En spesiell måned er over. Det er vel ikke april 2020 jeg kommer til trekke fra når jeg sitter i gyngestolen og forteller barnebarna om den måneden bestefar ble mangemillionær akkurat. Selv om FyFader fortsatt er tvangstengt er det godt at Hoftepluss er i gang igjen. Holde åpnet. Treffe kundene igjen. Vise at man fortsatt lever. Holder ut. Godt å få noen av de ansatte tilbake i arbeid, selv om det bare er fire timer om dagen. Lediggang er roten til det meste.
Omsetningen er kanskje ikke mye å skryte av: 507 467,28 kr inkl. mva mot 1 359 408,58 kr inkl. mva samme periode i fjor. Det gir ikke mindre enn hele 63% omsetningssvikt. Kundetallet er enda dystrere: 1937 vakre mot 8872 vakre i samme periode i fjor. Det er 78% nedgang det. Det er utgjør faktisk 6935 mindre vakre og det var et artig ordspill.
Likevel sutrer jeg ikke. Dette er slett ikke så ille som det ser ut som, sett fra min side. Før Viruset brukte vi 63,5 arbeidstimer for å holde hjulene i gang på skikkelig vis. Nå bruker vi bare 18 timer. Det vil si at vi før Viruset måtte omsette for 45 000 kroner pr dag bare for å dekke inn lønna, så trenger vi nå, med bare 18 timer, å omsette for 13 000 kroner i snitt pr dag for å dekke den inn. Det er betraktelig mye mindre. Enormt mye mindre faktisk. Andre utgifter kommer naturligvis i tillegg, men du skjønner hva jeg mener.
Dette gir håp. Når i tillegg Staten går inn med litt hjelp til faste utgifter, så har jeg meget stor tro på at dette kommer til å bli veldig bra på sikt. Klart man må tenke annerledes, kanskje først og fremst bemanningsmessig, siden det er den desidert største utgiften, men med klok og sindig hånd tror jeg at jeg skal få det til. I stedet for å jakte på stadig høyere omsetning kommer jeg nå til å fokusere knallhardt på kostnader og bunnlinjen. Det er tross alt bunnlinjen som betyr noe, ikke hvor høy omsetning du har.
Ja, nå vet dere det. I alle fall dere som er såpass interessert i driften av min bedrift at dere har lest helt ned hit. Dere som ikke kunne brydd dere mindre vet naturligvis fortsatt ingenting og det er for så vidt helt greit det også.
Vel, ha en fortsatt fin dag! I alle fall dere som har det eller som er i ferd med å få det. Dere som har det helt jævlig får bare prøve å gjøre det beste ut av dagen. Snart er det kveld og den er over.
Du kan sikkert si mye om meg som arbeidsgiver og mine lederegenskaper, men jeg er oppriktig glad i mine ansatte. Ikke som venner, men som arbeidstakere. Jeg er veldig opptatt av et det skal være ordnede forhold og at folk skal få betalt for den jobben som gjøres. Er ingen stor fan av dugnad på arbeidsplassen. Dette er ingen barnehage og jobber du skal du ha betalt. Samtidig, det må nevnes, er jeg veldig opptatt av at det faktisk jobbes når man er på jobb. Er ikke spesielt stor fan av at jeg skal betale av egen lomme for at andre skal stå på sosiale medier i stedet for å gjøre det de kom for. En uting for øvrig.
Da landet og bedriften min måtte stenge ned i mars var det mine ansatte som var min største bekymring. Å sette seg ned å skrive 20 permitteringsvarsler tror jeg er noe av det verste jeg har gjort som arbeidsgiver noen gang. Ja, de ville få fullt betalt de neste 20 dagene, men ingen visste da, og heller ikke nå, hvor lenge denne permitteringen ville vare. Vi visste ikke en gang om det ville være noe arbeidsplass å komme tilbake til i andre enden. Mange av dem har både hus og hjem som skal betales. Unger. Jeg var bekymret selv også, men akkurat i de dagene der var fokuset mitt 100% på de ansatte og kanskje spesielt på skoleelevene som jo ikke ville få noen penger fra NAV. Ungdom som kanskje sparte til bil og som uken før hadde spurt meg å få jobbe så mye som mulig slik at bildrømmen kunne bli oppfylt. Svaret mitt uken etter var et permitteringsvarsel på ubestemt tid. Det var tungt.
