Vi tenner våre lyster

Ja, jeg innrømmer det. Fikk litt sjokk da jeg slo på lyset på kjøkkenet i morges. Jeg hørte jo det var leven der inne, men hadde ikke forventet meg dette synet. Jeg er ikke spesielt prippen, kanskje snarere tvert i mot, men det er ikke absolutt alt man trenger å gjøre på en kjøkkenbenk. I alle fall ikke min kjøkkenbenk.

 

På den annen side var det to riktig lekre oppvaskkoster han har kjøpt seg, for de kan ikke være annet enn kjøpt med de der  korte kjolene. Faktisk de korteste kjolene jeg har sett i hele mitt liv. Vulgære, men de har tydeligvis gjort nytten siden han kjøpte begge to. Jeg prøvde å forklare at i Norge er det faktisk ikke lov å kjøpe slike tjenester. Han sier han ikke visste og lover å gi dem pengene tilbake.

 

Ha ha, veldig morsomt svarer jeg. Dette er faktisk alvorlig. Er du klar over at jeg risikerer å få masse pes i kommentarfeltet fra diverse kvinnegrupper for å legitimere kjøp og salg av oppvaskkoster? At jeg risikerer å støte noen bare av å legge ut dette bildet? “Hvor dypt støter du?” spør han ertende. Slutt med deg, dessuten, hvordan tror du disse “damene” dine egentlig har det? Hvilket liv er de dømt til å leve?  “Må da være bedre dette enn å hver dag nesten drukne av å skrubbe skitne fat med håret” sier han. Vet egentlig ikke hva jeg skal svare. Han har jo et poeng.

 

Jeg ber de få på seg fillene og stille seg i oppvasken. Det er nok av ta av. Kinamaten i går lot vi bare stå på benken. -Når jeg kommer tilbake fra jobb skal kjøkkenet skinne. Er det forstått? De mumler et eller annet tilbake. Alvin furter. “Kunne i alle fall fått gjort meg ferdig” surmuler han. Jeg forstår frustrasjonen, absolutt, men jeg kunne jo ikke bare la være å gripe inn. Kanskje hvis det ikke hadde vært helt åpenlyst på kjøkkenbenken, men det var nå en gang der jeg fant dem. Har grenser jeg også, selv om de kan være litt vanskelige å få øye på inn i mellom.

 

En lystig tirsdag ønskes!

 

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover

 

 

Alt jeg fikk til var et lite julekort!

Jeg har en sønn på New Zealand og jeg har ikke sett han på snart to år. Hadde store planer om å sende han en skikkelig julegave i år, men jeg klarte å knote det til, igjen, og tidsfristen gikk ut allerede 29. november. Jeg er en tragedie på disse små tingene som betyr så mye. Da ble det et lite kort da, fra pappa. Det var ikke stort, faktisk alt for lite. Skrev med så liten skrift jeg bare kunne, men det er jo så mye man vil si. Ble det vanlige. Glad i deg. Gleder meg til du kommer hjem. Håper du har det bra. Tenker mye på deg. Husk å oppretthold kontakten med søsknene dine. Ta vare på deg selv. Vær snill med kjæresten. Husk å skift vann til katta. Ikke bli bitt av edderkopper. Bruk ekte meierismør i potetmosen.

 

Glemte faktisk å skrive god jul, men han overlever nok. Skal sende han penger. Det kommer alltid godt med. Tenker mye på ham i disse tider. Han var min første førstefødte. Satt og nistirret på ham hele uken på sykehuset da han ble født. Den gangen fikk man noen dager på sykehuset før man ble sendt hjem. Han hadde små, litt krøllete ører og var så ubeskrivelig vakker der han lå. Jeg var nitten år. Sett i ettertid bare en unge selv. Helt i startgropen av et voksenliv. Nå er han to år eldre enn jeg var den gangen.

 

Min andre “førstefødte” ble født for akkurat seks måneder siden i dag. Sikkert derfor jeg er litt melankolsk og tenker på ham som faktisk vokste opp og ble til en mann, men som ble borte på en måte han også. Hva hvis han blir der? Han har jo kjæreste derfra. Får barn, mine barnebarn? På andre siden av kloden.

