Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Reklame | Kokkejævel.no

Klokka er bare halv ni en søndags morgen, men jeg likevel på jobb. Christine og Lillebror sto opp halv seks for å spise frokost, og kom og la seg igjen klokka åtte for dagens første lur. Jeg kjente på suget i magen at jeg ikke ville klare å være hjemme mens de sov, så jeg bare tok med meg søppel og bleieposen, (ufattelig hvor mye søppel en liten familie på tre klarer å produsere!), kastet de i moloken, satte meg i bilen og kjørte ganske mye over fartsgrensen for å komme meg ned på jobb.

Jeg har jo fulgt litt med i smug siden fredags ettermiddag, og det har kommet inn et voksent antall bestillinger. Nyboka selger godt, men folk bestiller (heldigvis) også andre ting. Merker at julegavetiden begynner å nærme seg. Målet med denne nettbutikken er jo å samle alt det beste på ett sted, fortrinnsvis fra småskalaprodusenter rundt om, slik at man faktisk kan gjære seg ferdig med julegavene til folk som “har alt”. Slike folk, altså de som “har alt”, setter veldig ofte pris på god mat.

Litt håpløst at jeg ikke klarte å holde meg borte fra jobb en hel helg, men jeg blir ikke hele dagen altså. Skal bare få ordnet med de bestillingene. Ikke pakket dem , men funnet fram. Dessuten reiser jeg jo på signeringsferd fra torsdag i neste uke, så det er masse jeg må gjøre fra kontorstolen også før jeg drar. Legge inn de nye tørka reinhjertene vi akkurat har fått inn for eksempel. Hvert eneste hjerte må legges manuelt inn med sin egen vekt. Det tar lang tid. Veldig lang tid.

Slike ting. Ingenting som “brenner” hvis jeg er flink å gjøre arbeidet etter hvert. Det onde stresset er fullstendig borte. Dette evige fokuset på å til en hver tid holde topp kvalitet, i hele åpningstiden, på to steder. Renholdsplaner som skulle kontrolleres og uendelige mange vaktlister som skulle produseres. Ferieplanlegging, personalledelse, jobbe, jobbe, jobbe for å klore oss over koronakrisa. Den evige kampen mellom pluss og minus i regnskapet. Den litt sure følelsen den 10. hver måned, etter lønnsutbetaling, og 400 000 bare forsvant ut fra kontoen og det kanskje bare sto 137 000 igjen. Og snart skulle momsen ut. Og husleia på 100 000 kroner i måneden. Bare holde ut fram til julehandelen og håpe at den skulle berge ræva di, nok en gang.

Det er så deilig å slippe alt dette! Slik jeg driver nå har jeg ingen ansatte, bare de to tenåringene i familien som hjelper til av og til, men det kan jo ikke sammenlignes med slik det var på Hoftepluss. Det er liksom bare meg, og jeg har ennå ikke tatt ut en krone i lønn i år. (Har ikke hatt behov for det. Har vært ansatt i Hoftepluss AS ut august, og fikk derfor også lønn derfra i september. Sluttoppgjøret utbetales i oktober.) Slik sett er det jo enkelt å drive et sted uten lønnsutgifter.

Det er når navlestrengen til Hoftepluss klippes ved sluttoppgjøret i oktober, og jeg faktisk må sto på egne bein, at det virkelig blir alvor. Det er helt ufattelig at et menneske kan bli så privilegert som jeg er akkurat nå. Kokeboka, “Hva skal vi ha til middag?”, ser ut til å selge så godt at jeg kanskje får en anstendig årslønn, bare av den, til neste år. Det er nesten som jeg må klype meg i armen.

Jeg, som for bare to små år siden lå i stummende mørke og gispet etter luft, og kunne ikke for mitt bare liv forstå hvordan jeg noen sinne skulle klare å komme meg opp igjen. Mørket var for stort, sorgen for tung, framtidstroen fullstendig borte.

