Reklame | Kokkejævel

Fikk en SMS fra forlaget i dag. Boklanseringen 3. september nærmer seg med stormskritt, men hvordan var det med den operasjonen. Var ikke den satt til uke 35?

 

Jo, svarte jeg, men har ikke hørt noe mer siden jeg fikk det brevet for lenge, lenge siden. Skal ringe dem i dag for å dobbeltsjekke. Det er jo bare uker igjen før jeg skal nedover og signere de forhåndsbestilte bøkene.

 

(Har forresten du rukket å forhåndsbestille enda? Dette er ikke en “snobbebok”, men rett og slett en kokebok som enhver som lager middag burda ha på kjøkkenet som et lite inspirerende oppslagsverk. Bestill signert utgave  HER eller DER

 

Jeg satte fra meg et lass med tørka reinhjerter og slo nummeret til nevrokirurgisk avdeling.

 

“Hei, det er Asbjørn Pedersen Sandøy, 020977****, som ringer. Jeg er satt opp til prolapsoperasjon i uke 35, men må snart få vite en dato, for jeg er visst blitt kokebokforfatter og forlaget vil ha meg til å komme ned og signere bøker, kanskje være med på litt tv kanskje, radio, ja selge bok, og da hadde det vært greit å vite om man ligger i narkose eller ikke.”

 

“Nja, det sto ikke at du SKULLE opereres i uke 35, men at du KAN bli satt opp til operasjon i uke 35. Vi har dessverre ikke kapasitet til å gjennomføre alle som skal opereres, og vi har heller ikke kapasitet til å gi beskjed til dem det gjelder. Du kan tidligst bli operert i månedsskiftet oktober/november.”

 

Alt stoppet opp. Trafikken utenfor, musikken på radioen, lyden fra aggregatet på fryseromsveggen, pusten, hjertet, alt.

 

Det er UKE 35 som har holdt meg på beina gjennom hele våren og sommeren. Det er UKE 35 jeg har lukket øynene og lengtet mot mot når maksdosen med piller var inntatt, og det fortsatt var mange timer igjen på jobb. Det er UKE 35 som har gjort at jeg har klart å oppføre meg mot menneskene rundt meg når det har strålet som aller mest intenst.

 

Nå finnes ikke UKE 35 lenger. Hvordan i helvete skal jeg nå klare å komme meg gjennom dagene, og NETTENE, uten viten om at i UKE 35 blir smertene borte??? Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker dette mer!

(Tenkte jeg i rundt en time, mens jeg gikk ut og vannet blomstene med tårer)

 

Så kom smilet tilbake! Jeg har solgt Hoftepluss og overlever vel litt nervesmerter i foten noen måneder til. Herregud, hva med dem som mister føttene sine når de tråkker på landminer. DE har det vondt de! Nei, jeg har absolutt ingenting å jamre og bære meg over.

 

Tilfeldigvis hadde jeg legetime i dag, satt forrige uke. En dansk vikar. Han ville møte meg personlig før han skrev ut trailerlasset med preparater som daglig fyller mine åreganger, og jeg takket selvfølgelig høflig ja. (Hadde jo egentlig ikke noe valg heller da.)

 

Jeg skal ikke si jeg var på gråten da jeg møtte opp, men det var en ganske tøff beskjed å få fra sykehuset. Det må jeg bare innrømme. Legen var også skuffet. Hadde jo snakka med han på telefon på mandag, og fortalte at alt var over i UKE 35, jeg trengte bare hjelp til å holde meg på føttene til den tid.

 

Han skrev ut en ny tablett til meg. En uten trekant og med et navn jeg ikke klarer å uttale, langt mindre skrive, men den skulle bare tas en gang i døgnet, og det skulle skje på kveldene. Ok, jeg er villig til å prøve absolutt alt du foreslår, sa jeg, for nå orker jeg faktisk snart ikke mer.

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Adam

 

 

 

 

 

Jeg snakker med min fraflytta sønn omtrent daglig i telefon, så han kjenner stemmen min ganske så godt. Da vi snakka sammen nå i helga sa han til meg: “Pappa, hva er det som har skjedd med deg? Du snakker så rolig. Er du syk? Vanligvis snakker du så fort, og mye, at det RENNER svette ut av ørene mine når vi er ferdige. Selv når vi bare snakker et par minutter!”