 

Man vet ikke hva man har før det forsvinner. Han reiste og jeg klarte fader ikke så sende en julegave i riktig tid en gang. Det er rett og slett for dårlig! Selvfølgelig blir jeg tilgitt, det er ikke det, men tid handler bare om prioriteringer, og jeg har prioritert feil. Enkelt og greit.

 

Litt senere skal vi opp og tenne lys. Det er iskaldt ute. Skal fyre i ovnen i kveld. Ikke bare for varmen, men også for stemningen. Vi er i helt greit humør. Vi sutrer ikke. Vi gråter ikke. I alle fall ikke ennå. Planlegger en trivelig aften. Skal kjøpe noe kinamat. Kjærest elsker kinamat. Jeg elsker mat, uansett opprinnelsesland. Er enkel sånn sett.

 

I morgen skal vi koke smultringer. Har verdens beste oppskrift og det er ikke bare noe jeg sier. Det er Irene sin oppskrift og de skiller seg fra absolutt alt annet jeg har smakt av smultringer. Det er nesten ikke til å tro. De er så saftige og deilige og perfekt balanserte i både smak og konsistens at jeg gjerne kunne giftet meg med dem hvis det hadde vært sosialt akseptert, men det er jo ikke det. Bigami er ulovlig i Norge og det er i alle fall ulovlig å  koke sine ektefeller i smult og knaske dem i seg. Dessuten hadde Kjærest blitt både sur og lei seg vil jeg anta. Orker ikke når hun er sur.

 

Håper de blir like gode når jeg lager dem. Hvis ikke er det jo ikke oppskriften som er god, men Irene, og man kan jo ikke drasse med seg Irene hver gang man skal koke seg en smultring eller to. I alle fall ikke hvis dere skal teste den ut og hun må sette seg i bilen og kjøre landet på kryss og tvers for å koke. Det tror jeg ikke hun gidder, eller kanskje, men hadde i alle fall blitt fryktelig tungvint. Og ikke akkurat klimavennlig. Plutselig hadde hun hatt Gretha Thunberg seilende etter seg. Mye styr for noen smultringer. Hvor gode de enn måtte være.

 

Ønsker dere alle en riktig fin kveld!

 

 

Jeg overtar eiendom i Frankrike +700 000 Euro!

Jeg gir mye av meg selv og får derfor mye tilbake av mine følgere. Det setter jeg utrolig stor pris på. Ble likevel overrasket over at jeg har beveget noen såpass mye at de ville gi meg hele arven etter seg selv på dødsleiet. Det er nesten ikke til å tro, men det er det. Jeg kan ikke gjøre annet enn å takke og love å forvalte formuen på best mulig måte <3

 

Jeg får mange slike e-poster. Historier fra folks liv. Jeg trodde jeg har hatt det tøft, men det er ingenting i forhold til hva denne hjertegode kvinnen har måttet gjennomgå. Jeg er en ærlig person, derfor gjengir jeg e-posten her:

 

 

Hvordan har du det? Jeg er Chantal Diliberto fra Nantes, Frankrike.

Jeg sendte deg denne e-posten bare fordi e-posten din forteller meg at jeg kan stole på deg. Jeg har mange problemer og vil gjerne betro meg til noen jeg ikke kjenner. Jeg trenger råd jeg er syk, jeg har kreft som har spist bort i flere år. Legen min fortalte meg i går at det ikke var håp om liv for meg. Jeg må overlate tingene mine til noen før de dør.

For fire år siden, i en bilulykke, mistet jeg mannen min og to døtre. Jeg er alene. Jeg skriver ikke et testamente fordi jeg ikke vet hvem jeg skal velge som arving. Jeg ga til de fattige, enker og foreldreløse.

Nå som jeg snart skal dø, leter jeg etter en ærlig person. Noen som kan ta sjansen min og bruke den veldig bra. Det er å si etter min død, fortsette å gjøre det humanitære arbeidet med pengene mine, jeg har en formue på rundt 700 000 euro Hvis du er en ærlig og ansvarlig person, kan jeg gi deg ansvaret for å forvalte eiendommen min etter dødsfallet. Jeg må stole på deg for din alder. Har du familie og barn? Til tross for min formue hadde jeg ingen sjanse i livet. Jeg mistet mannen min og de to døtrene i en alvorlig trafikkulykke i Paris. De døde og forlot meg alene i møte med livet.

