Luke 24

Da var dagen endelig kommet! Dagen jeg har gledet meg til i i alle fall 10-12 dager. Den siste dagen med Alvin og gjengen. Buhu, så trist. Joda, har vært artig, men kjenner det er greit at julaften ikke er 31. desember. Vet ikke om jeg hadde orket en hel uke til med rampestreker. Det holder liksom nå.

 

Her ser dere gutta på julestrømperøveri. Ja, jeg har julestrømpe! Er det så uvanlig da? Har ikke alle menn på 42 og et halvt år sin egen julestrømpe? Alle menn fortjener sin egen julestrømpe! I alle fall alle snille menn. Ikke de som slår eller misbruker andre, de burde oppsøke hjelp før de ødelegger familien fullstendig, men alle de andre. Vær god med mannen din. Vi er som barn og gledes lett.

 

Vi blir fort skuffet også. Var bare ting som jeg ikke har “lov” til å spise i strømpen. Jeg kutta jo ut sukker påsken 2017 og gikk ned over 20 kg. Etter at jeg møtte Kjærest er 12 av disse kommet tilbake. Jeg tror Kjærest er en “feeder” og vil at jeg skal bli 250 kg. Neida, ble ikke skuffa, men gjør ingenting at Alvin og Alf stjeler litt av innholdet. Det har de fortjent som har holdt det gående i 24 dager til ende.

 

Nå skal jeg på jobb for siste innspurt før jul. Åpent fra 10-13, men er en god del som må ordnes før vi stenger i et par dager. Jeg blir ikke lenge. Maks 2-3 timer. Så er det jul.

 

Takk for følget!

 

Les hele julekalenderen her:

23. desember: Skjebnens ironi

22. desember: Julekort til mamma

21. desember: Tatt med buksa nede

20. desember: Alvin+Alf=Sant

19: desember: Til Datters ære, vil jeg anta

18: desember: Du har støvsugd feil hele livet…

17. desember: Er dette en felle?

16. desember: Underbuksehumor

15. desember: Hovmod står for fall

14. desember: Frysninger på ryggen

13. desember: “Jeg fikk lyst på Bollemus”

12. desember: Sensitiv hud

11. desember: Månelyst

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover

 

 

 

 

 

God jul fra Alta!

Det var ikke slik det skulle bli, men det ble det. Freden har likevel senket seg over Tollevikveien. Kjærest drikker vin. Jeg drikker lavkarboøl. Vi koser oss. Besøk kommer og går. Noen med gaver. Enkelte med julekaker. Andre bare med gode ønsker. Julemusikk og “fireplace” på tven. Har det egentlig fint, men savner ungene. Det må jeg bare forholde meg til. Tenker litt på det, men ikke for mye. Det er slik det er, og det er godt nok.

 

Julefrokost hos svigermor i morgen tidlig. Jeg er en sær faen og kunne like gjerne vært hjemme, men blir koselig. Gleder meg faktisk. Skal bare på jobb en tur først. Middag hos svigerfar. Jeg tar ribba, han pinnekjøttet og alt annet tilbehøret. Kjærest lager rotmos og dessert. Gleder meg til det også. Er bare så trøtt.

 

Julehandelen har vært en suksess. Aldri vært bedre faktisk. Gir meg økonomisk fred et par måneder. Er så deilig. Senke skuldrene litt. Puste, ikke hyperventilere. Trenger et par slike dager. Innrømmer det.

 

Vet ikke hva dere styrer med i kveld, men håper så inderlig at dere også har funnet roen. Julefreden. Gleder dere litt til i morgen. Kanskje til og med kjempemye. Vi har alle ulike måter å feire god jul på. Noen er mange, som oss, andre er alene. Noen trives i eget selskap, andre savner andre. Ring dem gjerne hvis du kjenner noen. Det gjør du sikkert. Tror noen blir glad da.

 

Fredelig jul, kulinaster!

 

 

 

 

 

 

Skjebnens ironi

I morgen er det 2000 år siden Gud sendte sin egen sønn ned til jorden for å frelse verden. I dag er det seks måneder siden han brått og brutalt tok vår eneste sønn opp til seg. En slags skjebnens ironi. Det blir ingen nissestreker i dag.

