Reklame | Det kulinariske oppslagsverket "Hva skal vi ha til middag?"
En ting er å toppe lista i én uke etter et vanvittig forhåndssalg, men jeg hadde helt ærlig ikke trodd at jeg, eller dere da, skule klare å holde meg på toppen. I alle fall ikke med så sterke utfordrere! Fantastisk moro 😀
Her ser dere hele topp 10. Jeg skal ikke mase så mye om dette så lenge, men hva hadde du gjort hvis du hadde vandret inn i en av landets største bokkjeder og sett navnet ditt helt på toppen av lista, i fjorten dager til ende? Tipper du hadde snikfotografert bokveggen, sprunget ut av butikken, inni bilen og kjørt så fort du hadde kunne hjem for ø lage en liiiiiiten skrytepost på sosiale medier. Tror deg ikke hvis du sier noe annet.
Eller ser det gledelig å se at det er mat som innehar både førte og andreplassen. Alle spiser, de fleste til og med litt for mye, så greit med noen god oppskrifter når man står og dunker hodet i betongveggen og lurer på hva man skal ha til middag i dag. Kan jeg komme med 75 kjappe og enkle, men likevel hjemmelagde foralag?
The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”, kan kjøpes for kun 349,- inkl. frakt rett hjem i din postkasse, eller “klikk og hent” hos
Klikkbait-kongen slår til igjen, he he. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg får så mye “tyn” for overskriftene mine, for stort sett bruker jeg jo helt “vanlige” overskrifter. Ja, det har vel hent at jeg har tøyd strikken en og annen gang, som med fredagens blogg, “Christine har fått korona“. Hun hadde bare tatt vaksinedose to, men ble skikkelig syk (og jeg brukte ikke utropstegn, som jeg normalt ville gjort, men siden siden påstanden var helt på kanten, så lot jeg det derfor være.)
Jeg registrere mente at det var helt hårreisende at Norges mest leste blogger legger ut slikdesinformasjon, og jeg fikk nærmest inntrykk av at hele vaksinasjonsprogrammet sto i fare. Det kommer jeg tilbake til. Noen ble også sinte fordi jeg “løy” om at hun hadde fått korona, fordi det var respektløst ovenfor alle dem som blir innlagt på sykehus og kanskje dør. Til dere har jeg egentlig bare én ting å si: Ta dere et par-tre boller og slutt med det der voldsomme krenkehysteriet på andres vegne. Jeg er faktisk helt sikker på at ikke en eneste koronapasient, verken de som kom fra det med livet i behold eller de som dessverre måtte gi tapt mot viruset, tok seg nær av at Christine, selveste Konemor, feilaktig ble titulert som koronasyk da hun lå langflat etter dose to.
Tilbake til spredning av desinformasjon som likesom var “det siste vi trengte nå”. For det første, vaksinasjonsprogrammet har svært stor oppslutning befolkningen, og 65 % av hele Norges folk er fullvaksinert som det heter og 74% har tatt en eller flere doser. Kilde: Vår verden i data. Det betyr at det spiller absolutt ingen trille hva jeg eller andre tullinger måtte si eller mene om koronavaksinen. Om få uker er så godt som hele befolkningen over 12 år vaksinert. Og godt er det!
***
Et liv uten vekkerklokka ja. Bortsett fra et par dager i Oslo da jeg var på morgensendingene til både Radio Norge og P4, så har jeg ikke brukt alarmen på telefonen i det hele tatt siden 7. august, min siste arbeidsdag på Hoftepluss. Jeg går selvfølgelig på jobb hver enste (uke)dag, men om jeg kommer klokka sju, åtte eller ni har ingen betydning for andre enn meg selv. Absolutt ingen morgestress, bare oss tre rundt et frokostbord. Han, Lillebror altså, tygger så godt han kan med de to små tennene sine, men det meste slukes vel mer eller mindre helt. Rundt bordet er det mobilforbud. Av og til prater vi, andre ganger ikke. Så kjører jeg på jobb. De stuller litt hjemme før han legger seg for dagens første lur. Når han våkner igjen rundt i 10-tiden, så drar de i barnehagen. Ikke i dag da, for han er fortsatt pjusk og da er det best for en liten gutt å være hjemme med mamma. (Joda, sikker greit å være med en pappa også når man er syk, men du kan si hva du vil, men damer er best på sykepleie!)
