Jeg har jo visst om det ganske lenge, kanskje hele livet, men ikke før nå i helgen, sammen med den vestlandske delen av familien min, med alt den innehar av ubeskrivelig smerte, forbudt sorg og bunnløs kjærlighet, at jeg turte jeg å ta det skikkelig inn over meg. Jeg kommer faktisk ikke til å vare livet ut. Det er ikke veldig lenge til jeg er borte.
Da jeg kom hjem, etter nesten en uke på “veien”, så var det en stor, men bitte liten gutt som fikk en ekstra lang klem. Mange, mange ganger. Ja, jeg vet det er normalt at foreldre reiser bort på på både jobb og fritid, noen til og med i ukevis, men jeg er ikke skapt slik. Jeg har “selvrealisert” meg nok. Jeg ble Kokk. Fikk det til. Ga til og med ut en bestselgende kokebok. På tampen?
Jeg var den eneste som hadde munnbind på meg i kirka. Er ikke redd for korona, men kan være litt redd folk av og til. Da er det fint å kunne krype inn under et munnbind og bare være en diger kropp med to øyne som vandrer rundt. På mange måter skulle jeg ønske pandemien aldri tar slutt.
Det føles litt “selvmord” å si det, midt i en kokeboklansering, men jeg er skikkelig redd for å dø fra ungene mine. Ble plutselig så gammel rundt det bordet nede på Stord. En ting er at storebroren min med partner har blitt godt voksen, men at også lillesøster har det, uten at jeg har kunnet gjort noe for å forhindre det, det gjør meg faktisk litt melankolsk.
Ja, jeg ser selv hvor patetisk denne bloggposten er i ferd med å utvikle seg. Det er ikke alle tanker man trenger å dele med andre. Folk liker naturlig nok best blide folk. Det er det enkleste. De fleste har mer enn nok med sine egne demoner.
Konemor kom akkurat opp trappa og flirte da hun så meg sitte her og skrive .”Du ser ut som du snart skal dø!”
Jeg skal jo det!, svarte jeg med påtatt skjelvende leppe, vel vitende om hvor idiotisk jeg må framstå, midt i noe som fra utsiden må se ut som en slags suksess, med minst halvparten av livet foran meg, og med de fineste unger både i og utenfor magen.
(Og dessuten en nydelig kone som (utrolig nok) har sutrekopp-fetish)
Reklame | The Kokebok, "Hva skal vi ha til middag?"
Ryktet om Kokkejævels død er betydelig overdrevet! For andre år på rad, denne gangen med et forhåndssalg på nærmere 2500 kokebøker, klinka jeg rett i taket på Arks bestselgerliste. Er der rart jeg vandrer rundt med stive nipler, ha ha.
Sent fredag ettermiddag ankom Datter og jeg Haugesund lufthavn, Karmøy. Trodde jeg hadde ordnet slik at leiebilen sto og ventet på oss, blank og fin, men det hadde jeg visst ikke. Hadde riktignok betalt, men ingen bil, eller noen som drev med slikt, altså bilutleie, var i sikte. Det skal sies at det kom et trivelig menneske 20 minutter etter at jeg hadde ringt, så det ordnet seg etter hvert. (Selv om jeg naturligvis ikke hadde med meg førerkortet…)
Vi hadde en times tid i bilen, så vi stakk innom en Extra-butikk og bunkret opp med jødekaker. Negerkakene var dessverre utsolgt.
Vi har vært på Stord hele helgen og bodde på en litt gammel, men helt grei campinghytte hele helgen. Har vært deilig med en total pause fra sosiale medier. Var litt sliten av meg selv etter oppkjøringen mot boksigneringen, så sikkert greit for både dere og meg med et lite avbrekk. Dessuten var det konfirmasjonshelg, og da trives jeg best som bare onkel Asbjørn. Går alt for mange år mellom hver gang vi møtes, men forhåpentligvis får jeg både tid og råd i mitt nye liv til å møtes i alle fall en gang i året.
