Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Reklame | The Kokkejævel

Han våknet litt for tidlig og var fast bestemt på at det var dag. Det var det på ingen måte, og Konemor var like fast bestemt på at det fortsatt var natt, og at alle sammen skulle sove videre. Det ble en del høylytt “krangling” der borte i andre enden av senga, men Konemor pleier å få det som hun vil, så jeg visste hvem

 

Selv gjorde jeg retrett og gikk opp til tryggheten og freden oppe i stua. Klokka var rundt halv fem, og i mitt gamle liv ville kroppen min nå ligget og forberedt seg til å våkne og starte dagen. Nå tok jeg et pledd og tullet rundt meg, satte på Dagsnytt 18 på podkast og sovnet momentant.

 

Plutselig våknet jeg av at det satt en liten sprett på magen min, gliste fra øre til øre og spilte trommer på brystkassen min. Jeg gløttet bort på klokka på veggen, og så at vi alle hadde sovet tre timer til. For en kontrast til hvordan vi sovnet og for en MAGISK måte å våkne på.

 

(Scenen som ikke blir vist i filmen: Pappaen blir kjempeglad for å bli vekt av sønnen sin på denne måten, og prøver å uttrykke dette med ord, men ut av dragekjeften kommer det bare masse ord i falsett og sprukne toner. Gutten kjenner jo ikke igjen stemmen til pappaen sin, for den er blitt forvandlet til en dragestemme, og kjempespillet og latteren blir etter hvert erstattet av nervøs smågråt. Heldigvis blir han reddet av sin mor i siste øyeblikk før panikkgråten startet for fullt…)

 

Det ble en koselig liten time hjemme før jeg dro på jobb. Konemor og Lillebror spiste frokost og dragen drakk kaffe. Tenk at jeg klarte det, å endelig få en jobb der vi kan kose oss litt hjemme etter at vi har våknet. Ikke alltid naturligvis, men enkelte ganger. Det viser at jeg definitivt har gjort det rette valget. Ja, det var seks pakker jeg ikke rakk å pakke før fristen 14:30 pga. vår lille morgenstund, (og det plager meg litt, innrømmer det. Pakket så svetten rant nedover ryggen for å rekke alt før fristen, men til slutt måtte jeg, med tungt hjerte, bare kjøre.), men jeg både tror og håper jeg blir tilgitt.

 

Superdupersalget er over, og de neste ukene blir nok rolige på bestillingsfronten. Det er bra, for i løpet av de tre-fire neste ukene skal jeg bruke til å utvide sortimentet veldig. Etter to tiår i kulinarisk tjeneste har gitt meg rimelig peiling på hva som er bra saker og hva som ikke er det. Målet med Kokkejævel.no er å samle alt det på gode på ett sted. Rett og slett lage en nettbutikk som JEG ville handlet i. Jeg har en stor og spennende jobb foran meg og i motsetning til de to siste årene i min gamle jobb, så GLEDER jeg meg til å gå på jobb hver eneste dag. Deilig!

 

Senere i kveld skal jeg på “virtuell” handletur med en av mine bortkomne sønner. Ikke i min egen nettbutikk, men via messenger på Rema 1000. Prosjekt “Fyll kjøleskapet” er en litt artig greie å gjøre sammen når man ikke bor på samme sted. Jeg blir med, sier “ja” eller “nei”, men sørger for at det er middager og tørrmat i hus et par uker. Som kokk er det min måte å si “jeg er glad i deg” på. Jeg er nemlig ikke like god muntlig som skriftlig.

 

Hvorfor jeg valgte denne overskriften? Ja, det kan du si. Godt spørsmål egentlig. Jeg så det var noen som skrev det om meg et sted, og det var flere som var enig i utsagnet. Jeg blir ikke lei meg lenger når jeg ser slike karakteristikker om meg, men det får meg til å unders hvorfor noen åpenbart har dette synet på meg, og endatil føler slik avsmak for dette fremmede mennesket at de bare må få det ut slik at flere kan se det.

