Hvis jeg skal være ærlig, og det skal man jo, så har jeg alltid hatet 17. mai. Kanskje ikke da jeg var liten, men det er fryktelig lenge siden. Da ungene var små var det selvfølgelig koselig å glede seg på deres vegne, men selv kunne jeg godt vært dagen foruten. Folkefeiringen altså, ikke selve dagen, den er viktig.

Jeg er en mutt, innesluttet og litt sjenert kar, så folketoget er en lidelse. Vandre rundt blant mer eller mindre fremmede mennesker og kauke hurra og gratulerer med dagen til gud og hvermann. En underlig og spinnvill tradisjon. Har etter hvert lært meg å se litt ned så jeg slipper å rope hurra til kjentfolk langs ruta.

Etter folketoget er det å presse seg inn på en alt for trang kafé og stå i femten minutter i kø for å få seg en lunken kaffeskvett og et kakestykke som man strengt tatt ikke burde spise, men som man likevel gjør bare for å ha noe å henge fingrene i.

Jeg glemte ordførerens tale. Den må man jo ha med seg. Stimle seg sammen på torget mens man sier hurra og gratulerer med dagen samtidig som man prøver å få med seg hva som sier der framme på podiet. Har aldri fått med meg et ord fra de dårlige høyttalerne, men trolig handler det om grunnlov, barnas dag og demokrati hvert eneste år. Helt klart viktige saker, men jeg fryser på hendene. Og ørene. Bor i Nord-Norge. Har lyst på en røyk, men har sluttet for mange år siden.

Så er det opp på skolen til arrangementet der og si enda mer hurra og gratulerer med dagen mens man presser seg ned på en alt for liten stol og sitter krumbøyd over den enda mindre pulten mens man spiser kaker som fremmede mennesker har bakt og som ingen kjenner de hygieniske forholdene på kjøkkenet til. Boller spiser jeg forresten aldri på slike arrangement. Spiser ikke ting som fremmede har knadd på.

I år blir alt annerledes takket være Viruset. Ingen folketog. Ingen tale. Ingen kafé. Ingen skole. Huff, så trist!

Vi starter dagen med en god frokost sammen med Datter før jeg kjører henne opp til sin mor. Hun er driller, Datter altså, så hun har en del oppdrag utover formiddagen som vi skal se på. Så er det 17.mai-lunsj hos svigerfrar med grillet bjørnekjøtt, koldtbord og pavlova før jeg kjører Datter tilbake til sin mor og sin bror. Deretter hjem og absolutt ingen flere avtaler. Helt perfekt spør du meg!

Hva mener du om årets 17.mai feiring? Ikke min altså, men din 😉

Tidligere i dag skrev jeg at Fy Fader kunne gjenåpne og at jeg planla åpningen i neste uke. Avsnittet isom forbød servering av fra buffet var fjernet. Jeg var i hundre. De ansatte var glade. Endelig kunne vi starte opp skikkelig igjen. Kun en telefon til kommunelegen gjenstod, men det anså jeg som en ren formalitet. Forbudet var jo borte, så var vel ingenting han kunne si som kunne ødelegge.

Jeg tok feil. Forbudet var riktignok fjernet fra den paragrafen vi har forholdt oss til hele tiden, men den var bare flyttet til paragraf 14. Forbudet mot buffet besto og var endatil spesifisert i retningslinjene. Nedtur!

Først og fremt er jeg lei meg for at jeg har villedet de ansatte til å tro at vi kunne åpne igjen i neste uke. Jeg har beklaget meg overfor dem, men det føles fattig. Mange har gledet seg til å starte for fullt igjen, ikke minst av økonomiske årsaker, og det var så deilig å endelig kunne fortelle at vi snart var i gang igjen. Desto mer smertefullt å fortelle at jeg er en dust og har lest feil.

Nei, dette var trasige greier, men vi skal komme sterkere tilbake. Hadde jeg vare visst når. Da hadde alt vært mye enklere.

Ha en skuffende og betuttet kveld!

