Frokost

Man kommer ikke unna en god frokost hvis man skal ha en god start på dagen. Dette holder meg gående et par timer før jeg må ha ny dose. Det er neppe sunt, men det er nødvendig hvis jeg skal fungere. Slik det er nå klarer jeg å stå eller gå en halv times tid før jeg må sette meg, eller helst legge meg, et kvarter. Fryktelig tidkrevende og veldig, veldig irriterende.

 

Jeg skal ikke reklamere for tabletter, men de nye jeg fikk hos vikarlegen her om dagen har virkelig hjulpet på foten. Ikke alle jeg tar til frokost 😉 I går hadde jeg ikke vondt før kvart over ni. Jeg sendte til og med melding til Kjærest i halv ni-tiden at jeg var helt smertefri. Jeg var så glad. Som vanlig er jeg ikke glad så lenge 😉

 

Regnfullt i Alta i dag. Har regnet konstant siden mandag. Virker som om hele sommeren regner bort, men det er jo, så langt, bare snakk om fire dager. Menneskesinnet er i sannhet negativt (I alle fall mitt). Har jo tross alt vært nydelig vær i flere uker, men det er glemt nå. Nå regner vi bort.

 

Ellers spilte jeg radiobingo i går for første gang på femten år. Skulle gjøre noe koselig vi tre før leggetid. Sovna faktisk midt i spillet og Kjærest tok over bongen min. Herregud noe så søvdyssende! “Tallet er femten. En-fem” Snork!

 

Senere i dag skal jeg fortelle dere hvordan det gikk da jeg røkte min aller første laks. Meget spennende prosess og overraskende enkelt. Følg med!

 

Ha en vakker dag!

 

Ja, du så riktig. Jeg tar selvfølgelig mine vitaminer hver dag 😉

 

 

Slik lager vi salatene våre!

Reklame | Kokkejævel Hoftepluss

Vi selger ganske mye salat og derfor tenkte jeg å ta dere med på prosessen bak alle salatene som ligger i disken. De kommer jo ikke fra “fabrikken”, men et menneske står hver morgen ca tre timer for å gjøre alt klart til åpning. Det går omtrent slik:

 

Først skjæres lokkene av boksene og bunnen stables ut over benken.

 

Så fyller vi dressing i dressingbegrene og presser dem ned i midten. Før Viruset hadde vi 8 forskjellige typer hjemmelaget dressing, men nå har vi, i alle fall foreløpig, bare 3 typer: Hvitløksdressing, røkt hvitløksdressing og multe- og rosmarindressing.

 

100 gram isberg i hver boks. Alt kuttes og veies for hånd.

 

Alle salatene bortsett fra rekesalat får revet ost. Jeg liker ost. Derfor.

 

Alle får mais. Godt for fordøyelsen. Rekesalat får eggerøre og coscous, karrikyllingen bare couscous.

 

Agurkdryss

 

Paprikadryss

 

Og rødløk.

 

Her skulle det vært et bilde av miniplommetomater, men innser nå at vi faktisk glemte å ha dem på i morges. Ingen krise og hadde jeg ikke skrevet det her hadde ingen visst det. Nå vet alle det. Dumt av meg. Idiotisk faktisk.

 

Vaniljerøkt rein, varmrøkt rein, reker, karrikylling, krydderkylling og biff

 

Siste finish med bacon på noen, fetakrem og tyttebær på noen, fritert scampi og sitron på rekene, chiøicheeseballs på krydderkyllingen, cashew på karrikyllingen osv, osv, osv. Og persilledryss naturligvis så blir det så fint atte.

 

Så presser vi på lokket. Glemte bilde av det også. Reklamene mine er ikke akkurat gjennomtenkte. Innrømmer det, men husk at jeg tygger morfin, arme mann. Da er det lov å surre litt.

 

I forkant er selvfølgelig alt produsert klart slik at det skal gå fortest mulig.

 

Ønsker dere alle en knasende sprø dag!

 

 

 

Alt vel så langt!