Jeg drakk masse. Gikk på jobb, gjorde det jeg skulle, men drakk etterpå. Helt til jeg sovnet. Dagen etterpå sto jeg opp, gikk på jobb, gjorde det jeg skulle, men drakk etterpå. Helt til jeg sovnet. Dagen etterpå sto jeg opp, gikk på jobb, gjorde det jeg skulle, men drakk etterpå. Helt til jeg sovnet.

Dagen etterpå begynte det å lysne. Sakte, sakte ble litt lettere å puste. Sorgen og tapet lå fortsatt som en asfaltmatte over det som var igjen av livet, men selv om det var tungt å bære, så kom det luft inn. Jeg begynte å skrive blogg i september 2019. Om det vonde naturligvis, men først og fremst om alt det gode og morsomme som livet tross alt også er fylt med. Les HER bloggpostene jeg skrev i september 2019. Stort sett er de lystbetonte. 

Jeg er overbevist om at bloggen ble redningen for meg. Først og fremst ga den meg noe annet å tenke på enn sorg og en jobb jeg ikke lenger klarte, og bare visste fra den første dagn jeg kom tilbake etter begravelsen at jeg måtte bort fra. Bloggen åpnet også dører. Ikke minst til Kagge forlag som ga meg en bokkontrakt. Bloggen, med den store leserskaren, meg også en mulighet til å starte nettbutikk i oktober i fjor. Ga meg troen på at jeg var mer enn Hoftepluss AS. Og en billett vekk derfra.

Så kom Lillebror. Så kom det lørdagsbesøk. Og i februar kommer Bitteliten. Det virker som om livet er i ferd med å komme inn i en lysning i skogen. Jeg velger i alle fall å tro det.

Ha en fin søndag, alle sammen!

Har du tid kan du besøke min nettbutikk, Kokkejævel.no. i løpet av dagen.

Jeg tror noe er i ferd med å skje. Det har vel egentlig vært litt i emning i et par-tre måneder allerede, men jeg har liksom ikke riktig turt å tro helt på det. Nå velger å både håpe og tro at ting er i ferd med å falle på plass etter noen vanskelige år.

Konemor og Lillebror gikk og la seg rett etter pizzaen, og var i seng rundt halv sju. De var helt ferdige. Konemor fikk en voldsom reaksjon på vaksinedose to og Lillebror gikk også i bakken av vaksinen han fikk i begge lårene på fredag. Jeg har vært sykepleier så godt jeg har kunnet for dem begge i dag. Jeg er ikke like god, flink (og tolmodig) som Konemor, men jeg har virkelig prøvd.

Nå sitter jeg her helt alene i stua og ser utover fjorden. Lørdagsbesøket har akkurat gått. Jeg skal ikke kjenne for godt etter, men akkurat nå har jeg det veldig bra. Tror dette kanskje har væt en av mine beste uker i hele mitt liv. Det skjer gode ting nå og jeg skal gjøre mitt aller ytterste for at de skal vare.

Håper dere også har det godt!

Kokkejævel

Lillebror og jeg sto opp halv sju i dag og lot Christine få fred. Han fikk sprøytet inn masse forskjellige vaksiner i begge lårene i går, og har ikke hatt det så greit i natt. Vært mye våken og hatt det skikkelig leit rett og slett.

En annen som har hatt det leit i natt er Christine. Hun fikk for andre gang fått sprøytet korona inn i skulderen, og denne gangen ble hun skikkelig slått ut. Masse feber, hodepine, kvalme og vondt overalt, slik som en kraftig influensa uten luftveisproblemer.

Da må sykepleier Kokkejævel legge egne småvondter til side vet du, og presse meg inn i den alt for trange sykepleieruniformen og varte opp. Fore med is, potetskruer, paracet og farris. Christine altså, ikke Lillebror. Eller, han får paracet han også, men der sånn flytende barneparacet som man skal dryppe inn i øynene. Det er ganske mye så renner jo ned over kinnene mens han skriker og hoier. Underlig opplegg! De burde hatt flytende paracet som han kunne drikke. Skal på apoteket etterpå, så skal høre med dem. Må jo være noe feil. Han har fått helt ildrøde øyne av all den flytende paraceten. Virker som om det svir og egentlig gjør alt vondt verre.