Men jeg har fortsatt tro på Herren Jesus. Jeg håper å leve lenge. Så, fortell meg hva du gjør som en jobb i livet?

For å motta midlene må jeg sette deg i kontakt med banken hvor midlene er for prosedyren å følge!

Vennlig hilsen !!!

Chantal Diliberto

Minne og forsoning

For akkurat 6 måneder siden i dag sendte Vår Herre det alle vakreste han hadde ned til oss. Det var fortsatt ni dager til termin og jeg hadde derfor tatt sjansen på å ta med meg Datter til en øy på Vestlandet for å feire 70-års dagen til min mors mann, min bonusfar. Jeg var rimelig fortvilt da jeg sto på ei fergekai ute i havgapet, 24 timer unna, og så på, via en mobiltelefon, at han likevel kom til verden. Jeg var bunnløst fortvilet og grenseløst glad samtidig. En helt perfekt liten skapning. Den fødselen kommer jeg aldri til å glemme. Aldri!

 

Setter utrolig stor pris på gesten fra mine tre rampete venner. I respekt for dagen, for meg, for oss, så har de langt ned stridsøksen og tent et lite lys til minne om en av de aller største dagene i livet til både Kjærest og meg selv. Jeg vil fortsette å minnes dagen med den største glede og den aller dypeste kjærlighet. Uansett. For alltid.

 

Lag dagen så god du kan. Det skal jeg gjøre 🙂

 

Kringsatt av fiender

Nissefylla

Smultringenes

Inntrengeren

Venner og vinningskriminalle

Hevnen er visst søt

Kneblet

Mens han sover

Vinneren er kåret!

2. desember fikk jeg nesten 7000 mennesker til å love, både dyrt og hellig, at de skulle OPPFØRE SEG I KOMMENTARFELTET . Egentlig helt vilt, men når så mange skriver dette på FB og på bloggen, så er det flere hundre tusen mennesker som ser. Det er et skritt i riktig retning. Det skaper bevissthet at vi alle sammen må ta oss litt i nakken og kanskje rett og slett lære oss å holde kjeft av og til. Det er ikke alt vi trenger å mene noe om. I alle fall ikke brøle til hverandre om.

 

Ingenting i livet er imidlertid gratis. Hadde neppe fått dette til hvis jeg ikke samtidig hadde loddet ut 3 fenalår og 10 kg pinnekjøtt, men det er en utgidt som jeg mer enn gjerne tar. De tre fenalårvinnerne har jeg trukket før,

Evy Vibeke Håbet

May Nergård

Vivian Lauridsen

men kontakt meg gjerne igjen så jeg får adressene deres. (Jeg er et surrehue 😉 )

Vinneren av 10 kg av Norges beste pinnekjøtt fra Horns slakteri i Lofoten er:

Ellen-Malene Liland

Hun skriver i en kommentar på FB: “Jeg skal oppføre meg i kommentarfeltet, likt og delt. Om eg, som minstetrygdet, vinner pinnekjøtt, gi det til noen i Alta som trenger dette. Flott tiltak forøvrig.”

 

Fantastisk godhjertet av deg! Jeg gir pinnekjøttet til Hjerterom Alta .

Om seg selv skriver de følgende på FB: “Alta menighet, Pinsemenigheten Filadelfia, Betesda Tverrelvdalen og Stiftelsen Betania har et ønske om å skape et tilbud hvor voksne mennesker kan føle seg velkomne om de har lykkes eller ikke har lykkes i livet. Et sted hvor man kan senke skuldrene å være seg selv. For noen kan det bety å bare være til stede. For andre kan det bety å gjøre noe man liker å gjøre, eller være med å bidra og ta ansvar. Vi ønsker også å gi et tilbud der man kan snakke i enerom med et annet menneske som har taushetsplikt og erfaring i å snakke på “dypet” med mennesker. Et samtaletilbud som ikke krever henvisning eller lang ventetid, men som er tilgjengelig kanskje nettopp når man trenger det.”