 

Akkurat det siste kan jeg godt forstå, altså behovet for å skrive ned enkelte tanker og følelser, ikke bare for seg selv og skrivebordsskuffen, men offentlig slik at mange kan ta del i det du har delt. Senest i går følte jeg behov for å dele en opplevelse jeg hadde samme natt, som omhandlet at Lillebror lå helt livløs mens han sov, og jeg fikk panikk og gjenopplevde mine tidligere opplevelser. Overskriften var de samme ordene som jeg sa, igjen og igjen mens jeg prøvde å få han til å puste: Christine, han puster ikke! Han puster ikke!

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg velger å dele disse opplevelsene med dere, men det gjør meg godt. Jeg liker å sette meg ned å skrive. Ikke bare for meg selv, men for noen. De siste årene har jeg valgt å skrive for dere. Dere har blitt en del av mitt liv, og hvor rart det enn høres ut, så jeg setter faktisk utrolig stor pris dere. Jeg skal ikke si jeg er glad i dere, for dere kan være flyktige og jeg kjenner dere ikke, men jeg er glad dere finnes. Glad det er noen som setter pris på det jeg skriver, (selv om det slett ikke alltid er stor kunst det som kommer ut av tastaturet). Det betyr mye for meg.

 

Jeg kjenner meg ikke igjen i slike karakteristikker av meg selv. Jeg har et trillebårlass med både feil og mangler, men oppfatter meg selv som en relativt oppegående fyr som til tider kan være både grei og hyggelig. Selvbildet mitt er ikke spesielt brautende heller, selv om jeg kan ha en høylytt latter. Tror heller ikke jeg er noe utpreget grisk type heller, kanskje snarere tvert i mot. Jeg verken bor eller drømmer om å bo herskapelig, klærne brukes til de rakner av seg selv og bilmerket jeg kjører er KIA. Klart også jeg vil ha en grei inntekt slik at jeg slipper økonomiske problemer, men utover det er jeg svært lite opptatt av penger.

 

Man skal ikke fokusere på det negative, og det gjør jeg heller ikke. Nå skal jeg rydde opp etter meg her og dra hjem til Lillebror og Konemor. De to liker meg ganske så godt, (i alle fall i små doser ha ha), og det er ganske så gjensidig. 🙂

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Mann, 43 og et halvt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg så desperat bort på Christine mens jeg ristet i den livløse lille kroppen. Ikke filleristet, men så hardt at han under alle normale omstendigheter ville våkne og trekke pusten, og man igjen kunne høre lyden av den ganske høylytte småbarnspusten.

 

“Han puster ikke! Christine han puster ikke!”

 

Jeg kjente at min egen kropp ble helt kald og stiv. Herregud, nå skjer det igjen. Jeg klarer ikke. Nå skjer det igjen! Jeg var på vippepunktet mellom å få panikk eller tenke klart og rasjonelt. Hvor lenge siden er det siden han var sjekka? Kan skje vi kunne få liv i han igjen hvis vi umiddelbart startet med hjerte- og lungeredning, men da måtte jeg roe meg og ta kontroll over situasjonen. Akkurat nå hadde jeg ikke kontroll i det hele tatt.

 

“Han puster ikke! Christine han puster ikke!”

 

Christine, som hadde våknet av dette hysteriske mannfolket som sto og kauket, la hånden sin på halsen hans og sa stille: “Asbjørn, ro deg ned. Han puster, men han sover dypt. Ikke vekk ham. Legg deg nå mannen min. Legg deg nå. Lillebror har det bra.”

 

 

Dette skjedde i natt. Jeg har begynt å sove på soverommet igjen. Jeg hadde glemt hvor skummelt det var. Ligge der når jeg våkner gjennom natten, (jeg våkner mange ganger), og høre etter om han puster. Og av og til måtte stå opp og gå bort til senga hans fordi pusten er så svak. Stå der og bare stirre ned på dette vakre lille mennesket og lytte intenst. Kjenne etter på munnen og på halsen.

 

Jeg ble veldig, veldig redd. Dette er langt fra over. Trodde faktisk at jeg hadde kommet over selve _skrekken_, men jeg tok feil. Ser fortsatt for meg den livløse lille ungen. Kald. Heldigvis bare fordi han hadde sparket av seg dyna.

 

Jeg er så inderlig glad for at han har kommet inn i mitt liv og er så uendelig redd for å miste ham! Jeg orker ikke tanken på at han skal dø, men i natt gjennomlevde jeg alt på nytt.

