Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Jeg har aldri hatt selvstendig pappapermisjon for noen av ungene mine. Jeg tok ut 12 dager ulønnet permisjon etter at eldstemann ble født for 24 år siden, men da de to neste kom hadde vi ikke råd til slik luksus. Da nummer to kom gikk jeg på kokkeskolen og tredjemann i fremmed by mens jeg var kokkelærling.

På den tiden hadde heller ikke menn pappakvote på selvstendig grunnlag. Det betyr at hvis det bare var far som hadde inntekt, så ble det ingen betalt pappaperm. Det var mor som opptjente rettigheter som far kunne ta ut. Sprøtt system som heldigvis er mer likestilt nå, to tiår etterpå.

Uansett ordning, så hadde jeg nok ikke tatt ut så mye permisjon likevel. Jeg mener at foreldrepermisjonen først og fremst burde være forbeholdt mor hvis hun ønsker det. En graviditet og en fødsel er en voldsom belastning, ikke bare fysisk, men også i aller høyeste grad også psykisk. En ting er at kroppen skal “komme seg” etter en lang graviditet og kanskje en tung fødsel/keisersnitt, en annen er alle de kjemiske reaksjonene, med hormonene i spissen, som har forberedt kroppen til å ta vare på, mate og gi trygghet, denne lille verdensborgeren som i ni måneder har vært en del av kvinnen.

Jeg tror mammapupp er bedre enn skjeggestubb…

Jeg er stort sett for likestilling alle andre av livets arenaer, men akkurat foreldrepermisjonens første måneder, kanskje hele, burde være foreholdt mor hvis den enkelte familie mener det er det beste. Jeg mener nemlig at det er foreldrene til barnet som er de beste til å avgjøre hvem av dem som skal være hjemme med ungen. Jeg sier ikke at far IKKE skal være hjemme, jeg sier bare at det kan de finne ut av selv. Foreldrene er jo som regel voksne mennesker, og hvis vi gir dem tillit til å ta vare på et bitte lite menneske, så burde vi vel også gi de samme foreldrene tillit til å avgjøre om det er mor eller far som skal trille vogna på dagtid.

Det er jo ikke slik, (det kan jeg love deg!) at man ikke blir glad i, eller knyttet til, ungen, eller ungen i deg, hvis du ikke tar ut noen uker med permisjon i livets første år. Det er bare å se på de ca 70 000 adopterte ungene i Norge. Tror du ikke de blir inderlig elsket, og elsker deg inderlig tilbake, selv om de kanskje hadde sitte første leveår i et barnehjem i eksempelvis Colombia?

Jeg er VELDIG for at vi mennesker skal kunne råde over våre egne liv så lenge det ikke går ut over andre, og jeg er 100% sikker på at ingen unge noen sinne har tatt skade av at det var mora  som var hjemme og var hovedomsorgesperson et helt år etter fødselen.

(Med forbehold selvsagt at mora (og faren) tok seg av ungen på en skikkelig måte. Derfor er jeg også veldig, veldig, veldig for oppsøkende helsesykepleiertjenester, der helsesykepleier kommer hjem i alle fall EN gang i løpet av de aller første månedene for å “sjekke forholdene”. I følge helsebiblioteket lever så mye som 5% av norske barn i hjem preget av ulike former for omsorgssvikt. Det betyr at i en klasse på 20 lever er det statistisk sett alltid 1 som enten blir slått, misbrukt, utsatt for rusmisbruk eller på andre måter blir utsatt for omsorgssvikt av de aller nærmeste. Jeg mener vi må ta ALLE midler i bruk, også inngripende tiltak som pliktig hjemmebesøk, for å prøve å gjøre denne prosenten med UNGER så liten som mulig. Målet må være at INGEN unger skal oppleve systematisk omsorgssvikt.!)

Jeg er heldig. Hvis jeg får til en heidundrende julehandel i nettbutikken, så trenger jeg ikke jobbe så mye i januar, februar og mars. Da kommer jeg, (til Konemors store skrekk og gru) til å være veldig mye hjemme. Da er også Lillebror blitt så stor at vi kan farte litt rundt, dra ut og ake,( vi er så heldig at vi har en laaang akebakke i hagen faktisk), gå på ski, ligge og daffe på sofaen i lag, spise usunn mat og se på teletubbies en hel dag. Ja, du vet, gjøre slike litt artige  “pappating” he he.

