For andre gang har Bergens Tidende valgt å publisere et av mine blogginnlegg. Første innlegg de ville publisere var Livet går videre . I dag valgte de Et hjerte på Facebook . Begge blogginnleggene er sterke, personlige innlegg som betyr mye for meg og som var tunge både å skrive og publisere.
Jeg er ikke større enn at jeg fortsatt er beæret over at store, seriøse medieaktører, uten interesse for kjendiseri, leser bloggen min og finner innholdet så meningsfylt at de ønsker å dele det med sine egne lesere. Det er jo først og fremst derfor jeg skriver. For å skape innhold og mening. For meg selv og for andre.
Følg forresten med på Norgesglasset på NRK P1 i morgen, søndag, klokken 12:30. Da får du nesten et 30 minutters langt møte med Kokkejævel. Meg altså. Det tror jeg blir spennende. De har satt av tilstrekkelig med tid slik at man kan snakke ut. Ikke bare haste videre til neste tema mens man puster inn. Gleder meg!
Kaketrender kommer og går, men gulrotkaka består! Jeg har ingen middelmådige oppskrifter, derfor de noe cocky overskriftene. Dette er den beste, mest saftige gulrotkaka du noensinne har smakt. Og som alt annet jeg legger ut, laget på under 30 minutter, inkludert oppvasken. Fra meg, til dere <3
Verdens saftigste gulrotkake!
5 egg
350 gram sukker
4 dl hvetemel
2,5 ts malt kanel
2,5 ts natron
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
0,5 ts malt, tørket ingefær
1,5 ts salt
350 gram gulrøtter
2 dl solsikkeolje/flytende margarin med smørsmak
(0,5 dl appelsinjus)
Start med å åpne skapene å se om du har det du trenger. Kjedelig å komme halvveis før du oppdager at du du mangler f.eks gulrøtter og du akkurat var kommet nesten nederst i det rødvinsglasset som du egentlig skulle vente med til kaka var ferdig, men plutselig var glasset nesten tomt og bilen må stå. SÅ, sjekk og handle alt før du starter. Og snakk med noen om den drikkingen, vil du?
Pisk egg og sukker til stiv eggedosis
Bland alt det tørre godt sammen
Rasp gulrøttene
Pisk oljen kjapt inn i eggedosisen
Sikt deretter inn melblandingen
Pisk godt noen sekunder
Avslutt med gulrot
Røren fordeles i en smurt 26 cm form med bakepapir i bunnen. Steikes på 160 grader i ca 50-60 minutter. Stikk en strikkepinne uten genser midt i kaka for å sjekke om den er ferdig. Skal ikke være røre på pinnen. Ta ut av ovnen og snu opp ned på rist. (Hvis du velger å dynke, så gjør du det nå. Viktig at det dynkes etter at kaka er snudd opp ned)
Avkjøles 15 minutter før du pakker den inn i plastfolie til den er helt kald. Fortsatt opp ned.
Ostekrem
200 gram kremost naturell
100 gram smør på smeltepunket, ikke smeltet
250 gram melis
1 toppet ts vaniljesukker med ekte vanilje
Kjør alt på foodprocessor noen sekunder eller i en mixmaster. Kjøres glatt. Smør på topp og kanter. Hvis du vil ha et lag eller to med fyll, ikke flatfyll altså, ta deg sammen, kan du bare øke oppskriften litt. Da blir kaken, om mulig, enda deiligere og feitere og du kan legge på deg enda raskere enn planlagt.
Kos dere i helgen!
Foto: Frank Rune Isaksen
Flere kaker og desserter finer du i Konemors og min kake- og dessertbok, “Hva skal vi ha til dessert?” Der finner du de aller beste oppskriftene på over 60 nye og gamle klassikere, skrevet i uformelt språk med oppskrifter som er så enkle at en hver 14- åring vil mestre dem.
Godt å være hjemme igjen. Har sovet lenge. Lå helt til halv ti. Det tror jeg faktisk ikke jeg har gjort på mange år. Har i alle fall ikke sovet hvis jeg har blitt i senga så lenge. Deilig var det i alle fall. Våknet halv sju. Snudde meg mot Kjærest og la en arm rundt henne. Så sovnet jeg igjen. Fantastisk deilig.
