Da jeg kom hjem i går hang den der i all sin prakt. Et helt vanvittig nydelig utført arbeid var endelig ferdig. Millioner av helt perfekte masker. Tenk å kunne lage noe slikt til sin egen sønn. For en dåpsgave! Jeg er veldig stolt over min kommende hustru.
Da jeg traff Kjærest for tre år siden så hadde hun faktisk allerede begynt på kjolen, så ingen tvil om at denne kvinnen mente alvor og hadde lumske planer, he he. Det var ikke et prosjekt hun jobbet mye med, hun har jo “tusenvis” av andre prosjekter hele tiden, med fra tid til annen tok hun den opp og strikket litt på den. Er vel det som kalles for kvinnelist.
Da Lille Vakre ble født satte hun for alvor i gang med prosjektet igjen, men arbeidet ble fort lagt bort og ble ikke tatt fram igjen før Lillebror ble like gammel. Resten er historie. Nå er den ferdig og Lillebror kan virkelig kle seg standsmessig på lørdag 🙂
Hvilken ulltype, tørrelse på pinnene etc. må neg nesten komme tilbake til litt senere i dag når Kjærest våkner, for klokka er bare litt over seks og tror hun hadde bitt av meg strupen og stukket en strikkepinne inn i hvert øye hvis jeg hadde gått ned, vekket henne og fortalt at jeg trengte noe garninfo til bloggen…
Sjekk forresten hennes Instagram HER hvis du er glad i godt håndarbeid 🙂
Foto: Frank Rune Isaksen i Frikant. Det er han som filmet “Dåpen” også. Fantastisk film!
Og du, mens vi er inne på dåp, se den helt fantastiske seremonien da selveste biskop Olav Øygard døpte min kanskje mest berømte rett, Ole Mattis Hætta, med ingen ringere enn Altas ordfører som gudmor, i Sautso, Altaelva. En fantastisk opplevelse og helt fantastisk musikk av Marit Hætta Øvrlig!
Jeg ser at det er veldig mange som spør om hva jeg gjør med all maten, for det er mye mat, etter at vi har fotografert. Det syns jeg faktisk er et veldig godt spørsmål, spesielt i disse tider der matsvinn, endelig, har blitt et tema som folk bryr seg om.
Jeg jobber med en kokebok. Ikke en hvilken som helst en, men en bok som burde finnes i alle hjem. En bok som alle foreldre/besteforeldre med respekt for godt mat laget fra bunnen av, og oppover, gir til poden og podinnen den dagen de flytter for seg selv. En bok med oppskrifter så gode at enhver normal 16-åring skal kunne lage seg god, skikkelig mat og 18-åringen på hybel skal kunne invitere foreldrene på noe annet enn pizza og taco når de kommer på besøk. En bok der smaken er i fokus, ikke fancy ingredienser du må løpe byen rundt, kanskje til og med reise til nabobyen, for å finne. Du trenger bare èn bok, denne.
Problemet, hvis vi egentlig skal kalle det et problem, er at jeg ikke jukser. Jeg lager maten akkurat slik den skal være, og finpusser oppskriftene i prosessen, slik at de skal være helt perfekte når du til slutt skal lage maten. Alle oppskriftene er til 4-6 seks porsjoner, så med 80 retter burde jeg egentlig mette 500 mennesker med denne maten. Det er ikke helt Jesus, men ikke veldig langt unna.
Sannheten er brutal og nådeløs, men jeg er i alle fall ærlig. Det som legges opp på tallerken kastes. Det er riktig nok bare én porsjon, så det er masse igjen. Fotografene får noe, 3-4 bæreposer fulle av mat. Det har de fortjent. Ellers gir vi veldig mye bort til familie. Supper og gryteretter er lett å gi bort. Noe tar vi også hjem, for det hender vi spiser her i heimen også.
Klart vi skulle invitert barnehager, skoleklasser, eller trengende i samfunnet til et herremåltid etterpå, men korona stopper heldigvis en slik løsning. Selv om jeg ikke jamrer og bærer meg hele tiden, så er jeg ikke frisk, og hadde ikke klart så mye folk. Det er en grunn til at jeg har skapt meg en arbeidsplass i nettbutikken, (og forhåpentligvis som kokebokforfatter), jeg trenger mye “alenetid” akkurat nå kan du si.
Mye fryses også ned og brukes ved neste fotografering. Det er jo noen “gjengangere”, som potet og stekt bacon, og disse kasten naturligvis ikke.