 

Jeg syns dette er et godt formål. Plutselig en dag står man der selv og trenger noen. Som bare bryr seg. Selv når det ikke er jul.

 

Hvis noen på Hjerterom Alta leser dette kan dere bare komme innom i morgen og hente. Jeg har også et fenalår til dere, bagetter og noe lys isgløgg fra “Drit forbanna” 🙂

 

Ta vare på hverandre!

Tilgi dem gjerne, men vit hva de gjør

Reklame | Omtale av egen bedrift

“Hvis du vil knekke nakken på meg, så kan du jo bare senke prisen på salatbar til 100 kr pr kilo et par måneder, så er du kvitt meg” sa jeg til butikksjefen i kjedebutikken rett ved siden av oss for en tid tilbake. Det burde jeg nok aldri sagt…

 

Idéen falt tydeligvis i smak, for siden har det vært en rekke kampanjer på salatbar som har vart flere dager, men aldri, som nå, over en måned i strekk. Klart vi merker det på veldig vårt eget salg. Det er jo faktisk halv pris av vår, så forstår godt at mange kunder velger det billigste. I alle fall når prisforskjellen blir så stor. Vil anta at det er hensikten med kampanjen også…

 

Det er et fritt land og alle priser naturligvis sine varer som de vil. Får likevel en litt vondt smak i munnen når en kjedebutikk og nærmeste kulinariske nabo bruker sine muskler på denne måten. Jeg har jo ikke mulighet til å selge med tap et par måneder for å ta opp konkurransen. Det er jo nå i denne tiden at jeg virkelig skal tjene penger. Slik er det å være liten. Dette vet kjedene. De kan tape penger en periode på en enkelt varegruppe uten at det får voldsomme konsekvenser, mens små frittstående butikker er avhengig av hver eneste krone de får inn.

 

Hvorfor skriver jeg dette innlegget? Sutrer og klager og synd i meg stakkars, buhu, som taper omsetning og alt er så leit. Nei, jeg gjør det for at dere skal være klar over hva som foregår og at det faktisk betyr noe hvor dere handler. Ja, ser at dere kan spare noen kroner et par måneder, men jeg er ganske sikker på at prisen settes opp igjen den dagen vi eventuelt må gi tapt for kjedemakten og lukke dørene. Det er slik det fungerer. Ingen kjeder senker prisene for å være snille. Da hadde de heller dannet en veldedig organisasjon. De driver butikk og den drives for å tjene penger. Tydeligvis koste hva det koste vil.

 

Håper ikke jeg med dette innlegget starter noen krig, for den er jeg i så fall dømt til å tape, men heller bevisstgjør deg som kunde. Jeg har tenkt meg om et par uker og har vært veldig usikker på hva som er klokt å gjøre, men kan jo ikke sitte helt stille i båten og se på at en kjedebutikk sakte kveler mitt konsept, mitt livsgrunnlag. Det ville vært feigt.

 

Dette skjer overalt. Sikkert der du også bor. Små frittstående butikker tynes av kjedene. Det er fullt lovlig. Kanskje til og med forståelig, men det er du som bestemmer til slutt hvilken by du vil ha og hvilke butikker som skal fylle den. 🙂

 

Vi smattes!

 

 

 

 

Kringsatt av fiender

Jeg vet ikke. Skulle bare opp i natt og ta meg et glass vann. Tror det var i tre-firetiden. Helt stille i huset. Ante fred og i alle fall ikke fare. Akkurat i det jeg kommer opp trappen får jeg en kjevle deisende rett over øyet. I all verden! Stua er full av nisser og Bollemus og Alvin står på spisebordet og gapskratter og kauker ut beskjeder til nissehæren. Nissehær? Hva i all verden er det egentlig som skjer, og hvorfor?

 

“Legg han i bakken!” “Ha ha ha, han har julenissetruse på, noe så kleint!” “Lure meg med gamle smultringer er aldri lurt. Nå kan du angre!” “Tape han fast til bordet, fort mens han fortsatt er svimmel!”