 

“Nei, Sønn, jeg er ikke syk, (eller, jeg er jo i aller høyeste gras det, har jeg fortalt at jeg har fått nå også har fått leddgikt, men “don’t get me started!”), men ja, det HAR skjedd noe med meg. Jeg har solgt Hoftepluss. Det er som en stor verkebyll, fra skuldrene, via nakken og inn i hjernen, som plutselig er borte. Det har vært tungt, ofte veldig mye tyngre enn jeg har villet fortelle deg, men nå er det over. Det føles nesten som jeg forestiller meg det er å bli frelst, se Lyset. Kanskje det er derfor jeg snakker roligere, jeg vet ikke?”

 

Det begynner å bli mange år siden jeg har tatt meg tid til å sette meg ned, ta en kaffe og PRATE med folk i løpet av en arbeidsdag. Før i tiden, da jeg “bare” var kjøkkensjef, så skjedde det rett som det var. Daglig faktisk. Sette seg ned på rumpestumpen, trekke opp en sigg eller to fra alle lommene, og bare PRATE (og røyke da…). Ikke veldig lenge, har vel alltid vært litt “stressa”, (og fikk dessuten tross alt betalt for å JOBBE), men kom det en kompis, eller en annen utskremt innom, hadde jeg både kompetanse og VETT til å stoppe tiden og skape et øyeblikk på jorden jeg kunne ta vare på.

 

Livet skjedde. Flere ganger. Dessuten har jeg hatt en veldig mye større stilling de siste årene. Ondt har jeg også hatt. Gradvis handlet livet seg bare om å bli ferdig. Først med det ene, så med det andre. En uendelig rekke med gjøremål som måtte gjennomføres. Det var helt umulig å bli ferdig i løpet av en dag. Eller neste dag. Eller dagen etter der igjen.

 

På fredag eller lørdag, (det er ikke viktig når, snarere tvert i mot. Det bare bekrefter poenget mitt at jeg ikke husker det.), fikk jeg besøk i (nett)butikken av et MC-par fra Ålesund. De, (eller hun da 😉 ) hadde sendt et par meldinger i forkant, og de skulle prøve å komme innom og hilse på.

 

Absolutt hyggelig, men igjen, mine tanker er (var) flyktige, så om de rakk innom eller ikke var ikke noe jeg brydde meg om i det hele tatt.

 

Jeg satt faktisk og holdt på med noe på kontoret da de kom. Det er (var) alltid litt irriterende å bli avbrutt når man holder på med noe, men jeg gikk da ut, smilte og hilste dem velkommen.

 

Jeg satte meg ned i stolen på sofagruppa i hjørnet, (har så vondt i foten at det ikke er alltid jeg klarer å stå), og ba dem bare se seg rundt i (nett)butikken om de fant noe de hadde lyst på.

 

De så seg litt om, men det var tydelig at det egentlig ikke var selve (nett)BUTIKKEN som var hovedmålet for stoppen, men han som akkurat hadde veltet seg ned i den litt trange skinnstolen i høy uform (kjøpt på Aksis for 100 kr.)

 

Da de begge tok av seg MC-jakkene og satte seg ned i sofagruppa, (også den kjøpt på Aksis for 1500 kroner, inkl. salongbord. Et eldre ektepar som hadde eid det fikk jeg opplyst da jeg kjøpte det på, som alltid, impuls, og svært lite tydet på at det hadde vært ville fester i den sofagruppa, snarere tvert i mot.), skjønte jeg at dette ville bli en litt langdryg affære, men gjorde gode miner til slett spill.

 

Gode miner ble det mange av, (gode minner også), men det slette spillet gikk VELDIG fort over. Dette var fantastisk hyggelige folk, og jeg hadde en veldig liten time sammen med disse menneskene. Plutselig gikk det opp for meg hvorfor jeg i det hele tatt kjøpte denne brukte sofagruppa som den aller første investeringen i (nett)butikken. Det var for at jeg skulle kunne sette meg ned, fortrinnsvis med venner (som utrolig nok ennå ikke er jobbet bort), kjente og kjær familie.

 

Det er dette jeg virkelig vi! tenkte jeg drømmende, mens hun ivrig fortalte, nærmest i detalj, hva ektemannen hadde gjort med henne i teltet natta før da det hadde vært så inderlig varmt. Han hadde gått ned til vannet de campet ved og hentet iskaldt vann hun kunne leske strupen med i stedet for det lunkne vannet de hadde på flaska.

 

(Hæ, tenkte du på noe helt annet? Skyld på deg selv!)

 

 

“Pappa, hva er det som har skjedd med deg?”

 

Jeg tror rett sog slett jeg er i ferd med å finne tilbake til mitt “gamle jeg”. Riktignok en litt eldre, litt tjukkere og, forhåpentligvis, litt klokere versjon, men gammaglimtet i øyeeplet er i ferd med å komme tilbake.