I morgen er det dåp. Eller skulle vært. Vi satte datoen til søndagen i høstferien slik at Søster og Bror fikk anledning til å reise opp og dele dagen med oss. Søster bestilte flybilletter med en gang hun fikk vite det. Av typen som ikke kunne avbestilles, så hun kommer uansett. Det blir koselig. Jeg er veldig glad i Søster. Vi er ganske like, bare at hun er enda flinkere enn meg til å fargelegge språket slik at du glemmer fullstendig at du leser. Du tror du ser på film. Hun skriver til og med med lyd. Et utrolig talent. Når jeg tenker meg om tror jeg hun skal få være gjesteblogger hos meg en gang. Da har dere noe å glede dere til i alle fall.
Kjørte Datter hjem til sin mor da vi ankom Alta sent i går kveld, men hun kommer til oss i løpet av dagen og blir en hel uke. Den andre hele uken med den nye ordningen. Det fungerer så bra og Datter er kjempefornøyd. Glad, og det er så godt å se. Vil på det sterkeste anbefale alle som går gjennom samlivsbrudd om å virkelig sette seg ned sammen for å finne den beste løsningen for barna. Det er ikke sikkert at det som fungerer best for ungene er akkurat det du selv vil, men når livet ble slik det ble, så var det i alle fall ikke deres skyld. Da er det din fordømte plikt som foreldre å sette alt av stridigheter til side for å være i stand til å finne løsninger som fungerer. Ingen samarbetter godt hvis de er sinte på hverandre. Og man må samarbette hvis resten av barndommen skal bli god. Selv om man må sluke noen kameler. Ungene er verdt hver eneste kamel.
Høsten er en langsom avslutning på sommeren. Som høsten er jeg i ferd med å avslutte alt det vonde som har vært. Jeg har kjøpt inn vinterklær slik at jeg kan holde meg varm. Kjøpt inn stearinlys jeg kan tenne når jeg trenger lys. Jeg er snart rustet og klar til å gå videre som det kalles. Jeg er ikke der riktig ennå, men kjenner det har blitt lettere å sette pris på de lysglimt som faktisk finnes.
I morgen kommer Søster. Det blir koselig og vi gleder oss. Selv om hun aldri hadde kommet hvis det ikke hadde vært for at hun var invitert i dåpen. Likevel skal vi skape gode dager sammen mens hun er er. Det er jeg helt sikker på. Vi har hverandre. Det er ikke nok, det er en for lite, men det er tilstrekkelig til å kunne skape et godt liv. En framtid. Og det er jeg gald for. Ikke lykkelig. Ennå. Men jeg vet jeg kommer til å bli det. Igjen.
Så sitter vi her da, fredags kveld, på Tromsø lufthavn. Nesten tre timer igjen til flyet til Alta letter. Hjemme rundt klokka elleve. Kjedelig? Jepp! Det var fullt på direkteflyet da TV2 bestilte billetter, så da ble det i stedet en nesten sju timer lang hjemreise i stedet for to. En time reisetid for hvert minutt man var på TV, og det bare den ene veien. Hva gjør man ikke for fame and glory, ha ha.
Det har vært en lang, men innholdsrik dag. Mange minner som vi kan ta med oss. Som binder oss enda tettere sammen. Vi to. Helt på starten av det som kan bli et eventyr. Skjer det ingenting har vi i alle fall hatt det sinnsykt artig i lag. Og Datter har noe hun kan skryte litt av på skolen på mandag. Tix liksom!
Tacofredag! Vi fant oss et sted her på flyplassen i Trømsø som serverte noe som kunne minne om taco. Var egentlig helt greit på smak. Hjemmelaget salsa og guacamole. Stort pluss! Ellers er det jo bare vommfyll, men fredag er fredag.
Hjemme sitter Kjærest, unnskyld, Forlovede, og venter på meg. Har jo bare sett henne et par timer etter at jeg fridde, og heldigvis fikk ja. Jeg gleder meg sånn til å se henne igjen. Klemme på henne. Kysse henne, først lett, så litt mer intenst. Stryke henne forsiktig over ryggen. Sirkle meg sakte og umerkelig nedover,helt til jeg treffer steder som ikke nevnes på normale blogger. Heller ikke denne. Lyset slukkes.