Har aldri spist kinesisk i konfirmasjon før, men det håper jeg sannelig at jeg får oppleve igjen! Min søster bestilte tre forskjellige retter, slik at det skulle være litt variasjon, og alle rettene var kjempegode. Ekstremt billig var det også! (Datter konfirmeres om to år og jeg har allerede startet “valgkampen” om kinesisk buffet, he he)
Konemor, som var hjemme sammen med Lillebror, hadde laget en gjestebok til konfirmanten, der gjestene skulle skrive små hilsninger på slike lapper, eller tags eller hva det heter. Ufattelig fin! Les HER hvordan hun har laget den.
Denne boka lå naturligvis også på gavebordet. Den er jo skrevet i et språk som ungdom fra konfirmasjonsalder og oppover skal forstå. Ungdom liker mye mer enn pizza og taco!
Er det noen av dere som har kjøpt boka og hva synes dere om den? Jeg er jo dødsspent på tilbakemeldingene fra dere. Jeg håper jo at jeg har klart målet mitt å skrive en bok som faktisk blir brukt hver enste dag. Enten i form av oppskrifter til selve middager og tilbehør, men også for kjernetemperaturtabellen, som viser nøyaktig når biffen, laksen, kyllingen, steika, lammelåret eller hva du nå enn har kokt eller stekt, er ferdig.
Dere må gjerne hjelpe meg å spre det glade kokebok-budskap på sosiale medier som facebook og Instagram hviss dere er fornøyd. 🙂 Konkurransen er knallhard.
Folkens, tusen takk for at dere har eller har tenkt å kjøpe boka mi! Det er boka jeg selv alltid har ønsket meg, spesielt da jeg flytta for meg selv, og da jeg hadde kresne unger i huset, men også nå i dag. Det er vanskelig, selv for en kokk som meg, å finne på gode, varierte og lettlagde middager, 365 dager i året. “Jeg fatter ikke hvorfor ingen har kommet på å skrive en slik genial bok før!” var det en leser som skrev til meg i går kveld.
Vel, jeg vet ikke, men nå er den i alle fall skrevet, av meg. Håper du bruker den masse!
Kjøp boka HER eller på de aller fleste bokhandlere i hele landet,
Så var dagen endelig kommet. Dagen jeg har grugeldet meg til i månedsvis. Nei, jeg snakker ikke om valgdagen da det endelig blir slutt på emment valgflesk og forhåndsbrutte løfter, men om selveste utgivelsesdagen av høstens store kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”! Den holder i alle fall det den lover, nemlig virkelig god og smakfull middag som alle klarer å lage.
Boka er skrevet i en språk som gjør den spisbar, billedlig sett, fra konfirmasjonsalder og oppover. Her er det ikke snakk om noe snobberi og “folkens, se hva jeg kan!”, nei bar side opp og side ned med virkelig gode og lettfattelige oppskrifter og, ikke minst, masse gode “kokketriks” for hvordan løfte en helt ordinær tirsdagsrett helt til himmels uten at det koster verken tid eller penger.
Nok skryt!
Blir straks hentet av en drosje. Skal til P4 radiofrokost og snakke litt mat og sånn. Er på lufta fra 08:00 tror jeg, så artig om du hadde hørt på. 🙂
Resten av dagen skal jeg vandre rundt til hovedstadens bokhandlere og vise fram mitt vakre åsyn, snakke med de som selger bøkene, samt signere, så det er fortsatt store muligheter for en signert utgave hvis du bor i hovedstaden.
Dere andre må nok drøye litt, men vi prøver å få til en signeringsferd til i alle fall Hammerfest, Kirkenes, Tromsø og Storslett, men kom gjerne med forslag hvor jeg burde komme. Forlaget sender meg hvor som helst, bare det er folk nok som kjøper boka der.
På mandag slippes topplista til Ark. Er så sinnsykt spent på om jeg er på den eller ikke. Eller, jeg vet jo jeg er på lista, men hvor høyt opp jeg er. Skal jeg virkelig klare førsteplassen i år også? Det hadde jo vært helt vilt, men det er så mange om beinet. Vi får se. Kanskje får jeg et hint om det i dag når jeg er på “bokhandelturné”, for de pleier å klargjøre bøkene som skal på topplista på lørdagene. Spennende!