 

Jeg velger å sette startdato for resten av mitt liv til dette hyggelige besøket av dette flotte MC-paret fra Ålesund. Det startet litt som en irritasjon (det er litt vondt å skrive det, men slik er det av og til), men det utviklet seg til å bli en skjellsettende opplevelse som jeg trolig kommer til å huske, med glede, for resten av mitt liv.

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Skjelsetter

 

(PS! Ja, jeg holdt inn magen…)

 

 

 

 

 

 

Reklame | Kokkejævel.no -Alt det beste på ett sted!

Hoftepluss og FyFader er historie. Det må jo feires med et HEIDUNDRENDE sommersalg i den lille nettbutikken med den store smaken!

Kokkejævel.no
-Alt det beste på ett sted!

 

Her er et lite knippe med tilbud:

Hele den koko-deilige krydderserien min, men hele 20 forskjellige blandinger, hvorav hele 18 av dem er SALTFRIE! Med noen slike bokser blir det ENKELT å lage virkelig god mat. Av og til er det bare et lite dryss krydder som skal til for å forvandle en helt ordinær middagsrett til noe ekstraordinært. Disse bruker jeg selv daglig!

30 % RABATT

 

Den røkte villaksen fra sagnomsuste (Ulf) Kranes kjøkken på Sørøya kan ikke sammenlignes med røkt oppdrettslaks i det hele tatt. Dette er noe HELT annet!

15% RABATT

 

Iste, kaffe- og barsiruper

15-75 % RABATT

 

Den desserten eller kaka som ikke bli bare enda bedre en bærsirupene fra (Nord)Reisa finnes ikke!

25 % RABATT

 

En ting er å lage en god teblanding med en vidunderlig smak av multebær, men å klare å fange smaken av nordlyset og midnattssola i en teblanding, det trodde jeg faktisk ikke var mulig. Jeg tok feil!

Nordlyste: Svart te 96%, bjørkeblader 1%, kornblomster 1%, peppermynte 1%, aromaer 2%

Multe-te: Svart te 90%, multeblomster 4%, bjørkeblader 2%, safrantistel 2%, aromaer 2%

Midnattsol-te: Svart te 94%, ringblomster 2%, lyng 2%, aromaer 2%

40 % RABATT

 

Tenk deg en kaffe som både er rik, raus og fyldig SAMTIDIG som den er lett og frisk! Vel, den Alta-brente kaffen i Kokkejævelserien er nettopp alt dette på en og samme gang. Debio-merket er den også. Om den er verdt den stive kiloprisen sånn til daglig kommer vel an på hvor mye penger det er igjen på konto før lønn, men det er i alle fall en fantastisk fin gave til folk som setter pris på store smaksopplevelser.

20% RABATT

 

I såpene fra Alveland finner du kun naturlige vegetabilske oljer, eteriske oljer, urter og krydder. Såpene blir produsert med kvalitetsoljer som olivenolje, mandelolje og kokosolje. I tillegg er såpene fra Alvceland tilsatt ekstra pleiende oljer som sheasmør og kakaosmør. Såpene er også “superfettet”, det vil si at de inneholder rundt 10% mer olje enn det som er kjemisk nødvendig for å danne såpe.

Min personlige favoritt er (naturligvis) einebærsåpa. Det er fordi jeg har vært fryktelig plaget med tørr og kløende hodebunn i hele mitt liv. Jeg har opp gjennom prøvd alt som finnes på både apotek og frisørsalonger, uten at noe som helst har virket i særlig grad. 43 år gammel prøvde jeg einebærsåpa fra Alveland. Dere som er plaget forstår meg når jeg sier at jeg fikk et helt annet liv. Anbefales på det aller, aller sterkeste!

20% RABATT

 

Det er ingen  grunn til å bli drit forbanna din hæstkuk!

15% RABATT

 

Innafor eller skivebom?

Uansett svar, så er alle forstykker og hodeplagg på 25-51% RABATT

 

Tørket reinhjerte. Trenger ingen “gode ord” for å selges.

20% RABATT

 

Pluss masse, masse mer! Klikk HER for å komme direkte inn på den lille nettbutikken med den store smaken. Jeg bruker 25 års erfaring med både kort og langreist mat til å samle det aller beste på ett sted, slik at du slipper å tråle en og en butikk på jakt etter de beste godsakene.