 

Er det virkelig mulig? Skjer dette på ordentlig? Alt dette bare fordi jeg serverte ham harske smultringer for to dager siden. Trodde disse rampenissegreiene skulle være morsomt, ikke en kamp på liv og død. Ser lite humor i kjevle i øyet. Ja, jeg både vet og respekterer at folk har forskjellig humor, og jeg skal ikke skal være en slags overdommer over hva som er bra og ikke, men dette syns jeg rett og slett ikke var noe artig. Og nissene, hva har jeg liksom gjort dem? Og hvorfor i all verden er det kommet så tidlig. De pleier alltid å komme lille julaften, ikke 8. desember. Det er et eller annet som skurrer i hele denne historien. Den henger liksom ikke på greip.

 

Vet ikke hvor lenge jeg satt slik, men det føltes som en evighet. Kringsatt av nisser, det moderne symbolet på god jul. Ydmyket og nesten naken. Jeg gjorde det eneste riktige. Ja, det eneste jeg kunne gjøre. Jeg ropte på Kjærest.

 

Da hun kom opp endret stemningen seg totalt. Var liksom ikke måte på hvor lei seg de plutselig var. Alt hadde bare vært en misforståelse. De hadde ikke sett at det var meg, trodde jeg var en inntrenger. En falsk nisse siden jeg hadde julenissetrusa på. Faktisk Bollemus som førte ordet. Det er et eller annet med den musa der som jeg ikke stoler på. Luremus, moren hennes, var også slik. Framstod så godhjertet og snill, men så viste det seg, gang på gang, at hun var for god til å være sann.

 

Kjærest fikk meg løs. Nissene spredte seg og stemningen lettet etter hvert. Jeg drakk vannet mitt og gikk og la meg igjen. Litt fortumlet. Litt overrasket. Skjedde dette virkelig?

 

Da jeg sto opp i morges var alt normalt igjen. Ingenting tydet på at jeg hadde vært under fullt angrep i natt bortsett fra bildet Kjærest hadde sendt meg på mail. Bildet dere ser på nå. Det skjedde altså på ordentlig. Vi lever i en syk tid og enda er det bare 8. desember og femten dager igjen til jul. Nå kan tydeligvis alt skje. Hansken er kastet. Neste gang er jeg forberedt. Julekrigen er ikke over, den har så vidt begynt!

 

Les også:

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover

 

 

Kan lammerull gi kulinarisk orgasme?

Dette er en inspirasjon, ikke en oppskrift. Forrige helg var vi hos svigerfar og sydde kjøttrull, eller lammerull som det heter på så fint. Googler du “lammerull” får du 19 000 treff. Alle er omtrent helt like. På MATPRAT finner du en god, trinnvis oppskrift som du gjerne kan følge. Eller du kan følge de 18 999 andre oppskriftene. Resultatet blir det samme.

 

Det jeg ønsker å bidra med på kjøttrullfronten er å få deg til å tenke bare litt utenfor boksen.

 

Tips 1:

Hva er det aller, aller beste du vet? Veldig mange vil svare ety langtidstekt lammelår krydret med rosmarin, timian, svart pepper og hvitløk. Vel, hvorfor ikke krydre lammerullen med det samme??? Det eneste du trenger å gjøre er finhakke litt, nei masse, fersk hvitløk, samt rosmarin og timian og blande sammen med kjøttet i rullen. Ekstra godt blir det hvis du bruker både ferske og tørkede urter. Da får du hele smaksspekteret av urten og en helt utrolig rik smak, men går fint med enten eller også.

 

Tips 2:

Etter at rullen er saltet ferdig bruner du den gylden og fin med godt smør i varm stekepanne før du koker den. Stekt kjøtt er og blir bedre enn kokt kjøtt, og når du kombinerer disse to blir resultatet rett og slett uslåelig!

 

Tips 3:

Malt ingefær går igjen i alle oppskrifter. Prøv med fersk ingefær, gjerne iblandet rød chili og hvitløk. En smaksbombe av  en rull på et hvert julebord! Jeg ville brukt, til en stor kjøttrull, 1 rød chili, 1 kinesisk hvitløk og 1 “tommel” ingefær. Finhakk. Bland i kjøttet. Helt fantastisk!

 

Tips 4:

Karri. Himmelsk til lam, også lammerull. Karri!