Så sitter jeg her da, alene, på et lite, på grensen til trangt, hotellrom i Dronningens gate, Oslo. Er ferdig med dagens media, og om en drøy tome skal jeg opp til forlaget for å spise marsipankake med bringebærfyll. De kan snakke om lukket valnøtt så mye de vil, men syrlig bringebær mot tung marsipan og søt krem og saftig sukkerbunn er ubetalelig!
Jeg er i Oslo for å signere bøker. Forhåndssalget har gått over alle forventing, og i går signerte jeg 5 europaller med kokebøker som i dette øyeblikk er på vei til over 2 000 postkasser rund omkring i landet. Det er nesten ikke til og tro, men det er sant.
Interessen for denne boka har vært stor fra både bokkjeder og Bladcentralen, og 2. opplag er allerede i trykken. 1. opplag var på 6 000 eksemplarer og 2. på 5 000. Til sammen er det 11 000 bøker, og det er før julehandelen setter i gang for fullt. Forlaget er klar til å trykke på den store grønne knappen for 3. opplag når som helst.
Det er jo et eventyr!
Klart, folk kan jo kollektivt stoppe å kjøpe boka i morgen når den kommer ut, men som markedssjefen på Ark så i går, “Dette er en bok som folk kommer til å bruke! Vi ser at folk bestiller både to og tre eksemplarer av boka, og det betyr at de ikke bare vil bruke den selv, men også gi den i gave til barn og barnebarn. Dette er en meget lovende start, Asbjørn!”
Lykkes jeg med “Hva skal vi ha til middag?” så får jeg kontrakt på min 3. bok, “Hva skal vi ha til dessert?”. Altså en dessert og kakebok. Med Konemor som medforfatter!!! 😀
Da tror jeg min tid som toppblogger er over. Kjenner jeg savner den tiden da jeg bare kunne skrive til dere på FB uten å måtte ta turen innom bloggen først. Hadde jeg noe å si, så skrev jeg det, om så masse innlegg om dagen. Hadde jeg ingenting, ja, da var det stille.
Begynner å lære meg med Instagram også, men liker det ikke. Hater det faktisk. Det er for mye ræv, pupper, sandstrender og solnedganger. Liker Facebook mye bedre. Mindre ræv der. Har alltid gjort det.
Vi får se. Dette er bare formiddagstanker her jeg sitter og venter på kake. Tenk hvis jeg lykkes og virkelig “klarer” det! Hadde ikke det vært helt fantastisk? Jeg er så nervøs at jeg har utslett over hele kroppen. Hodebunnen er bare klø, klø, klø. Neste helg vet jeg om jeg kommer på topp 10-lista. Kanskje til og med helt på toppen slik som i fjor.
Ingenting er som å bli vekket klokka sju av sin kone som bare lurte på om du fortsatt sov. Det gjorde jeg, men ikke nå lenger kan du si. Skulle uansett snart våkne. Om en time!
Morgenkubben med Loven & Co kl. 10:00. Det er stas! Mange hundre tusen som hører på. Tror vi skal lage fire innslag som skal sendes fire tirsdager på rad. Ikke helt sikker, men jeg møter opp og ser hva som skjer.
Deretter bærer, (eller, jeg må nok gå selv) det rett til Radio Metro for enda en hyggelig radioprat. Vet ikke om noen av disse showene er direkte eller om det blir opptak.
Så blir det marsipankakelunsj, (med bringebærfyll) på Kagge forlag før vi skal ut og filme små reklamesnutter for sosiale meder. Jeg håper jo at dette blir årets julegavehit, men det håper vel alle som gir ut bøker, he he.
Apropos jugegavehit, Ark hadde lagt merke til at det var påfallende mange som hadde bestilt både to og tre bøker, så det tyder jo i alle fall på at mange har tenkt å gi denne boka i gave til både barn og barnebarn. Artig!