Ja, jeg er klar over at hele denne idyllen kommer til å gruses en vakker dag i februar, men inn til da gjelder det bare å ta i mot den vitaminpillen som livet er akkurat nå, før man igjen tar fatt på flerbarnslivet, for det er noe helt annet enn å ha en krabat tassene om kring. Bin there, dun that!
***
Nei, nå skal jeg sette i gang med dagens dont, nemlig bestillingene som dere, vakre mennesker, har sendt inn i løpet av helga. Takk for at dere gir meg noe å gjøre, og ikke minst, leve av!
(Etterpå skal jeg stikke ned på Ark og se hvilken plass jeg ligger på nå i uke TO etter at jeg ga ut kokeboka som jeg tror traff en nerve hos mange, “Hva skal vi ha til middag?”. Jeg toppet jo i uke 1, ( 😀 ), men da var forhåndssalget regnet med. Denne uken har boka stått på “egne bein” kan du si, ute i butikkene, så en høy plassering nå betyr at den SELGER.
For 20 år siden var det ikke sikkert jeg hadde vært ferdig på jobb ennå. Kanskje jeg til og med tok meg et par kalde i baren før jeg vendt nesa hjemover. “Kalibrerte” kroppen før man gikk hjem til den sovende familien. Kanskje jeg til og med tok meg enda en øl. De sov jo uansett…
I dag, (eller i natt må vil vel si), så virker det bare helt fjernt og egentlig ganske egoistisk, men det er lett å være etterpåklok. For øvrig en av mine sterkeste sider, etterpåklokskapen. Jeg legger derfor den ballen (etterpå)klokelig død. Den fører ikke noe godt med seg.
Hvordan filmen var? Vel, litt skuffende må jeg si. Sønn sa også det. Ja, den var storslått og effektene, bokstavelig talt, av en annen verden, men historien, eller snarere mangelen på historie, ble for tynn for min del. Dessuten var det også en gigantisk ørkensandorm som bare, igjen bokstavelig talt, ble litt for mye for meg. Vi snakker tross alt om en planet som er så varm at omtrent intet liv kan leve der uten spesialutstyr. Hvordan i alle dager kan da slike gigantiske ormer på flere hundre tonn vokse og formere seg i golde sanddyner uten annet liv en en og annen bitte liten ørkenmus. Sorry, men det blir for dumt!
Ellers var det veldig trivelig å være på kino igjen med min sønn. Tror ikke vi har vært på kino sammen siden Hobbit-filmene, og det er faktisk et tiår siden. Da var det sannelig på tide!
Folkens, god natt, og ta godt vare på den nye uka som kommer. Hvem vet, kanskje blir det den beste uka hittil i livet. Før det skjer så skal i alle fall jeg gå og legge meg. Uten at jeg egentlig stresser med det. Mitt nye liv inneholder ikke vekkeklokke, så det eneste som kan vekke meg i morgen tidlig er Lillebror, og bedre start på uka kan jeg ikke få. 🙂
Godt natt!
PS! De fleste av dere vil sikkert lese dette i morgen tidlig, så til dere, god morgen!
På side 150 er det lammekoteletter, men det hadde jeg ikke for hånden i dag, men hadde et par kg med skivete lammelår. Hadde egentlig tenkt å lage saltkjøtt av det, (side 148), men glemte de i går siden vi hadde så hyggelig lørdagsbesøk.
Siden jeg er velsignet med min egen krydderserie, (klikk HER hvis du vil se krydderutvalget), så brukte jeg naturligvis lammekrydderet (som for øvrig også er fantastisk i kjøttdeig med spagetti), og tytterbærsalt med einer, men som dere ser på side 150 så kan man meget vel lage god mat uten også.
I stedet for å steke på 200 grader, så satte jeg ovnen på 125 grader varmluft. Jeg satte langpannen inn i ovnen klokka ett og nå klokka fem tar jeg det ut. Det er masse deilig sjy og den skal leg lage en deilig brunsaus av med en liten skvett kremfløte i (side 174).