Har fått så mange lykkeønskninger fra dere i dag. Det har vært så utrolig koselig! Jeg visste at dere så på og ønsket meg alt godt, så var ikke nervøs i det hele tatt. Jeg visste jeg var blant venner. Tusen takk!
Og for dere som lurte: Ja, jeg ble invitert tilbake for å lage mat sammen med Wenche. Ingenting er spikret ennå, men blir nok før jul en gang. Det gleder jeg meg skikkelig til.
Så sykt artig! Aner egentlig ikke hvordan det gikk, for tiden bare fløy og plutselig var det over, men føler selv det gikk ganske bra. Klart, skulle helst sett at de satte opp en ekstrasending slik at man fikk pratet om alt man har på hjertet, men det kommer kanskje flere muligheter. Hvem vet.
Takk GUD for flinke sminkører! Var faktisk deilig, avslappende, og tvingende nødvendig med en runde i sminken. Hadde fått en allegisk reaksjon etter å ha smurt meg inn med hotellets bodylotion, både i ansiktet og håret, så denne kvinnen var verdt sin egen vekt i gull, og vel så det.
A1, her ved Christian Ingebrigtsen, var der. Har solgt flere titalls millioner plater. Artig, selv om Datter kanskje ikke hadde hørt om dem fra før. De spilte et par sanger og holder definitivt fortsatt koken. Kjempefine låter!
Pappa skal på TV, men hvem bryr seg når man kan lage Tik Tok med selveste Tix. De lagde selvfølgelig en Tix Tok. Utrolig moro! Hun hadde så vondt i magen og var så nervøs for å spørre, men til slutt tok hun mot til seg og gikk bort til han. Han var jo bare kjepetrivelig og stilte opp og var med på moroa. Kul type!
Der var det over. Nå kan vi stikke et sted og spise. Ble ikke noe frokost på meg i dag. Skulle jo tross alt på TV og jeg er vel lik de fleste andre og ville ikke ha noe større mage enn nødvendig, hehe. Var faktisk ikke nervøs i det hele tatt. Spent selvfølgelig, men ikke nervøs. Det var de som hadde invitert meg, ikke motsatt, så da må man nesten gå ut fra at man har noe å formidle som mange finner glede i.
Tusen takk for at dere leser meg! Uten dere hadde jeg ikke blitt invertert noen steder. Følg med på Norgesglasset i NRK P1 på søndag. Der blir det et mye lengre intervju der man får tid til å snakke seg litt ferdig. Det gleder jeg meg til. Trenger ikke sminke en gang.
Kos dere videre, nå skal Datter og jeg gjøre Oslo. Reiser hjem til min nye forlovede i ettermiddag. Det gleder jeg meg veldig til! 🙂
Klokka er halv sju. Jeg har dusja, men det hjalp ikke. Helt utrolig glad for at jeg ikke er en som blogger om skjønnhetsprodukter! På den annen side hadde jeg vel kanskje hatt behov for noen akkurat nå. Et skrikende behov. Neida.
Straks klare til å rusle ned på Aker Brygge til studio. Oppmøte halv åtte. Sending litt over åtte. Jeg er ikke nervøs, men blir det sikkert. Går sikkert greit. Skal jo bare snakke om meg selv, og jeg har jo fankern ikke gjort annet de siste tre-fire ukene, så har jo litt trening, haha.
Syk dag og syke tider! Starta gryttidlig med et frieri på bloggen før to timer med åndeløs spenning ventet før hun våknet og kunne svare ja eller nei. Jeg er så glad for svaret som kom til slutt. Hadde vært veldig pinlig å sitte og snakke om et frieri som gikk i vasken i morgen tidlig 😉
En liten svipptur på jobb før Datter og jeg satte oss på flyet til Oslo før sendingen i God Morgen Norge i morgen tidlig. Litt dårlig samvittighet for å reise bort fra Kjærest, unnskyld, Forlovede, på hennes fødselsdag, men man sier ikke nei første gang TV2 ringer! Man gjør ikke det.
Har vært iskaldt i Oslo, men vi har kost oss likevel. Kjørt masse sparkesykkel. Drukket kaffe på … og spist burger på … Datter ville dit. Hadde jeg vært profesjonell blogger hadde jeg tatt masse bilder, men jeg har vært så kald på hendene hele dagen at jeg faktisk bare har tatt dette ene bildet. Skal prøve igjen i morgen. Da har vi hele dagen før flyet får hjem klokka fem.