Jeg fikk en en telefon, mange faktisk, for en tid tilbake, en god stund før Viruset, om jeg hadde lyst til å være med i Farmen kjendis. Jeg hadde ikke det, men sa som sant var at det var artig å bli spurt. Ikke hadde jeg tid heller. Dessuten visste jeg at Kjærest var gravid og jeg hadde ikke veldig lyst til å være borte fra henne i flere uker uten å kunne ringe hjem og høre hvordan det gikk. Det er mye frykt under et svangerskap som det vi gjennomgår.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Datter var mye mer positiv. Hun kunne godt se pappa bli tynnere og tynnere på tv, sikkert litt stas også, så jeg bestemte meg for å framstå positiv til produksjonsselskapet. Ville gjøre Datter stolt. Det var flere runder med intervjuer, og jeg begynte faktisk å glede meg litt, men til slutt sa de at de hadde valgt noen andre som passet bedre i gruppen. Ble umiddelbart litt skuffet, alltid kjipt å ikke bli valgt først på kanonball-laget, men det gikk veldig fort over. Hadde ikke vart en uke der inne med skulderen min. Dessuten er det ikke lov å snuse der inne, bare røyke pipe, og jeg er jo ikke hypnotisert ennå, så hadde blitt ennå mer mannevond enn jeg er fra før.

Nei, skomaker, bli ved din lest! Ikke spring rundt og tro du er kjendis bare fordi du ligger på bloggtoppen. Ta vare på bedriften din, familien din. Ungen som kommer til høsten. Framtiden. Gjør dagene gode for dine. Tror jeg er mye bedre til det enn til melkespannholding og, skrekk og gru, øksekast.

Ha en helt alminnelig aften! Det skal nemlig jeg 🙂

De siste par ukene har kommentarfeltet mitt på bloggen blitt teppebombet med spam. Den samme teksten, men med stadig nye navn. Uansett hvilken blogg jeg legger ut er det et sextilbud som kommenterer først. Sletter jeg kommer det et nytt etter noen få minutter. Må faktisk inn å slette flere ganger i timen. Gjør meg egentlig ingenting hvis jeg skriver en blogg om tant og fjas, men det hender seg jo at jeg skriver om litt mer alvorlige temaer også, og da føles det ødeleggende med et kommentarfelt som er fylt opp av sextilbud. Kanskje til og med støtende.

Derfor gjør jeg nå noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre, nemlig å moderere kommentarfeltet. Det er trist, men tror det er nødvendig. Har alltid vært litt mistroiske til de bloggerne som forhåndsgodkjenner kommentarer, man kan liksom skape seg sin egen virkelighet og velge selv om man vil slippe fram kritiske stemmer. Jeg har alltid vært opptatt av at en hver som har noe så si, kritisk eller koselig, skal få si det på min blogg.

Det skal dere selvsagt fortsatt få gjøre, jeg kommer til å slippe alt gjennom som før, men jeg luker ut disse sextilbudene. Det blir veldig mye mer arbeid for meg, men er faktisk lei av sex, eh he.

Kommer jeg til bunns i problemet åpner jeg naturligvis opp kommentarfeltet igjen.

Ha en sexfri dag!

Det er trist når foreldrene dør, spesielt når det skjer under tragiske omstendigheter, men siden det er over 30 år siden har jeg lært meg å leve med det og det går helt fint. Derfor kan jeg heller glede meg over at det plutselig dukker opp en arv etter ham nå mange år senere.

I morges fikk jeg nemlig denne mailen fra en Toffner Charlifoux:

Dear Asbjørn Sandøy
This is to inform you of unclaimed funds left by late Mr.Sandøy,who died as a result of tragic car accident. Up your response to this covenant, I will make all necessary information known to you.

Ble jo selvfølgelig umiddelbart glad og var klar til å svare og sikkert gi fra meg informasjon om både konto og personnummer slik at han kunne sette inn alle pengene til meg, men så begynte jeg å tenke. Pappa er helt riktig død, men han druknet og jeg har aldri hørt et ord om at han hadde med seg en bil på fiskebåten han var på og kjørte over ripa. Vet ikke en gang om det var plass til en bil på båten, men tror ikke det. Hadde sikkert vært irriterende for de andre fiskerne at pappa på død og liv skulle drasse med seg den bilen uansett hvor han dro.