Og tror du jaggu ikke vi får middagsbesøk av disse to hertingene i dag også! 😀 Og vet du hva vi skal etterpå? Jeg kan si det, for du klarer aldri å gjette det likevel. Jeg har blitt invitert med på kino av min sønn.! 😀 😀 😀 (Eller han fortalte i går at han og en kompis skulle dra og se “Dune”, (en forhåpentligvis gigantisk bra Sci-Fi- film), og jeg spurte om jeg kunne være med. Han ringte og spurte kompisen om det var greit, og det var det så lenge han slapp og sitte rett ved siden av meg, men jeg fikk være med! 😀
Klokka er bare halv ni en søndags morgen, men jeg likevel på jobb. Christine og Lillebror sto opp halv seks for å spise frokost, og kom og la seg igjen klokka åtte for dagens første lur. Jeg kjente på suget i magen at jeg ikke ville klare å være hjemme mens de sov, så jeg bare tok med meg søppel og bleieposen, (ufattelig hvor mye søppel en liten familie på tre klarer å produsere!), kastet de i moloken, satte meg i bilen og kjørte ganske mye over fartsgrensen for å komme meg ned på jobb.
Jeg har jo fulgt litt med i smug siden fredags ettermiddag, og det har kommet inn et voksent antall bestillinger. Nyboka selger godt, men folk bestiller (heldigvis) også andre ting. Merker at julegavetiden begynner å nærme seg. Målet med denne nettbutikken er jo å samle alt det beste på ett sted, fortrinnsvis fra småskalaprodusenter rundt om, slik at man faktisk kan gjære seg ferdig med julegavene til folk som “har alt”. Slike folk, altså de som “har alt”, setter veldig ofte pris på god mat.
Litt håpløst at jeg ikke klarte å holde meg borte fra jobb en hel helg, men jeg blir ikke hele dagen altså. Skal bare få ordnet med de bestillingene. Ikke pakket dem , men funnet fram. Dessuten reiser jeg jo på signeringsferd fra torsdag i neste uke, så det er masse jeg må gjøre fra kontorstolen også før jeg drar. Legge inn de nye tørka reinhjertene vi akkurat har fått inn for eksempel. Hvert eneste hjerte må legges manuelt inn med sin egen vekt. Det tar lang tid. Veldig lang tid.
Slike ting. Ingenting som “brenner” hvis jeg er flink å gjøre arbeidet etter hvert. Det onde stresset er fullstendig borte. Dette evige fokuset på å til en hver tid holde topp kvalitet, i hele åpningstiden, på to steder. Renholdsplaner som skulle kontrolleres og uendelige mange vaktlister som skulle produseres. Ferieplanlegging, personalledelse, jobbe, jobbe, jobbe for å klore oss over koronakrisa. Den evige kampen mellom pluss og minus i regnskapet. Den litt sure følelsen den 10. hver måned, etter lønnsutbetaling, og 400 000 bare forsvant ut fra kontoen og det kanskje bare sto 137 000 igjen. Og snart skulle momsen ut. Og husleia på 100 000 kroner i måneden. Bare holde ut fram til julehandelen og håpe at den skulle berge ræva di, nok en gang.
Det er så deilig å slippe alt dette! Slik jeg driver nå har jeg ingen ansatte, bare de to tenåringene i familien som hjelper til av og til, men det kan jo ikke sammenlignes med slik det var på Hoftepluss. Det er liksom bare meg, og jeg har ennå ikke tatt ut en krone i lønn i år. (Har ikke hatt behov for det. Har vært ansatt i Hoftepluss AS ut august, og fikk derfor også lønn derfra i september. Sluttoppgjøret utbetales i oktober.) Slik sett er det jo enkelt å drive et sted uten lønnsutgifter.
Det er når navlestrengen til Hoftepluss klippes ved sluttoppgjøret i oktober, og jeg faktisk må sto på egne bein, at det virkelig blir alvor. Det er helt ufattelig at et menneske kan bli så privilegert som jeg er akkurat nå. Kokeboka, “Hva skal vi ha til middag?”, ser ut til å selge så godt at jeg kanskje får en anstendig årslønn, bare av den, til neste år. Det er nesten som jeg må klype meg i armen.
Jeg, som for bare to små år siden lå i stummende mørke og gispet etter luft, og kunne ikke for mitt bare liv forstå hvordan jeg noen sinne skulle klare å komme meg opp igjen. Mørket var for stort, sorgen for tung, framtidstroen fullstendig borte.