Syk eller ikke, kan ikke sitte inne på en slik dag, så mens de sover skal jeg endelig få vasket den bilen min innvendig. Har planlagt det helt siden forrige sommer, så nå er det virkelig på tide! Kan jo ikke kjøre på signeringsferd i en skitten og fæl bil. Legger forresten ut rute med klokkeslett og dato i morgen tenker jeg. Hvis det er noen skoleklasser som ønsker besøk av meg på min ferd, så send mail til [email protected]. Hvis det er tid og det er interesse, så stikker jeg gladelig innom. Jeg krever ikke honorar på denne turen. 🙂

Videre kommer Datter ned til sykdommens høyborg i ettermiddag. Vi skal lage reinsdyrspizza med vanilje (side 122). Alltid så koselig når hun kommer. Familien blir liksom “hel” eller “fullkommen” da hvis du forstår hva jeg mener. Jeg tror alt kommer til å bli bra.

Det er så fint å se de to sammen. Mine to minste som før de vet ordet plutselig blir tre i februar. Tipper det blir ei søster som får kjørt seg litt da.

Ellers skal vi ikke gjøre så mye. Hadde tenkt å ta Lillebror på ryggen og gå oppover Komsalaia i finværet, men han er så pjusk at det vil han ikke ha noen glede av. Derfor blir vi inne. Nå skal de to få lov til å bli frisk.

Om det er rart å ikke ha åpent på lørdager? Ja, fortsatt er det ekstremt rart, men akkurat i dag var det jo deilig da, siden jeg kan sitte her i boxeren klokka nesten halv elleve og skrive til dere i stedet for å stresse rundt nede på (min gamle) jobb. Veldig, veldig rart.

Riktig god helg fra Alta! 😀

PS! Christine er altså “Konemor”. Prøvde å bruke hennes eget navn, for hun er jo et voksent menneske med sin egen blogg. Hun trenger ikke “beskyttes” fra offentligheten slik det er naturlig å gjøre med barn.

PS2! Det med den flytende paraceten i øynene til lillebror var naturligvis en fleip. Ikke ring Barnevernet.

‘

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nytter ikke komme hjem på sin høye (bok)hest og leke bestselgende (koke)bokforfatter og tro at kone og unge står klar med flagg og fanfarer. Nei, her settes man i arbeid umiddelbart!

Og det er helt greit. Det er så godt og komme hjem hver dag fra jobb at dere aner ikke. Lillebror har blitt så stor at han syns det er artig å rase og kastes hvinende opp i lufta. Snurre rundt, fly gjennom stua. alle disse tingene som kanskje spesielt fedre gjør med småttisene sine. Å se ned at han står der nede og smiler med de to tennene sine og strekker opp armene sine mot meg og roper “mer, mer!” med de forventningsfulle øynene. Det er faktisk helt ubetalelig og jeg må nesten klype meg i armen hver enste dag for at jeg får lov til å oppleve dette på nytt. Jeg er jo tross alt blitt 44 år og det er slett ingen selvfølge å få fylle livet med med slike små barneøyne i min alder.

Jeg vet ikke hva som skjer, men alle brikkene faller liksom bare på plass for tiden. Både de jeg kan dele med resten av verden, men også de jeg ikke kan dele. I all fall ikke nå.  Det er en veldig god følelse, og jeg er livredd for at det ikke skal vare, men som jeg skrev litt tidligere i dag så må jeg rett og slett bare lære meg å nyte øyeblikket, og  ikke verken frykte eller drømme om framtiden.

Folkens, nå tar jeg helg! Det er ikke sikkert det kommer flere bloggposter herfra, men mulig dere ser bitt blide åsyn på Facebook og Instagram

Riktig god helg!

