Vi gjør det sjøl!

Skolene står og forfaller over hele landet. Råtner på rot. Vaktmesterne har gått av med pensjon for lenge siden og ingen nye blir ansatt. Det er for dyrt. Murpussen faller som høstløv og regnet slår inn.

Vi, foreldrene, står og ser på. Gremmes over de elendige forholdene når vi leverer de håpefulle til skolen. Vi forbanner kommunen som ikke prioriterer vedlikehold. Skolene blir sakte men sikkert verre for hvert eneste år som går. Til slutt er det bare minner igjen. Minner som kommunen nekter å skape for våre barn. “Heldigvis er det bare seks  år igjen til ungdomskolen”. Akkurat som forholdene er så mye bedre der.

“Skammelig!” skriker vi. “Hoder må rulle!” krever vi. “Bare vent til neste valg!” truer vi. Ingenting, absolutt ingenting skjer. Valg etter valg etter valg.

Vi kan og må ta ansvar selv!

 

Kanskje vi må tenke nytt? Kanskje vi må slutte å hele tiden spørre hva velferdsstaten kan gjøre for oss, og heller snu på det og spørre hva vi kan gjøre for velferdsstaten? Kanskje vi rett og slett må gjøre en innsats, vi også, for ungene våre. Kommunen rekker jo ikke over alt, men hvem er egentlig kommunen? Det er vi jo vi som bor i den. Det er jo oss for svingende!

Jeg har hatt barn i skolen i over 17 år og aldri har det vært invitert til dugnad på skolen før. I alle fall ikke som jeg kan huske. Overalt ellers, idrett, kunst, dans, musikk, barnehage, men aldri på skolen. Inntil i går.

FAU ved Komsa skole, vår skole, inviterte til dugnad for å gjøre uteområdet litt triveligere. Reparere og male gjerder. Kosting og fjerning av mose og pukk. Saging av buskas. Reparering av fotballmål. Gjøre skoleplassen trivelig for ungene våre. Et godt sted å være. De er der tross alt hele dagen.

Et helt fantastisk tiltak! Folk møtte opp i hopetall, to dager til ende. Vi vil jo det beste for barna våre alle sammen, men skolen har liksom aldri vært vårt ansvar. Kanskje vi ikke en gang har tenkt på det. Vi har bare ropt: “Kommunen, korsfest, korsfest!” Den tradisjonen brøt FAU ved Komsa skole i år. Honnør!

Dette er egentlig en oppfordring til alle FAU i hele landet. Dere representerer oss, foreldrene, og våre felles barn. Framtiden. Vi stiller opp. Vi reparerer. Vi maler. Vi snekrer. Vi gjør skolen triveligere. For ungene våre. Men noen må sparke oss i rævva og organisere oss. Alternativet er at skolene råtner videre. Kommunen gjør jo ingenting. Det vet vi. uansett hvem vi stemmer på. Og det er vel egentlig ikke noe alternativ, er det?

 

Jeg, og mange med meg, stiller gjerne opp for en triveligere skolehverdag. For våre barn.

Hva mener du?

 

 

 

 

 

BIDOS, et vepsebol!

Bidos er vel det nærmeste vi kommer en samisk nasjonalrett. Det som er litt vanskelig med bidos er at alle samiske husmødre lager den aller beste bidosen. Bare spør dem. De svarer det samme alle sammen: “JEG!”

Derfor er det umulig å lure til seg en oppskrift fra en av dem og stolt hevde at man lager den beste bidosen, for ingen kommer til å være enig likevel.

 

Derfor gjør jeg dette også på min måte, slik jeg alltid har gjort. Det pleier å bli bra. Fra meg til dere:

Bidos er en slags mellomting mellom suppe og lapskaus. Jeg syns det er best når den heller mer mot suppe enn lapskaus, men igjen, meningene er delte og mange. Er heller ikke glad i ferskkjøtt i bidosen. Liker best når kjøttet er litt saltet, eller aller helst røkt. Det de aller fleste, men selvfølgelig ikke alle, imidlertid er enig om, er at det skal være skikkelig bruning i bidosen. Gir en rik og fyldig smak og setter fin smak på suppa, unnskyld, bidosen.