 

Heldigvis fant Christine puls. Heldigvis var det pust i gutten. Herregud, hvor redd jeg var, men slik er det. Slik er livet. Dette kommer jeg til å måtte leve med for resten av mitt liv. Det handler ikke om å være “negativ” eller “dyrke sorgen” eller “dyrke redselen”, for jeg VET jo så inderlig vel at det kan skje. Og det kan skje igjen.

 

Det betyr ikke at jeg TROR det skal skje, men jeg er veldig, veldig, veldig redd for det. Av og til, som i natt, hysterisk redd, men som regel klarer jeg å leve et relativt normalt liv, men siden jeg så alt for godt vet at absolutt alt kan skje når som helst, så prøver jeg å ta ekstra godt vare på øyeblikkene, akkurat når de skjer.

 

 

Alt er bra nå. Den nye kvelden er allerede i gang. Natten er like om hjørnet. Jeg gruer meg ikke, men det satt et støkk i meg som kommer til å ta noen netter å komme over, innrømmer. Det er absolutt ingenting som skulle tilsi at han bare skal dø, men på den annen side var det ikke med de andre heller. De bare døde. Helt uten grunn.

 

Det var ikke meningen å skrive om dette nå i dag, men det bare fylte helte meg i natt, og har fylt tankene mine store deler av dagen, så jeg bare MÅTTE skrive ned noen ord. Dette er livet mitt og da fyller det selvfølgelig også bloggen. Livet mellom måltidene er ikke bare kos og gøy og morsomt, men også kaos, redsel og morbide tanker. Jeg omfanver alt og lever videre. Dag for dag. 😉

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Småbekymret pappa

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklame | The Kokkejævel

I dag gikk det (nok en gang) opp for meg hvor velsignet  HELDIG jeg egentlig er. Her sier jeg opp/selger jobben min, går helt øverst opp på 10-meter’n, kniper begge øynene sammen og bare hopper utfor.

 

Den første uke, (og spesielt helga da det var superdupersalg selvfølgelig), men også i dag, så har dere bare handlet og handlet og handlet, og jeg har pakket og pakket og pakket. Jeg er, om ikke helt. så i alle fall NESTEN målløs! 😀

 

For hver gang jeg var på posten, så var det ny runde med å lete fram varer og pakke disse. Igjen, jeg er fri for ord!

 

Koselig når både sjefen og arvingen kommer innom for å sjekke forholdene. Hun ble noget overrasket over at det sto paller hulter til bulters, men etter at jeg hadde vært å postet så MÅTTE jeg bare gjennomføre noe jeg hadde tenkt på i flere uker. Ja, det tok et par timer lenger tid enn jeg trodde, men nå er det gjort og resultatet ble helt fantastisk! 🙂

 

Jeg er så glad for at dere finnes! Det sa jeg også til en av mine fantastiske leverandører i dag, Rita King fra Alveland, som fyller butikken min med de de deiligst dufter du bare kan drømme om. Akkurat nå i dette øyeblikk er det en 100% LYKKELIG Kokkejævel som skriver. Jeg vet så inderlig vel at lykken er like flyktig som en bølge, men jeg har, etter hvert, lært meg å NYTE den når den slår inn mot land, og i kveld er det springflo i tillegg.

 

Tusen takk for at dere bidrar til at jeg kan skape meg et nytt liv, en ny plattform for meg og familien min. Når du handler hos oss så vet du at det BETYR noe. Det er ikke bare en transaksjon. Dessuten er målet å samle ALT det beste på et sted, nemlig hos Kokkejævel.no

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Takknemlig mann

 

 

 

 

 

Reklame | The Kokkejævel

Jeg vet jeg kommer til å skuffe veldig, veldig mange av dere nå, men jeg har faktisk gjort en feil. Ja, den ufeilbarlige og opphøyde ramlet brått og brutalt ned fra den kanskje litt for høye hesten jeg fikk utdelt da jeg ble sendt ned til menneskene for å spre kulinarisk nytelse og glede.

 

Først merket jeg ingenting, sto bare og pakket og trodde alt var normalt. Jeg så jo at det kom inn mange ordrer, jeg hadde ikke tid til å sjekke dem, da jeg først må få pakket og sendt de ordrene som kom i går og noen tidligere i helgen.