Kjærest har gruet seg i ukevis til denne ultralyden på Hammerfest sykehus. Tonnevis med føleleser. Lille Vakre ble jo født der i fjor sommer og i tillegg var det en ultralyd der i oktober der de så rett inn i et hjerte som helt uten forvarsel  var sluttet å slå. Se den samme avdelingen, de samme rommene. Det er nok en større påkjenning enn jeg klarer å sette meg inn i, men jeg støttet henne. Strøk henne på ryggen. Smilte. Kutta ut spøkingen. Slike ting. Tror det hjalp litt.

 

Selve ultralyden gikk fint. Overlegen selv som følger oss opp. Gir trygghet. Aksel er frisk og rask og utvikler seg akkurat slik han skal. Tisseluren gir ingen grunn til bekymring. Det er nok det første vi fedre ser etter når sykdommer er utelukket. Mødrene ser på ørene, nesene og hendene. Fedrene ser om tisseluren er riktig utviklet. Kanskje det viktigste i hele verden.

 

Som dere forstår fikk jeg være med inn på ultralyden. Magien ble litt brutt da Ex ringte for å få koden på et gammelt bankkort, men etter en kjapp, men svært tydelig beskjed fra Kjærest la jeg på røret og harmonien var gjenopprettet. Datter fikk forresten ikke komme inn på sykehuset. Hun måtte vente i bilen. Ingen nåde. Helt håpløst. Vi hadde tenkt at hun kunne sitte og vente i kafeteriaen eller noe, men ikke tale om. Ut i kulden.

 

Etter timen “gjorde vi byen”. Dvs. vi kjøpte en kule is på Nissensenteret. Største kula jeg har sett. Veide nesten 45 kg. God butikk på den kiosken. “Slik ser mine kuler ut” sa unggutten som sto bak disken. Jeg lot kommentaren hans henge i luften…

 

Jada, selvfølgelig…

 

Møtte en isbjørn. Han ble litt skremt, men vi fikk roet han så pass ned at vi fikk tatt et bilde.

 

Stoppa for å spise litt på Skaidi, (midt mellom Alta og Hammerfest) og da må jo bloggen sjekkes så klart 😉

 

Nå har vi kommet hjem. Datter er hos noen venner og Kjærest sitter på hobbyrommet og lager maskemarkører. Regn ute. Etterpå skal vi se “The great”. En fantastisk morsom serie på HBO om Katarina den store, men filmet på en slags underlig moderne måte kan du si. Fantastisk!

 

Og tusen, tusen takk for alle lykkeønskninger! 😀

 

Les også
Denne gangen blir jeg med henne på sykehuset!

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne gangen blir jeg med henne på sykehuset!

Forrige gang ble jeg ikke med. Det angrer jeg fortsatt bittert på. Jeg lot henne stå der helt alene, flere timer unna armene mine, mens verden smuldret bort rundt henne. Jeg satte meg selvfølgelig i bilen med en gang hun ringte, men jeg skulle vært det der da det skjedde. Les mer om det HER.

 

Derfor blir jeg med henne denne gangen. Dropper medisinene mine og kjører henne. Prøve å bidra til en positiv opplevelse av sykehuset så hun slipper å grue seg mer enn hun trenger til hun faktisk skal føde der. For hun føde der. Det er prosedyre fødselen etter at noe har gått skikkelig galt. De skal ligge der i fjorten dager etter fødselen til overvåking. Det er selvfølgelig en trygghet, men også en litt trist start på babytiden. Kan ikke ha ungen hjemme fordi man er redd for at han skal dø.

 

Nei, nå skriver jeg meg inn i elendigheten! Det var ikke det denne bloggen skulle handle om. I dag er det ultralyd på Hammerfest sykehus og vi kjører hele gjengen, Kjærest, Datter og meg selv, for å prøve å lage en positiv opplevelse. Pga. Viruset får jeg ikke være med inn på sykehuset, men hvis det er noe galt går jeg inn uansett.

 

Det er ingenting som indikerer at det skal være noe galt altså, men som dere forstår ligger det å lurer like under overflaten hele tiden. Vi dyrker det ikke, men det er der uansett. Slik er det bare.