Hvis ikke foreldrene er voksne nok til å kunne bestemme hva som er best for barnet og familien, så er det helt andre instanser som må kobles inn…

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Pappa for evig og alltid likevel

Sång till friheten

Björn Afzelius

Reklame | The Kokkejævel

Noen vil sikkert kalle meg bortskjemt, men Konemor tok en veldig våken Lillebror med seg og sto opp i sjutiden i morges. Selv lå jeg og veltet meg i ektesengen mens jeg sakte, sakte våknet under lyden av morgenstellet ute på badet og kosepraten mellom de to vakre. Hørte de gå opp trappen og hørte kaffetrakteren som ble startet oppe på kjøkkenet. Snart kjente jeg duften av den beste kaffen jeg vet om, blandet med den absolutt helt uimotståelige duften av varme rundstykker. Da sto han far opp!

Koselig morgen i lag. Akkurat som jeg hadde drømt om. Sitte og drikke kaffe, småprate eller, som oftest, ikke si noe i det hele tatt. Bare være sammen. Se ut av vinduet. Klø seg på ryggen med den nye kløpinnen som Konemor har kjøpt til meg. Den er formet som en skjeletthånd, og den er uten overdrivelse den aller, aller beste kløpinnen jeg noensinne har hatt! (Jeg har hatt ganske mange, for det klør så grasalt på ryggen, og ingen kjærest/kone i hele verden er interessert å klø mannen sin så mye som min rygg trenger, så da går det i kløpinner da. De KNEKKER som regel i løpet av et år eller to, for jeg kan være nokså brutal…)

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Kjørte opp på jobben. Lokalet begynner å bli fylt med energi nå. Det tar gjerne litt tid, men nå kjenner jeg med en gang jeg går inn at HER, HER ER DET GODT Å VÆRE!

Ikke så voldsomt med bestillinger i dag, men brukte et par-tre timer til intensiv innpakking. Ingen radio i dag. Enkelte dager vil jeg bare være helt stille. Har så mange planer for butikken, så når jeg er i “siget” er det greit å bare jobbe uten forstyrrelser.

Klokka 12 måtte jeg i et møte jeg rett og slett ikke kunne verken utsette eller avlyse. Jeg SPRANG (eller rullet er vel et mer dekkende ord for en mann i min trusestørrelse) for rekke det. Så viktig var det. Jeg håper det kommer noe godt ut av det. Jeg tror det. I alle fall på sikt.

Og plutselig var Peeter Sormul i Alta! Han og kona driver småskalabedriften “Heimlaga”,  som _blant annet_ lager helt unike produkter som Norsk Villmark kantarellbase, Villmarksdrikk og Cool Skogsbærdrikk. Da ble det selvfølgelig en tur i bobilen for avhenting av flytende delikatesser. Fan trøndere er trivelige folk, ass!

Så var det Datter da. Eller Søster. Isabella, (som hun selv ønsker å bli kalt, men litt av “greia” her i bloggen er å IKKE bruke navn, så vi får se.). Veldig kjært barn har mange navn.

(Skrev i morges litt om hvordan det er når jenta di, hun du har forgudet over alt på jord siden hun ble født, plutselig begynner å bli stor. Les “Et lite gull som plutselig blir stor“)

For å feire første dag på ungdomskolen hadde jeg bestilt bord på restaurant. Hadde også fått laget en nydelig liten bukett som lå og ventet på henne på bordet. Alt er ikke like enkelt bestandig, og jeg vet liksom ikke hva godt jeg kan gjøre. Vi hadde en fantastisk time i lag vi fire. Datter, Lillebror, Konemor og meg. Det var en veldig, veldig, veldig glad Kokkejævel som gikk tilbake på jobb mens Konemor og Lillebror kjørte Datter hjem.

Der satt jeg et par timer på stumpen mens jeg jobbet på PCen. Det er MYE jobb der også, og nå har jeg liksom tid til det. Har ikke ENDA en bedrift jeg skal styre med. Har bare denne og jeg kan bruke alt jeg har av kreativitet og kulinarisk overskudd og kompetanse på å gjøre Kokkejævel.no til den desidert beste nettbutikken i sitt segment i hele kongeriket!