Jeg drakk masse. Gikk på jobb, gjorde det jeg skulle, men drakk etterpå. Helt til jeg sovnet. Dagen etterpå sto jeg opp, gikk på jobb, gjorde det jeg skulle, men drakk etterpå. Helt til jeg sovnet. Dagen etterpå sto jeg opp, gikk på jobb, gjorde det jeg skulle, men drakk etterpå. Helt til jeg sovnet.
Dagen etterpå begynte det å lysne. Sakte, sakte ble litt lettere å puste. Sorgen og tapet lå fortsatt som en asfaltmatte over det som var igjen av livet, men selv om det var tungt å bære, så kom det luft inn. Jeg begynte å skrive blogg i september 2019. Om det vonde naturligvis, men først og fremst om alt det gode og morsomme som livet tross alt også er fylt med. Les HER bloggpostene jeg skrev i september 2019. Stort sett er de lystbetonte.
Jeg er overbevist om at bloggen ble redningen for meg. Først og fremst ga den meg noe annet å tenke på enn sorg og en jobb jeg ikke lenger klarte, og bare visste fra den første dagn jeg kom tilbake etter begravelsen at jeg måtte bort fra. Bloggen åpnet også dører. Ikke minst til Kagge forlag som ga meg en bokkontrakt. Bloggen, med den store leserskaren, meg også en mulighet til å starte nettbutikk i oktober i fjor. Ga meg troen på at jeg var mer enn Hoftepluss AS. Og en billett vekk derfra.
Så kom Lillebror. Så kom det lørdagsbesøk. Og i februar kommer Bitteliten. Det virker som om livet er i ferd med å komme inn i en lysning i skogen. Jeg velger i alle fall å tro det.
Ha en fin søndag, alle sammen!
Har du tid kan du besøke min nettbutikk, Kokkejævel.no. i løpet av dagen.
Jeg tror noe er i ferd med å skje. Det har vel egentlig vært litt i emning i et par-tre måneder allerede, men jeg har liksom ikke riktig turt å tro helt på det. Nå velger å både håpe og tro at ting er i ferd med å falle på plass etter noen vanskelige år.
Konemor og Lillebror gikk og la seg rett etter pizzaen, og var i seng rundt halv sju. De var helt ferdige. Konemor fikk en voldsom reaksjon på vaksinedose to og Lillebror gikk også i bakken av vaksinen han fikk i begge lårene på fredag. Jeg har vært sykepleier så godt jeg har kunnet for dem begge i dag. Jeg er ikke like god, flink (og tolmodig) som Konemor, men jeg har virkelig prøvd.
Nå sitter jeg her helt alene i stua og ser utover fjorden. Lørdagsbesøket har akkurat gått. Jeg skal ikke kjenne for godt etter, men akkurat nå har jeg det veldig bra. Tror dette kanskje har væt en av mine beste uker i hele mitt liv. Det skjer gode ting nå og jeg skal gjøre mitt aller ytterste for at de skal vare.
Lillebror og jeg sto opp halv sju i dag og lot Christine få fred. Han fikk sprøytet inn masse forskjellige vaksiner i begge lårene i går, og har ikke hatt det så greit i natt. Vært mye våken og hatt det skikkelig leit rett og slett.
En annen som har hatt det leit i natt er Christine. Hun fikk for andre gang fått sprøytet korona inn i skulderen, og denne gangen ble hun skikkelig slått ut. Masse feber, hodepine, kvalme og vondt overalt, slik som en kraftig influensa uten luftveisproblemer.
Da må sykepleier Kokkejævel legge egne småvondter til side vet du, og presse meg inn i den alt for trange sykepleieruniformen og varte opp. Fore med is, potetskruer, paracet og farris. Christine altså, ikke Lillebror. Eller, han får paracet han også, men der sånn flytende barneparacet som man skal dryppe inn i øynene. Det er ganske mye så renner jo ned over kinnene mens han skriker og hoier. Underlig opplegg! De burde hatt flytende paracet som han kunne drikke. Skal på apoteket etterpå, så skal høre med dem. Må jo være noe feil. Han har fått helt ildrøde øyne av all den flytende paraceten. Virker som om det svir og egentlig gjør alt vondt verre.