En annen ting som skurret var naturligvis navnet. Sandøy er mamma sitt navn som jeg tok etter skilsmissen mellom dem. Pappa hadde et helt annet navn. Nei, her er det nok noe ugler i mosen og jeg kan trolig se langt etter den arven. Nedtur.

Ellers er det en fin dag i Alta. Sola skinner og jeg skal straks dra ned på jobb å klargjøre før gutta kommer. Har faktisk fortsatt en 70-80 kg reker igjen, men satser på at det blir borte i løpet av dagen. Det er ikke umulig, selv om det er fredager som er den store rekedagen.

Datter dro i går, men vi er fortsatt tre igjen i leiligheten. Rart og koselig å tenke på. Skal prøve å få trimmet litt i dag. Gudene skal vite at jeg trenger det. Veldig usammenhengende avsnitt for øvrig.

Ønsker dere alle en strålende dag, både dere med og dere uten arv!

Jeg er flau! Det var ikke i mine tanker i det hele tatt da jeg sto opp i morges. I stedet for å skrive om det åpenbare satte jeg meg heller ned og skrev om godt foreldresamarbeid ved samlivsbrudd. Absolutt en meget viktig sak, men i dag er det tross alt 8. mai og 75 år siden verdenskrigens slutt. Vi, les jeg, er så opptatt av meg selv og min egen lille boble at krigens lidelser og alle som kjempet og alle som falt for vår frihet for 75 år siden ikke en gang streifet meg. Flau, flau, flau!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi må ikke glemme!

Gratulerer med dagen!

I alle år har jeg betalt mine regninger samvittighetsfullt og i tide. Mye pga at det var min tidligere samboer som betalte regningene i mange år, (ja, det er flaut) men også etter at jeg flyttet for meg selv har jeg alltid betalt regningene samme dag som jeg fikk dem. Aldri noe krøll. De siste månedene, kanskje helt siden i fjor sommer har ting blitt veldig annerledes.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Flere ganger har jeg fått en av disse i postkassen. I begynnelsen fikk jeg litt panikk, inkassovarsel er scary shit, men etter hvert som man blir vant med det bryr man seg ikke like mye lenger. Til slutt går man nesten å venter på dem og blir litt skuffet hvis det går et par uker uten.

Først forsto jeg ikke hvorfor jeg fikk dem, men har etter hvert funnet et mønster. Første gang var etter at jeg kjørte over en bro i Nordland et sted. Var visst noe bompenger. Så begynte jeg å hente reker på flyplassen. Der var det jaggu også blitt betalparkering, men regningen ble visst sendt på SMS eller noe slikt. Eller som inkassovarsel, hver eneste gang, i mitt tilfelle. Så ramlet kroppen min sammen og jeg begynte å vanke hos både lege, sykehus og manuell terapaut. Der står det slike automater ved utgangen som man skal betale før man går. Som regel husker jeg det, men ikke alltid.

Så kom Viruset og legen måtte man møte via video. Helt grei ordning, tidsbesparende, men det dukket ikke opp en betalingsautomat etter endt konsultasjon og jeg har hatt mange. Kommer en SMS med noe betalingsgreier, men igjen, jeg venter heller på inkassovarselet. Vil ikke ha regninger på SMS. Helst vil jeg ikke ha regninger i det hele tatt, men et papirark eller en faktura i nettbanken kan jeg i alle fall forholde meg til. Jeg vil ha fortiden tilbake!

Løpet er kanskje ikke helt kjørt, men hvis jeg av en eller annen grunn skulle glemme et av disse mange inkassovarslene mine så er jeg ille ute. Kanskje jeg faktisk burde ta meg sammen og betale når det dukker opp en av disse ekle SMSene? Nei, jeg venter heller på inkassovarselet. Føles mer personlig 😉

Ha en nervepirrende aften!