Tja, tror jeg besvarte spørsmålet på en tilfredsstillende måte. For å gi en slags konklusjon så både kastes og spises det alt for mye, men brordelen blir gitt bort, fortrinnsvis til fotografer og familie.
Nå skal jeg spise faktisk. Lasagne av en annen verden. Kom ikke her og fortelle meg at ikke jeg tar ansvar for matsvinn, for når jeg er ferdig å spise er det ingenting igjen!
Det er nesten ikke til å tro, men vi kom faktisk i mål etter bare 4,5 timer aktiv fotografering. 19 retter, de fleste av dem riktig så fine. Vi var alle blitt mye mer rutinerte nå, og visste hva, hvordan og når vi skulle gjøre det som måtte gjøres, og, ikke minst, hva vi kunne la være.
Det er ikke lov å lage mat i lokalet, men det er slett ingen hindring, vi bare tar med oss hybelkomfyren ut på trappa og koker, steker og friterer all maten der. Et vaskeekte gatekjøkken. Heldigvis var været fint. Hadde kanskje ikke smilt like hjertelig hvis det hadde vært stiv kuling, 40 cm snø og vill fokk i kastene, slik som i går…
Ingenting er overlatt til tilfeldighetene…
Det skal ikke stå på humøret!
Frank Rune kvalitetssikrer hver eneste rett.
Når han ikke må stå og holde noe da. Det er overraskende mye holdning i fotografyrket. Var ikke klar over det fra før, men innser jo at det er det er det som skille mine fotoskills fra de profesjonelle. Jeg har ingen som holder. Kanskje jeg kan kjøpe meg en holder hvis boka selger godt.
Hans kulinariske høyhet ser ut over Gastronomia, og er fornøyd med dagens dont.
Nå må han hvile litt før han tar oppvasken, og den er stor!
Hvis vi ikke skulle finne på å slå opp i løpet av uken grunnet utroskap, (svært lite sannsynlig), eller hun avslører at jeg egentlig er både narsissist og moderne psykopat, (kan skje når som helst, og i grunn et Herrens mirakel at hun ikke har sett tegnene for lenge siden), så er dette min aller siste mandag i min mannsalder som ugift mann.
Jeg syns det er fint jeg og er ikke stressa i det hele tatt. Noe av roen skyldes nok sykdommen, og medisinene som følger med, for livet som deprimert kan være et veldig forflatet liv følelsesmessig, men først og fremst skyldes denne roen at jeg rett og slett syns hele “opplegget” virker lovende. Jeg vil være bastet og bundet. Så lenge jeg blir behandlet noenlunde ordentlig, så har jeg ingenting i mot å være en slags slave. Riktignok en velfødd og dårlig trent utgave, men slave er slave 😉
Akkurat nå er klokka ti over seks. Må kjøre om bare noen få strakser. Første rett skal fotograferes allerede klokka ni, og jeg har ennå masse småforberdelser som må gjøres. Først og fremst kutting, men alt tar tid og plutselig er klokka der. Gleder meg til vi er ferdig. Kommer aldri mer til å lage en kokebok med åtti retter, he he, men jeg har allerede ideer om i alle fall to ny kokebøker etter dette, men alt kommer vel an på salgstall. Selger denne godt får nok ny kontrakt, men blir den en flopp er nok min tid ute.
Så derfor spør jeg deg, for Gud vår Skapers ansikt, og i disse vitners nærvær, vil du, kjære leser, kjøpe Den store k(l)oke boken når den ligger ved din side i bokhandelen til høsten?
Kjenner jeg begynner å bli passe, for ikke å si pisse, lei nå! Trodde faktisk jeg bare hadde småkutting igjen, men når jeg satte alt ut så jeg at jeg faktisk manglet hele tre retter, og den ene har jeg faktisk glemt å handle inn til. Jævla amatørmesseig, men heldigvis for meg så eier jeg et visst smattested ved navn Hoftepluss og FyFader, og jeg vet jeg finner det jeg trenger der.
Litt juks må da være lov, selv om konseptet er at alt skal jeg lager skal kunne tilberedes på en hybelkomfyr. Snobbekokken du liksom!
Som dere ser så er jeg nede i nettbutikken nå. Skal pakke ordrene som skal sendes i morgen, for det rekker jeg naturligvis ikke i morgen. Derfor, skal du ha noe tilsendt, så bestill HER nå. 🙂 Blir det stor pågang, så kommer jeg tilbake i kveld og pakker etter at jeg er ferdig med maten.
Må jobbe nå. Fortsatt fin, forhåpentligvis, søndag!