Jeg har så mange produkter jeg vil ta inn, så mye godt. Planen er å samle alt det beste på ett sted. Folk flest vil ikke ha hundre tusen alternativer, de vil ha det beste. Trenger ikke nummer to og nummer tre, men det beste. Det er det jeg skal gi dem, DERE!

“Akkurat nå lever jeg fader meg drømmen!” skrev jeg i overskriften, og i dag, helt fra jeg våknet og til jeg nå sitter hjemme 20:58 (mens Lillebror sover og Konemor sitter nede i hobbyboden og scrapper de utroligste ting til søsterens konfirmasjon) og skriver til dere, så har alt bare vært terningkast 6. Jeg gjentar: TERNINGKAST SEKS!

Kjære Gud, jeg vet jo at jeg ikke kan forvente at alle dager skal være av slik en gylden kaliber som i  dag, men vær så snill å ikke raser min verden igjen. La meg få ha noen gode, sammenhengende dager, kanskje til og med uker nå, der jeg kan slippe den bitende frykten for at et eller annet jævlig skal skje igjen.  Kjære Gud, lær meg bare å sette pris på det jeg har, det jeg skaper, uten denne lammende frykten for at alt kan være borte i morgen, og forsvinne like fort som det kom. Du vet hva jeg mener, kjære Gud, dette handler ikke bare om de du tok til deg.

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Glad og takknemlig mann

“Det kastes på dæ nesten over natta
Et lite gull som plutselig blir stor
Og døran smell i beinharde debatta
Der du i beste fall kan kysse katta
Og teitere enn far e ingen, unntatt kanskje mor”

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Aldri noen sinne har jeg hørt eller sett noen som har klart å sette ord på denne overgangen mellom barn og ungdom, som Halvdan Sivertsen i sin fantastisk vakre og rørende vise “Som en engel”

“Det bruse gjennom hennes unge åra
En heftig strøm av utålmodig liv
Men enda blir et barnehjerte såra
Og enda må en unge ty tell tåra
I møte med en voksen verdens harde korrektiv”

I dag har hun første skoledag på ungdomsskolen. Hennes følelser og forventning er hennes å fortelle, men selv skjelver jeg som et aspeløv. Disse tre årene på ungdomskolen er vel kanskje de viktigste årene gjennom hele skolegangen. Det er så mye som skjer, så mye som kan gå galt, så mye som kan gå godt. Alt er i endring. Ungdomskolen er en kukong der du går inn som en larve og kommer ut som en sommerfugl.

“Og livet ropa på ho, ler og lokka
Det gjør mæ glad, men også redd og dum
Æ va jo nettopp både ung og rocka
Nu ser æ stadig engstelig på klokka
Når natta finns og ingen enda sov på hennes rom”

Jeg skal ikke gå inn på det rommet som nå står tomt som et slags iskaldt mausoleum over alt vi åpenbart ikke fikk til, men som etter hvert i løpet av høsten skal bli et gutterom. Det tror jeg vi alle gleder oss til. At det blir “liv” der inne igjen.

“Sommerlys i sommerkjole
Som en engel ung og skjønn
Går ho ut i livets skole
Der ho e, dit går mi bønn”

Lyset kalte jeg henne. Hun som kom og reddet meg etter den første katastrofen. Min eneste datter. I ettermiddag skal vi ut på restaurant “Stakeriet” og “flotte” oss. Dager som dette må feires med brask og bram! Den aller første dagen på ungdomskolen. en av de aller største dagene i selve livet.

Gratulerer med dagen!

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Brystkassestolt pappa

Reklame | Kokkejævel.no -alt det beste på et sted!

Kokkejævel.no, nettbutikken som samler alt det beste på ett sted, trenger frisk og rask ungdom med god gammeldags arbeidsmoral. Latsekker derimot burde skygge banen, og det i en helsikkens fart!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jobben krever egentlig ingen formell kompetanse, men det er viktig at du ser på deg selv som nøye og ansvarsbevisst. At du “bryr deg” rett og slett. Tempo og utholdenhet er også særs viktig. Det kan tidvis være VELDIG mye å gjøre, og da er det viktig at ikke du går rundt og “slæber dine ben efter dig”. Det må være “tak” i deg, hvis du forstår hva jeg mener. (Hvis du IKKE forstår er det bare tull å lese videre.)