Vet ikke hvor jeg finner kreftene og utholdenheten i fra, men jeg kan holde på i timevis. Enkelte perioder kjører jeg litt roligere tempo før jeg setter opp til full intensitet igjen. Av og til kan jeg være nesten helt rolig i en time eller to, men plutselig og helt uten forvarsel setter jeg i gang igjen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I begynnelsen likte Kjærest det, men nå tror jeg hun begynner å bli sliten og kanskje litt lei. Spesielt etter at hun ble gravid ønsker hun å være litt i fred, men jeg kan ikke for det. Det skjer liksom noe med meg når jeg legger meg. Selv om jeg er trøtt blir kroppen blir jeg fylt med intensitet, energi og uante krefter som gjør at jeg omtrent ikke klarer å ligge stille. Kjærest angripes fra alle kanter gjennom hele natten.

Ingen stillinger er trygge, uansett hvordan hun snur seg. Det kan være på magen, på rygg eller på siden. Jeg er over henne uansett. Skjønner godt hun er litt sliten og av og til står opp i stua bare for å få en pause, men med en gang hun legger seg igjen er det i gang igjen.

Du har sikkert skjønt det allerede. Jeg sover ekstremt urolig. Sparker og slår. Drømmer høylytt og tar generelt stor plass i sengen. Snorker gjør jeg også. Intenst visstnok. Av og til, ofte faktisk, våkner jeg av en albue i neseroten. Det er en teknikk Kjærest har lært seg for å få slutt på snorkingen. Blir litt blod, men stille en time eller to før jeg setter i gang igjen.

Vi har for lite soverom til å kjøpe en stor seng, så inntil vi får kjøpt oss hus er hun dømt til å ligge sammen med meg på 150 usle små cm. Det er litt trangt, i alle fall når man skal sove. Greit på alle måter når man ligger der våken, men etterpå hadde det vært greit med en litt bredere seng.

Slik er det. Kan ikke få alt her i verden. Hun fikk meg og nå er hun gravid og kan liksom bare ombestemme seg heller. Det tror jeg at jeg skal være veldig glad for… 😉

Ha en energisk dag!

Det er kanskje ikke alltid det er så lurt å være åpen, men jeg har nå en gang valgt det selv og må således også tåle at folk stiller spørsmålstegn ved det jeg forteller. Har registrert at enkelte er meget skeptisk til at jeg er 85% sykemeldt midt under Korona-krisa, samtidig som jeg er på jobb. Egentlig et betimelig spørsmål. Alle systemer som kan bli misbrukt, blir også misbrukt av noen. Det er mange som svindler på de gode velferdsordningene vi har i Norge, men er jeg en av dem?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg skal ikke nevne den skulderen min i dette innlegget. Tror de fleste er lei av å høre om den, men den er høyst reell. Jeg har bildebevis og går på tabletter som selv ikke jeg vil nevne offentlig. Ikke fordi de er ulovlige, men fordi jeg ikke vil være et talerør for legemiddelindustrien. Det finnes også MR-bilder som klart og tydelig viser at jeg ikke sitter der hos fastlegen og sutrer og klager min nød for å snylte til meg en sykemelding, for det er ikke vanskelig å få seg en sykemelding, det vet vi alle. Det er kanskje også derfor det reageres.

I tiden før, og under hele denne Korona-krisa, har jeg vært mellom 90 og 85% sykemeldt. Ja, det har vært beleilig, ser den, men det betyr ikke at jeg har svindlet staten. Faktisk så hadde det lønt seg for bedriften min om jeg i stedet hadde blitt permittert, for da hadde bedriften bare betalt full lønn før meg i tre dager i stedet for i 16 dager, men jeg var nå en gang syk. Jeg sov knapt på natta pga skuldersmerter.

Om jeg hadde “tatt meg råd” til å sykemelde meg hvis det hadde vært full fres i butikken? Det er ikke sikkert. Har aldri gjort det. Har bare spist enda flere tabletter og presset meg gjennom dagene, men Viruset kom og jeg fikk denne muligheten til både hvile skulderen samtidig som jeg slapp å selge leiligheten og flytte inn i et telt. Har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt.