Stor var derfor gleden da vi kunne åpne opp litt for to uker siden og jeg igjen kunne ta tilbake i alle fall noen av de ansatte. Ikke i full stilling, men noen timer om dagen i alle fall. Få inn litt penger og fylle dagene med innhold, men kanskje først og fremt tilbakevinne troen på at dette kommer til å gå bra til slutt. På en eller annen måte.
Jeg har alltid vært åpen og ærlig om at jeg er absolutt ingenting uten mine ansatte. Uten dem finnes det ingen bedrift. Ikke bare bokstavelig talt, for det er jo åpenbart, men også fordi det rett og slett er dem som er bedriften. Det er de som stort sett betjener deg, det er jo ikke meg. Jeg henger jo bare på veggen og er høy på meg selv. Det er de som smiler til deg når du kommer og de som gir deg mer eller mindre gode råd og tips når du lurer på noe. Det er de som kommer og tørker av bordet når du har sølt kaffe over hele bordplata og som kommer med en ny kopp til deg. Det er de som ønsker deg god helg, god påske og god jul.
Dette er ingen festtale. Dette er en hyllest for de som hver dag står på for meg og for bedriften sin. Tider som dette har gjort meg ennå mer bevisst hvor viktig de ansatte faktisk er. Uten dem må jeg rett og slett finne meg noe annet å gjøre. Kanskje begynne å blogge eller noe, he he 😉
Gjør din plikt før du krever din rett! God 1. mai til dere alle 🙂
Da har jeg fått det endelige svaret fra kommuneoverlegen om jeg kunne gjenåpne FyFader, og svaret var et klart og rungende nei. Selvbetjening av mat med lavt eller intet sukkerinnhold er fortsatt ikke under noen omstendigheter lov, uansett hvor nazi man er med rengjøring og desinfisering. Fylles diskene med skumbjørner, krokodiller og røde lepper hadde saken stilt seg annerledes. Forstå det den som kan.
Det som er enste mulighet er hvis jeg har en ekstra ansatt som plukker maten til kunden og at jeg bare slipper inn en og enn inn i butikken. Denne ene kunden må stå i god avstand fra maten. For et konsept som er avhengig av minimum 300 kunder pr dag for å ikke tape penger, både med tanke på matsvinn og kvaliteten på maten, sier det seg selv at denne løsningen kun kan gjennomføres på papiret. Jeg vil være avhengig av en konstant kø, fra vi åpner til vi stenger, for i det hele tatt rekke å sluse inn tre hundre kunder. Dessuten trenger vi trolig 100 kunder ekstra for å tjene inn lønna til den ekstra ansatte.
Dette anser jeg ikke for realistisk, i alle fall ikke med tanke på at vi i tillegg kun får lov til å benytte oss av 25% av sitteplassene i Spisesalen. Jeg vurderer det derfor dithen at det fortsatt vil være et sjansespill uten like å våge å starte opp under disse forutsetningene. En oppstart som bare i råvarekostnader vil koste meg om lag 50 000 kroner, så kommer lønnskostnader på like mye i tillegg. Matematikken er rimelig enkel egentlig.
Så får vi se da, om det kommer endringer i forskriften i løpet av mai og juni. I mellomtiden får vi kose oss med smågodt.
I dag mottok jeg den siste leveransen fra Asko i april og da så jeg at jeg faktisk har handlet for hele 400 000 tusen kroner mindre enn tilsvarende periode i fjor. Legger vi til det som er handlet mindre fra lokale leverandører, samt Bama, Tine, Domstein og andre så har jeg faktisk spart hele 800 000 kroner siden 12 mars. Det er MYE penger!
Dette betyr samtidig at jeg har solgt uhorvelig mye mindre enn normalt, men la oss ikke være negative her. Nå fokuserer vi på alt jeg har spart! Vanligvis handler jeg for om lag 100 000 kroner fra Asko pr uke. Som dere ser er denne ukens beløp bare litt over 15 000. Det merkes at FyFader er stengt kan du si.