Reklame | Høstens bestselgende kokebok, "Hva skal vi ha til middag?"

Det blir vel utgitt rundt 10 000 boktitler i Norge hvert eneste år. Da er det slett ingen selvfølge at man allerede første uka, (eller i det hele tatt noensinne), skal fyke rett til topps på den offisielle bestselgerlista for generell litteratur i Norge, men jeg har fader meg klart det to år på rappen! Endatil på høsten, når det er som trangest om plassen fordi det, naturlig nok, blir gitt ut flest bøker i denne perioden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

(Les hele listen HER)

I år har jeg bestemt meg for å virkelig nyte denne plasseringen i stedet for å bekymre/glede meg til neste ukes plassering. Selvfølgelig kjenner jeg jo på at dette virkelig kan ta av, siden hele førsteopplaget på 6000 er helt utsolgt og andreopplaget på 5000 er bare dager unna, men derfra til å drømme om et tredje og et fjerde opplag før jul, det gidder jeg faktisk ikke.

Jeg vil heller gå inn i helgen med førsteplassen min rundt halsen og bare kose meg og kanskje faktisk jobbe litt, for det ligger en masse ordrer som venter på å bli pakket. Jeg må jo ikke glemme at det jo faktisk er driver av en gourmetbutikk på nett jeg faktisk har som yrke. Bestselgende kokebokforfatter er jo bare en artig hobby, he he.

Lag deg et godt måltid og en god helg!

Kokkejævel

The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”,  kan kjøpes for kun 349,- inkl. frakt eller “klikk og hent” hos

ARK.no

og

NORLI.no

og

HAUGENBOK.no

eller

KOKKEJÆVEL.NO

men hos meg koster boka 399,- + frakt

Reklame | The Kokebok, "Hva skal vi ha til middag?"

Dere som har fulgt meg en stund vet at dette er en til tider svært personlig blogg. Ja, jeg skriver åpent og ærlig om død og angst,  sorg og savn, depresjon, ensomhet og fandens oldemor. Jeg forteller hvordan det virkelig er å kravle helt nederst i gjørma og gispe etter luft. Det blir jeg ofte hyllet for.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Like ærlig er jeg når jeg klorer meg oppover til overflaten. Når flytevesten er på og pusten tilbake. Når jeg bare fosser fram og vasser i land med rak rygg. Riktig nok er ryggen proppfull av prolapser, men man venner seg til alt. Har opplevd langt verre ting.

Midt oppe i all denne elendigheten får jeg til ting. Sola skinner tidvis kraftig på meg. Ja da, noen av ungene mine er døde, men se på Lillebror! En fantastisk liten skapning som til tross for alt, eller nettopp derfor, bare kom og lyste opp livet mitt i så sterk grad at jeg klarte å sette meg ned og skrive kokeboka jeg selv alltid har ønsket meg. Den selger som varmt hvetebrød for tiden, og hvem vet, kanskje blir det høstens storselger.

Alt dette deler jeg også med dere. Signingsferder, bestselgerlister og gode tilbakemeldinger. Og jeg takker og bukker og tusentakker og bukker igjen, neier og tusen takker igjen.

Hva hadde du gjort hvis du hadde gitt ut en bok og den bare ble revet vekk? Hadde skrevet om det, skrytt litt og håpet at den skulle selge enda mer, kanskje til og med til himmels?

Jeg gjør det! Jeg håper The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?” kommer til å selge så mye at trykkeriarbeiderne legger seg totalt utmattede på rygg med beina sprellende i været og trygler om nåde. At den blir gitt til både barn og barnebarn i julegave.

At den kan gi meg en framtid som kokebokforfatter uten et eneste stort mediehus i ryggen. At folk oppdrager at dette er oppskrifter som virkelig er noe helt for seg selv, og at bøkene av den grunn blir populære.

.

Dere får bære over med meg om jeg skriver mye om boka for tiden. For meg handler det faktisk om død eller liv. En ny framtid i alle fall. En framtid der jeg kan leve av det virkelig kan brenner for og kan, nemlig virkelig god mat som alle kan lage!