Jeg står på venteliste til operasjon. Den er planlagt i september, men blir det en avlysning, enten i Alta eller i Hammerfest, så står jeg på en liste og kan bli kalt inn på dagen. Etter femten år med smerter har jeg endelig funnet et smutthull i livet der jeg kan gjennomføre denne operasjonen. For alt jeg vet blir jeg operert på tirsdag. Eller neste torsdag. I juni. Eller jeg må vente helt til september.

De færreste av oss er 100% syke. De fleste kan jobbe litt. Jeg jobber halvannen time hver morgen der jeg klargjør dagen for mine ansatte. Ingen tunge løft. Det hender seg også at jeg selger reker. Ikke hele dagen, men til og fra. Ofte sammen med Datter. Det er jo egentlig en fantastisk ordning. Jobbe litt. Ikke ligge hjemme og råtne, men å kunne bidra. At jeg er sykemeldt i så stor grad betyr også at jeg kan ha nesten en hel ansatt ekstra i jobb. Ja, det ser jeg på en fordel for den ansatte, men det er ikke svindel. Det er bare en svært heldig konsekvens av at jeg er sykemeldt.

Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt for sykemeldingen min. Jeg har, sammen med bedriften min, betalt inn millioner av kroner i skatt de siste årene og da gir det meg lite kvaler at jeg bruker litt av disse skattepengene til en skulderoperasjon samtidig som jeg jobber litt mens jeg venter på den.

Skal også innrømme at jeg var sykemeldt noen uker etter at Vebjørn døde, men da hadde jeg ikke vært sykemeldt på tolv år. Da var jeg sykemeldt i seks uker. Orker ikke rippe opp i hvorfor.

Nå skal jeg, med den beste samvittighet, kjøre ned på jobb og bestille inn snus. Tar ca 15 minutter.

Ha en frisk og opplagt dag!

Dette er trolig et vepsebol, men jeg mener det er et betimelig spørsmål. Store deler av Norge har vært stengt i ukevis og både næringslivet og Staten har blødd penger i hundremilliard-klassen. Kanskje vi til og med må bruke orde biljard. Flere hundre tusen står arbeidsledige eller er permitterte etter flere uker med stengt næringsliv og mange av disse går en svært usikker jobbframtid i møte. Noen av disse vil aldri komme tilbake til arbeidslivet. Det vet vi av erfaring. Trygd avler trygd, dessuten vil bedriftene være svært restriktive med nyansettelser i årene som kommer. I tillegg til Viruset har vi også en oljekrise som ikke har fått så mye oppmerksomhet som den kanskje fortjener.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Norge har etter hvert startet opp igjen. Litt forsiktig, men i alle fall startet opp. Bedriftene får inn sårt tiltrengte penger, etter flere stengte uker, slik at vi kan lønne våre ansatte. Hva er det første som skjer? Jo, vi stenger igjen, men denne gangen helt frivillig! En hel dag. Jeg vet ikke hva det koster i kroner og ører for landet totalt, men jeg vet at jeg kan lønne mellom en og to ansatte en hel måned bare på en god fredagsomsetning.

Kampsak og parole nummer 1 i år burde være å holde norske arbeidere i jobb. Holde Norge åpent. Bevare arbeidsplasser. Selge varer. Klippe hår. Støpe jern. Pumpe olje. Bygge hus. Skape verdier slik at arbeidsplassene kan være så trygge som overhodet mulig. Så kunne man heller tatt kampen om lønn og arbeidsvilkår til neste år. Hva skal man med gode arbeidsforhold hvis man ikke lenger har et arbeid?

21. mai stenger Norge igjen. Da er det Kristi himmelfart. Nye milliarder tapes i en tid når man trenger dem som aller mest. Så kommer pinsen. Det er jo egentlig galskap. Det er ikke flere fridager Norge trenger nå. Vi trenger å få hjulene skikkelig i gang igjen. Pusle i hagen kan vi gjøre etter arbeidstid. I alle fall i år.

Hva mener du? Kjør gjerne debatt.