Har fortsatt ikke fått svar fra kommuneoverlegen, men skal faktisk ringe han i dette øyeblikk. Nå må han ha fått svar fra direktoratet. Er jo egentlig et enkelt spørsmål.
På fredag hadde jeg inspeksjon på FyFader, verdens største salat- og snackbar, av kommuneoverlegen. Jeg hadde invitert han for å få klarhet i regelverket og hvorfor det var lov med smågodtbuffeter og nøttebuffeter i butikkene, men ikke varmmatbuffeten min. Det hadde han ikke noe klart svar på, for det finnes trolig ikke. Dette forbudet ble trolig både foreslått og vedtatt en sen nattetime mens alt var usikkert og politikerne måtte komme med tiltak. Jeg har både respekt og forståelse for at det kan gå en kule varmt i silke situasjoner, når alt er usikkert, men nå vet vi bedre.
Det ene vi vet er at Viruset ikke smitter via fordøyelsen. Altså er det ingen åpenbar grunn til dette forbudet mot buffeter bortsett fra gripebestikket som man tar i, men det er altså ikke noe mer smitte i gripebestikket til en buffet enn skjeene til smågodtet. Dette var kommuneoverlegen enig i. Hadde jeg fylt buffeten med smågodt hadde den altså vært lovlig.
Han foreslo at vi max skulle ha seks kunder inne i butikken samtidig, samt at vi vasket gripebestikket en gang i timen eller mer. I tillegg måtte vi videreføre vårt strenge regime på håndrens, samt hele tiden vaske overflater. Når vi også har fire kraftige maskiner som pumper inn frisk, kald luft hele tiden har vi trolig det minst smittefarlige lokalet på hele Amfi. Han så ingen grunn til at vi ikke kunne åpne, men. Det er alltid et men.
I forskriften står ordet “buffet” klart og tydelig. Ingen nærmere definisjon, men buffet. Fy Fader er en buffet, det er liksom konseptet, derfor måtte han ringe direktoratet og konferere i akkurat dette tilfellet. Vi har ikke fått svar ennå, men jeg håper det sitter et par kloke hoder der nede som ser galskapen i dette.
Hvis de finner ut at det er smittefarlig å plukke seg lunsj så forholder jeg meg til det, men jeg ønsker likhet for loven. Da er det akkurat like smittefarlig å plukke smågodt.
Håper på endelig svar i morgen. Blir gal av å ikke vite. Dette er jo levebrødet mitt.
Vi fortalte det til Datter nå i ettermiddag før hun dro hjem til det andre livet sitt. Hun er en smart jente og hadde egentlig skjønt det for lenge siden. Hormonelle bonusmødre som plutselig verken snuser eller tar seg et glass vin er vel egentlig ganske lette å lese. Spesielt når de spyr om morgenen og er stuptrøtte allerede tidlig på ettermiddagen.
Kjærest er snart fire måneder på vei. Det er uvirkelig. Hun har vært på fire ultralyder allerede. Det er svært tett oppfølging når man ikke bare har en, men flere triste historier bak seg. Det er vi glade for. Så godt å se det lille hjertet som banker. Prognosene er svært gode. Klart det alltid vil være en risiko, men den er liten nå som hun har kommet så langt på vei. Vi velger å fokusere på det positive, men det er klart at det er litt vanskeligere denne gangen å glede seg for mye. Vi vet så alt for godt at det ikke finnes en eneste garanti i verden for noe som helst.
Som dere ser har vi valgt ut et bilde der man ikke ser noe som helst. Liker ikke å dele ultralydbilder. På dette stadiet i livet ligger du på den tryggeste plassen i verden og da er det ufint, syns vi, å dele bilder som viser ungen. De klare bildene holdes innad i familien. Er helt sikker på at dere har forståelse for det.
Kjærest strikker hentesett. Vi prøver å fokusere på at dette er et helt normalt svangerskap og det er det jo. Alt er helt normalt og alt skal bli bra. Alt skal bli bra.