 

Dette er bare STARTEN av det du kan vente deg. Du har MYE godt å glede deg til framover! Tidbudene varer for øvrig ut hele uke 32, altså helt til 15. august 🙂

 

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Handelsmann

 

 

 

 

Jeg har ingenting nytt å melde. Jeg hviler. Håper jeg våkner opp i morgen, (selv om jeg ikke lenger trenger alarm), for jeg gleder meg virkelig til den aller første dagen uten ansvar for andre enn meg selv og min kjære lille familie.
Hvorfor? Les HER

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

 

(Dette må jo være Norges RARESTE bloggkonsept!)

 

Reklame | Kokkejævel.no -Alt det beste samlet på ett sted!

Da jeg kom tilbake på jobb for fullt bare seks uker etter at Lille Vakre døde, så forsto jeg umiddelbart at Hoftepluss ikke var framtiden for meg. Jeg var ferdig. I flere måneder brakk jeg meg hver enste dag før jeg skulle på jobb. Kjempet mitt livs største kamp. Forrige gang det aller verst tenkelige skjedde var jeg “bare” kjøkkensjef, og selv om jeg var tilbake på jobb relativt kort tid etterpå også den gang, så hadde jeg ikke arbeidsgiveransvar, og kunne i større grad tenke bare på meg selv og å holde kjøkkenet gående. Ikke en hel fåkkings bedrift!

 

Flere ganger i løpet av disse to årene har jeg hatt mulighet til å slå bedriften konkurs, men det var denne stoltheten da. Og, ikke minst, ansvaret for huslånet til 18 ansatte. Jeg fikk meg ikke til det. Heldigvis, for hadde jeg det gjort, så hadde jeg sittet her i dag 400 000 kroner i ekstra banklån som jeg har kausjonert for. Ikke en spesielt god start på et nytt liv.

 

I stedet sitter jeg her med en pen liten slant som gjør at jeg kan senke pulsen noe. Ha tid til å lytte skikkelig. Snakke litt saktere. Puste. Uten å alltid måtte pese.

 

Tiden flyr! Da jeg flyttet inn i lokalet høsten 2015, så hadde det stått tomt i et år. Tenkte jeg skulle fjerne kalenderen som hang på sikringsskapet, men rakk det ikke den dagen. Skulle ta det på mandag, men plutselig var åtte år gått. Tok ned kalenderen da jeg dro nå. Det var på tide.

 

Det var veldig hyggelig med blomster fra de ansatte. Jeg har nok ikke alltid vært verdens mest populære sjef, spesielt ikke blant dem som har trodd at å jobbe bak en slik disk må være chill og lettjente penger, men jeg har i alle fall vært en RETTFERDIG sjef. Like JÆVLIG med alle, ha ha 😀

 

Navlestrengen er klippet. Herfra og ut må jeg klare meg på egen bein. Siste lønn fra Hoftepluss får jeg utbetalt i sluttoppgjøret 10. september. Etter det er det den lille nettbutikken med den store smaken, Kokkejævel.no,  som skal selge så mye at den klarer å utbetale nok lønn til en diger mann med et ego Alta aldri tidligere har sett maken til.

 

(Målet med nettbutikken er å samle at det beste på ett sted, slik at du ikke trenger å tråle nettet hvis du ønsker å kjøpe en gave til deg selv eller noen andre du er glad i. Kokkejævel.no er et slags “kjøpesenter” der kun de aller, aller beste småskalaprodusentene, (pluss noen eksepsjonelt gode industriprodukter), får innpass.)

 

Nå skal jeg faktisk legge meg litt ned på sofaen og bare kjenne på følelsen av å være FRI. Det er ingen stress. Neste sendedag er ikke før torsdag, så jeg kan i teorien ligge her et par dager uten at det gjør noe. Tror sannelig jeg kan venne meg til denne nye jobben min, he he.

 

 

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Fri (kjøp)mann

 

(29 326 sidevisninger i går)

 

 

 

 

 

Sommeren for tre år siden gikk jeg gjennom et samlivsbrudd etter over tjue år. Det var i sannhet et veiskille i livet mitt. Plutselig helt alene i  verden. Det føltes i alle fall sånn. Jeg var kjøkkensjef og høy på pæra, hadde jo omtrent ikke betalt en regning privat selv siden jeg kjøpte meg bil som 18-åring av siste rest av de 100K jeg fikk da pappa drukna. Jeg hadde ikke en gang tilgang til nettbanken. Bank-id, hva er det og HVOR er den?

 

Det var tøft, men som regel kommer man styrket ut av det aller fleste utfordringer. Nå betaler jeg ALT for mange regninger he he.