Som dere ser av oppskriften tør selv ikke jeg, og det sier litt, tilsette annet krydder enn pepper. Dette er virkelig et vepsebol!

 

Kokkejævels bidos

Bruning:
40 g meierismør

50 g hvetemel

Bruk en tykkbunnet kjele og brun smøret på medium temperatur til det får en nøttebrun farge og den deilige duften slår opp i nesen på deg. Da tilsetter du hvetemelet og fortsetter bruningen til den ser ut som kontrastveggen til tante Grethe på 70-tallet. Rør hele tiden.

 

  • 1 liter viltkraft, ev. vann med flytende viltbuljong. Vanlig kjøttbuljong kan også brukes, men ikke si det til noen
  • 250 gram potet i bøllebiter
  • 200 gram gulrot i røffe biter
  • 100 gram kålrot i tøffe biter
  • 100 gram sellerirot i lubne biter
  • 50 gram purreløk i sexy skiver
  • 100 gram vanlig løk, valgfritt kuttet
  • 400 gram røkt reinkjøtt i terninger, reinskav kan brukes hvis du ikke har tilgang. I nøden spiser fanden fluer
  • 1 ts salt
  • 1/2 ts grovmalt svart pepper
  • 1 ts liquid smoke

 

Tilsett kraften i bruningen og kok opp. Tilsett alt det andre og kok til det er mørt. Tar ikke så lang tid. Ferdig på en halvtime.

 

Serveres med godt, hjemmelaget flatbrød, men siden de færreste av oss står og svetter over bakstefjøla og takka på sene nattestimer, så går det helt fint å kjøpe et godt flatbrød i butikken. Eller godt brød, for de som har lov til slik luksus.

 

Ja, dette var min bidos. Jeg mener, selvfølgelig den er best, men siden jeg vet mange er uenig, så i stedet for sinte mail, må du gjerne skrive en kommentar med din beste oppskrift. Den er sikkert god den også.

 

Vi smattes!

 

 

 

Den første fjerten

Selv om vi har opplevd mye så har ikke Kjærest og jeg vært sammen så veldig lenge. Faktisk er vi bare halvannet år gamle. Erklærte oss som kjærester 13. mai 2018, men bodde hver for oss, i alle fall på papiret, fram til mai i år. Da solgte hun leiligheten sin og flytta inn til Datter og meg. Noen vil sikkert mene at alt har gått for fort, og det har de kanskje rett i, men det ble bare slik. Av og til blir det bare det.

 

Hvor var jeg? Jo, fjert! Jeg var jo mye på besøk hos henne i fjor sommer. Kjørte dit rett etter jobb de dagene jeg ikke hadde Datter. Stakk innom på kveldene, men dro alltid hjem til meg selv igjen for å overnatte. Var redd for å overnatte. Det er skummelt. Hva hvis hun hørte noe. Mens jeg sov. Nei, jeg var ikke klar for det riktig ennå.

 

Grudde meg skikkelig til første overnatting, men det måtte jo skje en gang. Jeg er av typen som sovner med en gang jeg legger meg. Hun er ikke slik skapt. Hun kan ligge våken lenge. Og jeg visste det. Hun skulle ligge der våken mens den nye typen hennes lå ved siden av henne med storm i kastene. I starten av et forhold går man jo rundt og holder seg i tillegg, så det var nok høytrykk å ta av for å si det slik. Det fikk briste eller bære. Jeg lukket øynene. Sovnet fort. Hun gjorde det ikke. Arme kvinne.