Syk eller ikke, kan ikke sitte inne på en slik dag, så mens de sover skal jeg endelig få vasket den bilen min innvendig. Har planlagt det helt siden forrige sommer, så nå er det virkelig på tide! Kan jo ikke kjøre på signeringsferd i en skitten og fæl bil. Legger forresten ut rute med klokkeslett og dato i morgen tenker jeg. Hvis det er noen skoleklasser som ønsker besøk av meg på min ferd, så send mail til [email protected]. Hvis det er tid og det er interesse, så stikker jeg gladelig innom. Jeg krever ikke honorar på denne turen. 🙂
Videre kommer Datter ned til sykdommens høyborg i ettermiddag. Vi skal lage reinsdyrspizza med vanilje (side 122). Alltid så koselig når hun kommer. Familien blir liksom “hel” eller “fullkommen” da hvis du forstår hva jeg mener. Jeg tror alt kommer til å bli bra.
Det er så fint å se de to sammen. Mine to minste som før de vet ordet plutselig blir tre i februar. Tipper det blir ei søster som får kjørt seg litt da.
Ellers skal vi ikke gjøre så mye. Hadde tenkt å ta Lillebror på ryggen og gå oppover Komsalaia i finværet, men han er så pjusk at det vil han ikke ha noen glede av. Derfor blir vi inne. Nå skal de to få lov til å bli frisk.
Om det er rart å ikke ha åpent på lørdager? Ja, fortsatt er det ekstremt rart, men akkurat i dag var det jo deilig da, siden jeg kan sitte her i boxeren klokka nesten halv elleve og skrive til dere i stedet for å stresse rundt nede på (min gamle) jobb. Veldig, veldig rart.
Riktig god helg fra Alta! 😀
PS! Christine er altså “Konemor”. Prøvde å bruke hennes eget navn, for hun er jo et voksent menneske med sin egen blogg. Hun trenger ikke “beskyttes” fra offentligheten slik det er naturlig å gjøre med barn.
PS2! Det med den flytende paraceten i øynene til lillebror var naturligvis en fleip. Ikke ring Barnevernet.
Nytter ikke komme hjem på sin høye (bok)hest og leke bestselgende (koke)bokforfatter og tro at kone og unge står klar med flagg og fanfarer. Nei, her settes man i arbeid umiddelbart!
Og det er helt greit. Det er så godt og komme hjem hver dag fra jobb at dere aner ikke. Lillebror har blitt så stor at han syns det er artig å rase og kastes hvinende opp i lufta. Snurre rundt, fly gjennom stua. alle disse tingene som kanskje spesielt fedre gjør med småttisene sine. Å se ned at han står der nede og smiler med de to tennene sine og strekker opp armene sine mot meg og roper “mer, mer!” med de forventningsfulle øynene. Det er faktisk helt ubetalelig og jeg må nesten klype meg i armen hver enste dag for at jeg får lov til å oppleve dette på nytt. Jeg er jo tross alt blitt 44 år og det er slett ingen selvfølge å få fylle livet med med slike små barneøyne i min alder.
Jeg vet ikke hva som skjer, men alle brikkene faller liksom bare på plass for tiden. Både de jeg kan dele med resten av verden, men også de jeg ikke kan dele. I all fall ikke nå. Det er en veldig god følelse, og jeg er livredd for at det ikke skal vare, men som jeg skrev litt tidligere i dag så må jeg rett og slett bare lære meg å nyte øyeblikket, og ikke verken frykte eller drømme om framtiden.
Folkens, nå tar jeg helg! Det er ikke sikkert det kommer flere bloggposter herfra, men mulig dere ser bitt blide åsyn på Facebook og Instagram
Reklame | Høstens bestselgende kokebok, "Hva skal vi ha til middag?"
Det blir vel utgitt rundt 10 000 boktitler i Norge hvert eneste år. Da er det slett ingen selvfølge at man allerede første uka, (eller i det hele tatt noensinne), skal fyke rett til topps på den offisielle bestselgerlista for generell litteratur i Norge, men jeg har fader meg klart det to år på rappen! Endatil på høsten, når det er som trangest om plassen fordi det, naturlig nok, blir gitt ut flest bøker i denne perioden.