 

Jeg skrev meg litt bort, og ble litt mer sosialpornografisk enn jeg faktisk hadde tenkt til, for poenget var bare at den gang hadde jeg ikke en gang en sofa å sitte i, mens nå LIGGER jeg i en, og har gjort det i flere uker. Det begynner faktisk å nærme seg månedsvis.

 

Det begynte gradvis, at jeg gikk opp å sov hvis jeg skulle tidlig på jobb når han hadde “økedøgn” og slikt, men når sommeren eksploderte, og dagene på jobb ikke bare ble lange, men varte i flere uker i strekk, samtidig som tablettmengden økte for å i det hele tatt klare å gå, og han begynte å få tenner og dermed var urolig på natta.

 

Da var veien til sofaen kort. Ja, jeg fikk sove min skjerv, men det fikk faktisk de også siden de slapp å bli vekket av vekkerklokka som ble trykket mer og mer på snooze.

 

Jeg kan fortelle deg én ting, og det er at hvis du vil leve et langt og relativt godt liv, så vekker du ikke kjerringa klokka fem på morgenen/natta hvis hun har styrt med ungen noen timer først, og de begge to endelig har sovna.

Da rer du opp på sofaen!

 

 

Nok om det. Nå sitter jeg faktisk i Datters gamle rom og skriver kveldsbloggen til dere. Jeg liker ikke veldig å være her. Syns det er veldig trist, så ærlig må jeg være. Likevel har vi bare to soverom her vi bor, så rommet må pusses litt opp fra jenterom til gutterom.

 

(Ja, det ER forskjell på jenter og gutter! I alle fall mine unger, og jeg begynner jo etter hvert å samle meg et nokså imponerende empirisk grunnlag. Ta Lillebror for eksempel, kan har IKKE en motorinteressert far, snarer TVERT i mot, men likevel har han allerede i en alder av åtte måneder begynt å lage motorlyder når han ofte VELGER biler å leke med framfor andre andre leker)

 

I morgen er aller siste dag på Hoftepluss. Ja, dere begynner sikkert å bli lei av å høre meg gnåle om det, men for meg er det ikke bare et jobb-bytte, men i sannhet et av de største veiskillene i mitt liv. Akkurat nå har jeg mulighet til å prioritere annerledes enn jeg gjorde for ti, tjue, tretti år siden.

 

Sønnen min ringte i kveld. Han bor ikke i Alta, men vi snakkes på telefon (eller messenger) nesten hver enste dag. Han sa til meg: “Pappa, hva har skjedd med deg, du har blitt så rolig i stemmen?”

 

Tid. Allerede nå har jeg fått bedre tid – Til å være til stede i i øyeblikket akkurat når det skjer. Ikke stadig bare haste videre. I stedet for å feire et godt år, eller et godt resultat, så har jeg allerede dratt til neste kapittel for å forbedre det.

 

Jeg sier slett ikke at jeg har levd feil. Jeg har levd slik jeg har følt har vært riktig nødvendig for å oppnå de suksesser jeg faktisk har klart å bygge opp. Både profesjonelt og som pappa og familiemann. Jeg blir irritert over folk som skal fortelle andre hvordan de skal leve sine liv for å bli lykkelige. Det vet de ingenting om! FORTELL gjerne om ditt eget, gjerne også dine feilsteg, men selv om du har funnet noe som funket for deg, ikke hampre det inn som en sannhet også for meg og mitt liv.

 

(Ja, jeg blir litt fort irritert for tiden. Mye handler om den kroniske helvetessmerten i foten, men også fordi jeg har kommet meg nesten halvveis opp en bakke på høyde med Mont Everest (tror faktisk ikke jeg overdriver heller), og er så livredd for å falle. For æ krøke sammen den stadig rundere kroppen min og bare trille helt til bunnen av dalen igjen.

 

DET KOMMER ALDRI TIL Å SKJE!

 

Hvorfor skal godt voksne mannfolk, (i alle fall hvis de er litt for glad i mat og drikke, samt mitt småredd frisører), alltid gjøre seg slik til på bilder at ingen husker at den lå en hardt skadd katt, etter at den overraskende lå og slikket sol i det som var igjen av bringebærkrattet da kokken plutselig kom med durende med gressklipperen, på bilde nummer to?

 

Katteliv er heller ikke for pingler, det er i alle fall sikkert.

