulgt meg en stund vet at dette er en til tider svært personlig blogg. Ja, jeg skriver åpent og ærlig om død og angst, sorg og savn, depresjon, ensomhet og fandens oldemor. Jeg forteller hvordan det virkelig er å kravle helt nederst i gjørma og gispe etter luft. Det blir jeg ofte hyllet for.
Like ærlig er jeg når jeg klorer meg oppover til overflaten. Når flytevesten er på og pusten tilbake. Når jeg bare fosser fram og vasser i land med rak rygg. Riktig nok er ryggen proppfull av prolapser, men man venner seg til alt. Har opplevd langt verre ting.
Midt oppe i all denne elendigheten får jeg til ting. Sola skinner tidvis kraftig på meg. Ja da, noen av ungene mine er døde, men se på Lillebror! En fantastisk liten skapning som til tross for alt, eller nettopp derfor, bare kom og lyste opp livet mitt i så sterk grad at jeg klarte å sette meg ned og skrive kokeboka jeg selv alltid har ønsket meg. Den selger som varmt hvetebrød for tiden, og hvem vet, kanskje blir det høstens storselger.
Kropp selger, men det sto ingenting i influenserboka om HVILKEN kropp, så jeg bare tråkker til med en råsjans!
Alt dette deler jeg også med dere. Signingsferder, bestselgerlister og gode tilbakemeldinger. Og jeg takker og bukker og tusentakker og bukker igjen, neier og tusen takker igjen.
Hva hadde du gjort hvis du hadde gitt ut en bok og den bare ble revet vekk? Hadde skrevet om det, skrytt litt og håpet at den skulle selge enda mer, kanskje til og med til himmels?
Jeg gjør det! Jeg håper The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?” kommer til å selge så mye at trykkeriarbeiderne legger seg totalt utmattede på rygg med beina sprellende i været og trygler om nåde. At den blir gitt til både barn og barnebarn i julegave.
At den kan gi meg en framtid som kokebokforfatter uten et eneste stort mediehus i ryggen. At folk oppdrager at dette er oppskrifter som virkelig er noe helt for seg selv, og at bøkene av den grunn blir populære.
.
Dere får bære over med meg om jeg skriver mye om boka for tiden. For meg handler det faktisk om død eller liv. En ny framtid i alle fall. En framtid der jeg kan leve av det virkelig kan brenner for og kan, nemlig virkelig god mat som alle kan lage!
Hva hadde du gjort hvis du hadde gitt ut en bok og den bare ble revet vekk? Hadde du skrevet om det, skrytt litt og håpet at den skulle selge enda mer, kanskje til og med til himmels?
Dere får bare bære over med meg i denne perioden. Det er mye som skjer, og enda mer som kan skje, framover, så jeg kan ikke annet enn å bare peise på.
Tipper du hadde gjort akkurat det samme hvis du hadde vært meg. 🙂
Til slutt vil jeg takke alle dere som reklamerer for boka på deres egen facebook, Instagram eller andre kanaler! Det gjør meg både glad og stolt! Det er den aller, aller beste reklamen, nemlig fornøyde kunder som forteller det videre til andre. Tusen, tusen takk for at dere gidder! 🙂
Kokkejævel
The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”, kan kjøpes for kun 349,- inkl. frakt eller “klikk og hent” hos
Det er tydeligvis ville tilstander der ute i bokhandlerne, for hvert eneste eksemplar er i alle fall støvsugd ut av Kagge forlags lager. Er det ikke fantastisk artig dere? 😀
Etter alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått fra folk som allerede har fått boka i hus og prøvd ut en eller flere av oppskriftene, så virker det som om jeg liksom traff noe, hvis du forstår hva jeg mener. Bare det at så mange tar den i bruk med en enste gang er jo et tydelig bevis på det. Dette er en bok folk trenger og som overhodet ikke er skrevet for å vise Norge hvor flink jeg er, men hvor flink du egentlig er hvis du har de riktige oppskriftene foran deg.
Blir bare så ekstremt spennende når bokhandlerforeningen i morgen tidlig slipper Boklista over Norges mest solgte bøker! (Basert på salget fra AdLibris, Akademika.no, Aksdal Bok og Papir, ARK, Bokkilden, Boksalongen LiB, Haugenbok.no, Libris, Norli, Notabene, tanum.no og Tynset Bokhandel. Bokdata fra Bokbasen AS.)