 

Så kom det inn noen kunder i dag, (flere og flere oppdager at vi har dørene åpne mellom 10 til (minst) 14 alle ukedager), og da de skulle betale oppdaget jeg at superdupertilbudene FORTSATT lå inne. Herregud, hva har jeg gjort? tenkte jeg hysterisk mens jeg smilte og signerte bøker som om ingenting hadde skjedd.

 

Jeg har IKKE tid til å rette opp dette nå, har så mye som må pakkes og sendes før 14:30, så da må det nesten bare bli slik at superdupersalget varer helt til midnatt i dag, men DA er det slutt, det kan jeg garantere deg!

 

Klikk HER for og komme til SUPERDUPERSALGET

og DER for å forhåndsbestille signert utgave av kokeboka som inneholder ALT du trenger til middag i et helt år!

 

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Himmelsendt med menneskelige trekk

 

Reklame | Kokkejævel

Det blir alltid så tomt i huset når de drar. Liksom selve huset lengter etter mer tid sammen. Selv samler jeg på disse stundene, som de var smaragder.

 

Vi var ute da de kom. Lillebror og Konemor satt en meter fra dette bildet og spiste blåbær. Det er forresten ikke noe stort blåbærår. Glissent med bær, og de man finner er bitte små og litt sure. Har sikkert vært for tørt.

 

Vi var i skogskanten en times tid før vi gikk inn og spiste. Ikke veldig varmt, men ikke kaldt heller. Lillebror var selvfølgelig midtpunktet. Et slags lim mellom det nye og det gamle. Det er en formidabel oppgave for en liten pjokk, men så langt klarer han rollen helt utmerket.

 

Det blir alltid så tomt i huset når de drar. Liksom selve huset lengter etter mer tid sammen. Selv samler jeg på disse stundene, som de var smaragder.

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Melankoliker

 

 

 

 

Reklame | The Kokkejævel

Vi mennesker er forskjellige. Enkelte ganger kan vi være så forskjellige at jeg av til undres om vi i det hele tatt er av samme art.

 

Jeg har ikke lagt skjul på, snarere tvert i mot, at arbeidspresset på Hoftepluss ble for mye for meg etter at Lille Vakre døde sommeren 2019. På grunn av høysesong kombinert med ferieavvikling måtte jeg tilbake i full drift alt for tidlig. Det var, sett i ettertid, omtrent som å gråte en skvett i kirka, senke kista ned i jorda, før man etterpå kjørte rett på jobb, smilte og lurte på om folk ville ha majones og loff til varangerrekene.

 

Det var ikke slik at jeg bare kunne legge ned drifta og sykemelde meg. Jeg hadde ansvaret for nesten to dusin ansatte, samt min egen familie og en katt.

 

To år etterpå har jeg endelig lyktes med å selge Hoftepluss,(noe som slett ikke har vært enkelt siden vi fikk en pandemi rett i fleisen og holdt på å gå konkurs flere ganger), og katta er gitt bort til noen som bryr seg langt mer om henne en meg.

 

Det er ikke slik at jeg fikk så mange millioner for Hoftepluss at jeg aldri mer trenger å jobbe en dag i mitt liv. Det er heller ikke slik at jeg ikke ØNSKER å jobbe. Jeg ELSKER jo å skape, drive få, ting til, men jeg har solgt vekk det store ansvaret som til slutt gjorde meg kvalm, og jeg måtte stålsette meg foran hver enste arbeidsdag, kort eller lang.

 

Så var det denne nettbutikken da. Min nye arbeidsplass. Hvis det er noen som tror at det bare er å betale noen for å fikse alt det tekniske i oppstarte, (slik jeg gjorde), for så bare å selge varer i bøtter og spann. For det første må du ha gode nok varer, og nyheter flere ganger i året, for å holde på interessen. For det andre skal jo disse varene tas bilde av og legges inn i nettbutikken. Mange varer kan man bare endre antallet når man får inn nye forsyninger, men veievarer, som reinhjerter, må det opprettes en egen vare pr gram, siden noen veier 128 gram, 104 gram, 209 gram osv.

 

Når ALT er gjort, og jeg har reklamert med et superdupertilbud, for riktig å FEIRE at Hoftepluss er solgt og jeg når står på “egne bein” for første gang på nesten åtte år, så skal alle disse VELIGNEDE ordrene skrives ut, letes fram, pakkes, plasseres på kjøl, før de sendes på første mulige tidspunkt.