Hvis jeg rekker skal jeg også ta meg en runde på de store bokhandlerne for å prate litt om boka og signere noen utgaver som de kan ha til de første kundene sine. Hvis jeg ikke rekker det i dag, så gjør jeg det i morgen, fredag. Det er jo da boka offisielt kommer ut på markedet.
Mange spør om jeg selger den i egen nettbutikk allerede nå, og det gjør jeg ikke. De første ukene er det kun bokhandlerne som selger, for det er kun salget fra bokhandel som blir registrert på den offisielle boktopplista, og den vil jeg jo gjerne komme så høyt som mulig på vet du 😉 Likevel skal jeg få boka i egen butikk i god tid før julehandelen.
Nå skal jeg ned og spise frokost. Ønsker dere alle en fantastisk dag!
Når jeg ser palle på palle på palle med forhåndsolgte bøker, så blir jeg selvfølgelig glad, men mest overveldet og litt ydmyk. Tenk at bak hver enste signerte bok er det et menneske, kanskje du, som har satt deg ned og kjøpt denne boka til enten deg selv eller noen du er glad i. Godt over 2 000 bøker er solgt før noen har den i det hele tatt er kommet i butikken. Uten at noen har fått bla i den. Se på oppskriftene. De litt småmorsomme tekstene. De fantastiske bildene. Helt, helt fantastisk!
Det går med litt penner når tusenvis av signaturer skal produserer. Jeg har regnet ut at jeg i snitt signerte 7,33 bøker i minuttet. Det gikk unna, si!
Jeg var slett ikke alene om denne bragden! På min høyre side sto Sandra som brettet opp hver enste bok, og på min vestre side sto Trond og tok i mot. Tron er Ark-mann og den som hadde ansvaret for galskapen. I morges tenkte han at han skulle klare alt dette alene, men ombestemte seg og ringte Sandra. Og to unggutter fra Adecco. De kom klokka ett, og takk og lov for det!
Nå sitter jeg på hotellrommet og slapper av før jeg skal møte Tuva “og dem” på Kampen Bistro for litt mat og sikkert også et par feiringsglass, he he.
Hotellrommet ja. Ble dødsskuffet da jeg åpnet døren. En liten sofa, ja vel. Toppblogger og stjernekokk lizzom!
Heldigvis åpenbarte det seg en seng bak døren. Dusj og toalett også. Perfekt for meg! Jeg elsker Thon i Dronningens gate! Bor alltid her når jeg er i Oslo. Rimelig perfekt sentralt for en storbonde på bytur.
Fikk blomster og en goodie-bag fra Ark og greier! Veldig, veldig koselig. Tusen takk!
Apropos takking, jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg kan få takke dere som som har gitt meg denne flyvende starten på det som forhåpentligvis etter hvert blir høstens desidert mest solgte bok, tusen millioner takk! Takk også på forhånd til dere som har tenkt å kjøpe den utover høsten <3
Det er nesten ikke til å tro, men i dag, dagen før jeg reiser til Oslo og tre dager før boka kommer ut i bokhandel, så ringer Tuva, sjefsforleggeren i Kagge og bare sier rett ut:
“Asbjørn, interessen for kokeboka di, “Hva skal vi ha til middag?”, fra bokhandlerkjedene og Bladcentralen (Norges største distributør av bøker til dagligvare, kiosk og bensinstasjoner) kan ikke en gang sammenlignes med i fjor! Førsteopplaget er på denne boka er 6 000 bøker, noe som er råbra i seg selv, men i dag trykte jeg på den store grønne knappen og bestilte et hasteopplag til. Det vil si at det i løpet av uken er 11 000 eksemplarer av boka di ute i butikkene, Asbjørn!”
Jeg skal ikke si hva jeg svarte, men det var en eller annen mumling om at “jeg avventer salgstallene” og “vi får vente og se når Boklista kommer”, “høye opplagstall er ikke det samme som høye salgstall” og noe i den duren.
Likevel er det en meget stolt og glad Kokkejævel som kan sette seg på flyet i morgen og vite at hele kjeden av de som har peiling på hva som er bra og hva som treffer markedet har tro på kokeboka mi, “Hva skal vi ha til middag”.