 

Den første jula blir ikke som planlagt, men vi har forberedt oss i seks måneder, så det skal gå fint. Jeg orker fortsatt ikke se på bilder av ham. Ikke for å viske ham ut, men klarer ikke se ham i øynene. Da går det bare galt.

 

Etter jobb skal vi naturligvis opp og tenne lys der begge guttene ligger. Det blir koselig. Jeg er slik skrudd sammen at jeg ikke syns det er trist på kirkegårder, men jeg liker å være der av og til. Det har brent lys for ham der oppe hver dag i seks måneder. Lyset holder ham på en måte kunstig i live. En dag vil lyset kun tennes på merkedager. Slik må det være. Det er først da vi som er igjen kan gå videre. Når lyset slukkes og hverdagen tar over på ordentlig. Jeg gleder meg til det.

 

Lag en vakker dag!

 

 

Omsetningsrekord!

Vi klarte det! For aller første gang siden jeg åpnet butikken 13. september 2013 har vi klart å omsette for over en million kroner på EN uke! Det er 1/14 av hele årsomsetningen! Det er dæven døtte mæ helt sinnsykt! Fra mandag klokken 10:00 til i dag klokken 20:00 har altså 1 006 110,04 klingene mynt funnet veien til mitt kassepunkt, fra 4446 betalende kunder. Det er så deilig å se at det finnes så mange mennesker i denne byen som ikke bare verdsetter tilbudet vi har, men som faktisk også bruker det. Dere aner ikke hvor stor pris vi setter på dere!

Julehandelen er likevel ikke slik den en gang var. Det er liksom siste uka før jul som er det store, men ellers er det rimelig jevnt. Mye har endret seg bare siden jeg åpnet opp i 2013. Var mye mer folk på senteret i ukene før jul da. Det formelig kokte. Min spådom er at vi nesten ikke vil ha fysiske butikker igjen om fem år hvis ikke radikale grep hva åpningstider og husleie angår. Butikkene vil ikke klare å bære omsetningssvikten fra netthandelen på sine stadig spedere skuldre alene. Mer om det en annen gang. Dette skulle jo være en positiv bloggpost. Jeg har jo satt rekord for pokker!

 

I morgen er det siste innspurt. Har fortsatt mye godt i disken, selv om vi (heldigvis) har solgt oss ut for mye. Blir sikkert mulighet for noen røverkjøp vil jeg anta. Greit å få ting unna før varetellingen på nyttårsaften.

 

Har tatt inn juletreet. Skal visstnok stå innpakket i gangen et døgn før vi setter det inn i stua i morgen. Alltid lille julaften. Fatter ikke at folk vil ha det digre treet i stua flere uker før jul. For det første tar det stor plass slik at du bare ser halv filmen på tv, og for det andre må det jo “vanne ut” jula litt. Blir som å spise julemiddag de siste fjorten dagene før jul. Blir lei liksom. Eller åpne opp pakkene 17. desember bare fordi du ikke klarer å vente. Nei, kvelden før kvelden er kvelden!

 

Kjærest lager sitruslikør. Trenger til chantillykremen som skal følge karamellpuddingen på julaften. Skal se om jeg rekker å legge ut oppskrift på den i morgen, men det er bare vanlig krem med vaniljestang, raspet appelsin og sitruslikør. Fantastisk godt til karamellpudding! Hei, vent! Dere finner faktisk oppskriften HER

 

Håper dere har det fint. Jeg logger av nå. Skal pakke inn julegavene til Datter. Blir uten henne i år. Sønner også. Slik er livet for store gutter. Til neste år er det “min” tur. Gleder meg allerede! 🙂

Ha en fortryllende aften!

 

 

 

 

 

 

Julekort til mamma

Virker som om nag og ufred ikke varer særlig lenge i rampenisseland. Alf har åpenbart tilgitt Alvin for sine sidesprang og nå er de i full gang med å lage julekort til slekt og venner. Jeg spør Alvin om han virkelig tror at moren vil ha et julekort der han ligger og spriker med beina med bare et fikenblad foran det aller helligste, og hva mener du Alf, som faktisk sitter her og tegner galskapen?