 

Ja, da jobber jeg, og jeg jobber med den største glede og UTEN dårlig samvittighet for at jeg har en unge på snart 10 måneder hjemme. Ja, det skulle bli mye mindre helgearbeid nå som jeg bare har nettbutikken, men jeg er, i tillegg til å være pappa og ektemann, også en kjøpmann. Det er VIKTIG for meg at mine kunder ikke venter lenger enn de må med å få godsakene de har bestilt. Hvis jeg IKKE hadde jobbet i helga, sa hadde jeg ikke blitt ferdig med all pakkingen, og fått postet forsendelsene, før onsdag eller torsdag. Det er LENGE å vente på at pakken din i de hele tatt blir postet, hvis du sendte inn din bestilling eksempelvis på fredag. Da hadde garantert mange kunder blitt irriterte, og det med god grunn, og kanskje ikke handlet på Kokkejævel.no flere ganger. Det tror jeg IKKE hadde vært til beste for Lillebror, at pappa ikke “fikk det til” med nettbutikken, og vi kanskje ikke hadde råd til den ferieturen vi hadde gledet oss til.

 

Jeg og Lillebror kommer til å MASSE tid sammen, bare ikke akkurat denne helgen. Det har vel ikke blitt slik i rike, bortskjemte Norge at ungene FØRSØMMES hvis foreldrene jobber til livets opphold? Akkurat nå elsker jeg min jobb, og jeg syns det er helt fantastisk artig å prøve å bygge opp denne nettbutikken fra ingenting til det det har blitt i dag, og videre framover. Det gjør meg GLAD og lett til sinns, og en glad pappa tror jeg har veldig gode forutsetninger for å også være en GOD pappa.

 

Når det gjelder vrøvl om hvor mange ganger jeg skifter bleie, mater eller bader Lillebror, så hadde jeg ikke kommentert det om så jeg ikke GJORDE noe annet  om dagene enn å mate ham samtidig som jeg badet ham og sang politisk korrekte barnesanger og masserte hodebunnen hans mykt med fingertuppene mine. Det har du absolutt ingenting med!

 

Nei, nå må jeg jobbe videre! Masse deilige bestillinger i dag også 😀 Blir ikke lenger enn til fire, for Datter, (eller Isabella som hun vil bli kalt), kommer på besøk og jeg planlegger et par koselige timer som avsluttes med et kveldsmåltid  klokka seks med begge mine mindreårige unger rundt bordet. Jeg gleder meg veldig!

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Stolt pappa OG kjøpmann

 

 

Superduper-salg HER

 

Superduper-kokebok HER

 

 

 

 

Reklame | Kokkejævel

Klokka er halv sju, og Lillebror og Konemor har gått ned for å sove. Jeg har verandadøra åpen og hører det konstante suset fra bølgene som slår inn mot land nede i Tollevika. Hører også en nabo som spiller fotball med en unge ned i gata Han er tydeligvis et voldsomt talent, for applausen sitter løst. Lyden av sommer. Det eneste som mangler er en gressklipper i bakgrunnen, med man kan ikke få alt her i livet.

 

Hva har så Kokkejævel, altså sjølvaste,  gjort på sin aller første fridag siden 8. mai? Vel, nesten litt flaut å si det, men jeg altså vært på jobb hele forbanna dagen. 😀  Jeg kan ikke for det, jeg elsker å jobbe, og denne helgen har det jo tross alt vært superduper-salg på Kokkejævel.no, nettbutikken der du finner alt det beste på ett sted!

 

Det har vært et voldsomt trøkk disse dagene. Siden jeg la ut DETTE blogginnlegget har jeg omsatt for nesten 100 000 kroner. Omsatt er ikke det samme som TJENT, men det er dette jeg skal leve av framover, så er selvfølgelig OVERLYKKELIG over at dere faktisk KJØPER alle disse fantastiske produktene, for hva er vel en butikk uten kunder?

 

Konemor og Lillebror har vært innom to ganger. De farter mye rundt og gjør noe nesten hver eneste dag. I dag har de, blant annet, vært sammen med bestemormor/Svigermord og tante på ulike ærender. Og innom pappa når det høver slik. Det gjør arbeidsdagene veldig mye lettere. At den lille familien min har det bra, selv om jeg står og pakker krydderbokser og kaffe med meg selv på forsiden.