Hva hadde du gjort hvis du hadde gitt ut en bok og den bare ble revet vekk? Hadde du skrevet om det, skrytt litt og håpet at den skulle selge enda mer, kanskje til og med til himmels?

Dere får bare bære over med meg i denne perioden. Det er mye som skjer, og enda mer som kan skje, framover, så jeg kan ikke annet enn å bare peise på.

Tipper du hadde gjort akkurat det samme hvis du hadde vært meg. 🙂

Til slutt vil jeg takke alle dere som reklamerer for boka på deres egen facebook, Instagram eller andre kanaler! Det gjør meg både glad og stolt! Det er den aller, aller beste reklamen, nemlig fornøyde kunder som forteller det videre til andre. Tusen, tusen takk for at dere gidder! 🙂

Kokkejævel

The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”,  kan kjøpes for kun 349,- inkl. frakt eller “klikk og hent” hos

ARK

og

NORLI

(I skrivende stund har Norli signerte bøker)

eller

KOKKEJÆVEL.NO

men hos meg koster boka 399,- + frakt

PS! Hvis du allerede har kjøpt bøker som ikke er signert, så signerer jeg naturligvis dem også når jeg kommer. 🙂

Reklame | The Kokebok, "Hva skal vi ha til middag?"

Hæ, hva er det som skjer? Er det liksom kokeboka mi “alle” skal ha i år eller? (Ser sånn ut akkurat nå i alle fall 😀 )

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er tydeligvis ville tilstander der ute i bokhandlerne, for hvert eneste eksemplar er i alle fall støvsugd ut av Kagge forlags lager. Er det ikke fantastisk artig dere? 😀

Etter alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått fra folk som allerede har fått boka i hus og prøvd ut en eller flere av oppskriftene, så virker det som om jeg liksom traff noe, hvis du forstår hva jeg mener. Bare det at så mange tar den i bruk med en enste gang er jo et tydelig bevis på det. Dette er en bok folk trenger og som overhodet ikke er skrevet for å vise Norge hvor flink jeg er, men hvor flink du egentlig er hvis du har de riktige oppskriftene foran deg.

Blir bare så ekstremt spennende når bokhandlerforeningen i morgen tidlig slipper Boklista over Norges mest solgte bøker! (Basert på salget fra AdLibris, Akademika.no, Aksdal Bok og Papir, ARK, Bokkilden, Boksalongen LiB, Haugenbok.no, Libris, Norli, Notabene, tanum.no og Tynset Bokhandel. Bokdata fra Bokbasen AS.)

Første opplag var på 6 000 bøker. Andre opplag, som nå er i trykken og som kommer 23. september, er på 5 000 bøker, altså 11 000 totalt. Hver bok veier om lag 1 kg, så vi snakker faktisk 11 tonn med bøker. Eller en bokstabel på 220 meter hvis du legger alle oppå hverandre. Skjønner du, dette er helt crazy!

Så får vi se da om salget stopper opp eller om forlaget må trykke opp et tredje opplag fram mot jul. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ha for store forhåpninger, men heller glede meg over det voldsomme salget jeg opplever akkurat nå.

Dessuten skal jeg jo ut på en 160 mil lang signeringsferd fra torsdag i neste uke. Da setter jeg meg i bilen og besøker bokhandlere i/på: Storslett, Tromsø, Bardu, Finnsnes, Narvik, Harstad, Sortland, Fause og Bodø. Endelig dato og klokkeslett spikres i disse dager av [email protected] og de aktuelle butikkene. Både jeg og de vil naturligvis markedsføre dette lokalt, og det hadde vært så ufattelig artig hvis du dukker opp hvis du bor i området rundt disse stedene.

Hvis du ikke er en bokhandel, men likevel ønsker besøk av meg på turen, det være seg skole, bibliotek osv. så MÅ sende mail til [email protected], for det er hun som tråkler denne turen sammen. 🙂

Uansett hvor jeg havner på den offisielle boklista i morgen, så er jeg i alle fall allerede Arks mest solgte bok, og det er vanvittig stas bare det!