 

Når ikke inn. Begge to syns dette er en god idé og overbevist om at dette kommer alle til å bli kjempeglade for. Det spiller jo egentlig ingen rolle tenker jeg. Kortene kommer neppe fram til jul uansett. Viktigste er at de er venner igjen. Ønsker ikke ufred i huset i morgen. Da hadde jeg kastet dem ut.

 

Herregud, dette var vanskelig! Normalt “renner” det bare ut av meg. Vi hadde diskutert ulike scenarier for hvordan de skulle bli venner igjen i går før jeg la meg, men dette var absolutt ikke et av dem! Ikke for å ødelegge illusjonen bak denne julekalenderen, men konseptet er at Kjærest arrangerer en scene etter at jeg har lagt meg, så må jeg finne på ett eller annet å skrive basert på hva som har “skjedd” i løpet av natten når jeg står opp. Veldig sjelden vet jeg hva som venter meg, men til i dag hadde vi en ganske klar plan. Det var ikke dette!

 

Jeg skjønner faktisk ikke hva som er tanken bak, hva de holder på med. Ser egentlig ikke humoren i situasjonen. Noe må det jo være, for er blitt brukt ganske lang tid på å tegne og greier, men jeg ser det rett og slett ikke. Gir opp. Må på jobb uansett. Søndagsåpent og ribbedag vol.2.

 

Send julekortet til mor di, Alvin, hun kommer til å bli kjempeglad!

 

Lag en vakker siste søndag i advent!

 

Les også:

21. desember: Tatt med buksa nede

20. desember: Alvin+Alf=Sant

19: desember: Til Datters ære, vil jeg anta

18: desember: Du har støvsugd feil hele livet…

17. desember: Er dette en felle?

16. desember: Underbuksehumor

15. desember: Hovmod står for fall

14. desember: Frysninger på ryggen

13. desember: “Jeg fikk lyst på Bollemus”

12. desember: Sensitiv hud

11. desember: Månelyst

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover

 

 

Siste lørdag før jul

Aldri noen sinne har vi solgt så mye ribbe som i dag. Det har gått i ett fra vi åpnet i morges til ca halv seks. Selv har jeg stort sett bare rukket å stå i kassa, noen må jo gjøre det også, mens gutta har kuttet og kappet og rutet og krydret. Konstant. Hele tiden. Jeg er sliten. Tør nesten ikke tenke på hvordan kroppene deres har det, der de mest sannsynlig ligger sammenkrøpet i fosterstilling i sofaen sin med noe sterkt i glasset. De burde i alle fall ha en god følelse, for i dag har de tjent inn lønna si og langt over vel så det.

 

Her hos oss blir det ostekveld. Kjærest har kjøpt inn. Det har jeg også. Vi har blitt så magre og skranglete at et par kg ost med kjeks og honning og valnøtter gjør godt i magre kropper. Er i alle fall koselig. Mens jeg skriver dette hører jeg den frenetiske lyden av julegavepapir som klippes nede på hobbyrommet. Kjærest har trolig vært Julenissen i et tidligere liv. Hun har i alle fall like stor gavesekk.

 

Ellers har jeg ikke så mye å melde. Innspurten av julehandelen har så langt vært en suksess. Heldigvis, for vi er, som alltid, helt avhengig av en god julehandel for å opprettholde tilbudet vårt gjennom resten av året. To dager igjen nå. Kjenner jeg begynner å glede meg til julaften. Har ikke spist et eneste måltid med verken ribbe eller pinnekjøtt nå før jul. Det gjør jeg aldri. Sparer det alltid til julaften. Blir litt mer spesielt da.

 

Er bare trøtt. Ønsker dere alle en fantastisk innspurt mot julehelgen. Bare to dager igjen nå.

 

Vi smattes!

 

 

Tatt med buksa nede!

Det kunne jo ikke vare for evig. Det har gått opp for Alf at Alvin har levd et til dels svært utsvevende dobbeltliv, bokstavelig talt, mens han selv har vært værfast i Gratangsdalen. Det har ikke bare vært ett sidesprang, men i alle fall to. Til og med samtidig! Det er nesten ikke til å holde ut.