 

Bla bla, timene går. Vi spiste middag sammen klokka seks. Konemor som serverte. Kylling og ris uten krydder, med salat uten dressing. “Deilig”, men Lillebror liker det best slik. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg alltid gjør det, men av og til liker jeg å spise maten akkurat slik vi serveren den til han. Jeg føler det gir et fellesskap å spise den samme maten, men  gleder meg til han tåler LITT mer salt, chili og algt som godt er 😀

 

Der bikka klokka halv åtte (ja, det tar faktisk litt tid å skrive disse innleggene…), og jeg skal avslutte. Har tatt kveldsdosen med piller, også den lille rødvonsrøde som gjør meg stuptrøtt, og gleder meg bare til Konemor kommer opp igjen. Da gar vi en god time, halvannen å være sammen. Enten se en serie på TV eller bare sitte ute å småprate. Eller bare være nesten helt stille og bare samholdet og kjærligheten  mellom oss mens vi bare ser på fjorden og hører bølgene skulpe inn mot stranden.

 

(Eller, det skjer jo også, krangle så skjegghåra fyker over en eller annen dusteting som ingen av oss husker på slutten av krangelen hva var.)

 

Uansett hva det blir til, så er jeg glad det er min kone som kommer opp trappa snart. 🙂

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Veldig heldig mann

 

 

PS! 1: Ja, tørka reinhjerter er også på superdupertilbud.

PS! 2: Ja, røkt villaks er også på superdupertilbud,.

PS! 3: Ja, jeg lyver ikke når jeg sier at ALT er på superdupertilbud.

PS! 4: Ja, det er sant at TO av de som har handlet innen søndag 23:59 får et sirupsaltet fenalår fra Mydland får et sirupsaltet fenalår i postkassen.

 

Reklame | Kokkejævel

Da jeg i går postet del 1, (Se de famøse bildene HER), av denne bloggserien var det noen som lo, noen som ble skuffa og noen som ble irriterte/sinte. Og sikkert noen med ulike kombinasjoner av disse.

 

Monica Navarro skriver:

“😂😂😂👍🏻”

 

“Hen” skriver :

“Nytt “sosiologisk eksperiment” for noen ekstra lettjente kroner inn på kontoen…? Du kan jo heller be den harde kjernen av fans om å vippse litt eller sende en sjekk, og så holde deg til noenlunde seriøse innlegg for resten av verden. Ville vært mer ryddig.”

 

“Lina” skriver :

“Mer billig går det ikke å selge seg inn. Det er leit å tenke på hva dine barn må møte av reaksjoner på overskrifter. Som dette.”

 

“Mornor” skriver:

Dette er vel det mest meningsløse innlegg du har postet? 🤔

 

“Birte” skriver

Ha ha ha ha…hilse fruen ❤

 

“Monak” skriver:

Skal vel teste antall klikk på en overskrift da 😂😂😂

 

 

“Mornor” lurer på om dette er det mest meningsløse jeg har postet. Jeg er faktisk et ganske godt spørsmål, for jaggu har jeg postet mye ræl, så vanskelig å måle alt søppelet opp mot hverandre. Har også postet tomme blogginnlegg minst en gang før, så jeg kan heller ikke slå i bordet om dette er “nybrått” en gang. “Mornor”, jeg vet faktisk ikke, men kommer nok ganske høyt opp på lista, men holder ikke til en førsteplass. Topp 5 kanskje.

 

“Lina” mener at det ikke er mulig å selge seg mer billig enn dette og at mine barn møtet masse reaksjoner på sin vei pga denne idioten av en far. Vel, “Lina”, jeg syns det hadde vært langt bedre å frigi bildene fra selve unnfangelsen av  Lillebror enn å bruke han som reklameobjekt for eksempel. Det er det jo mange som gjør når de får barn. Hva MINE barn angår, og tipper du ikke tenker på mine barn som er langt over 20 år og voksne MENN, men på Datter som er 14, så er det ingen av hennes venner, (eller uvenner for den saks skyld), som følger Kokkejævel på verken Facebook, Instagram eller blogg, så det er lite kommentarer om meg derfra gitt.