 

Ellers er det en grå, men fin morgen i Alta. I går ettermiddag regnet det absurd mye! Dere vet sånn sommerregn som ofte kommer i sydligere strøk, der det virker som om det er syndefloden selv som har kommet tilbake. Normalt kommer slikt regn i varmt vær og regnet kan være deilig å stå under, men var ikke mye varmt i går! Faktisk var det så kaldt at regnet på et tidspunkt gikk over til digre hagl. Har ennå ikke tort å sett hvordan det hat gått med blomstene vi har plantet. Håper på det beste.

 

Nei, nå må jeg stikke ned på jobb en liten tur. Er jo fortsatt sykemeldt, men det betyr ikke at jeg har besøksforbud på jobb. Må holde meg oppdatert, gi og få beskjeder, samt at jeg kan gjøre småting mens jeg er der. Vi kjører til Hammerfest senest halv ti. Da har vi tre timer på oss før ultralyden. Det burde holde.

 

Ønsker dere alle alt godt i dag!

Slik gikk det:

Alt vel så langt!

 

 

 

 

 

 

 

Det er nesten så jeg ikke tør fortelle dere dette

Mange av dere kjente kanskje på en tomhet i går. Det var liksom noe som manglet. Først klarte du nok ikke å sette fingeren på hva det var, bare at det var et eller annet som ikke stemte, men etter hvert som tårene presset på da du gikk til sengs, forsto du hva tomheten var: Kokkejævel hadde ikke blogget hele søndagen!

 

Herregud, kunne det ha skjedd noe? Dette har tross alt bare skjedd EN gang før, men da ga han beskjed på forhånd at han trengte en pause, og ble borte i hele tre dager. Du husker det som grufulle dager. Savnet og sorgen var nesten ikke til å bære, men det er utrolig hva et menneske klarer å kjempe seg gjennom.

 

Sannheten hvorfor dere ikke hørte noe fra meg i går var rett og slett fordi jeg ikke klarte. Tror ikke jeg har nevnt det noe særlig, men de siste ukene har jeg hadde intense nervesmerter i høyre fot etter den prolapsen. Første uka etter skulderoperasjonen har jeg ikke merket det så godt siden jeg har fått så mange smertestillende, men i helga når jeg gikk fri fra de sterkeste tablettene var smertene nesten ikke til å holde ut.

 

Det virker nesten som om jeg er i ferd med å gå i oppløsning. Er det ikke det ene så er det det andre. Begynner faktisk å bli litt flaut dette. Eneste jeg mangler nå er kreft eller hjerneblødning. Kommer sikkert til våren. Hvis jeg ikke har fått hjerteinfarkt innen den tid.

 

Etter inntak av tabletter klarer jeg å stå eller gå i ca 30 minutter. Da er smertene i foten så intense at jeg må sette meg ned eller helst ligge, gjerne en times tid. Så er jeg klar for 30 nye minutter. Slik holder jeg på helt fram til kvelden. Så sovner jeg, for det gjør jeg alltid, og sover urolig helt til jeg våkner tidlig neste morgen. Så er det på an igjen.

 

Kunde nummer EN på apoteket i morges!

 

Ja, har vært til MR, men med mindre porolapsen gir meg lammelse eller hindrer urin og det som verre er, så er det sjelden de opererer ryggen. Sikker mye risiko vil jeg tro, men skal i alle fall til Tromsø 1. september for å undersøke mulighetene. Det er fryktelig lenge til 1. september.

 

Jeg skriver ikke dette for å “sutre” altså, jeg bare forteller hvordan det er akkurat nå. Satser på at de nye tablettene vil fjerne i alle fall de aller verste smertene slik at man kan fungere i hverdagen. Det er så slitsomt. Dessuten blir man amper og irritert av konstante smerter og det må jeg virkelig jobbe med slik at de ikke går ut over Kjærest eller Datter. Det er jo ikke deres skyld at jeg går i oppløsning. Tror jeg klarer det stort sett ganske greit.

 

Jepp, det var det! Nå kjenner jeg tablettene begynner å virke. Dere som er plaget vet hvor deilig akkurat DET er.