Arbeidstiden vil variere VELDIG, da jobben er så ekstremt variert og sesongbetont, (og du skal slett ikke se bort fra at det blir daglig sommerjobb til neste år), men i høst vil jobben stort sett bestå i å merke krydderbokser. Ja, du leste riktig, klistre klistermerker både på lokk og på boks, og vi snakker tusen på tusener av bokser, så allerede nå kan jeg si at (den delen av) jobben ikke er spesielt morsom. Ikke en gang noe som ligner.

I slutten av oktober, hele november, og de to første ukene i desember, vil pakkeseljobben bestå av å finne fram varer og pakke disse etter oppsatte normer. Enkelt og greit egentlig. Denne delen av jobben er tung, men slik jeg vil beskrive den, relativt artig.

Lønn

14-15 år: 125 kr pr time

15-16 år: 150 kr pr time

16-18 år: 175 kr pr time

18+ : 200 kr pr time

Feriepenger kommer selvsagt i tillegg til lønn.

Kan ellers nevne at vi er organisert i NHO Reiseliv og det er Konemor som tar seg av oppfølging av ansatte, lønnsutbetaling, så det er ingenting å være redd for. (Hvis du holder mobilen i lomma fram til det er pause…)

Jeg håper dette virket såpass avskrekkende at noen har falt fra, og at de som er kommet helt hit ned i søknadsteksten er akkurat de jeg er på jakt etter! 😀

Send epost, med bilde, til :

[email protected]

merk eposten med “PAKKESEL”

Jeg er en relativt hyggelig fyr, så jeg, (eller Konemor), svarer absolutt alle, men ikke alle blir innkalt på intervju. Det er viktig for meg å presisere at det ikke trenger å være noe galt med akkurat deg, selv om du ikke ble innkalt til intervju, men kanskje jeg mente at du heller passer til en annen typer jobb. Ikke gi opp! Det er jobb til alle der ute, bare ikke gi opp. Lov meg det!

PS! Hvis du er under 16 år MÅ en av dine foresatte være med på et eventuelt intervju.

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel og Konemor

913 80 129

Jeg blir veldig glad hvis dere deler denne, spesielt hvis du bor i Alta og omegn 🙂

Reklame | The Kokkejævel

Han våknet litt for tidlig og var fast bestemt på at det var dag. Det var det på ingen måte, og Konemor var like fast bestemt på at det fortsatt var natt, og at alle sammen skulle sove videre. Det ble en del høylytt “krangling” der borte i andre enden av senga, men Konemor pleier å få det som hun vil, så jeg visste hvem

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Selv gjorde jeg retrett og gikk opp til tryggheten og freden oppe i stua. Klokka var rundt halv fem, og i mitt gamle liv ville kroppen min nå ligget og forberedt seg til å våkne og starte dagen. Nå tok jeg et pledd og tullet rundt meg, satte på Dagsnytt 18 på podkast og sovnet momentant.

Plutselig våknet jeg av at det satt en liten sprett på magen min, gliste fra øre til øre og spilte trommer på brystkassen min. Jeg gløttet bort på klokka på veggen, og så at vi alle hadde sovet tre timer til. For en kontrast til hvordan vi sovnet og for en MAGISK måte å våkne på.

(Scenen som ikke blir vist i filmen: Pappaen blir kjempeglad for å bli vekt av sønnen sin på denne måten, og prøver å uttrykke dette med ord, men ut av dragekjeften kommer det bare masse ord i falsett og sprukne toner. Gutten kjenner jo ikke igjen stemmen til pappaen sin, for den er blitt forvandlet til en dragestemme, og kjempespillet og latteren blir etter hvert erstattet av nervøs smågråt. Heldigvis blir han reddet av sin mor i siste øyeblikk før panikkgråten startet for fullt…)

Det ble en koselig liten time hjemme før jeg dro på jobb. Konemor og Lillebror spiste frokost og dragen drakk kaffe. Tenk at jeg klarte det, å endelig få en jobb der vi kan kose oss litt hjemme etter at vi har våknet. Ikke alltid naturligvis, men enkelte ganger. Det viser at jeg definitivt har gjort det rette valget. Ja, det var seks pakker jeg ikke rakk å pakke før fristen 14:30 pga. vår lille morgenstund, (og det plager meg litt, innrømmer det. Pakket så svetten rant nedover ryggen for å rekke alt før fristen, men til slutt måtte jeg, med tungt hjerte, bare kjøre.), men jeg både tror og håper jeg blir tilgitt.