 

“Monak” mener flirende at jeg skal teste antall klikk på en overskrift, og så enkelt er det faktisk. Hadde en “dårlig bloggdag” i går med lite lesere. Som også i butikkbransjen, der man opplever at enkelte dager er det liksom “ingen” kunder, men andre dager er det masse, er det også slik på bloggen min. I går var en av disse dårlige dagene og i nitiden på kvelden hadde jeg “bare” 12 000 sidevisninger.

 

Pengemessig spiller det nesten ingen rolle, for de to første ukene av august tjener jeg nesten ingenting på bloggen, da de har ferie folka som sitter og selger inn reklame til blogg.no. 40 000 eller 12 000 er null stress, får nesten ingenting likevel. Likevel er det ikke der jeg skal være lizzom.

 

Jeg satte meg seriøst LENGE ned for å skrive noe godt, fornuftig eller artig. Var innom masse temaer og ulike perioder av mitt liv, framtiden inkludert, men fikk faktisk ikke formulert ned et eneste ord. Jeg var tom og jeg har etter hvert lært meg at når jeg er tom så skal jeg ikke skrive blogg.

 

Derfor gjorde jeg ikke det. Jeg skrev en, vel, “fengende overskrift”  og postet uten uten verken ord eller bilde. På 2,5 timer fikk jeg 8 000 sidevisninger og endre opp med respektable 20 646 sidevisninger da klokka passerte midnatt.

 

Denne bloggen kommer ALDRI til å passe inn i de litt trange rammene som forventes av en god blogg. Da jeg startet å blogge i september 2019, så tror jeg at jeg aldri hadde lest en blogg før i mitt liv, og ante jo ikke at det faktisk fantes en slags “bransjenorm” for hvordan en god blogg skulle være. Jeg bare kom og gjorde min greie. Det har jeg tenkt å fortsette med!

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Bloggkonge

 

 

Superdupersalget i nettbutikken fortsetter HER

 

Forhåndssalget av kokeboka avsluttes snart DER

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del 2 finner du HER

 

Reklame | Kokkejævel

Som dere vet har jeg startet et helt nytt liv. I dette nye livet er jeg veldig mye alene. Som eneste ansatt i en nettbutikk blir det lite småprating ved kaffemaskinen for å se det sånn. Selv om jeg er glad i min egne stemme, så har jeg ennå ikke kommet dit hen at jeg går rundt og fører samtaler med meg selv.

 

Da blir det radio da, fortrinnsvis P2, for det er der de interessante programmene er. Nå nærmer vi oss poenget, (og godt er det, for det er fredags kveld og det er sikket grenser for hvor lenge jeg klarer å holde på oppmerksomheten deres).

 

Abels tårn er et slik program. Torkild Jemterud er programleder og han har med seg et panel med godt skodde forskere på ulike felt. Spørsmålene kommer fra lytterne og panelet svarer.

Jeg husker ikke hva spørsmålet var, men det var snakk om “manflu” eller “manneinfluensa”. Det er jo en kjent sak, (det er i alle fall en populær vits blant kvinner), at vi menn okker og bærer oss langt mer enn det motsatte kjønn når vi får influensa.

 

Så skulle det vise seg at svaret på dette var rett og slett av vi menn faktisk fikk HARDERE influensa enn kvinner. (Ha ha, det har jeg ALLTID sagt!) Husker ikke alt hun sa, men det handlet om at kvinner hadde 2 x-kromosomer, og det var visstnok x-kromosomene som sto for immunforsvaret. Når kvinner har influensa blir de syke, men når vi menn blir rammet blir vi SYKE.

 

En annen ting som jeg bet meg merke i var forskjellen på immunforsvar blant kvinner og menn. Hun sa at immunforsvaret til en 40 år gammel mann er det samme som en 90 år gammel kvinne! Jeg fikk ikke med meg om det var flåsete sagt, men det skulle ikke forundre meg om det stemmer. For min egen del raste jeg jo fullstendig sammen da jeg bikka førti, så nå vurderer jeg faktisk kjønnsskifteoperasjon, bare for å se om det kan hjelpe på forfallet!

 

Folkens, ha en frisk og freidig fredagskveld!

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

90 år gammel kvinne

 

 

HER

 

 

DER