Telefonen har nesten ikke stått stille et minutt. Har vært telefoner, meldinger og mailer. Utrolig artig! Datter er nok ikke like enig. Litt kjedelig at Pappa snakker i telefonen hele tiden når man først drar på tur, men slik er det. Er jo en grunn til at vi dro. Blogg.no er grunnen.
Nå har vi akkurat kommet tilbake til hotellrommet etter et intervju med en journalist fra Finnmark Dagblad. Fin samtale i lobbyen. Tror Datter syns det var litt stas. Fikk være med på bilde og greier. Jeg er glad for å kunne gi henne slike opplevelser. Og at hun får være med i morgen. Betyr ekstremt mye for meg.
Resten av kvelden skjer det ingenting. Litt tv og mat fra … Opp tidlig i morgen.
Dette er spennende dere, og så utrolig artig at dere følger meg på denne reisen. Heier på meg. Oss. Støtter meg. Oss. Dere aner ikke hvor mye det betyr. Jeg er så glad. Og det er en stund siden nå.
Jeg rykker til. Klokka er vel rundt halv åtte. Noe hadde våknet inne på soverommet. Hørtes ut som Ursula i “Den lille havfruen” etter fjorten år på whiskeyfylla. Det var tydeligvis en som nettopp hadde lest FRIERIET på bloggen, og kanskje blitt litt satt ut kan du si. Selv lurte jeg på om jeg skulle ringe politiet bare for sikkerhets skyld, for den stemmen der var det drap i, og slett ikke det jeg hadde forventet. Hadde håpet på et lykkelig jentehviiiin. Det fikk jeg ikke.
Jeg tok på meg vernebriller, hansker og en tjukk skinnjakke og nærmet meg forsiktig soveromsdøren. Det var en voldsom romstrering der inne, banking i veggen, bøker og glass som gikk i gulvet, og en konstant og uforståelig strøm av skremmende gutturale lyder. Dette kommer aldri til å gå bra, tenkte jeg, mens jeg livredd stålsatte meg til få en stålstang rett i panna, og åpnet døren. Takk for alt, alle. Hvil i fred.
Det ble helt stille. Var mørkt, så bare to rødglødende øyne som stirret på meg og konturene av flerrende tenner fra en frådende munn. Vet ikke hvor jeg hentet motet fra, men våget meg litt nærmere, og da så jeg at det faktisk var et slags smil som møtte meg. Og de rødmussede øynene var fulle av tårer. Gledestårer og sjokktårer. Vil anta mest det siste.
Hun svarte ja!
Vi kan nå fortsette denne vandringen vi hadde startet på. Vi skal reise oss og vi skal reise oss sammen! <3
Mange som mister, mister også hverandre. Det er til og med vanlig. Jeg vil ikke miste deg. Jeg vil ikke stå igjen. Sliten, liten, redd og alene. Jeg vil være sammen. Med deg. For alltid.
Jeg vil bygge en framtid. Et håp. Et liv. Jeg vil gjenreise ruinene av alt som ble ødelagt. Bombet sønder og sammen for tre måneder siden. Jeg vil fly. Bort. Sammen med deg.
Du har vært så god med Datter. Lært henne å strikke, sy, bake kaker. Lært henne verdien av trash-TV. Du har handlet jenteting sammen med henne. Pratet om mens og alt annet som skjer der inne. Holdt styr på klærne hennes. Trøstet henne talløse kvelder og netter. Ledd med henne. Vært streng med henne. Blitt glad i henne. Jeg vet det er gjensidig. Du kan aldri bli hennes mamma, men du var den beste bonus hun kunne få.
Du har også inkludert Sønner. Gledet deg sammen med meg de gangene de har æret faren sin med besøk. Snakket med dem. Lagd mat for dem. Ledd med dem. Grått med og for dem. Gjort alt for at de skulle være trygge. Det har ikke vært lett. Slike ting er aldri lett, men du har prøvd og du har fått det til. Jeg vet de setter pris på deg.
I dag har du bursdag. 32 år. Jeg vet det er en tung dag. 3. juli er ennå ikke blitt gammel. Likevel må livet feires. Ditt. Det er viktig. Å fylle det med innhold. Glede. Vi gjør så godt vi kan. Hele tiden. Vi klarer det ikke alltid, men vi prøver. Fra vi står opp til vi går og legger oss. Det har vært mørkt i noe som føles som en evighet nå. Jeg håper vi klarer å tenne lyset igjen og at det aldri mer vil slukne.