God morgen, godtfolk! Klokka er litt over fem og jeg er, bokstavelig talt, klar som et egg for dagen. Har sovet på sofaen i natt. Ikke fordi jeg har blitt kastet ut av det som snart blir en ekteseng, men fordi Lillebror var litt urolig og var for lyder i går kveld, og jeg er helt avhengig av podkaster fra NRK P2 for å sovne. Pleier å høre på Dagsnytt 18, Debatten, Språksnakk (Tidligere Språkteigen), Abels tårn og Verdibørsen når jeg legger meg.
Da jeg var liten hadde jeg en kassett der Per Aabel leste eventyr. Vi hørte på den hver enste kveld. Fant den forresten på søppelfyllingen på Sortland. Før i tiden så var jo fyllingene åpne, og vi brukte av og til å dra dit på lørdager for å lete etter ting som folk hadde kastet. Brukte å være mye folk der. Helt utrolig hvor mye flott man kunne finne. I våre dager sorteres jo alt, og resten graves ned.
Verdibørsen ja. I går kveld var det det jeg hørte på fram til jeg sovna. Irriterende at jeg sovna, for det var jævlig interessant. Handlet om griser. For under hundre år siden hadde de ganske lange føtter og vandret fritt rundt på gårdene. Gravde ustanselig i jorda og koste seg. De ble spist den gangen også, men de hadde det bra. I våre dager har de fått korte bein og grisene ser aldri dagslys. Der purkene tidligere fødte 4-5 unger i hvert kull, kan kullene nå bli så mye som over 30. Med 14-16 spener dør ca 20% av ungene og purka får liggesår av all ammingen, men i stedet for å redusere antall grisunger, så forskes det på å få skulderbenet mindre slik at hun ikke ligger hull i huden sin. Etter fire uker, mot naturlig fire-fem måneder, og nå skriver jeg fritt etter hukommelsen, blir ungene tatt fra purka. Etter loven skal hun da få en uke «fri» før hun igjen kan bli inseminert.
Det er lovpålagt at en gris på 100 kg skal få boltre seg på 0,8 m2. Det er altså under en m2 pr gris! Det er så lite at grisene faktisk ikke kan sove samtidige, men må sove på “skift”, for betonggulvet er rett og slett ikke stor nok for at alle skal kunne legge seg samtidig.
Jeg er ingen ekspert, dessuten sovnet jeg halvveis i programmet, men så vidt jeg vet har alle andre store dyr, som ku, sau, geit hest osv, krav på å gå ute et visst antall dager i året. Skulle for faen bare mangle, men hvorfor har ikke grisene denne rettigheten? Grisen, som er det dyret med størst intelligens og som ligner oss mennesker i så stor grad at vi faktisk kan, snart i alle fall, dyrke organer ,som lever, hjerte og nyrer, inne i grisen og bruke dem i oss selv. Så skal den altså leve på 0,8 m2 og aldri få se dagslys eller kjenne noe annet enn betong under føttene sine. Hvorfor behandler vi grisene så fryktelig? Jeg får vondt i magen. Kjære politikere, uansett parti, til og med Rødt, vær så snill å i alle fall øke bingeplassen til en m2 og gi grisene minimum like mange utedager som andre dyr. Selv om de blir alet opp utelukkende for slakting, hele 1,7 millioner hvert eneste år, så er jeg helt sikker på at baconet, ribba, pølsa og svinesteiken hadde smakt mye bedre hvis grisen hadde blitt behandlet med et minimum av verdighet mens den levde. Det er ikke grisebøndene det er noe feil med, det er lovverket. Slipp grisene fri!
Grå morgen i Tollevika. Bildet er tatt kvart over fem fra innsiden av vinduet. Sitter med beina på bordet bare iført en snasen boxer, og orker ikke gå ut bare for et bilde. Grått og litt surt, akkurat slik jeg liker det når jeg har mye å gjøre inne. Var forresten ekstremt effektiv i går. Ble ferdig med nesten alle 20 rettene og har kun et par igjen, samt en del småtilbehør og+ systematisering og kutting, slik at vi faktisk er klar for første bilde kl. 09:00 i morgen tidlig. Jeg rekker det, men det er kjedelig hvis sola hadde skint fra skyfri himmel.