Første opplag var på 6 000 bøker. Andre opplag, som nå er i trykken og som kommer 23. september, er på 5 000 bøker, altså 11 000 totalt. Hver bok veier om lag 1 kg, så vi snakker faktisk 11 tonn med bøker. Eller en bokstabel på 220 meter hvis du legger alle oppå hverandre. Skjønner du, dette er helt crazy!
Så får vi se da om salget stopper opp eller om forlaget må trykke opp et tredje opplag fram mot jul. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ha for store forhåpninger, men heller glede meg over det voldsomme salget jeg opplever akkurat nå.
Dessuten skal jeg jo ut på en 160 mil lang signeringsferdfra torsdag i neste uke. Da setter jeg meg i bilen og besøker bokhandlere i/på: Storslett, Tromsø, Bardu, Finnsnes, Narvik, Harstad, Sortland, Fause og Bodø. Endelig dato og klokkeslett spikres i disse dager av [email protected] og de aktuelle butikkene. Både jeg og de vil naturligvis markedsføre dette lokalt, og det hadde vært så ufattelig artig hvis du dukker opp hvis du bor i området rundt disse stedene.
Hvis du ikke er en bokhandel, men likevel ønsker besøk av meg på turen, det være seg skole, bibliotek osv. så MÅ sende mail til [email protected], for det er hun som tråkler denne turen sammen. 🙂
Uansett hvor jeg havner på den offisielle boklista i morgen, så er jeg i alle fall allerede Arks mest solgte bok, og det er vanvittig stas bare det!
Nei, nok skryt, hjem med seg å lage middag! Heldigvis er det ikke noe problem å finne på middagsretter menger, he he 😉
The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”, kan kjøpes for kun 349,- inkl. frakt eller “klikk og hent” hos
“Hvorfor driver du å jobber og styrer i den hagen når dere likevel skal flytte om ikke så lenge?”
Isabella, min kjæreste, og for så vidt også eneste, Datter på denne jord, var en tur innom på
middagsbesøk. (Pasta Bolognese à la Kokkejævel, side 61). Det er så fint hver gang hun kommer til oss. På mange måter bindeleddet mellom fortid og nåtid. Hun skulle ta koronavaksine og trengte min underskrift. Ok, uansett årsak er det like hyggelig med besøk, he he.
Ja, vi blir snart en ganske stor familie. I februar kommer det en liten mann eller dame ut som krever både tid og egen sprinkelseng. Lillebror, sorry mener Storebror sitt rom er ferdig oppusset, men alle, mest av alt vi som bor her, ser at det er for lite i lengden. Vi må rett og slett flytte fra den mest perfekte tomta jeg noensinne har stått på. Slik er livet. Har opplevd langt verre ting for å si det slik, (tørt) punktum
“Hvorfor driver du å jobber og styrer i den hagen når dere likevel skal flytte om ikke så lenge?”
Isabella (Datter) blir med meg ut og planter ut noen jordbærplanter som vi har fått av svigerbror min, (som akkurat har kjøpt seg hus, men som av en eller annen grunn, ikke allergi, det vet jeg, hater jordbærplanter og har gitt vekk alle som sto på tomta fra før)
“Hvorfor styrer du sånn hver gang du har tid pappa? Dere skal jo snart flytte uansett.”
Kjæreste Datter, Isabella, i vår familie har vi lært oss den harde veien at hver eneste dag kan være den aller siste. Da kan vi velge å enten leve den i frykt og handlingslammelse eller virkelig gripe den enste dagen som er sikker, og gjøre det aller beste ut av den. Ja, jeg vet jo at det er de neste eierne som mest sannsynlig virkelig kan nyte resultat alt det arbeidet jeg har lagt ned, men det er jeg som får nyte selve arbeidet. Jeg som får fylle den nyvunnede fritiden min med noe jeg virkelig liker å gjøre. Grave. Skape. Vokse. Så.
Det er her vi bor nå og det er her vi må få det fint. Flytter vi må vi gjøre det fint der, men ingen vet når det skjer. Eller om det i det hele tatt kommer til å skje. I mens kommer jeg til å fortsette å gjøre hagen litt finere for hvert eneste år.