Superdupersalget er over, og de neste ukene blir nok rolige på bestillingsfronten. Det er bra, for i løpet av de tre-fire neste ukene skal jeg bruke til å utvide sortimentet veldig. Etter to tiår i kulinarisk tjeneste har gitt meg rimelig peiling på hva som er bra saker og hva som ikke er det. Målet med Kokkejævel.no er å samle alt det på gode på ett sted. Rett og slett lage en nettbutikk som JEG ville handlet i. Jeg har en stor og spennende jobb foran meg og i motsetning til de to siste årene i min gamle jobb, så GLEDER jeg meg til å gå på jobb hver eneste dag. Deilig!

Senere i kveld skal jeg på “virtuell” handletur med en av mine bortkomne sønner. Ikke i min egen nettbutikk, men via messenger på Rema 1000. Prosjekt “Fyll kjøleskapet” er en litt artig greie å gjøre sammen når man ikke bor på samme sted. Jeg blir med, sier “ja” eller “nei”, men sørger for at det er middager og tørrmat i hus et par uker. Som kokk er det min måte å si “jeg er glad i deg” på. Jeg er nemlig ikke like god muntlig som skriftlig.

Hvorfor jeg valgte denne overskriften? Ja, det kan du si. Godt spørsmål egentlig. Jeg så det var noen som skrev det om meg et sted, og det var flere som var enig i utsagnet. Jeg blir ikke lei meg lenger når jeg ser slike karakteristikker om meg, men det får meg til å unders hvorfor noen åpenbart har dette synet på meg, og endatil føler slik avsmak for dette fremmede mennesket at de bare må få det ut slik at flere kan se det.

Akkurat det siste kan jeg godt forstå, altså behovet for å skrive ned enkelte tanker og følelser, ikke bare for seg selv og skrivebordsskuffen, men offentlig slik at mange kan ta del i det du har delt. Senest i går følte jeg behov for å dele en opplevelse jeg hadde samme natt, som omhandlet at Lillebror lå helt livløs mens han sov, og jeg fikk panikk og gjenopplevde mine tidligere opplevelser. Overskriften var de samme ordene som jeg sa, igjen og igjen mens jeg prøvde å få han til å puste: Christine, han puster ikke! Han puster ikke!

Jeg vet ikke hvorfor jeg velger å dele disse opplevelsene med dere, men det gjør meg godt. Jeg liker å sette meg ned å skrive. Ikke bare for meg selv, men for noen. De siste årene har jeg valgt å skrive for dere. Dere har blitt en del av mitt liv, og hvor rart det enn høres ut, så jeg setter faktisk utrolig stor pris dere. Jeg skal ikke si jeg er glad i dere, for dere kan være flyktige og jeg kjenner dere ikke, men jeg er glad dere finnes. Glad det er noen som setter pris på det jeg skriver, (selv om det slett ikke alltid er stor kunst det som kommer ut av tastaturet). Det betyr mye for meg.

Jeg kjenner meg ikke igjen i slike karakteristikker av meg selv. Jeg har et trillebårlass med både feil og mangler, men oppfatter meg selv som en relativt oppegående fyr som til tider kan være både grei og hyggelig. Selvbildet mitt er ikke spesielt brautende heller, selv om jeg kan ha en høylytt latter. Tror heller ikke jeg er noe utpreget grisk type heller, kanskje snarere tvert i mot. Jeg verken bor eller drømmer om å bo herskapelig, klærne brukes til de rakner av seg selv og bilmerket jeg kjører er KIA. Klart også jeg vil ha en grei inntekt slik at jeg slipper økonomiske problemer, men utover det er jeg svært lite opptatt av penger.

Man skal ikke fokusere på det negative, og det gjør jeg heller ikke. Nå skal jeg rydde opp etter meg her og dra hjem til Lillebror og Konemor. De to liker meg ganske så godt, (i alle fall i små doser ha ha), og det er ganske så gjensidig. 🙂

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Mann, 43 og et halvt

Jeg så desperat bort på Christine mens jeg ristet i den livløse lille kroppen. Ikke filleristet, men så hardt at han under alle normale omstendigheter ville våkne og trekke pusten, og man igjen kunne høre lyden av den ganske høylytte småbarnspusten.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

“Han puster ikke! Christine han puster ikke!”