Chriistine, vil du gifte deg med meg?
Jeg vet at jeg kanskje ikke er Guds gave til menneskeheten, men jeg er meg, på godt og vondt. Du vet hvem jeg er. Du vet hva du får. Jeg har ingen hemmeligheter igjen. Ingen flere lik i skapet. Jeg er 42 år. Har levd. Lenge. Bryr meg ikke om naboens plen. Det er gresset på min egen som er viktig. Som må klippes. Som må pleies og konstant renskes for løvetann, men min plen er den grønneste, fineste og beste plenen jeg noen gang kunne ønske meg. Jeg har kjøpt gjødsel, men skal bli flinkere til å bruke det. Det lover jeg.
Hvis du svarer ja, og det aner jeg faktisk ikke om du gjør, så ønsker jeg ikke noe stort bryllup. Jeg ønsker et lite, tett og nært bryllup. Det er ikke størrelsen på festen som setter verdien av et ekteskap, men innholdet i hjertene.
Akkurat nå ligger du og sover. Du vet jeg skal gratulere deg med dagen på bloggen, men dette hadde du aldri i verden ventet deg da vi la oss i går kveld. Det er jeg helt sikker på. Dette er min bursdagsgave til deg. Det er byttelapp på ringen. Håper du ikke bruker den.
Alfa Omega. Et nå nedlagt, men en gang sagnomsust spisested i Alta. Der var jeg kjøkkensjef i hele ni år. Fra jeg var 24 år tror jeg. Utviklet absolutt alle oppskriftene selv. Med hodet. Med tungen. Og med hjertet. Så aldri i en eneste kokebok. Ikke et matprogram på TV. Søkte ikke inspirasjon noe sted. Jeg hadde så mye i meg. Jeg boblet nesten over. Skrev fire menyer i året uten problem. Det var så lett. Det var en syk tid!
Nå, på mine eldre dager, ser jeg verdien av å åpne øynene og se utover. Ikke nødvendigvis fordi jeg har behov for det, men fordi det er forbannet artig. Det finnes så mye godt i verden! Så mye jeg ikke har smakt. Så mye jeg ikke kan. Så mye jeg ikke vet. Nå har jeg kulinarisk kunnskap, erfaring og ballast til å ta alt dette gode inn over meg på en helt annen måte enn før. Gjør ingenting hvis noen er flinkere enn meg til ett eller annet. Det hatet jeg før. Jeg skulle være best, og det var jeg jo, i alle fall i mitt eget hode.
Alfa Omegas legendariske hvitløksdressing. Som alt annet jeg har skapt er det enkelt, klare smaker og alle som vil får det til. Denne oppskriften utviklet jeg til en av mine signatursalater “Lykken for meg”, (kommer på en senere blogg), og til signaturretten av dem alle “Ole Mattis Hætta”(jada, kommer den også ;)) og definerte meg vel etter hvert som kjøkkensjef. Tror jeg på et tidspunkt ble kaldt for “Hvitløkskongen” her i Alta. Var vel ikke alltid like positivt ment, men vi solgte, fy F som vi solgte!
Hvitløksdressing som på Alfa i mine glansdager
(Denne dressingen glefser etter deg hvis du snur ryggen til…)
– 25 gram kinesisk hvitløk, uten spire
– 2 egg
– 1 ts salt
– 1/2 ts grovmalt svart pepper
– 1 ss grov Idun sennep
– 1/2 grønn jalapeños
– 15 gram sitronjus
– 1/2 pk fersk bladpersille (slik de har på butikken)
– 1 dl vann
– 5 dl solsikkeolje
– Kjør alt bortsett fra olje på foodprocessor eller stavmikser mens du henter vannet. Spe forsiktig med ca. 2 dl olje. Deretter alt vannet. Spe med resten av oljen. Ferdig, kom og tørk!
Denne dressingen er god til både varme og kalde retter. Helt nydelig til biffmiddagen f. eks. eller til røkt torsk, reker og blåskjell.
Kokkejæveltips! For en helt fantastisk AIOLI reduserer du bare vannmengden. Enkelt, ikke sant?