***
Dette innlegget skulle egentlig handle om at jeg blir pappa igjen i februar. Slik er denne bloggen. Ikke en gang han som skriver den vet hva den skal handle om før pølsefingrene danser over tastaturet.
En hel dag er kanskje vanskelig for mange, men lag deg en fin time, i alle fall en stund! Da tror jeg mye er gjort 🙂
Reklame | The Kokebok, "Hva skal vi ha til middag?"
Det er nesten ikke til å tro, men Camilla i Kagge mottar og møter massiv interesse fra bokhandlere som ønsker Kokkejævel him self, (altså meg, he he), i butikken for å signere høstens store kokebokoverraskelse, “Hva skal vi ha til middag?”.
Boka selger som varmt hvetebrød ute i butikkene og er faktisk denne uken Ark sin desidert mest solgte bok. Jeg får enormt med positive tilbakemeldinger på boka fra vakre mennesker som har kjøpt den allerede, og det virker rett og slett som om jeg har klart det jeg prøvde på. Nemlig å skrive en inspirerende, lettfattelig og artig kokebok som faktisk blir brukt av folk, og ikke bare blir stående og se deilig ut. Fantastisk artig!
Da skulle det egentlig bare mangle at jeg setter meg i bilen og kjører innom de bokhandlerne som ønsker meg på min ferd. Mest sannsynlig starter jeg på Storslett og kjører derfra til Tromsø. Derfra og sørover er ingenting avklart enda, men jeg har familie, type sønn, som bor i området der nede, og han har jeg jammen lyst til å besøke i samme slengen.
Hvis du jobber i bokhandel langs ruta, så send en mail til [email protected], så skal vi prøve å tråkle sammen en gjennomførbar signeringsferd i løpet av en uke eller to. Høres ikke det greit ut?
Hvis du ikke jobber i bokhandel, men har lyst på et kulinarisk besøk, uansett sted i landet, så tagg din lokale bokhandel i kommentarfeltet, eller noen du kjenner som jobber i bokhandel, så dukker jeg plutselig opp der også. 😉
The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”, kan kjøpes for kun 349,- inkl. frakt hos
Jeg har jo visst om det ganske lenge, kanskje hele livet, men ikke før nå i helgen, sammen med den vestlandske delen av familien min, med alt den innehar av ubeskrivelig smerte, forbudt sorg og bunnløs kjærlighet, at jeg turte jeg å ta det skikkelig inn over meg. Jeg kommer faktisk ikke til å vare livet ut. Det er ikke veldig lenge til jeg er borte.
Da jeg kom hjem, etter nesten en uke på “veien”, så var det en stor, men bitte liten gutt som fikk en ekstra lang klem. Mange, mange ganger. Ja, jeg vet det er normalt at foreldre reiser bort på på både jobb og fritid, noen til og med i ukevis, men jeg er ikke skapt slik. Jeg har “selvrealisert” meg nok. Jeg ble Kokk. Fikk det til. Ga til og med ut en bestselgende kokebok. På tampen?
Jeg var den eneste som hadde munnbind på meg i kirka. Er ikke redd for korona, men kan være litt redd folk av og til. Da er det fint å kunne krype inn under et munnbind og bare være en diger kropp med to øyne som vandrer rundt. På mange måter skulle jeg ønske pandemien aldri tar slutt.
Det føles litt “selvmord” å si det, midt i en kokeboklansering, men jeg er skikkelig redd for å dø fra ungene mine. Ble plutselig så gammel rundt det bordet nede på Stord. En ting er at storebroren min med partner har blitt godt voksen, men at også lillesøster har det, uten at jeg har kunnet gjort noe for å forhindre det, det gjør meg faktisk litt melankolsk.
Ja, jeg ser selv hvor patetisk denne bloggposten er i ferd med å utvikle seg. Det er ikke alle tanker man trenger å dele med andre. Folk liker naturlig nok best blide folk. Det er det enkleste. De fleste har mer enn nok med sine egne demoner.
Konemor kom akkurat opp trappa og flirte da hun så meg sitte her og skrive .”Du ser ut som du snart skal dø!”
Jeg skal jo det!, svarte jeg med påtatt skjelvende leppe, vel vitende om hvor idiotisk jeg må framstå, midt i noe som fra utsiden må se ut som en slags suksess, med minst halvparten av livet foran meg, og med de fineste unger både i og utenfor magen.