 

Våknet neste morgen. Jeg våkner tidlig. Hadde hun overlevd natten? Snudde meg mot henne. Hun pustet. Takk og pris! Trodde hun fortsatt sov og tok sjansen på å slippe ut et voldsomt rabalder. Var mer enn jeg hadde planlagt. Ikke alltid man vet slikt på forhånd. Hun slo opp øynene. Hadde fått med seg hele orkanen. Jeg trodde jeg skulle dø.

 

Slik fortsatte det i mange måneder. Jeg sovnet. Hun ikke, men hun flytta etter hver inn hos meg. Det er jo alltid et godt tegn. Dessuten var hun gravid. Det var virkelig på tide å starte fjertingen. I våken tilstand. Noen måtte ta ansvar! Hvis vi skulle ha barn sammen måtte vi jammen meg kunne fjerte også. Jeg tok det ansvaret. Og jeg tok det alvorlig.

Første gangen gikk jeg ut på verandaen. Sikkert andre og tredje gang også. Så stilte meg i døra med rumpa ut. Flytta meg gradvis, nærmest umerkelig, innover i stua helt til jeg havna i sofaen, eller hvor enn jeg måtte befinne meg. Ikke alltid like populært naturligvis, men slik er det vel i de fleste hjem.

 

Fjerting er trygghet. Dette er ikke bare tull. Hvis man ikke tør fjerte hjemme er det ikke et trygt hjem. Derfor har vi alle tre snakka mye om det. Datter skal ikke være nødt til å gå rundt å holde seg bare fordi pappa har fått seg kjærest. Derfor har jeg kanskje dratt ansvaret mitt vel langt enkelte ganger, bevise at det ikke er flaut, og sagt det er for å skape trygghet. Mens det egentlig bare har vært luft i magen.

 

Ha en fisefin dag folkens!

 

 

 

 

 

Arbeidsattest

Etter over tre år, de siste to som kokkelærling, hadde Ram Basnet sin siste arbeidsdag hos meg på lørdag. Verden kaller! I løpet av disse årene har han utviklet seg til å bli en av mine aller mest betrodde menn. En man alltid kunne stole på. Møtte presis, og da mener jeg presis! Ikke et minutt før, ikke et minutt etter, men akkurat på slaget. Fantastisk komisk!

 

Ram gjorde alltid sitt ytterste for at bedriftens rutiner ble fulgt fordi han forstår viktigheten med å trekke i samme retning. Være et lag. Være gode sammen. Alltid nøye med med å følge oppskrifter og slurvet aldri når han lagde mat. Hverken i produksjon eller i service.

 

Ekstremt dyktig i kontakten med kunder og ofret gjerne sitt eget liv for å gjøre kunden mest mulig fornøyd. Det var like før et par ganger, men vi slapp heldigvis å kjøpe bårekrans, da han takk og lov kom velberget fra oppofrelsen hver eneste gang.

 

Ram blir som alle andre mennesker syk, men stiller på jobb selv om han er tufs og har dårlige dager. Kan faktisk ikke huske at han har hatt sykefravær på disse årene, bortsett fra den gangen han holdt på å dø i lungebetennelse. Da plasserte vi han i kjelleren på en benk for å pille reker. Neida.

 

Hva dårlige dager angår lar ikke Ram dette gå utover hverken kunder eller kolleger. Han vet at denne bransjen er som et teater, Når teppet går opp må man prestere. Han smiler. Ram smiler.

 

Tempo når det trengs. Han har flere gir. Det er viktig, ekstremt viktig på et kjøkken. Blir ikke stressa, i alle fall ikke utad. Ram har full kontroll. Lar seg ikke vippe av pinnen av litt stress. Han næres av det.

 

Ram er en flink kokk i starten av sin karrière. Han er ingen mesterkokk, men hei, det er ikke jeg heller! Jeg tror imidlertid han kan bli det med rette læremester. Han har rett og slett det som skal til.

 

Han vil, han kan, han gjennomfører!

 

Jeg ønsker deg alt godt, Ram. Lykke til og velkommen tilbake!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

 

 

Norges beste fiskegrateng!