 

Tenker jeg avslutter med den fantastiskhimmelen fra i går. Og husk, også bildene mine er uten filter, så det var faktisk slik det så ut da jeg gikk å la meg i går. 😀 Hvis jeg kan få lov til å komme met lite ønske, både til hobbyfotografer som liker å dele bilder, men også profesjonelle, at det er jo enormt mye mer fantastisk å se bildene du tar og deler hvis de er EKTE, ikke manipulert gjennom alskens filter. Da kan du jo like gjerne MALE eller lage et eller annet i power point.

 

Keep simple, keep it real!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Visdomstann

 

 

 

 

Klokka var bare 10:18, og jeg var allerede ferdig med min nest siste dag på Hoftepluss, da telefonen ringte. Det var den samme dama som som jeg snakket med før helgen i andre enden. (Heter det forresten “andre enden” lenger, så som det faktisk ikke er telefonledninger lenger? Samtalene bare svirrer i løse luften. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig!)

 

Dere husker sikkert at jeg ringte politiet på fredag etter å ha blitt oppsøkt, utskjelt og truet av et menneske som har terrorisert meg i årevis på nett, men som aldri tidligere har oppsøkt meg privat. Trakassøren oppsøkte meg IKKE på Amfi der det er flust med kolleger og øvrige ansatte, nei hen oppsøkte meg i nettbutikken der jeg er alene og kundetallet bare er en bitte, blitte liten brøkdel av Hoftepluss sitt.

 

Jeg er veldig glad for at politiet tar denne saken så seriøst at de ringer meg opp etter helgen for å spørre om det har skjedd noe nytt i saken. Det kunne jeg heldigvis svare nei til.

 

Jeg skal ikke si at jeg er redd, men når mennesker så til de grader går over streken, så er det lett at tankene begynner å fly dit de ikke skal. Det er rett og slett en ubegagelig situasjon. Jeg vil ikke risikere at det ringer på døra hjemme og der står plutselig trakassøren. Jeg tror ikke det vil skje, men det er slike tanker som følger med slike absurde situasjoner.

 

Tusen takk til Politiet i Alta som tar befolkningens trygghet på alvor! (Utrolig hva bare EN telefonsamtale, ETT minutt av politiets tid, kan gjøre med trygghetsfølelsen. Takk igjen!)

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Trygg og glad Alta-borger

Vet ikke om det er innafor å skryte av sine egne dager, men jeg tar likevel sjansen. En soleklar sekser på terningen. ALT har liksom vært så, så GODT.

 

Starten var av det usedvanlig gode slaget. Les mer om starten HER. Takk for alle gode kommentarer i kjølvannet av den bloggen. Har bare rukket å skumlest gjennom dem ennå, for like etter frokost gikk jeg ut i hagen, og BLE der. Jeg klarer liksom ikke holde meg unna de 12-timers vaktene, selv ikke når jeg har fri, ha ha.

 

Ja, jeg har virkelig kost meg, men det har vært varmt og skikkelig hardt arbeid. Blir kanskje litt i overkant intimt, men i løpet av dagen har jeg drukket 8 halvlitere med vann, 3 bokser cola uten sukker, 1 halvliter solo super, 2 solo bokser super og 1 alkoholfri boks carlsberg. Likevel har jeg bare tisset 1, EN, gang. Svetten har virkelig rent. Vi går videre!

 

Dagens prosjekt: Lage et rabarbrabed i enden av bergbedet. Dette av flere grunner, men skal ikke kjede dere med slike praktisk detaljer. Vi skal ikke glemme at dette først og fremt er en sosial(hard)pornografisk blogg, ikke en garnerskole.

 

Ja, da var det bare å sette i gang da. Den erfarne hagegraverne har nok allerede lagt merke til de seks ikke ubetydelige stammene som rabarbrabedet skal anlegges brevid. Selv om stammene har mistet fordums storhet over bakken, så er har de formelig bitt seg fast UNDER bakken. Du kan si det tok noen timer ja.

 

Fullt av stein var det også…

 

Jeg syns det ble veldig bra! Innrømmer at det ser litt trist og stusselig ut, men de to pistrete rabarbrastileken du ser på hver side er som ISFJELL, og har 90% under vann. (Under jord i dette spesielle tilfellet, siden det jo ikke er et isfjell men) en gigantisk rabarbrarot som jeg har delt i to.

 

Har endelig vært flink å fått hengt opp opphengene vi kjøpte før fellesferien. Samt en av hyllene fra Datters rom. Ble veldig bra. Har jo ikke garasje, men to relativt små uteboder. Bare tull å bruke plass i bodene til utstyr jeg likevel trenger flere ganger i uka.