(Og dessuten en nydelig kone som (utrolig nok) har sutrekopp-fetish)
Reklame | The Kokebok, "Hva skal vi ha til middag?"
Ryktet om Kokkejævels død er betydelig overdrevet! For andre år på rad, denne gangen med et forhåndssalg på nærmere 2500 kokebøker, klinka jeg rett i taket på Arks bestselgerliste. Er der rart jeg vandrer rundt med stive nipler, ha ha.
Sent fredag ettermiddag ankom Datter og jeg Haugesund lufthavn, Karmøy. Trodde jeg hadde ordnet slik at leiebilen sto og ventet på oss, blank og fin, men det hadde jeg visst ikke. Hadde riktignok betalt, men ingen bil, eller noen som drev med slikt, altså bilutleie, var i sikte. Det skal sies at det kom et trivelig menneske 20 minutter etter at jeg hadde ringt, så det ordnet seg etter hvert. (Selv om jeg naturligvis ikke hadde med meg førerkortet…)
Vi hadde en times tid i bilen, så vi stakk innom en Extra-butikk og bunkret opp med jødekaker. Negerkakene var dessverre utsolgt.
Vi har vært på Stord hele helgen og bodde på en litt gammel, men helt grei campinghytte hele helgen. Har vært deilig med en total pause fra sosiale medier. Var litt sliten av meg selv etter oppkjøringen mot boksigneringen, så sikkert greit for både dere og meg med et lite avbrekk. Dessuten var det konfirmasjonshelg, og da trives jeg best som bare onkel Asbjørn. Går alt for mange år mellom hver gang vi møtes, men forhåpentligvis får jeg både tid og råd i mitt nye liv til å møtes i alle fall en gang i året.
Har aldri spist kinesisk i konfirmasjon før, men det håper jeg sannelig at jeg får oppleve igjen! Min søster bestilte tre forskjellige retter, slik at det skulle være litt variasjon, og alle rettene var kjempegode. Ekstremt billig var det også! (Datter konfirmeres om to år og jeg har allerede startet “valgkampen” om kinesisk buffet, he he)
Konemor, som var hjemme sammen med Lillebror, hadde laget en gjestebok til konfirmanten, der gjestene skulle skrive små hilsninger på slike lapper, eller tags eller hva det heter. Ufattelig fin! Les HER hvordan hun har laget den.
Denne boka lå naturligvis også på gavebordet. Den er jo skrevet i et språk som ungdom fra konfirmasjonsalder og oppover skal forstå. Ungdom liker mye mer enn pizza og taco!
Er det noen av dere som har kjøpt boka og hva synes dere om den? Jeg er jo dødsspent på tilbakemeldingene fra dere. Jeg håper jo at jeg har klart målet mitt å skrive en bok som faktisk blir brukt hver enste dag. Enten i form av oppskrifter til selve middager og tilbehør, men også for kjernetemperaturtabellen, som viser nøyaktig når biffen, laksen, kyllingen, steika, lammelåret eller hva du nå enn har kokt eller stekt, er ferdig.
Dere må gjerne hjelpe meg å spre det glade kokebok-budskap på sosiale medier som facebook og Instagram hviss dere er fornøyd. 🙂 Konkurransen er knallhard.
Folkens, tusen takk for at dere har eller har tenkt å kjøpe boka mi! Det er boka jeg selv alltid har ønsket meg, spesielt da jeg flytta for meg selv, og da jeg hadde kresne unger i huset, men også nå i dag. Det er vanskelig, selv for en kokk som meg, å finne på gode, varierte og lettlagde middager, 365 dager i året. “Jeg fatter ikke hvorfor ingen har kommet på å skrive en slik genial bok før!” var det en leser som skrev til meg i går kveld.
Vel, jeg vet ikke, men nå er den i alle fall skrevet, av meg. Håper du bruker den masse!
Kjøp boka HER eller på de aller fleste bokhandlere i hele landet,
Så var dagen endelig kommet. Dagen jeg har grugeldet meg til i månedsvis. Nei, jeg snakker ikke om valgdagen da det endelig blir slutt på emment valgflesk og forhåndsbrutte løfter, men om selveste utgivelsesdagen av høstens store kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”! Den holder i alle fall det den lover, nemlig virkelig god og smakfull middag som alle klarer å lage.