 

Tips 5:

Mandler. Hakk mandlene og rist dem lett i tørr panne. Når kjøttrullen er ferdig kokt og avkjølt tar du ned ut av nettet og smører den inn med honning. Rulles så i masse mandler. En smaksopplevelse av de sjeldne!

 

Slik kunne jeg fortsatt hele kvelden, men gjør det ikke. Det ville jo tatt hele kvelden. Vil heller at du skal tenke litt selv. Prøve deg fram. Tenke litt nytt. Tørre. Smake. Prøve. Feile. Kose. Er forresten helt umulig å mislykkes med en lammerull. Lammekjøtt tåler nesten hva som helst av smaker. Det er kun fantasien som setter grenser. Men lag i alle fall en tradisjonell, det må det jo være, men de andre to. De kan du jazze litt opp. Tror du vil bli overrasket over hvor god en lammerull egentlig kan være.

 

God førjulstid!

 

 

 

 

 

 

Fant levende hund i plastpose i bekk!

Beina var tapet sammen. Hunden levde! Hva er det egentlig med folk?! Hvorfor gjør vi dette mot dyr? Hvorfor leser vi årlig i lokalavisa at katter blir torturert av unger? Værhår klippes av og det som langt verre er. Er det sånn mennesket er? I akkurat denne saken, som jeg leste om i Nettavisen nå nettopp vet politiet hvem eieren er. Jeg vet ikke hva strafferammen er, men jeg håper eieren, eller den som evebntuelt har gjort dette, straffes hardt. Meget hardt! Jeg orker ikke høre at det er en “personlig tragedie” som vi ofte hører om når bønder ikke tar vare på dyrene sine på en skikkelig måte. Det er en dyretragedie!

 

Har vi alltid vært slik? Hvordan var det før i tiden? Når ble dyr bare en slags ting vi bare kunne gjøre som vi ville med? Når mistet vi all vår respekt for dyrevelferd? For selve livet? Skjedde det samtidig som vi introduserte industrilandbruket, der tusenvis av høns stues sammen og hundrevis av griser vasser rundt på harde betonggulv hele sitt liv fra til de blir slaktet?

 

Jeg vet ikke, blir bare så sint. Ta vare på dyrene dine, fader heller!

Nissefylla

Er ikke helt sikker på hva jeg skal mene om dette, men det er ikke spesielt morsomt å stå opp til dette synet. Jeg hadde forventet en slags hevn etter at jeg lurte han litt i går, men jeg hadde ikke forventet at de skulle rane kjøleskapet mitt og havne på nissefylla. Den så jeg faktisk ikke komme. Heldigvis er ikke Datter hjemme denne uken.

 

Strikkenisse, som fortsatt var våken da jeg sto opp, sier at de egentlig bare hadde tenkt å ta en boks og gjemme den i oppvaskmaskinen, men så åpnet de den ved et uhell og etter det ble alt svart. Han husker ingenting. Jeg tror han faktisk, for det er så vidt jeg forstår hva han sier. Ber han gå og legge seg. Han spør om vi har Paracet. Jeg gir han to.

 

Bollemus nekter for alt. Hun har ikke drukket noe som helst. I alle fall ikke mye, en eller to bokser kanskje, men det er jo ikke mye. Jo, det er faktisk det, sier jeg. En boks er jo nesten like stor som deg, du kunne havnet i koma for guds skyld. Dessuten er det stygt å stjele uansett hvor mye eller lite man tar. Bollemus sier hun ikke har tatt noe fra noen. Hun har bare fått og trodde det var Alvin sitt. Særlig!

 

Alvin får jeg faktisk ikke liv i. Joda, han puster, eller det gjør han jo faktisk ikke, men vi later som han puster. Lar han bare sove ut nisserusen. Får snakke litt med han når jeg kommer fra jobb. Vi kan ikke fortsette på denne måten. Det er faktisk barn som leser denne bloggen og dette er ikke akkurat kjempegod julestemning. Tror vi skuffer mange i dag.

Samtidig kan det kanskje være greit å få belyst at nissefylla finnes, for det gjør den åpenbart.

 

 

Ha en strålende lørdag!

 

6. desember

5. desember

4. desember

3. desember

2. desember

1. desember