Nei, nok skryt, hjem med seg å lage middag! Heldigvis er det ikke noe problem å finne på middagsretter menger, he he 😉

The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”,  kan kjøpes for kun 349,- inkl. frakt eller “klikk og hent” hos

ARK

og

NORLI

(I skrivende stund har Norli signerte bøker)

eller

KOKKEJÆVEL.NO

men hos meg koster boka 399,- + frakt

PS! Hvis du allerede har kjøpt bøker som ikke er signert, så signerer jeg naturligvis dem også når jeg kommer. 🙂

“Hvorfor driver du å jobber og styrer i den hagen når dere likevel skal flytte om ikke så lenge?”

Isabella, min kjæreste, og for så vidt også eneste, Datter på denne jord, var en tur innom på

middagsbesøk. (Pasta Bolognese à la Kokkejævel, side 61). Det er så fint hver gang hun kommer til oss. På mange måter bindeleddet mellom fortid og nåtid. Hun skulle ta koronavaksine og trengte min underskrift. Ok, uansett årsak er det like hyggelig med besøk, he he.

Ja, vi blir snart en ganske stor familie. I februar kommer det en liten mann eller dame ut som krever både tid og egen sprinkelseng. Lillebror, sorry mener Storebror sitt rom er ferdig oppusset, men alle, mest av alt vi som bor her, ser at det er for lite i lengden. Vi må rett og slett flytte fra den mest perfekte tomta jeg noensinne har stått på. Slik er livet. Har opplevd langt verre ting for å si det slik, (tørt) punktum

“Hvorfor driver du å jobber og styrer i den hagen når dere likevel skal flytte om ikke så lenge?”

Isabella (Datter) blir med meg ut og planter ut noen jordbærplanter som vi har fått av svigerbror min, (som akkurat har kjøpt seg hus, men som av en eller annen grunn, ikke allergi, det vet jeg, hater jordbærplanter og har gitt vekk alle som sto på tomta fra før)

“Hvorfor styrer du sånn hver gang du har tid pappa? Dere skal jo snart flytte uansett.”

Kjæreste Datter, Isabella, i vår familie har vi lært oss den harde veien at hver eneste dag kan være den aller siste. Da kan vi velge å enten leve den i frykt og handlingslammelse eller virkelig gripe den enste dagen som er sikker, og gjøre det aller beste ut av den. Ja, jeg vet jo at det er de neste eierne som mest sannsynlig virkelig kan nyte resultat alt det arbeidet jeg har lagt ned, men  det er jeg som får nyte selve arbeidet. Jeg som får fylle den nyvunnede fritiden min med noe jeg virkelig liker å gjøre. Grave. Skape. Vokse. Så.

Det er her vi bor nå og det er her vi må få det fint. Flytter vi må vi gjøre det fint der, men ingen vet når det skjer. Eller om det i det hele tatt kommer til å skje. I mens kommer jeg til å fortsette å gjøre hagen litt finere for hvert eneste år.

***

Dette innlegget skulle egentlig handle om at jeg blir pappa igjen i februar. Slik er denne bloggen. Ikke en gang han som skriver den vet hva den skal handle om før pølsefingrene danser over tastaturet.

En hel dag er kanskje vanskelig for mange, men lag deg en fin time, i alle fall en stund! Da tror jeg mye er gjort 🙂

God natt!

Reklame | The Kokebok, "Hva skal vi ha til middag?"

Det er nesten ikke til å tro, men Camilla i Kagge mottar og møter massiv interesse fra bokhandlere som ønsker Kokkejævel him self, (altså meg, he he), i butikken for å signere høstens store kokebokoverraskelse, “Hva skal vi ha til middag?”.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Boka selger som varmt hvetebrød ute i butikkene og er faktisk denne uken Ark sin desidert mest solgte bok. Jeg får enormt med positive tilbakemeldinger på boka fra vakre mennesker som har kjøpt den allerede, og det virker rett og slett som om jeg har klart det jeg prøvde på. Nemlig å skrive en inspirerende, lettfattelig og artig kokebok som faktisk blir brukt av folk, og ikke bare blir stående og se deilig ut. Fantastisk artig!