I morgen får jeg besøk av kommuneoverlegen for en gjennomgang av tvangstengte FyFader. Ført og fremt ønsker jeg svar på hva som er den prinsipielle skillet mellom selvplukk av nakkekoteletter og surkål, som jeg serverer, og selvplukk av smågodt og nøtter som butikkene serverer. Nøtter er lov, men koteletter er det ikke. Hadde jeg fylt diskene med skumbjørner og vingummi hadde jeg altså hatt lov til å åpne. Det er noe som mildt sagt skurrer i mine ører.
Er det noen tiltak vi kan gjøre for å kunne åpne på lovlig måte? Fra før har vi spritdispenser og hyppig utskifting av gripebestikk, men ser for meg at vi også må innføre lokk på alt og innføre enda hyppigere vasking. Mulig vi også å innføre max antall kunder samtidig. Vi er i alle fall villig til å strekke oss langt for å få dette til.
Blir meget spennende å høre hva han har å si. Han er kjent for å være en klok mann, så jeg ser fram til et konstruktivt møte. Jeg har stor respekt for de restriksjonene som har blitt innført, men det må være likhet for loven.
I løpet av den siste uken har to av Altas tre lokale blomsterforretninger lagt ned bårebuketten og meldt oppbud. Årsaken er nok sammensatt, men det er ikke tvil om at Mester Grønns etablering i fjor høst, midt inne på Amfi, ikke gjorde forholdene spesielt mye lettere for små lokale aktører i alle fall. Man kan mene hva man vil om dette, men det er i alle fall ikke Mester Grønn sin feil. De selger bare blomster. Det står det alle fritt til å gjøre. Hyggelig betjening har de også. Har heller ikke registrert at de har brukt sin voldsomme kjedemakt til å utarme sine konkurrenter prismessig heller. Litt billigere har de nok vært, men ikke i den grad at de bevisst har utarmet sine konkurrenter.
Det er vi kunder som bestemmer hvilke butikker vi ønsker. Om vi ønsker lokale drivere eller om det ikke spiller noen rolle. Om vi ønsker mangfold eller om vi liker kjeder best. Ingenting er riktig eller galt, men det er personlige valg som hver enkelt av oss gjør. For hvert eneste produkt vi kjøper i en kjedebutikk vil den lokale butikken tape tilsvarende mengde med penger. Enkel matematikk. Og det er helt greit hvis det er det vi vil. Vi får de butikkene vi fortjener,
Jeg skal ikke mene så mye om dette. De fleste forstår nok hvorfor. Jeg tilhører den lokaleide delen av markedet, snakker for min egen syke mor, kols og greier, og ønsker selvfølgelig at flest mulig skal handle hos meg, men bare, og det er viktig, de vil. Hvis du føler at små, lokaleide bedrifter en en berikelse for byen, ja da må du bruke disse. Spiller det liten rolle for deg er saken enkel. Det er lokalt personale i kjedebutikkene også, så lokale arbeidsplasser er berget uansett. Da var det mangfoldet igjen da. Hvis det betyr noe for deg.
Det er klart at en kar som meg, som aldri blir lei verken min egen stemme eller speilbilde, og kan snakke en uke til ende på både inn og utpust bare noen setter en mikrofon foran meg, takket JA da Magnus K. Jonas i Mediaveien inviterte meg til sin podcast for å snakke om det som opptar meg aller, aller mest, nemlig meg selv. 😉
Husker dere Petter Kaald, han som, sammen med sin “Konemor” inviterte Kjærest og meg på villsvinaften? Nå har han opprettet blogg med masse gode oppskrifter og spennende historier fra sine mange turer i både inn og utmark. Utrolig bra blogg og noe helt annet enn den fløtepusbloggen min, he he. Dette er et grepa mannfolk av den gamle sorten, men han er skikkelig god på bunnen altså, det lover jeg.
Anbefaler dere virkelig til å sjekke ut Jegermat hvis dere er på jakt etter gode oppskrifter av ekte mat laget med kjærlighet for både råvarene, naturen de kommer fra og folka rundt bordet. Dette er hans aller første dag på blogg.no så hadde vært utrolig artig hvis vi sammen hadde klart å klinke han inn på topp fem.
Her ser dere både mannen og myten. Kaald, Petter Kaald
Ja, til voksne mannfolk på bloggtoppen! Ja til JEGERMAT!