Jævelsk god, for ikke å si, kremt, kokkejævelsk god fiskegrateng, uten egg!

Fiskegrateng slår aldri feil! Denne varianten med karri og lapskausblanding og rotgrønnsaker gir et helt vanvittig saftig resultat og er også en suveren måte å få grønnsaker inn i de tverre snørrungene med rynkeneser.

 

Jeg kjører klassisk tilbehør med råkost og stekt bacon. Til ungene kjører jeg helt finraspet gulrot. Blir så mye saftigere. Husker vi likte det så godt da vi var unger, den finraspete, og ble så glad da mamma en sjelden gang gjorde det på den måten. Som regel grovraspa hun, og da spiste vi nesten ingen ting. Det var annerledes den gangen. Spis eller la vær! Jeg er englepappa og finrasper.

Syns også det er godt med noen friterte mozzarellastics på toppen, men det er bare fordi jeg har blitt så mager og skranglete.

 

 

250 g smør

1/2 ss karri

85  gram hvetemel

Freses litt før du pisker inn:

 

5 dl vann

5 dl  melk

0,5 dl fiskefond

1 ts grovmalt svart pepper

2 ts salt salt

Kok opp før du tilsetter:

 

400 gram lapskausblanding

400 gram rotgrønnsaker, gjerne frosne

85 gram «rå» pasta

Kok opp før du tilsetter:

 

1.6 kg kokt fisk

Kok opp og rør godt i bunnen, for dette svies lett.

 

Hell over i egnet form, kanskje til og med mange, for dette er en ganske stor oppskrift, dryss over griljermel eller panko og steik i oven på 225 til gylden og sprø. Hvis du, som meg, utsetter slankekuren enda en uke kan du legge noen klatter med smør på toppen før steiking for ekstra deilig resultat. Fett er godt! Bare se på meg hvor deilig jeg er, og jeg blir jammen bare deiligere og deiligere.

 

 

 

God middag ønskes til dere alle!

 

Har du helt spesielt gode oppskrifter du vil dele med meg? Send mail til [email protected] Jeg leser alle jeg får og prøver ut de jeg syns ser spesielt bra ut. Planlegger en egen kategori: “Norges beste” og der vil jeg ha med din oppskrift. Hvis den er best da 🙂

 

 

KautoBab

Dette er en inspirasjon, ikke en egentlig oppskrift. Vi spiser mange pitamiddager hjemme hos oss. Kjapt, enkelt og veldig godt. Selvfølgelig kan man bake pitabrødene selv, men dette er ikke en blogg for dårlig samvittighet. Kjøp pitabrødene du, det gjør jeg, med god samvittighet. Jeg foretrekker den “grove” varianten. Synes de er saftigere og smaker mye bedre enn de fine.

Før jeg steker brødene pleier jeg å smøre dem inn med en god olje og drysse over noe godt salt eller, som på bildet, hvitløkssmør. Gir en fantastisk smak og hever opplevelsen av denne hverdagsmiddagen til noe som føles “skikkelig”. Ofte skal det ikke så mye til.

 

KautoBab fylles selvfølgelig med reinkjøtt. Jeg bruker røkt reinkjøtt som jeg freser i pannen sammen med løk, paprika og rotgrønnsaker. Tilsetter litt tomatpure og litt ketchup faktisk, samt godt krydder som timian, rosmarin, oregano, svart pepper og korianderfrø. Korianderfrø er sykt godt til reinkjøtt.. Prøv deg litt fram, godt blir det uansett. Kan selvfølgelig også bruke skav, hvis det bare er det du får tak i. Eller annet vilt.

I bunnen har jeg, som alltid, fetaostkrem. Passer fader meg til alt! Enkel fetaostkrem, husker du, lager du rett og slett av et glass marinert fetaost som du kjører i foodprocessor til en fast masse. Nydelig til lammesteika også forresten. Eller istedet for majones under rekene. Jeg kunne fortsatt i timevis, men gjør det ikke. Du har sikkert et liv du skal gå til etterpå. Jeg blir nu her.

