Det har vært en helt vanvittig julereise, helt fra Ruben satte opp to juletrær foran inngangsdøra 1. november, til den julegalskapen det etter hvert har utviklet seg til å bli. Fra 20-30 fakler om dagen, til intet mindre enn 75-80. To ganger om dagen tenner vi 35-40 fakler. Jeg bar brukt spinnville 35 000 kroner på fakler gjennom disse to månedene! I tillegg har jeg brukt minst 75 000 kroner, (tør ikke finregne, mulig det er nærmere 100 000…) på nisser og annen julepynt. Alt kjøpt lokalt selvsagt. Vi lever av hverandre <3
Ja, selvsagt har dette tatt voldsomt mye tid. Fra tidlig morgen til “seine” kvelden, men det er tid som vi bruker med den største glede. Vi får altså så mange positive tilbakemeldinger på denne galskapen, at det er mange uker siden vi gjør dette for at butikken skal vises fra veien for potensielle kunder. Nå gjør vi det rett og slett bare for å spre julestemning til byen, dets innbyggere og alle som kommer på besøk til Alta.
Turistene er helt “ville og gale” over det de ser. “We came here to se the northern light, but this was worth the hole trip all the way from Australia alone. Absolutely amazing!”. Masse varianter av denne setningen hører vi hele tiden. Hvor stas er ikke det!!!
I morgen er det lille julaften og siste fakkeltenning på en stund. Kjenner at det egentlig ikke gjør noe. Skal bli deilig med noen rolige dager med familien nå. Tenne to, maks fire fakler og sette på trappa på julaften. Skalere ned. Finne ro. Lade litt, før 2024 skal gjennomføres.
Når jeg skriver dette er klokka litt over åtte, torsdags morgen tre dager før jul. Jeg har allerede styrt halvannen time med nisser og fakkeltening på utsiden av Julebutikken. Er bra svett og god på ryggen når jeg er ferdig. Noen trener når de skal gå ned i vekt, jeg nisser.
133,2 kg endte vekta på i morges. En nedgang på 1,4 kg siden forrige torsdag, da vekta viste 134,6 kg. I mine øyne en helt PERFEKT vektreduksjon. Jeg raser ikke ned lenger, jeg _siger_. Ikke på noe sted på denne kokkekroppen er det slapp hud. Selv om jeg veide hele 147, 8 kg for bare 8 uker siden, (14,6 kg tyngre enn i dag), så har huden holdt følge med vektnedgangen hele veien. Det er nesten som om jeg er skapt for slanking, he he.
Jeg får mange tilbakemeldinger fra dere der ute som er på samme “reise” som meg. Veldig mange har god nytte av Wegovy ol., men slett ikke alle. Det er viktig å huske på før man starter at dette jo ikke er noen magiske stoffer i “sprøyta” som gjør at du raser ned i vekt. Det er kun et hjelpemiddel som gjør det mye enklere. Selve jobben, (altså spise og drikke mindre kalorier enn du forbruker), den må du gjøre sjøl.
Om tre dager er det julaften. I dag skal jeg salte og pepre juleribba. Gleder meg veldig til jul. Ikke bare fordi jeg kjenner at julehandelen, med sine mange uker i strekk nå med lange og heftige dager, begynner å lute meg litt, men også fordi jeg har gitt meg selv en uke der jeg kan kose meg med alt som Christine har bakt. Lage og spise masse god mat og bare labbe rundt å og gjøre ingenting. Så får vi se da på nyåret, om det er noe “magisk” i den sprøyta likevel, som gjør at jeg ikke fyker så alt for mye opp i vekt i løpet av juleuka.
Nå må jeg hive meg rundt å jobbe. I dag kommer det til å ble mye folk, og jeg har maaaaange tilbud jeg må få lagt inn i kassa. Heldigvis kommer min sønn Ruben kl. 12 og blir til 20. Uten han hadde ikke denne julehandelen, kombinert med den julegalskapen vi holder på med på utsiden, vært mulig å gjennomføre i det hele tatt. I tillegg gjør det godt for et (stadig bløtere) pappahjerte å få æren av å jobbe sammen med sin egen sønn og observere hvor vanvittig flink, eller dyktig er vel et riktigere ord, han har blitt i løpet av dette året sammen med meg. Stolt pappa!
Kjære landsmenn! Om jeg har dårlig tid til vanlig, så har jeg enda mindre tid i dag. Blir alene stort sett hele dagen her, så rekker bare stikke innom bloggen for å gi dere en kjapp oppdatering. 1,8 kg ned denne uka, over 13 totalt. Uten å gå rundt å tenke på mat døgnet rundt. Det er nesten for godt til å være sant, men det _er_ sant!
Fortsatt ingen bivirkninger. Har bytta ut majonesen på mine 8 daglige havreknekkebrød (frokost og lusnj) med ekstra agurk. Det går helt fint. Saftig og frisk når man blir vant til det. (Har aldri spist smør). Ellers ingen ekstra tiltak. Middag mellom åtte og ni på kvelden, alt etter når jeg klarer å komme meg hjem fra jobb. Par epler til dessert. Fortsatt alkoholisert. Nå også med ølkalender.