Jeg kjente at min egen kropp ble helt kald og stiv. Herregud, nå skjer det igjen. Jeg klarer ikke. Nå skjer det igjen! Jeg var på vippepunktet mellom å få panikk eller tenke klart og rasjonelt. Hvor lenge siden er det siden han var sjekka? Kan skje vi kunne få liv i han igjen hvis vi umiddelbart startet med hjerte- og lungeredning, men da måtte jeg roe meg og ta kontroll over situasjonen. Akkurat nå hadde jeg ikke kontroll i det hele tatt.

“Han puster ikke! Christine han puster ikke!”

Christine, som hadde våknet av dette hysteriske mannfolket som sto og kauket, la hånden sin på halsen hans og sa stille: “Asbjørn, ro deg ned. Han puster, men han sover dypt. Ikke vekk ham. Legg deg nå mannen min. Legg deg nå. Lillebror har det bra.”

Dette skjedde i natt. Jeg har begynt å sove på soverommet igjen. Jeg hadde glemt hvor skummelt det var. Ligge der når jeg våkner gjennom natten, (jeg våkner mange ganger), og høre etter om han puster. Og av og til måtte stå opp og gå bort til senga hans fordi pusten er så svak. Stå der og bare stirre ned på dette vakre lille mennesket og lytte intenst. Kjenne etter på munnen og på halsen.

Jeg ble veldig, veldig redd. Dette er langt fra over. Trodde faktisk at jeg hadde kommet over selve _skrekken_, men jeg tok feil. Ser fortsatt for meg den livløse lille ungen. Kald. Heldigvis bare fordi han hadde sparket av seg dyna.

Jeg er så inderlig glad for at han har kommet inn i mitt liv og er så uendelig redd for å miste ham! Jeg orker ikke tanken på at han skal dø, men i natt gjennomlevde jeg alt på nytt.

Heldigvis fant Christine puls. Heldigvis var det pust i gutten. Herregud, hvor redd jeg var, men slik er det. Slik er livet. Dette kommer jeg til å måtte leve med for resten av mitt liv. Det handler ikke om å være “negativ” eller “dyrke sorgen” eller “dyrke redselen”, for jeg VET jo så inderlig vel at det kan skje. Og det kan skje igjen.

Det betyr ikke at jeg TROR det skal skje, men jeg er veldig, veldig, veldig redd for det. Av og til, som i natt, hysterisk redd, men som regel klarer jeg å leve et relativt normalt liv, men siden jeg så alt for godt vet at absolutt alt kan skje når som helst, så prøver jeg å ta ekstra godt vare på øyeblikkene, akkurat når de skjer.

Alt er bra nå. Den nye kvelden er allerede i gang. Natten er like om hjørnet. Jeg gruer meg ikke, men det satt et støkk i meg som kommer til å ta noen netter å komme over, innrømmer. Det er absolutt ingenting som skulle tilsi at han bare skal dø, men på den annen side var det ikke med de andre heller. De bare døde. Helt uten grunn.

Det var ikke meningen å skrive om dette nå i dag, men det bare fylte helte meg i natt, og har fylt tankene mine store deler av dagen, så jeg bare MÅTTE skrive ned noen ord. Dette er livet mitt og da fyller det selvfølgelig også bloggen. Livet mellom måltidene er ikke bare kos og gøy og morsomt, men også kaos, redsel og morbide tanker. Jeg omfanver alt og lever videre. Dag for dag. 😉

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Småbekymret pappa

Reklame | The Kokkejævel

I dag gikk det (nok en gang) opp for meg hvor velsignet  HELDIG jeg egentlig er. Her sier jeg opp/selger jobben min, går helt øverst opp på 10-meter’n, kniper begge øynene sammen og bare hopper utfor.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den første uke, (og spesielt helga da det var superdupersalg selvfølgelig), men også i dag, så har dere bare handlet og handlet og handlet, og jeg har pakket og pakket og pakket. Jeg er, om ikke helt. så i alle fall NESTEN målløs! 😀

For hver gang jeg var på posten, så var det ny runde med å lete fram varer og pakke disse. Igjen, jeg er fri for ord!