Fylles så med salat og en god dressing. Jeg bruker hjemmelagd hvitløksdressing tilsatt røyksmak. Røyken kjøper du i en god butikk eller på apoteket. Smak deg fram. Ikke bruk Prince, da blir du fort dårlig i magen. Nei, Petterøes fungerer heller ikke.

Oppskrift på mine beste hvitløksdressinger kommer i en senere blogg. Gled deg!

 

Toppes med rørte tyttebær. Jeg tilsetter som regel svart pepper og krydder i mine rørte bær. Ikke mye, men nok til å heve smaksopplevelsen og gjøre det til noe som skaper oppmerksomhet i ganen. Jeg bruker aldri “vanlig” tyttebærsyltetøy kjøpt i butikk. Det liker jeg rett og slett ikke. Smaker søt, rød gele med tyttebærsmak. Plukk eller kjøp tyttebær i butikken, og rør selv, eller kjøp ferdig rørte i frysedisken. De finnes. Og det er godt å vite.

Forslag til andre varianter:

-LambiBab, med lam

-KeikoBab, med hval

-GoodieBab, med kylling

-Åpen oksepung, med biffkjøtt
-Åpent sår, pulled pork eller noe

Det aller viktigste med god mat er at mat tør å prøve. Jeg feiler masse, men herregud så godt det er de gangene man lykkes. Kom gjerne med dine tips hvordan man kan jazze opp pitamiddagen.

 

Vi smattes!

 

Hei, det er fra bokklubben “Babybok”

“Hei, Asbjørn, det er fra bokklubben Babybok! Aller først må jeg bare få gratulerer deg, Asbjørn, med nytt tilskudd i familien. Kjempekoselig! I den forbindelse, Asbjørn, har vi den store glede av å tilby deg en gratis velkomstpakke med alt du trenger til den nyfødte.”

 

-Nå har det seg slik at…

 

“Det må du ikke tenke på, Asbjørn! Dette er en helt uforpliktende velkomstgave og du kan når som helst velge å avslutte medlemskapet etter at de første tre gratis månedene. Fantastisk, ikke sant, Asbjørn?”

 

-Nei, vet ikke helt, det ble ikke helt som…

 

“Det er så viktig med gode leseopplevelser, allerede fra de er små. Plutselig er de store og da er det for sent”

-Joda, men det er jo ikke alle som blir så store…

 

“Hva sier du, Asbjørn, slår du til på dette kanontilbudet?”

 

-Nei, tror jeg må takke nei. Vi leser ikke bøker lenger. Vi ser mest på bilder.

 

 

Man blir litt slått ut av disse telefonene. Er alltid en del av dem etter en fødsel, men nå er det en stund siden sist. Denne fikk jeg i dag. Det er ikke deres skyld. De kan jo ikke vite, men det er tungt likevel. Pleier aldri si direkte hva som har skjedd. Føler det er litt dårlig gjort, men av og til har jeg lyst til å skrike det så høyt jeg klarer inn i “røret”. Hittil har jeg klart å la det være.

(Maleri “Vinterstorm”: Kokkejævel)

Om en uke brenner huset ned

Mamma sendte meg dette bildet i går. Spurte om jeg husket. Hvordan kan jeg glemme? (Foto: Tante Ragnhild)

Selv jeg har vært liten en gang. Og glad. Vi bodde på en småbruk i Vesterålen. Dette var mens pappa ennå levde. Han hadde en drøm om å drive en gård. Derfor kjøpte han en. Sau og gris og høns og jeg vet ikke hva. Husker han pleide å koke sauhau på kveldene. Ikke røkte, tror ikke det var vanlig i Vesterålen, men lettsaltede. Synet av min far som slurper i seg lettsaltede sauøyne, lepper og ørefester, og tygger over i voldsom vellyst, sitter fortsatt i meg. Vet ikke om det er et godt eller dårlig minne, men det er i alle fall et minne. Om far min.