Det er ikke lenger opp til meg. Jeg har gjort min jobb og skrevet den kokeboka som jeg alltid har ønsket meg. Kanskje spesielt når jeg flyttet for meg selv og etter at jeg fikk barn. Resten, det er opp til dere. 🙂
Litt for tidlig i morgen tidlig reiser jeg nemlig til Oslo for å kaste meg over pallevis med kokebøker som skal signeres og sendes, slik at de aller fleste har godsaken(e) i sin egen postkasse allerede nå på fredag 10. september. Har sagt til søringene at boka neppe rekker å ligge i en postkasse nordpå, men tror ikke de forstår hvor dårlig postgang det egentlig har blitt her oppe. Uansett, veldig mange vil garantert ha den i postkassa på fredag, mens noen nok må vente helt til mandag. Vi må bare tilgi dem søringene. De er jo så søte i pelsen og dessuten gode å ha når man skal selge bøker, ha ha.
Apropos ventetid, tenk at jeg fortsatt står i operasjonskø, etter nesten to år med tidvis helt umenneskelige smerter. Hadde jeg vært et “normalt” menneske, så hadde jeg nå gått på arbeidsavklaringspenger, etter først et helt år som sykemeldt. En operasjon er sikkert ikke billig, men den er garantert billigere enn lønna mi i halvannet år, så det offentlige hadde fort tjent inn igjen de pengene.
Alt går i bølger, og jeg har det langt bedre nå enn jeg tidvis har hatt det. Det var jo midt inne i en sånn “god” periode januar i år at jeg faktisk tilfeldigvis fikk tildelt en operasjon etter en avbestilling. Jeg kastet alt jeg hadde i hendene, satte meg på flyet til Tromsø og ankom UNN svett og pesende for å rekke operasjonen. Etter noen timer på venterommet og en kort prat med kirurgen, så gikk jeg ut av sykehuset og tok drosje ned til min faste Peppes Pizza-restaurant og skrev: Alle kan gjøre feil. Også nevrokirurger…
Synd med den operasjonen. Har lest det det er den perfekte måten å få oppmerksomhet fra media på i forkant av en bokutgivelse, men det gjelder kanskje bare ræv- og puppeoperasjoner. Eller underlivsoperasjoner. Sensasjonen er kanskje ikke like stor for prolapsoperasjoner, og det forstår jeg jo. Hvis jeg hadde fått valget mellom å lese om en puppeoperasjon og en prolapsoperasjon, så hadde jeg jo valgt puppeoperasjonen. Kanskje man til og med fikk se bildet av puppen. Ikke like spennende med bilde av en rygg liksom.
Kanskje jeg skal undersøke mulighetene for en mannepupp-operasjon for å skape litt blest gjennom bokhøsten. På den annen side, kanskje ikke. Får heller satse på at boka er så bra, og full av så mange virkelig gode, men kjappe og enkle oppskrifter at dere kjøper den selv uten en puppejobb, he he.
Nei, klokka er 10 og jeg må åpne dørene så jeg har noe å stenge i ettermiddag. Jeg er faktisk ikke tilbake på “jobb”, (jeg sliter fortsatt litt med å omtale Kokkejævel.no som jobb), før tirsdag om en uke. Det betyr at det ikke blir noen forsendelser fra oss i løpet av uken. Konemor og Lillebror tar sikkert en og annen bestilling, men i all hovedsak er vi faktisk stengt.
Tenk at jeg bare kan stenge og dra av sted i dette nye livet som jeg har skapt meg! Det er en så enorm lettelse på mine muskuløse, men betente skuldre at dere aner ikke. Oslo-turen er jo for så vidt jobb og inntektsgenererende, men turen til lillesøsteren min på Stord, fra fredag til mandag, hadde jeg nok fått til i mitt gamle liv også, men det hadde vært langt vanskeligere. Ikke minst hadde jeg vært nødt til å være tilgjengelig for en hver situasjon som måtte oppstå. Nå kan jeg reise uten det aller minste fnugg av forretningsmessig bekymring.