 

Her var det bringebærskog for noen uker siden. Et veldig rufsete område som jeg i dag har hatt god bruk for for å bli kvitt fyllmasse. Dere som hadde klinket inn 48 000 i Kvitt eller dobbelt hvis temaet hadde vært “Kokkejævel”, ser garantert at syrinen jeg planta for et par uker siden? har blitt omplantet i dag. Jeg har satt den til det som kal bli plengrensa. Under skal vi (jeg) plane litt ut, kjøpe pallekanter og plante litt potet, gulrot, jordbær, salat osv. slik at Lillebror får kjenne den intense gleden det er å børste jorda vekk fra gulrota og spise den rett fra “åkeren”.

 

Apropos “spise”, vi hadde middag klokka halv fem ish, og da var jeg helt fullstendig gåen. Hadde faktisk ikke sittet siden frokost. Hadde bare kost meg fra prosjekt til prosjekt, for har gjort en del andre saker også.

 

Saget ned alt krattet rundt tunbjørka for eksmpel.

 

Se så fint det ble!

 

Alle steinene stammer ikke fra rabarbrabedet, med fra den delen av “plenen” som ikke er plen. De har stukket litt opp slik at jeg ikke har kunnet bruke gressklipper, men nå er samtlige oppe i alle fall.

 

Har også fått opp et trillebårlass med røtter. Har funnet en fantastisk teknikk med spettet der jeg kjører spettet med all kraft midt i stammen og bøyer, igjen og igjen helt til stammen brekker og du bare vipper rota opp. Jeg måtte altså bli nesten 44 år før jeg fant på den teknikken. Normalt så har jeg jo GRAVD opp røttene. Never again!

 

Tok dette bildet i det ettermiddagen var i ferd med å bli myndig og endelig kunne kalle seg kveld. Synd bare det RYKER “sommer” av det.

 

Joda, Konemor og Lillebror har også vært ute sammen med meg fra tid til annen. Konemor driver å lakkerer potter til etm eller annet artig prosjekt. Det får dere lese om i hennes egen blogg når den tid kommer 🙂

 

Det var et lite glimt inn i fristedet mitt. Der ute kommer jeg til å tilbringe veldig mange flere timer nå som jeg etter hvert får litt bedre tid. Det gleder jeg meg virkelig til, for jeg elsker virkelig hagearbeid. I alle fall i den tidlige fasen, der det kraumes og graves. Ja, det er koselig med vedlikehold også, men det er å SKAPE hagen som for meg er så fantastisk artig. Eller, artig var kanskje ikke riktig ord. Hvis jeg fikk velge igjen ville jeg jeg heller skrevet MENINGSFYLLT.

 

Dere får ha en riktig god natt. Jeg er klar for min nest siste natt på sofaen. Tirsdag er nemlig min aller siste dag på Hoftepluss. Det betyr at jeg på onsdag ikke trenger å stille alarmene så tidlig, og jeg blir atter velkommen i ektesengen. Hvem vet, kanskje det blir barn av slikt?

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Hagemann

 

 

 

 

 

 

Så sitter jeg her da, 43 og et halvt år, og har stilt meg i en situasjon, (off topic, men kan man egentlig SITTE mens man har STILT seg i en situasjon?), der jeg  i årene framover i all hovedsak vil få mulighet til å ta fri i helgene. Til alt overmål snakker vi også om LANGhelger fra tid til annen, der ikke mindre enn TRE dager til ende, og nettene med, kan benyttes til absolutt alt annet enn levebrød.

 

Lykkes jeg med nettbutikken, (og alt det andre), så vil jeg til og med kunne klinke ut det som på fint kalles FERIEUKER, altså at jeg kan ha FRI fra jobb når Lillebror tar påskeferie fra barnehagen. (Off topic igjen, men tenk at Lillebror begynner i BARNEHAGEN om ikke lenge! Han som var så liten har nå blitt så stor at han snart kan vandre rundt i barnehagen som stolt bloggunge.)

 

Det er vel kanskje det jeg håper mest jeg får til, det å kunne ta seg en hel ferieuke med uten at man har dårlig samvittighet for at den og den ansatte ikke får ferieuken sin akkurat når de hadde ønsket den. På Alfa Omega fikk jeg det til, men der hadde jeg “bare” et kjøkken å styre, og et veldrevet kjøkken klarer seg aldeles utmerket en uke eller to, til og med tre, uten sin “uerstattelige” kjøkkensjef.