Da skulle det egentlig bare mangle at jeg setter meg i bilen og kjører innom de bokhandlerne som ønsker meg på min ferd. Mest sannsynlig starter jeg på Storslett og kjører derfra til Tromsø. Derfra og sørover er ingenting avklart enda, men jeg har familie, type sønn, som bor i området der nede, og han har jeg jammen lyst til å besøke i samme slengen.

Hvis du jobber i bokhandel langs ruta, så send en mail til [email protected], så skal vi prøve å tråkle sammen en gjennomførbar signeringsferd i løpet av en uke eller to. Høres ikke det greit ut?

Hvis du ikke jobber i bokhandel, men har lyst på et kulinarisk besøk, uansett sted i landet, så tagg din lokale bokhandel i kommentarfeltet, eller noen du kjenner som jobber i bokhandel, så dukker jeg plutselig opp der også. 😉

The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”,  kan kjøpes for kun 349,- inkl. frakt hos

ARK

og

NORLI

(I skrivende stund har Norli signerte bøker)

eller

KOKKEJÆVEL.NO

men hos meg koster boka 399,- + frakt

PS! Hvis du allerede har kjøpt bøker som ikke er signert, så signerer jeg naturligvis dem også når jeg kommer. 🙂

Jeg har jo visst om det ganske lenge, kanskje hele livet, men ikke før nå i helgen, sammen med den vestlandske delen av familien min, med alt den innehar av ubeskrivelig smerte, forbudt sorg og bunnløs kjærlighet, at jeg turte jeg å ta det skikkelig inn over meg. Jeg kommer faktisk ikke til å vare livet ut. Det er ikke veldig lenge til jeg er borte.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da jeg kom hjem, etter nesten en uke på “veien”, så var det en stor, men bitte liten gutt som fikk en ekstra lang klem. Mange, mange ganger. Ja, jeg vet det er normalt at foreldre reiser bort på på både jobb og fritid, noen til og med i ukevis, men jeg er ikke skapt slik. Jeg har “selvrealisert” meg nok. Jeg ble Kokk. Fikk det til. Ga til og med ut en bestselgende kokebok. På tampen?

Jeg var den eneste som hadde munnbind på meg i kirka. Er ikke redd for korona, men kan være litt redd folk av og til. Da er det fint å kunne krype inn under et munnbind og bare være en diger kropp med to øyne som vandrer rundt. På mange måter skulle jeg ønske pandemien aldri tar slutt.

Det føles litt “selvmord” å si det, midt i en kokeboklansering, men jeg er skikkelig redd for å dø fra ungene mine. Ble plutselig så gammel rundt det bordet nede på Stord. En ting er at storebroren min med partner har blitt godt voksen, men at også lillesøster har det, uten at jeg har kunnet gjort noe for å forhindre det, det gjør meg faktisk litt melankolsk.

Ja, jeg ser selv hvor patetisk denne bloggposten er i ferd med å utvikle seg. Det er ikke alle tanker man trenger å dele med andre. Folk liker naturlig nok best blide folk. Det er det enkleste. De fleste har mer enn nok med sine egne demoner.

Konemor kom akkurat opp trappa og flirte da hun så meg sitte her og skrive .”Du ser ut som du snart skal dø!”

Jeg skal jo det!, svarte jeg med påtatt skjelvende leppe, vel vitende om hvor idiotisk jeg må framstå, midt i noe som fra utsiden må se ut som en slags suksess, med minst halvparten av livet foran meg, og med de fineste unger både i og utenfor magen.

(Og dessuten en nydelig kone som (utrolig nok) har sutrekopp-fetish)