Bortsett fra å reise fra Lillebror og Konemor så lenge, men det er en del av livet en mann bare må takle, så det gidder jeg i alle fall ikke sutre over. I våre dager kan man facetime i timevis hvis man vil. Før i tiden kunne man sende et brev. Som ofte kom fram etter at du var kommet hjem.
Uansett hvordan salget går videre, så er jeg veldig stolt over boka jeg har skrevet. Den har blitt det komprimerte oppslagsverket som jeg selv alltid har ønsket meg i ulike livsfaser. I tillegg til veldig gode oppskrifter er det også tabeller for kjernetemperatur, slik at man alltid får et helt perfekt resultat, enten man steiker seg biff, kalkun, steker, fisk, kylling osv.
Ingen kan forvente å bare kunne slike ting når man flytter for seg selv og plutselig sår der foran hybelkomfyren og er drittlei frossenpizza og nudler. Jeg har opparbeidet meg denne kunnskapen gjennom en 25 års lang tidsklemme med både profesjonell og privat kokkelering. Det er mulig å tilberede virkelig god mat med helt vanlige råvarer på bare en halvtime.
Apropos hybelkomfyrer; for å virkelig bevise at man ikke er avheng av dyrt og fancy utsyr for å lage mat av aller ypperste klasse, så er absolutt alle rettene i denne boken tilberedt på en hybelkomfyr. Noen ganger var det litt utfordrende, som juleribba grunnet plassen i selve ovnsrommet, men absolutt alle de 200 sidene med oppskrifter og middagsretter kom svært vellykkede ut av den lille ovnen.
Jeg har tro på småmorsomme og kanskje litt underholdende, men likevel helt enkle og lettfattelige oppskrifter der det kun er basale norskkunnskaper som setter grenser for om du vil lykkes på kjøkkenet eller ikke.
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Så stolt kokebokforfatter at han nesten sprekker i selvskryt her han sitter
Det er ingenting som er så hjerteskjærende som når de aller minste blir syke. De uten erfaring, uten språk. De man ikke kan trøste og fortelle at det ikke er farlig selv om det gjør vondt. De man ikke kan plante nytt håp i ved å fortelle at om to-tre dager er alt bra igjen.
Nå er det ikke slik at han ligger langflat med høy feber, surklende lunger og pustebesvær. Bare rennende nese og generell dårlig form. Sikkert vondt i lemmer og ledd, slik man jo får når man er forkjølet. Pappa vet, for pappa har akkurat blitt frisk etter en ganske heftig helg.
Det har skjedd noe med meg de siste årene. Tårene kommer lettere. Blir lettere rørt. Det skal langt mindre til enn tidligere å trenge helt inn i sentrum av hjertet mitt. Ikke for det, har alltid vært lettrørt. Slutten på Titanic, da Lenoardo diCaprio bare glir livløs ned i det iskalde dypet… Herre gud, stopp da mann! Opp med geipen, din sutrekopp!
***
Folkens, dere kjøpte rekordmange luftfrityrer i går! Av konkurransehensyn får jeg naturligvis ikke lov til å fortelle hvor mange, men vi snakker tresifret antall tusen i ekstra omsetning. Det er ikke ofte jeg reklamerer for produkter, og når jeg først gjør det, så kan du stole på at jeg virkelig mener deg skriver. Det er Kokkejævel.no som er jobben min, så jeg trenger ikke reklamere for annet enn den, men like fullt er det moro å av og til kunne anbefale virkelig gode produkter, å enda til få betalt for det. Les det legendariske reklameinnlegget HER
***
Onsdags morgen (eller tirsdags kveld?) reiser jeg Oslo for å signere de forhåndsbestilte bøkene. Har regnet ut at jeg kommer til å bruke 6-8 timer på oppdraget hvis jeg signerer uten pause. Det er mange europaller med bøker som skal signeres. Veldig, veldig, veldig , veldig moro!