 

På Hoftepluss og FyFader har det, av ulike årsaker, vært litt annerledes, men nå er det HOSTORIE, nå blir det andre BOLLER. Hæ, bolle i ovnen? Nå hører du det du vil høre. Dessuten VOLDSOMT så nysgjerrig du var tidlig en nydelig søndags morgen? Sannheten er at jeg rives mellom redselen for at det aller verste skal skje igjen (alle “gode” ting er tre…) og ønsket om at Lillebror skal vokse opp med søsken (på sin egen alder) rundt seg. Konemor ønsker seg to. Det har hun per definisjon fått, men det blir ikke helt det samme. Vi får se!

 

En ting er å ha MULIGHETEN til å ta seg fri, en annen sak er å faktisk KLARE det. Det er jo nok å gjøre i nettbutikken også, for jobben der handler jo bare om å pakke og sende pakker. Det er faktisk den miste delen av jobben. Likevel tenker jeg mye handler om innstilling. Jeg må BESTEMME meg for at jeg denne gangen skal legge opp til helgefri i størst mulig grad.

 

Vi får se. Det er veldig mye tid som skal fylles. Hele min identitet de siste 20 åra har jo vært bygget opp mot jobben min. Kjøkkensjefen på Alfa Omega. Ferskvaresjefen på Mega Elvebakken. Kokkejævel på Hoftepluss. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg er uten disse stillingene.

 

Etter at jeg var “Ingen” i barndommen, så har det betydd mye for meg å bli “Noen” nå som jeg har blitt voksen. Trenger ikke studere psykologi for å forstå det. Når jeg nå har solgt resultatet av åtte år med blod, svette, angst, salighet, latter og tårer, så vet jeg faktisk ikke hvem jeg er lenger.

 

Jeg trengte en pause nå. Tenk at jeg midt i livet fikk en mulighet til å redefinere meg selv. Økonomisk trygghet i et par år til å virkelig finne ut hva jeg skal bruke den siste delen av arbeidslivet mitt på. Det er slett ikke alle forunt. Er jeg riktig heldig, så blir jeg også FRISK etter operasjonen i uke 35, og det er kanskje det jeg håper ALLER mest på. Jeg har hatt intense smerter daglig så lenge nå, at smertene, og det  kroniske smerter kan gjøre med psyken og personligheten til en mann, at også de har fått innflytelse nok til å forme meg som menneske. De har IKKE gjort en bra jobb!

 

Nå hører jeg de begynner å rører på seg der nede på soverommet. Da skal ikke jeg sitte her og klimpre. Morgenstundene i senga som småbarnsforeldre er helt fantastiske, og siden jeg har begynt på jobb  så tidlig, så har de også vært utrolig skjelne og forbeholdt søndagene. Jeg løper ned!

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Søkende

 

(Veldig of topic, men for de bloggerne som lurte på lesertall (siden topplista ikke har væt oppdatert på snart en uke), så var mine 24 557 i går. Langt fra rekord, men absolutt anstendig.)

 

Fra aller første dag har bærebjelken, ja selve FUNDAMENTET, til denne bloggen vært åpenhet om livets små og store utfordringer og gleder. Jeg har tatt dere med ned i de aller dypeste dalene et menneske kan vandre gjennom uten å forkomme i den iskalde tåken, og jeg har, selvskrytende og glad, tatt dere med helt til topps i livet mitt, gjentatte ganger.

 

Likevel føler jeg at det er noe som mangler. Dere har aldri fått bli med inn på soverommet, opp i senga og under dyna.

Det får dere heller ikke nå. Dette er bare en “up yours” til alle dem som kommer inn på bloggen og surker og bærer seg når jeg har det jeg kaller for “saftige overskrifter”. Hvorfor kommer dere ikke når jeg har “kjedelige” overskrifter som i dag: Koselig siste jobblørdag på Hoftepluss

 

“Saftige” overskrifter har ALLTID vært min greie. Lenge før bloggen også. Det er en del av meg. Kommer garantert med å fortsette med det også, men kanskje ikke i samme grad som i dag, for dette var i ordet rette forstand en KLIKKBAIT!

 

Kulinarisk hilsen

(og riktig god helg)

Kokkejævel

Klikkåtemaker

 

 

Og du, mens jeg har deg på “tråden”; Helt seriøst, jeg syns faktisk du BURDE lese bloggposten jeg skrev tidligere i dag:

Koselig siste jobblørdag på Hoftepluss (Nå har dere sjansen alle dere som er så sinte på mine supersaftige overskrifter, at dere trykker dere inn nå som overskriften er fin, men KJEDELIG. Noen som sa 35 000 lerere, hæ?

Kanskje litt LANG overskrift, men det er et koselig innlegg. Litt artig. Litt fresk.  Helt i min ånd 🙂

 

(Knegg)