Koselig når både sjefen og arvingen kommer innom for å sjekke forholdene. Hun ble noget overrasket over at det sto paller hulter til bulters, men etter at jeg hadde vært å postet så MÅTTE jeg bare gjennomføre noe jeg hadde tenkt på i flere uker. Ja, det tok et par timer lenger tid enn jeg trodde, men nå er det gjort og resultatet ble helt fantastisk! 🙂

Jeg er så glad for at dere finnes! Det sa jeg også til en av mine fantastiske leverandører i dag, Rita King fra Alveland, som fyller butikken min med de de deiligst dufter du bare kan drømme om. Akkurat nå i dette øyeblikk er det en 100% LYKKELIG Kokkejævel som skriver. Jeg vet så inderlig vel at lykken er like flyktig som en bølge, men jeg har, etter hvert, lært meg å NYTE den når den slår inn mot land, og i kveld er det springflo i tillegg.

Tusen takk for at dere bidrar til at jeg kan skape meg et nytt liv, en ny plattform for meg og familien min. Når du handler hos oss så vet du at det BETYR noe. Det er ikke bare en transaksjon. Dessuten er målet å samle ALT det beste på et sted, nemlig hos Kokkejævel.no

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Takknemlig mann

Reklame | The Kokkejævel

Jeg vet jeg kommer til å skuffe veldig, veldig mange av dere nå, men jeg har faktisk gjort en feil. Ja, den ufeilbarlige og opphøyde ramlet brått og brutalt ned fra den kanskje litt for høye hesten jeg fikk utdelt da jeg ble sendt ned til menneskene for å spre kulinarisk nytelse og glede.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Først merket jeg ingenting, sto bare og pakket og trodde alt var normalt. Jeg så jo at det kom inn mange ordrer, jeg hadde ikke tid til å sjekke dem, da jeg først må få pakket og sendt de ordrene som kom i går og noen tidligere i helgen.

Så kom det inn noen kunder i dag, (flere og flere oppdager at vi har dørene åpne mellom 10 til (minst) 14 alle ukedager), og da de skulle betale oppdaget jeg at superdupertilbudene FORTSATT lå inne. Herregud, hva har jeg gjort? tenkte jeg hysterisk mens jeg smilte og signerte bøker som om ingenting hadde skjedd.

Jeg har IKKE tid til å rette opp dette nå, har så mye som må pakkes og sendes før 14:30, så da må det nesten bare bli slik at superdupersalget varer helt til midnatt i dag, men DA er det slutt, det kan jeg garantere deg!

Klikk HER for og komme til SUPERDUPERSALGET

og DER for å forhåndsbestille signert utgave av kokeboka som inneholder ALT du trenger til middag i et helt år!

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Himmelsendt med menneskelige trekk

Reklame | Kokkejævel

Det blir alltid så tomt i huset når de drar. Liksom selve huset lengter etter mer tid sammen. Selv samler jeg på disse stundene, som de var smaragder.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi var ute da de kom. Lillebror og Konemor satt en meter fra dette bildet og spiste blåbær. Det er forresten ikke noe stort blåbærår. Glissent med bær, og de man finner er bitte små og litt sure. Har sikkert vært for tørt.

Vi var i skogskanten en times tid før vi gikk inn og spiste. Ikke veldig varmt, men ikke kaldt heller. Lillebror var selvfølgelig midtpunktet. Et slags lim mellom det nye og det gamle. Det er en formidabel oppgave for en liten pjokk, men så langt klarer han rollen helt utmerket.

Det blir alltid så tomt i huset når de drar. Liksom selve huset lengter etter mer tid sammen. Selv samler jeg på disse stundene, som de var smaragder.

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Melankoliker

Reklame | The Kokkejævel

Vi mennesker er forskjellige. Enkelte ganger kan vi være så forskjellige at jeg av til undres om vi i det hele tatt er av samme art.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har ikke lagt skjul på, snarere tvert i mot, at arbeidspresset på Hoftepluss ble for mye for meg etter at Lille Vakre døde sommeren 2019. På grunn av høysesong kombinert med ferieavvikling måtte jeg tilbake i full drift alt for tidlig. Det var, sett i ettertid, omtrent som å gråte en skvett i kirka, senke kista ned i jorda, før man etterpå kjørte rett på jobb, smilte og lurte på om folk ville ha majones og loff til varangerrekene.

Det var ikke slik at jeg bare kunne legge ned drifta og sykemelde meg. Jeg hadde ansvaret for nesten to dusin ansatte, samt min egen familie og en katt.