I år har jeg bestemt meg for å virkelig nyte denne plasseringen i stedet for å bekymre/glede meg til neste ukes plassering. Selvfølgelig kjenner jeg jo på at dette virkelig kan ta av, siden hele førsteopplaget på 6000 er helt utsolgt og andreopplaget på 5000 er bare dager unna, men derfra til å drømme om et tredje og et fjerde opplag før jul, det gidder jeg faktisk ikke.
Jeg vil heller gå inn i helgen med førsteplassen min rundt halsen og bare kose meg og kanskje faktisk jobbe litt, for det ligger en masse ordrer som venter på å bli pakket. Jeg må jo ikke glemme at det jo faktisk er driver av en gourmetbutikk på nett jeg faktisk har som yrke. Bestselgende kokebokforfatter er jo bare en artig hobby, he he.
Lag deg et godt måltid og en god helg!
Kokkejævel
The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”, kan kjøpes for kun 349,- inkl. frakt eller “klikk og hent” hos
Reklame | The Kokebok, "Hva skal vi ha til middag?"
Dere som har fulgt meg en stund vet at dette er en til tider svært personlig blogg. Ja, jeg skriver åpent og ærlig om død og angst, sorg og savn, depresjon, ensomhet og fandens oldemor. Jeg forteller hvordan det virkelig er å kravle helt nederst i gjørma og gispe etter luft. Det blir jeg ofte hyllet for.
Like ærlig er jeg når jeg klorer meg oppover til overflaten. Når flytevesten er på og pusten tilbake. Når jeg bare fosser fram og vasser i land med rak rygg. Riktig nok er ryggen proppfull av prolapser, men man venner seg til alt. Har opplevd langt verre ting.
Midt oppe i all denne elendigheten får jeg til ting. Sola skinner tidvis kraftig på meg. Ja da, noen av ungene mine er døde, men se på Lillebror! En fantastisk liten skapning som til tross for alt, eller nettopp derfor, bare kom og lyste opp livet mitt i så sterk grad at jeg klarte å sette meg ned og skrive kokeboka jeg selv alltid har ønsket meg. Den selger som varmt hvetebrød for tiden, og hvem vet, kanskje blir det høstens storselger.
Kropp selger, men det sto ingenting i influenserboka om HVILKEN kropp, så jeg bare tråkker til med en råsjans!
Alt dette deler jeg også med dere. Signingsferder, bestselgerlister og gode tilbakemeldinger. Og jeg takker og bukker og tusentakker og bukker igjen, neier og tusen takker igjen.
Hva hadde du gjort hvis du hadde gitt ut en bok og den bare ble revet vekk? Hadde skrevet om det, skrytt litt og håpet at den skulle selge enda mer, kanskje til og med til himmels?
Jeg gjør det! Jeg håper The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?” kommer til å selge så mye at trykkeriarbeiderne legger seg totalt utmattede på rygg med beina sprellende i været og trygler om nåde. At den blir gitt til både barn og barnebarn i julegave.
At den kan gi meg en framtid som kokebokforfatter uten et eneste stort mediehus i ryggen. At folk oppdrager at dette er oppskrifter som virkelig er noe helt for seg selv, og at bøkene av den grunn blir populære.
.
Dere får bære over med meg om jeg skriver mye om boka for tiden. For meg handler det faktisk om død eller liv. En ny framtid i alle fall. En framtid der jeg kan leve av det virkelig kan brenner for og kan, nemlig virkelig god mat som alle kan lage!
Hva hadde du gjort hvis du hadde gitt ut en bok og den bare ble revet vekk? Hadde du skrevet om det, skrytt litt og håpet at den skulle selge enda mer, kanskje til og med til himmels?
Dere får bare bære over med meg i denne perioden. Det er mye som skjer, og enda mer som kan skje, framover, så jeg kan ikke annet enn å bare peise på.
Tipper du hadde gjort akkurat det samme hvis du hadde vært meg. 🙂
Til slutt vil jeg takke alle dere som reklamerer for boka på deres egen facebook, Instagram eller andre kanaler! Det gjør meg både glad og stolt! Det er den aller, aller beste reklamen, nemlig fornøyde kunder som forteller det videre til andre. Tusen, tusen takk for at dere gidder! 🙂
Kokkejævel
The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”, kan kjøpes for kun 349,- inkl. frakt eller “klikk og hent” hos