Jo, tror forresten det er et godt minne! Han var skikkelig god til å lage mat, far min,  og da mener jeg skikkelig. Helt fra bunnen. Ikke noe juks! Pølser og fiskekaker, gryteretter og steker. Pinnekjøtt og buknafisk. Listen er lang. Tror kanskje der interessen for mat startet. Vanskelig å si. Var jo så liten.

Han spiste ikke bare sauhau forresten. Han var ekstremt glad i nakkekoteletter og disse likte han å spise etter at vi ungene var lagt oss. Husker den vanvittig deilige duften av ovnsbakte koteletter som smøg seg opp til soverommet der vi guttene lå. Vi fikk jo naturligvis ikke sove med slike dufter, men vi fikk ikke komme ned heller. Så der lå vi da, og hørte lyden av lette skritt ut av naborommet. Trippende ned trappen. Lillesøster. Hun fikk komme ned. “Hun var jo så liten” Og det var hun jo for så vidt, men vi var jo sultne vi også, arme gutter.

Nå høres det nesten ut som vi ikke fikk mat i det hele tatt, og det stemmer jo ikke. Magre har vi aldri vært. Noen av oss. Vi fikk masse mat, må presisere det, hvis ikke får jeg sinte meldinger fra modern,  men ikke på kveldene. Slik jeg husker det.

 

Dagen etter at bildet ble tatt satte vi oss i bilen, vi tre ungene og modern, og kjørte til Fauske hvor mormor og morfar bodde. Vi pleide å være der ganske ofte og der var det godt å være. Tante M, litt eldre enn oss gutta, var spennende å være sammen med. Tok oss med på mye rart. Så filmer som jeg ennå, den dag i dag, får frysninger på ryggen av når jeg går alene på en mørk vei, eller står i dusjen. Poltergeist. Skrekk og gru!

Vi dro hjem to dager tidligere enn vi skulle. Pappa hadde ringt. Huset var brent ned. Barndommen var i gang.

Perfekt avslutning!

Fin søndag! Starta dagen alene, som vanlig, mens huset sov. Bakte noen grove rundtykker så jentene fikk fersk bakverk til “frokost”. Vi liker å kose oss litt ekstra i helgene Datter bor her, sa da spares det ikke på noe. Koselig 🙂

Så dro jeg et par timer på jobb. Pleier alltid det på søndager. Ser over, forbereder til mandag. Bestiller varer. Tar oppgjøret. Slike ting. Godt å være på jobb når senteret er tomt. Liker kunder godt, men godt med EN dag uten også 😉

Kommer hjem. Huset plutselig fullt av unger. Hjelp! Bingohjulet ruller og tobakksrøyken ligger tjukk i hele stua. Unger nå til dags! Neida, tuller bare. Kjærest er utrolig flink med unger og finner ofte på slike aktiviteter. Ikke røyking med unger altså, men bingo og baking og slikt. En av grunnene til at jeg elsker henne.

Huset tømmes for unger. Kjærest drar på skolen. Datter ringer Bror og spør om han blir med oss på “Lille” for å spise middag. “Pappa betaler” Vi blir begge skikkelig glade når han sier ja. Det er så koselig når han vil være sammen med oss. Ingen selvfølge når de har blitt så store.

Maten var god den, og selskapet enda bedre. Han ble med oss hjem etterpå for å hjelpe meg med noe pc-greier. Jeg er helt HÅPLØS på elektronikk, og trenger absolutt all hjelpen jeg kan få. 🙂

To av mine <3

 

Avslutter kvelden med et godt hjerte. Det er en stund siden, og var på tide 🙂

God kveld, alle!

 

 

Verdens saftigste sjokoladekake!