Har ingen mål for den kommende uka. Bare fortette i samme tralten. Mange spør forresten om jeg trener/trimmer noe i tillegg, men det gjør jeg ikke. Har jobbet mye de siste ukene da. 12-14 timer om dagen, 7 dager i uka. Det er jo ganske god trim det også. Bare det å sette alle disse nissene ut om morgenen og tenne faklene får svetten til å renne. For en syk, syk jobb jeg har, hehe.
Nok en uke som “slankenarkoman” vel gjennomført. Jeg hadde ikke all verdens forhåpninger da kone Christine satte den første sprøyta i mageflesket på meg for seks uker siden, hadde vel egentlig nærmest gitt opp, men det spektakulære resultatet (så langt) er smått utrolige 11,4 kg. På 6 uker! Det er 4 klepper med meierismør i uka!
Begynner å merke det ganske godt på klærne nå. Mine 2XL joggebukser fra New Yorker gir meg ikke lenger kameltå både foran og bak, men legger seg nå nesten løst og sexy rundt de muskuløse lårene. Det er også ganske deilig at mine 3XL boxere ikke lenger skjærer seg inn i mageflesket slik at kjøttsårene etter stikken aldri gror, og at de ikke lenger presses til bristepunktet og blir helt gjennomsiktige når jeg tar de på meg. Det er også deilig å slippe å sette av en time morgen og kveld til å ta på og av sokkene. Det gjør godt for selvfølelsen.
Ellers har alt gått fint for seg denne uka. Økte jo dosen forrige uke, og det hjalp. Siste uken på den laveste dosen var litt tung, og jeg måtte bruke viljestyrken forholdsvis ofte for ikke å “sprekke”. Denne uken har jeg ikke hatt “sug” i det hele tatt. Jeg spiser fortsatt mine 4 havreknekkebrød til frokost og lunsj, men har bytta ut majonesen med litt ekstra agurk. Det er ganske mye dyrere, men sparer mange “gratis” kalorier på den måten.
Middagen spises, (som vanlig på denne tiden av året), rundt kl. halv ni-ni på kvelden, etter at jeg har “styrta” mine 4 lavkarbopils mens jeg jobber på pcen etter jobb. Nei, det er ikke spesielt sundt, men det er veldig lange arbeidsdager med ikke ubetydelig psykisk stress, så det er min metode for å komme meg gjennom med helsa i behold. (Slapp av, i januar er det roligere…)
Fortsatt ingen andre bivirkninger annet enn at de intense nervesmertene jeg har hatt i høyrefoten de siste 3-4 årene plutselig bare forsvant for et par uker siden. Slike bivirkninger kan jeg leve godt med.
Nei, nå må jeg jobbe! Ønsker dere alle en lys og trivelig adventstid. Gled dere over stort og smått. Ikke bruk tiden til å ringe rundt til både “lensmann og prest” for å klage over bagateller. Livet er for kort. <3
Frokost og lunsj hver dag. Fire havreknekkebrød med lett Norvegia, løvtynn hamburgerrygg og skivet agurk. Under “lett”majones. I helgene blir majonesen byttet ut med italiensk salat. På toppen et dryss med Kokkejævels oppkvikkende chilikrydder
Aller først må jeg bare beklage disse (altfor) korte rapportene mine hver torsdag, men jobben med Julebutikken tar virkelig all min våkne tid i november og desember. Drar på jobb med en gang jeg våkner, og når jeg kommer hjem på kvelden venter et par timers jobb foran pcen, (mens jeg drikker mine lavkarboøl og spiser middag), før jeg stuper i seng. Våkner opp etter 7 og historien gjentar seg. Jeg koser meg rett og slett! (Tusen takk til kone Christine som muliggjør en slik voldsom jobbmaraton!)
Nok jobbprat, her skal det slankes! Håpet mitt da jeg gikk på vekta i morges var å (endelig) komme meg under 140 kg igjen. Det klarte jeg med glans! Som dere seg har jeg ikke bare krøpet like under, men jeg har formelig stupt helt ned til 138,3. Det er litt artig at jeg skulle bli glad for en slik voldsom vekt, for forrige gang jeg var 138 kg, i 2021,så skrev jeg en bloggpost som het “Stopper jeg ikke nå, så dør jeg!“. Rart hvordan perspektiver hele tiden endrer seg. Livet som tjukkas altså!
Som dere ser av bildet, så økte jeg dosen i forrige uke. Det har hjulpet meg, for den siste uken på den laveste dosen var forholdsvis tung. Jeg måtte bruke ganske mye viljestyrke for å komme meg gjennom den uka uten å “sprekke”. Denne uken har det vært et ikke-problem.Jeg spiser frokost kl. åtte og lunsj kl. 12. Middag kl. 20 eller 21, alt etter hvor sent jeg kommer hjem fra jobb. Et eple eller to til dessert. Ingen mellommåltider. Øl stort sett hver dag nå i oppkjøringen til julehandelen.
Middag. En pose pytt i panne fra Findus stekt i 2 ss Supreme, rapsolje med smørsmak. Stekes sammen med 1/2 rød paprika og purreløk. Revet parmesan på toppen. Drysser gjerne over Hoff hot grillkrydder. Og Idun ketsjup selvfølgelig, MED sukker.