Hvis dere vil ha sendt noe i morgen, mandag, fra den lille nettbutikken med den store smaken, Kokkejævel.no, så har jeg tid til å pakke alle bestillingene i dag. Akkurat nå ligger det bare sju bestillinger inne, så bestill HER eller DER, (blir aldri lei den vitsen!) hvis du vil ha noe godt til påske 🙂
Dere husker lørdagskurven som jeg fikk av Kjærest i går? Det er noe nytt vi har begynt med, og jeg får ønske meg hva jeg vil i lørdagskurven. Målet er et det skal bli litt lettere å holde seg unna fristelser resten av uka. Jeg ønsket meg gjendekjeks, kinder, fløte og jordbær.
Kurven ble tatt vel i mot…
Jordbærpikkene
1 pk jordbær
1 pk fløte
1 ts vaniljesukker
Sukker eller, som i mitt tilfelle, sukkerfritt sukker
1 liten ss potetmel
Kinderstang
Gjendekjeks
Del jordbærene i fire og sukre dem til du syns de er passe søte. Ha de i en kjele og kok de lett opp. Tilsett 1 ss potetmel utrørt i 1 dl vann. Kok opp en gang til, men skal ikke koke, og avkjøl.
Pisk fløten til krem. Trenger ikke sukker i, men liker en god ts vaniljesukker for å gjøre kremen “rund og god” i smaken.
Knus 4 gjende pr glass i en matprosessor eller med en kjvele.
Legg alt lagvis og la stå, hvis du klarer, 30-60 minutter før du spiser. Nam nam!
(For ordens skyld: Ja, jeg har skikkelig dårlig guttehumor, men så er jeg er jo også en slags gutt)
I DAG FÅR DU OPPSKRIFTEN GRATIS! 😀
Dette er en originaloppskrift fra sjølvaste Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster min. 2 kroner pr oppskrift, ev. 100 kr for et helt år. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt sju slektsledd fram i tid. Edder og galle kan også forekomme. Trolig å både bøtter og spann.
Har du problemer med 2 kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.
Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner! Gå inn på VIPPS og skriv KOKKEJÆVEL (ikke telefonnummer) og betal for godsakene. Betaler du 100 kroner så kan du bruke så mange oppskrifter du vil i et helt år! 😀
Vi smattes!
PS!
Fantastisk oppskrift på søndagsteken finner du HER
(OBS! Ikke gratis)
Og for deg som ikke has skjønt hvorfor i all verden jeg blander inn dyrevelferd inn i en oppskrift, så er det jo fordi det er akkurat der vi gjør. Vi tenker “Herre Gud, er det sant? Det er jo helt forferdelig!), så reiser vi oss opp, ser ut av vinduet og tenker på noe helt annet.
I min alder er det viktig at systemet ikke stopper opp, og hva er vel da bedre enn en dessert som, bokstavelig talt, gir full gass hele veien gjennom systemet. Som dere sikket har forstått er jeg litt opphengt i varianter av tilslørte bondepiker, i går var det Tilsølte homsegutter og i dag altså Tilstoppa tarmtotter. Sammenhengen er helt tilfeldig, men litt artig.
Kornmo, (eller en annen kjeks, men liksom et lite poeng med lite sukker akkurat i denne desserten)
(4 kjeks pr glass)
Kremfløte, fortrinnsvis kjøpt. Piskes med en ts vaniljesukker
Sviskekompott
250 gram svisker
5 ss sukker
5 dl vann
1 ss potetmel
1/2 vaniljestang, frøene
(Og kanskje en liten skvett portvin, hva?)
Del sviskene i to og kok opp sammen med sukker, vaniljefrø og 4 dl vann.
Småkok i 5 minutter.
Rør ut 1 ss potetmel i 1 dl vann og rør inn i sviskemassen.
Kok opp, men ta vekk fra plata umiddelbart etter oppkok.
Smak eventuell til med en klunk portvin.
Avkjøl
Knus kjeksene i matprosessor eller i en pose med kjevle. Siden vi skal være sunne, så steiker vi dem ikke med smør og sukker i stekpanne, men bruker dem bare som dem er. Tørre og kjedelige.
Pisk fløten til luftig krem
Legg lagvis i for eksempel et flott glass. Pynt med en jordbær, eller noe annet med farger, hvis du har. Brunt er ikke akkurat den mest delikate dessertfargen, så det gjør seg med en jordbær for å si det sånn 😉
IKKE GJØR DEG TIL KJELTRING FOR EN TILSTOPPA TARMTOTT, HVA!
Dette er en originaloppskrift fra sjølvaste Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster min. 2 kroner pr oppskrift, ev. 100 kr for et helt år. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt sju slektsledd fram i tid. Edder og galle kan også forekomme. Trolig å både bøtter og spann.
Har du problemer med 2 kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.
Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner! Gå inn på VIPPS og skriv KOKKEJÆVEL (ikke telefonnummer) og betal for godsakene. Betaler du 100 kroner så kan du bruke så mange oppskrifter du vil i et helt år! 😀
Tenk at bitte LilleBror har blitt fem måneder gammel og, om ikke diger som en kjempe, så i alle fall nesten sju kg og stor! Dagen skal feires i sin helhet hos bestemormor mens jeg koker og baler her hjemme.
Jeg syns dette er skikkelig stas, dere ander ikke, og om bare en uke er det dåp! 🙂
Vi har forresten innført noe nytt her hjemme, nemlig lørdagskurv! Da kan vi få det vi har ønsket oss i løpet av uken. Dette er min, så nå vet dere hva jeg liker, he he 😉
Nå må jeg jobbe! Fortsatt 18 retter, minus noe stekt løk, igjen (Herre Gud, hva har jeg begitt meg ut på?)
Siden Kjærest mest sannsynlig er gravid igjen, denne gangen garantert med tvillinger, så var det ingen nåde i går kveld. Selv om jeg sto til over ørene i arbeid med alle de rettene, så krevde Katla/Kjærest en saftig burger på minst 250 gram, og med bacon og dobbel ost!
Selv om jeg er deprimert, så er jeg jo fortsatt glad i livet og vil leve så lenge som mulig, så la alt annet til side slik at jeg kunne fore dragen. Egentlig var jeg glad, for i tillegg til å beholde livet, så fikk jeg også laget hamburgerbrødene, focaccia-style, som jeg har gått rundt og tenkt på en stund.
Hamburgerbrød, focaccia-style
3 dl lunkent vann
3 ss olivenolje
1/2 ts salt
1 ss sukker
1 pk pizzagjær
5-6 dl hvetemel
(Bruk først 5 dl og se om du trenger mer)
+ Olivenolje, fersk rosmarin og flaksalt på toppen
Kna deigen godt sammen. Den skal være fast i fisken som en stripper, men likevel litt løs som en prostituert. La deigen stå og heve en time.
Etter hevingen knar du deigen godt sammen igjen og veier opp deigemner i ønsket størrelse. Jeg har veid opp til 100 gram. Da får du syv burgerbrød på denne oppskriften.
Legg deigemnene på et bakepapir og press de ut sik at de er litt mindre enn hamburgeren. Jeg brukte en hamburgerpresse siden jeg har det, men hvem i all verden har en slik stående i skapet?
Heves så i 30 minutter før leker prikkedøden på de arme deigemnene. Deretter har du over olivenolje, fersk rosmarin og et lite dryss flaksalt. La de stå i 15 minutter til før du kaster dem inn i varm ovn på 225 grader varmluft.
Ta de ut når de er gylden og fine. Tar ca 10 minutter. Som dere ser på bildet hadde ikke mine fått heve seg de aller siste 15 minuttene fordi Katla hadde bitt seg fast i leggen min og begynt å gnage. Jeg måtte bare få brødene inn i ovnen i et siste desperat forsøk på å berge livet.
Det ble veldig, veldig godt og jeg kom fra hele seansen med livet i behold!
Vi smattes!
Burgerne var av det aller enkleste slaget, men utrolig gode!
Kna alt god sammen og vei opp til ønsket størrelse
Forsteikes i ovn på 250 grader varmluft i 5 minutter. Da kan du velge å bruke dem med en gang eller du kan avkjøle dem og ta dem fram når du blir sulten.
Dekk dem med ost og bacon og steik dem noen minutter til.
Jeg visste jo at jeg skulle gifte meg, men det har hele tiden vært så lenge til. Har liksom ikke forstått det voldsomme stresset til Kjærest de siste dagene. Nå forstår jeg bedre.
Holder jo på med disse 20 rettene, men hun har liksom virket litt uinteressert. Vært mye snakk om det bryllupet, og om jeg har hentet dressen hos skredderen, slipset hos Dressmann, blomster hos Elvebakken Blomster etc., etc., etc.
Jada, jada, jada, skal gjøre det i morgen. Jeg lover!
Så kommer hun inn på kjøkkenet nå i kveld, mens jeg står å lager bruning til en kremet tomatsaus, og forteller at vi skal gifte oss
NESTE HELG!!!
Jeg som trodde det var 15 dager til. Skrev til og med det på bloggen i dag. Dere vet den der jeg ble kåret til tidenes norske kokk. Les den HER.
Ja ja, like greit. Godt med alt som er gjort. Om åtte dager er jeg en gift mann!