For snart 23 år siden fikk jeg mitt første barn. Tre gutter på rappen. Siden har det gått slag i slag. Datter er nå 11 år. Prøv å forestill deg hvor mange dugnader, skoleavslutninger, foreldremøter, 17. mai-er, fotballturneringer, turnstevner, pianokonserter, dåper, bursdager, konfirmasjoner osv. jeg har vært med på. Antallet er enormt og overalt blir det servert skuffkaker, gjerne av type sjokolade.

 

Tror faktisk jeg kan si meg ganske stor grad av sannhet at jeg har spist meg gjennom alle landets langpanneoppskrifter opp gjennom årene. Er det rart man ser ut som man gjør 😂La oss være ærlige, de aller fleste har vært litt for tørre og de som har vært saftige har ikke vært særlig gode. Noen uttak har det selvfølgelig vært, men imponert har jeg aldri vært. Inntil jeg smakte denne.

 

Det var i utgangspunktet en svært trist dag. Min morfar, barndommens kanskje tryggeste holdepunkt, selve klippen i så manges liv, skulle sendes til sin siste hvile. Etter begravelsen var det kaffe og kaker på bygdas forsamlingshus. Et litt rart og skummelt lite hus like langs grusveien, bak noen grantrær. Husker vi brukte å være så redd for å gå forbi der da vi var unger. Var jo der det var begravelser og det var alltid døde som blir begravd. Vi sprang forbi, uten å se opp, men vi følte alltid at det sto noen i vinduet og stirret etter oss.

 

Jeg prøver igjen. Etter begravelsen var det kaffe og kaker på bygdas forsamlingshus. Min svigersøster Hanne har alltid vært flink med kaker, men en kake som denne hadde jeg aldri før smakt. Jeg var bergtatt! Endelig en langpannekake som var både saftig og supergod, samtidig som den er enkel å lage. Det skulle ikke være mulig, men det er det.

Dette er Hanne sin langpannekake:

 

400 gram margarin

(Foretrekker margarin foran meierismør i bakverk, da jeg mener bakverket blir mykere og saftigere, Spesielt når det er kaldt)

8 ss kakao

4,5 dl vann

-Kokes opp

 

4 egg

1 boks rømme

velg selv feithetsgraden, går fint med begge

-Piskes lett sammen

 

Bland sammen disse to blandingene

 

9 dl hvetemel

8 dl sukker

2 ts natron

1 ts salt

-siktes inn i blandingen og piskes lett sammen

 

Steikes på 180 grader og er ferdig etter ca 25 minutter. Varierer fra ovn til ovn. Alltid bedre å steike sjokoladekaker litt for lite enn, litt for mye.

 

Glasur

100 gram smør

(Foretrekker meierismør foran margarin, fordi smaken blir sykt mye bedre)

6 ss kakao

6 ss melk

-rør ut og kok lett opp

Avkjøles litt før du tilsetter dette:

 

400 gram melis

4 ts vailjesukker, helst med ekte vanilje

kaffe til passe fylde, ca 6 ss, men prøv deg fram

-røres sammen

 

Avkjøl kaka en halv times tid før du smører glasuren over  et deilig, tykt lag. Stikk gjerne kaka med en gaffel så glasuren sprenges ned i kaka og, om mulig, blir enda saftigere. Nei, dette er ikke en helseblogg! 😂

Dryss så masse kokos over kaka. Det er en grunn til at så mange gjør det. Det er fordi det er best. Nei, du trenger ikke krangle på det. “Liker ikke kokos, buhu!” Ikke vits å kverulere på absolutt alt!

Denne kaka kan du forresten godt steike i en springform eller to og lage en “skikkelig” kake med fyll og greier. Mer om det en annen gang.

Hvis du ser godt på bildet så ser du at jeg faktisk ikke klarte å vente med å prøvesmake før jeg tok bildet 😂

Tusen takk for oppskriften Hanne <3

 

Hvis du har en oppskrift, på hva som helst, utenom det vanlige, er du hjertelig velkommen til sende til meg på mail.  [email protected] Merk e-posten med “oppskrift” Hvem vet, kanskje kommer din favoritt på bloggen 😉

Vi smattes!