 

Ha en smertefri dag!

 

 

 

 

 

 

Min lørdag

Reklame | Kokkejævel

Datter kom ikke i går, (overnattet hos venninne), så Kjærest og jeg tok middagen ute i dag. Helt enkelt. Var i fjæra for å se etter selve livet, og vi fant det da vi tente bål og varmet opp et par Gilde karbonader på en stein nært bålet. Hadde et par grove hamburgerbrd også, men kunne like gjerne vært fine. Det bakestanden lurer oss med som grovt er egentlig ikke det. Det er bare farget. Er det forresten lov til å si farget bakverk?

 

Dagen startet, som vanlig, med vekkerklokke, forbannelse over arbeidslivets pinsler, flatulens, urinering, mer flatulens, påkledning og kaffe. Tok ingen bilder, heldigvis, men tok et da jeg kom ut i bilen. Jeg elsker den dama!

 

Småpjusk på jobb og la opp noen salater. Selger godt. Veldig godt.

 

Oi, glemte at jeg jeg blogget om boken min som kommer ut den 4. august før jeg dro på jobb, sorry! Den kan du bestille HER eller HER eller HER

 

To villaks. Kompis og jeg røyker sammen. Filetert og saltet i dag. Blir tørket i natt og i morgen. Røkt på mandag. Ja, blir blogg av prosessen 😉

 

Bedprosjekt. Det tar sin tid. Jeg kan bare jobbe med en arm og Kjærest har fått kraftig bekkenløsning etter at den hunden sprang på henne. “Den blinde stør den halte”. Tar lang tid, men blir bra til slutt. Berget dere ser er gravd fram de to siste ukene.

 

Ellers har jeg fått med meg at det er kjempeumoderne med billedtekster mellom hvert bilde. Skulle jeg vært trendy skulle jeg bare gitt dere en masse bilder uten en eneste kommentar mellom.  Er det ikke egentlig litt deilig at Norges mest populære blogg akkurat nå ikke bryr seg?  Jeg syns det!

 

Snart kommer Datter. Vi gleder oss. Skal spise klokka seks.

 

God helg! 🙂

 

Gjett hva som dumpet ned i postkassa!

Reklame | Kokkejævel

Kjærest som hentet posten. Var en pakke til meg. Det hender seg, så ante ikke ugler i posen. Ingen ugler, det var en bok med det nydeligste ansiktet du kan tenke deg på forsiden, nemlig meg selv. Jeg smilte mot meg og det var kjærlighet ved første blikk! Dette kan da umulig være bra for min narsissistiske personlighet. For å si det slik, det gjør noe med deg når du holder en bok med ditt navn på forsiden. Du tenker, “Det var sannelig på tide! Dette trengte verden.”

 

Noe sånt. I alle fall, rimelig spesiell følelse å endelig holde den boka i hånden. Den ble så fin! Inni altså, he he ha 😉 Og med de mest spektakulære matbildene du kan tenke deg. Utrolig at INGEN i hele verden har tenkt på det før Frikant og Kokkejævel slo seg sammen. Gleder meg til å vise dere dem.

 

Nå er det en gang slik at jeg ikke er Jo Nesbø og det er slett ikke sikkert at absolutt alle bokhandlerne i hele Norge har hundrevis med bøker klare 4. august når boka slippes ut i markedet, så hvis jeg hadde vært deg så hadde jeg allerede nå forhåndsbestilt boka slik at du har den i hende før alle andre. Da slipper du  bestillingstid hvis din lokale bokhandler har sovet i timen og bestilt inn for få eksemplarer.

 

Bestill boken hos Ark HER

eller

Bestill boken hos Tanum HER

eller

Bestil boken hos Norli HER

 

 

 

 

 

I går fikk Kjærest eksamensresultatet!

Som dere vet har det vært litt kjipt og vanskelig her oppe i Alta de siste par ukene, for ikke å si det siste året. Slapp av, skal ikke dvele med det i dag, men heller skryte litt av Kjærest som nøyaktig på fødselsdagen til Lille Vakre fikk utlevert eksamensoppgaven som skulle avslutte 2. året i barnehagelærerutdanningen. Hun hadde gruet seg veldig.