To år etterpå har jeg endelig lyktes med å selge Hoftepluss,(noe som slett ikke har vært enkelt siden vi fikk en pandemi rett i fleisen og holdt på å gå konkurs flere ganger), og katta er gitt bort til noen som bryr seg langt mer om henne en meg.

Det er ikke slik at jeg fikk så mange millioner for Hoftepluss at jeg aldri mer trenger å jobbe en dag i mitt liv. Det er heller ikke slik at jeg ikke ØNSKER å jobbe. Jeg ELSKER jo å skape, drive få, ting til, men jeg har solgt vekk det store ansvaret som til slutt gjorde meg kvalm, og jeg måtte stålsette meg foran hver enste arbeidsdag, kort eller lang.

Så var det denne nettbutikken da. Min nye arbeidsplass. Hvis det er noen som tror at det bare er å betale noen for å fikse alt det tekniske i oppstarte, (slik jeg gjorde), for så bare å selge varer i bøtter og spann. For det første må du ha gode nok varer, og nyheter flere ganger i året, for å holde på interessen. For det andre skal jo disse varene tas bilde av og legges inn i nettbutikken. Mange varer kan man bare endre antallet når man får inn nye forsyninger, men veievarer, som reinhjerter, må det opprettes en egen vare pr gram, siden noen veier 128 gram, 104 gram, 209 gram osv.

Når ALT er gjort, og jeg har reklamert med et superdupertilbud, for riktig å FEIRE at Hoftepluss er solgt og jeg når står på “egne bein” for første gang på nesten åtte år, så skal alle disse VELIGNEDE ordrene skrives ut, letes fram, pakkes, plasseres på kjøl, før de sendes på første mulige tidspunkt.

Ja, da jobber jeg, og jeg jobber med den største glede og UTEN dårlig samvittighet for at jeg har en unge på snart 10 måneder hjemme. Ja, det skulle bli mye mindre helgearbeid nå som jeg bare har nettbutikken, men jeg er, i tillegg til å være pappa og ektemann, også en kjøpmann. Det er VIKTIG for meg at mine kunder ikke venter lenger enn de må med å få godsakene de har bestilt. Hvis jeg IKKE hadde jobbet i helga, sa hadde jeg ikke blitt ferdig med all pakkingen, og fått postet forsendelsene, før onsdag eller torsdag. Det er LENGE å vente på at pakken din i de hele tatt blir postet, hvis du sendte inn din bestilling eksempelvis på fredag. Da hadde garantert mange kunder blitt irriterte, og det med god grunn, og kanskje ikke handlet på Kokkejævel.no flere ganger. Det tror jeg IKKE hadde vært til beste for Lillebror, at pappa ikke “fikk det til” med nettbutikken, og vi kanskje ikke hadde råd til den ferieturen vi hadde gledet oss til.

Jeg og Lillebror kommer til å MASSE tid sammen, bare ikke akkurat denne helgen. Det har vel ikke blitt slik i rike, bortskjemte Norge at ungene FØRSØMMES hvis foreldrene jobber til livets opphold? Akkurat nå elsker jeg min jobb, og jeg syns det er helt fantastisk artig å prøve å bygge opp denne nettbutikken fra ingenting til det det har blitt i dag, og videre framover. Det gjør meg GLAD og lett til sinns, og en glad pappa tror jeg har veldig gode forutsetninger for å også være en GOD pappa.

Når det gjelder vrøvl om hvor mange ganger jeg skifter bleie, mater eller bader Lillebror, så hadde jeg ikke kommentert det om så jeg ikke GJORDE noe annet  om dagene enn å mate ham samtidig som jeg badet ham og sang politisk korrekte barnesanger og masserte hodebunnen hans mykt med fingertuppene mine. Det har du absolutt ingenting med!

Nei, nå må jeg jobbe videre! Masse deilige bestillinger i dag også 😀 Blir ikke lenger enn til fire, for Datter, (eller Isabella som hun vil bli kalt), kommer på besøk og jeg planlegger et par koselige timer som avsluttes med et kveldsmåltid  klokka seks med begge mine mindreårige unger rundt bordet. Jeg gleder meg veldig!

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Stolt pappa OG kjøpmann

Superduper-salg HER

Superduper-kokebok HER