 

Er helt håpløst for meg å mekle mellom disse to nå. Alvin sier det var en glipp, hadde fått litt for mye å drikke, og at det bare skjedde en gang. Alf tror han ikke. Ikke i det hele tatt. Han har jo alltid hørt rykter, men har liksom ikke villet tro på dem før han leste bloggen min nå i natt og faktisk så bildebevis fra 10. desember.

 

Herregud som jeg angrer på det bildet, men jeg visste jo ikke at Alf fantes en gang. Langt mindre at han var kjæreste med Alvin. Hvordan kunne jeg vite det? Det var ingenting som tydet på at Alvin hadde fast følge. Hvis jeg skal være ærlig tror jeg han har hatt seg med Bollemus også. Flere ganger. Litt usikker på Strikkenisse, men det er heller ikke usannsynlig.

 

Jeg får ikke gjort noe for å hjelpe. Dette må de bare finne ut av selv. Feil kan skje, men Alvin, hvis han vil beholde Alf, må rett og slett ta seg sammen og aldri gjøre dette igjen. Alf på sin side, hvis han kan leve med sviket, må etter hvert lære seg å stole på Alvin igjen. Det kommer ikke til å bli lett, men de kan klare det. Hvis de virkelig elsker hverandre.

 

Les også:

20. desember: Alvin+Alf=Sant

19: desember: Til Datters ære, vil jeg anta

18: desember: Du har støvsugd feil hele livet…

17. desember: Er dette en felle?

16. desember: Underbuksehumor

15. desember: Hovmod står for fall

14. desember: Frysninger på ryggen

13. desember: “Jeg fikk lyst på Bollemus”

12. desember: Sensitiv hud

11. desember: Månelyst

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover

 

 

Verdens beste ansatte!

Jeg kan sikkert være en kuk mange ganger, og det må jeg være for å holde kvaliteten på topp i alle ledd med 20 ansatte, men jeg er heller ikke redd for å skryte når folk virkelig gjør mer enn man kan forvente. I dag har de gjort det. Fy fader de har gjort det!

Alle, og da mener jeg virkelig alle sammen, har krummet nakken og stått på, absolutt hele tiden. Det er enormt mye som må gjøres, huskes på, ordenes, stekes, rutes, vaskes, vaskes, vaskes, smile til kundene. Selv om man er sliten. De gjør det. Og de mener det!

Dagen i dag, hvor travel den enn har vært, var bare en prøvesmak på hva som venter oss i morgen. Da er det “ribbedag” og mange, mange, mange hundre kilo med fersk, nordnorsk ribbe skal ut til kundene. Det skal kuttes og rutes og krydres og kaukes  og ropes, og vi kommer til å vasse i bakker og kjøtt og plast og fandens oldemor. I tillegg til absolutt alt annet. Det kommer til å bli kaos, men det blir et godt kaos. Fordi jeg har ansatte som kan, vil og som får det til. Fordi jeg har ansatte som forstår hvor viktig disse dagene med absurd handling er for bedriften, for oss, for dere. De er rett og slett bare best. Enkelt og greit!

 

Stolt og glad Kokkejævel avslutter kvelden med varm aftens som Kjærest har lagd. Jeg gleder meg, både til den og til i morgen 🙂

 

Vi smattes!

Alvin+Alf=Sant

Jeg vet ikke hvorfor jeg ble så overrasket, men ble jo det. Trodde faktisk at Alf, som plutselig dukket opp her i går, bare var en kompis som Alvin hadde tilkalt for å ta rotta på meg fullstendig, mens sannheten er at de visstnok har vært kjærester siden jula for tre år siden, da de helt tilfeldig møttes på en julefest som Bollemus hadde hjemme i Gratangsdalen i Nord-Troms, der hun opprinnelig kommer fra. Det sa liksom bare klikk. Hadde aldri møtt hverandre før, men av og til treffer man folk, eller nisser, som bare passer. Helt perfekt.

 

Alf bodde da på et nissemottak etter en voldsom flukt fra Syria, men Luremus, moren til Bollemus, jobbet på mottaket og arrangerte alltid en julefest for nissene i bygda hvert år. Hun hadde gode sider også, og disse festene gjennomførte hun faktisk. Hun gikk ikke bare rundt og inviterte, for så plutselig gi kontrabeskjed når gjestene ringte på døra og si hun hadde fått akutt vondt i hodet. Hun var faktisk viden kjent for sitt vertskap. Det skal hun ha.