 

Ikke gikk det spesielt bra heller. Hun hadde vanskelig for å konsentrere seg, komme i gang, samle tankene. Mange følelser som måtte bekjempes. Som dere som har opplevd dette før kanskje vet så er nettopp konsentrasjonen noe av det vanskeligste siden alt annet egentlig er uviktig.

 

Hun leverte tre dager senere. Jeg fikk se videoen da hun sende den inn. Endelig ferdig! Det fikk gå som det gikk, hun var ferdig og kunne ikke gjøre mer. Hun hadde gitt alt og prøvd sitt beste. Hun trodde ikke det var godt nok, men i verste fall fikk hun konte til høsten.

 

Det slipper hun! Karakteren ble B! Det er en prestasjon som det virkelig står respekt av og jeg er så stolt over den dama og jeg håper ALLE som leser dette går inn på hennes Instagram og gratulerer henne. Gjett hvor overasket hun blir da. Plutselig mange tusen gratulasjoner helt ut av det blå. Hun fortjener det. Hun fortjener det så inderlig!

Ha en gratulativ dag!

 

I all verden!?

Kjørte på jobb i morges for å ta oppgjøret og et par andre småting. Siden jeg er nyoperert og sykemeldt kjørte jeg hjem igjen etterpå. Kjærest lå fortsatt og jeg tenkte jeg skulle ligge litt sammen med henne. Ved siden av altså, bare for å prate. Det er koselig å ligge og prate om morgenen.

 

Ble lite prating gitt! Plutselig var klokka ETT og jeg var alene i senga. Tror ikke jeg har stått opp midt på dagen siden jeg var rødruss  for 25 år siden. I all verden!?

 

Står opp og der sitter Kjærest og plundrer og produserer serviettringer og blomstervaser til bryllupet. Hun ser morsk ut på bildet, men er det ikke. Hun fikk jo storlaksen og skal gifte seg med selveste meg. Hadde det vært mulig skulle jeg gjort det samme selv.

 

Når Kjærest plundrer og produserer ser hun på reality. For tiden går det i Sisterwifes. En serie som handler om menn som gifter seg med flere koner, noen opp i fire. Håper ikke dette er noe hun drømmer om, for en dame holder lenge for meg! Tenk deg fire valsende rundt med skiftende humør. Hvem er det som gjør slikt frivillig?

 

Nei, nå det ut og planting av blomster! Jada, skal være forsiktig med skulderen 😉

 

Ha en oppvakt dag!

 

 

 

 

Skal man le eller skal man gråte?

“Nå dør jeg” var det eneste jeg rakk å tenke før jeg gikk rett i bakken og ble liggende. Skulle bare inn på soverommet og legge meg i går kveld. Smerten var intens og annerledes enn alt annet jeg noensinne før hadde kjent. Trodde først den skulle gi seg, men det gjorde den ikke. Den ble bare verre. Prøve å ikke rope, for jeg ville ikke at Kjærest skulle se meg i fosterstilling ved siden av senga. Det har liksom vært så mye nå i det siste. Hun trodde hun fant seg en frisk og rask mann. Så feil kan man ta.

 

Synderen. Et i utgangspunktet troskyldig og lite hjørne, men ikke la deg lure. Dette er et sylskarp killerhjørne uten skrupler.

 

Det ser ikke så ille ut, men kuttet gikk helt ned i kneskåla. Du vet når du slår albuen i et hjørne og en intens smerte går gjennom armen? Gang den smerten med hundre. Pluss at den varte i nesten 20 minutter.

 

Heldigvis fikk søster Pedersen, aka Kjærest, renset og stripset meg sammen og jeg kunne legge meg bare en time, halvannen forsinket.

 

Resten av uke skal jeg surre meg inn med en madrass, for det ser som om kroppens suicidale gener har slått ut i full blomst og gjør hva de kan for å ta livet av kokken.

 

Ha en farefull dag!