Boka er skrevet i en språk som gjør den spisbar, billedlig sett, fra konfirmasjonsalder og oppover. Her er det ikke snakk om noe snobberi og “folkens, se hva jeg kan!”, nei bar side opp og side ned med virkelig gode og lettfattelige oppskrifter og, ikke minst, masse gode “kokketriks” for hvordan løfte en helt ordinær tirsdagsrett helt til himmels uten at det koster verken tid eller penger.
Nok skryt!
Blir straks hentet av en drosje. Skal til P4 radiofrokost og snakke litt mat og sånn. Er på lufta fra 08:00 tror jeg, så artig om du hadde hørt på. 🙂
Resten av dagen skal jeg vandre rundt til hovedstadens bokhandlere og vise fram mitt vakre åsyn, snakke med de som selger bøkene, samt signere, så det er fortsatt store muligheter for en signert utgave hvis du bor i hovedstaden.
Dere andre må nok drøye litt, men vi prøver å få til en signeringsferd til i alle fall Hammerfest, Kirkenes, Tromsø og Storslett, men kom gjerne med forslag hvor jeg burde komme. Forlaget sender meg hvor som helst, bare det er folk nok som kjøper boka der.
På mandag slippes topplista til Ark. Er så sinnsykt spent på om jeg er på den eller ikke. Eller, jeg vet jo jeg er på lista, men hvor høyt opp jeg er. Skal jeg virkelig klare førsteplassen i år også? Det hadde jo vært helt vilt, men det er så mange om beinet. Vi får se. Kanskje får jeg et hint om det i dag når jeg er på “bokhandelturné”, for de pleier å klargjøre bøkene som skal på topplista på lørdagene. Spennende!
Så sitter jeg her da, alene, på et lite, på grensen til trangt, hotellrom i Dronningens gate, Oslo. Er ferdig med dagens media, og om en drøy tome skal jeg opp til forlaget for å spise marsipankake med bringebærfyll. De kan snakke om lukket valnøtt så mye de vil, men syrlig bringebær mot tung marsipan og søt krem og saftig sukkerbunn er ubetalelig!
Jeg er i Oslo for å signere bøker. Forhåndssalget har gått over alle forventing, og i går signerte jeg 5 europaller med kokebøker som i dette øyeblikk er på vei til over 2 000 postkasser rund omkring i landet. Det er nesten ikke til og tro, men det er sant.
Interessen for denne boka har vært stor fra både bokkjeder og Bladcentralen, og 2. opplag er allerede i trykken. 1. opplag var på 6 000 eksemplarer og 2. på 5 000. Til sammen er det 11 000 bøker, og det er før julehandelen setter i gang for fullt. Forlaget er klar til å trykke på den store grønne knappen for 3. opplag når som helst.
Det er jo et eventyr!
Klart, folk kan jo kollektivt stoppe å kjøpe boka i morgen når den kommer ut, men som markedssjefen på Ark så i går, “Dette er en bok som folk kommer til å bruke! Vi ser at folk bestiller både to og tre eksemplarer av boka, og det betyr at de ikke bare vil bruke den selv, men også gi den i gave til barn og barnebarn. Dette er en meget lovende start, Asbjørn!”
Lykkes jeg med “Hva skal vi ha til middag?” så får jeg kontrakt på min 3. bok, “Hva skal vi ha til dessert?”. Altså en dessert og kakebok. Med Konemor som medforfatter!!! 😀
Da tror jeg min tid som toppblogger er over. Kjenner jeg savner den tiden da jeg bare kunne skrive til dere på FB uten å måtte ta turen innom bloggen først. Hadde jeg noe å si, så skrev jeg det, om så masse innlegg om dagen. Hadde jeg ingenting, ja, da var det stille.
Begynner å lære meg med Instagram også, men liker det ikke. Hater det faktisk. Det er for mye ræv, pupper, sandstrender og solnedganger. Liker Facebook mye bedre. Mindre ræv der. Har alltid gjort det.
Vi får se. Dette er bare formiddagstanker her jeg sitter og venter på kake. Tenk hvis jeg lykkes og virkelig “klarer” det! Hadde ikke det vært helt fantastisk? Jeg er så nervøs at jeg har utslett over hele kroppen. Hodebunnen er bare klø, klø, klø. Neste helg vet jeg om jeg kommer på topp 10-lista. Kanskje til og med helt på toppen slik som i fjor.