 

Jeg sier til Alvin at dette egentlig er moralsk forkastelig! Dette kommer folk til å reagere på. Det er en ting at du, Bollemus og Strikkenisse har presset dere inn her, men det er jo faktisk grenser for hvor mange nisser jeg kan ha her uten at dere bidrar med en eneste krone i husleie! Dette er faktisk ikke greit. Riktignok tjener jeg relativt greit, men dette handler om prinsipper. Man må yte før man kan nye, og i ditt tilfelle har du jo egentlig ikke gjort noe annet enn ugagn og faenskap siden du kom, og nå får jeg fader meg enda en munn å mette!

 

Alvin bryr seg ikke noe om hva jeg sier, men Alf er faktisk enig og lover at han skal bidra med husarbeid der han kan. Plukke opp kattehår, skifte vann, gå ut med søpla. Slike småting som alle må bidra med i en husholdning. Jeg sier meg fornøyd. Er jo tross alt grenser hvor store utgifter jeg har på disse nissene. De spiser meg vel egentlig ikke ut av huset akkurat. Ikke dusjer de heller. Hvorfor dusjer egentlig aldri nisser?

 

Strålende dag ønskes!

 

Les også:

19: desember: Til Datters ære, vil jeg anta

18: desember: Du har støvsugd feil hele livet…

17. desember: Er dette en felle?

16. desember: Underbuksehumor

15. desember: Hovmod står for fall

14. desember: Frysninger på ryggen

13. desember: “Jeg fikk lyst på Bollemus”

12. desember: Sensitiv hud

11. desember: Månelyst

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover

 

 

 

 

Pappa drakk ALDRI på julaften!

Jeg skriver ikke dette for å sverte min avdøde fars minne, men tvert i mot for å hedre det. I kjærlighet til oss ungene og for å gi oss en så fin jul som mulig, så drakk han aldri på julaften. I alle fall ikke som jeg kan huske. Det står det faktisk respekt av. Da er du mann! Du vet det kan gå over styr hvis du tar deg bare en ørliten akevitt, men på den kanskje aller viktigste dagen i året lar du være. For ungene dine sin skyld. Respekt!

 

I morgen, og i dagene som følger, kommer det til å være endeløse køer på Polet og juleølet skummer ut av butikkhyllene. Ingenting galt i det, jeg er selv veldig glad i øl, lavkarbo riktignok, men husk at i helgen som står foran oss er det helt andre ting enn alkohol som burde være i fokus. Har du unger hjemme er det din fordømte plikt å ta deg sammen, i alle fall i julehelgen! Hvis du ikke klarer å moderere deg burde du gjøre som min pappa, å rett og slett holde deg helt borte fra flaska denne ene dagen i året. Det syns jeg ungene dine fortjener! Syns ikke du?

 

Jeg skal ikke skrive så mye om det, men unger skal ikke ligge på soverommet sitt med klump i magen fordi de hører festing fra stua. Flasker som klirrer. Høylydt latter. Kanskje krangling og gråting. Voksenfester er ikke for barn! Unger skal ikke våkne opp til tomme spritflakser og ølbokser på stuebordet. Aldri, men i alle fall ikke i jula! Jula er noe helt spesielt. Ikke ødelegg den, vær så snill!

 

Dette gjelder ikke bare for folk med alkoholproblemer, for dette handler ikke bare om alkohol. Narkotikabruk er svært utbredt i Norge og jeg vil anta, har ingen egen erfaring, at det er særlig bedre med rusa foreldre på julaften. Tror også folk som normalt har et avslappet forhold til alkohol burde tenke seg om en ekstra gang før de åpner enda en flaske. Ungene er fortsatt våkne. Trenger du virkelig det ekstra glasset? Trenger barna dine det? Hvis svaret er nei foreslår jeg at du bare lar den være. Det er tross alt jul.

 

Gjør jula hyggelig for ungene dine, de har gledet seg veldig. Ikke ødelegg den!

 

Del gjerne!