Husker i fjor, da var det omtrent samme antall, (noen hundre mindre), men da delte vi det på to dager. I år peiser vi på, og satser på å få unna alt på bare en dag. Det er ikke bare opp til meg. På min høyre flanke er den en som klargjør bøkene, åpner dem, og legger dem i passe høye stabler slik at jeg får en stabel i slengen og signer meg nedover kan du si. På min venstre flanke står det en annen som tar i mot bøkene og pakker dem tilbake på pallene eller i ekser. Uten disse to er jeg sjanseløs!
(Tenk så ufattelig heldig jeg er som liksom bare kan gi ut en kokebok og reise ned til Oslo for å signere tusenvis av eksemplarer. Det er vanskelig å ta inn over seg og i alle fall virkelig glede seg over det fordi jeg er så fokusert på totalsalget og alt som kan gå galt. Jeg må virkelig øve meg over å glede meg over disse voldsomme delseirene, i stedet for hele tiden sikte enda høyere. Faen, helt håpløs fyr!)
Jeg reiser alene denne gangen. Blir kjedelig, men forhåpentligvis klarer forlaget å fylle dagene med litt medieoppmerksomhet. Det jeg vet nå er at jeg skal på Morgenklubben med Loven & Co på torsdags morgen og P4s radiofrokost på fredag. Ellers er ingenting spikret. Hvis dere kjenner noen i redaksjoner rundt forbi, så er det bare å tipse at jeg kommer sørover 🙂
På fredag møter jeg Datter, (som reiser alene før første gang), på enten Gardermoen eller Haugesund. (Er ikke helt sikker, men skal finne det ut!) Derfra skal jeg leie en bil og kjøre til Stord og krasje på noe som heter Langenuen Motell og Camping. Aldri vært der før, men blir sikkert trivelig. Lørdag eller søndag er det konfirmasjon. Blir kinamat, (som jeg har fått i oppdrag å hente på restauranten), gleder meg 🙂
Mandag bærer det hjem igjen til striskjorta og havreknekkebrødet. Kanskje det jeg gleder meg aller mest, for da har det gått 6 dager uten Lillebror, (og Konemor), og det er fryktelig lenge! Det går nok bra og slik er livet, men gleder meg allerede til å komme hjem igjen, ha ha.
Nei, kanskje jeg skulle prøve å arbeide litt? Har kommet inn en del ordrer i løpet av helga som jeg må få pakket og sendt før 14:30 i dag, så har egentlig ingen tid og miste. Dere får ha en feiende flott mandag, og en kanonbra uke etter hvert som den skrider fram i alle sin høstrøde prakt!
I glede og stolthet over å endelig ha fått nordover “Hva skal vi ha til middag?“, kokeboka jeg selv alltid har drømt om å ha når jeg i løpet av de siste 25 årene både skulle lage god, sunn, tradisjonell og spennende mat på helst en halvtime, maks en time, og endatil få ungene til å like og spise det jeg kokte i hop.
5000 av dere sa dere vill ha den. Riktig så mange eksemplarer har jeg ikke i hende, men jeg kan i alle fall gjære 10 av dere kulinarisk uavhengige 😉
Hvis du er så heldig at ditt navn er blant de 5 som står under, så send mail til: [email protected]
Merk mailen med “Vinner”
Opplys i mailen om ditt navn og adresse, leveringsadresse, telefonnummer og eventuell personlig hilsen.
De 5 siste vinnerne er:
Renate Jørgensen Brochman
Oddrun Annie Pedersen
Elisabeth Alvær
Lise Marit Rødnes
og
Morten Skarsem Solberg
Kokkejævel og Konemor gratulerer!
Hvis du ikke er blant de heldige, men likevel føler at du, eller noen du er glad i, trenger litt ekstra middagsinspirasjon, skrevet på et enkelt språk som du ikke trenger å være faglært kokk med 25 år erfaring for å forstå, så er det visstnok siste sjanse i dag å forhåndsbestille signert utgave hos Ark.no. Klikk HER, så er julehandelen unnagjort først som sist. Fraktfritt levert! 🙂