Bivirkninger har jeg fortsatt ikke sett snurten av. Hvis du ikke regner at nervesmertene i foten plutselig ble borte etter nesten fire års helvete. Samt at tørsten, (etter vann altså, he he), nesten er borte, så jeg må minne meg selv å drikke. Nå “tvinger” jeg ned en halvliter vann til frokost og lunsj. Ellers drikker jeg veldig mye kaffe.
Hvis du har noen spørsmål kan du gjerne stille dem i kommentarfeltet, så besvarer jeg dem i neste ukes innlegg.
Mor mi prøvde å lære meg å dampe pinnekjøtt, slik hun hadde lært det fra sin mor, slik hun hadde lært det fra sin mor, slik hun hadde lært det fra sin mor, osv., osv. Pinnekjøttet skulle naturligvis dampes, helst på bjørkepinner spikket natt til siste fullmåne etter mikkelsmesse, og skulle du være så uheldig å søle litt vann på selve kjøttet når du etterfylte vann under dampingen, så var kjøttet nærmest ødelagt og julemiddagen måtte spises liggende på rygg under juletreet, det ute i hagen, for å unngå evig kulinarisk fortapelse.
Heldigvis har jeg alltid gitt blaffen i såkalte kulinariske “sannheter”, og får derfor et mye bedre resultat enn alle mine formødre til sammen!
Sannelig jeg sier Eder, det saftigste og deiligste pinnekjøttet får du hvis du glemmer alt du har lært om damping, bjørkepinner, mandelpoteter og fandens oldemor, og heller kokerpinnekjøttet! For ekstra deilig resultat har du fersk rosmarin og ekte vanilje i kokevannet eller, hvis du virkelig skal flotte deg, mitt eget pinnekjøttkrydder med nettopp rosmarin og vanilje, men også mjødurt, svart pepper, gressløk og persille. Det blir helt syyykt godt!
Rett skal være rett, hvor deilig dette krydderet enn er, så er det ikke det som er hovedgrunnen til at pinnekjøttet blir saftigere og bedre av kokes kontra å dampes. Hovedgrunnen kommer fra kjøttet selv, eller, fra fettet for å være helt nøyaktig. Pinnekjøtt er ikke akkurat slankemat og inneholder ikke ubetydelige mengder med fett. Mye av dette fettet smelter naturligvis ved oppvarming og havner i kokevannet som igjen omslutter det kokende kjøttet.
Det du ender opp med er en slags confit-kraft, altså en variant av koke kjøtt i fett, noe som gir et helt vanvittig saftig resultat. Husk at den kjøttfulle delen av pinnekjøtt faktisk er ytrefilet, og hvilken annen filet ville du dampet i 2-3 timer?
Vær obs på at når jeg skriver “koke”, så mener jeg ikke fosskoke slik at bein og kjøtt skiller lag, men å “syde”, altså trekke, like under kokepunktet. Jeg liker å koke/syde kjøttet i det samme utvanningsvannet, men det avhenger litt av hvor salt pinnekjøttet er i utgangspunktet. Er du usikker kan du koke i fersk vann.
Kjøttet er som regel ferdig etter halvannen til to timer. Kjøttet skal være mørt og lett å skille fra beina, men det skal ikke ramle fra hverandre. Viktig å smake litt etter halvannen time.
(Hva mitt krydder angår, så bruk ca 1 ss pr kg kjøtt. Det finner du HER)
Etter koking legger du kjøttet på en rist med sølvpapir under og skinnsiden opp. Skjerp det så i ovnen på 225 grader overvarme i 5-10 minutter, eller til fettet blir gyllent, sprøtt og deilig.
Kjøttet er så saftig at jeg ikke bruker noe annen saus til pinnekjøttet enn rotmos og Mjødurtgelé. På bildet ser dere også morrpølse som jeg vanner ut sammen med pinnekjøttet og koker med de siste 30 minuttene.
Rotmos
600 gram kålrot
200 gram gulrot
100 gram sellerirot
100 gram potet
(Vekten er etter skrelling)
1 ts gurkemeie
1 ts salt
1/4 svart pepper
1-3 dl pinnekjøttkraft
(Det er svært viktig at du har øst vekk fettet fra krafta. Sauefett er ikke godt i rotmos!
Kutt grønnsakene i grove biter og kok dem møre i usaltet vann. Hell så av alt vannet, sett kjelen tilbake på plata og damp den noen sekunder slik at alt vannet blir borte. Tilsett smør, pepper og gurkemeie og stamp med en potetstamper. Tilsett pinnekjøttkraft litt etter litt til du får en passe fast og fin rotmos. Smak til med salt.
(Hvis du ikke bruker vanilje og rosmarin, eventuelt mitt pinnekjøttkrydder, i pinnekjøttkraften, så kan du tilsette frøene fra 1/2 vaniljestang i rotmosen. Nydelig!)
God jul!
Skikkelig gode oppskrifter på både ribbe, pinnekjøtt, kalkun og 200 andre middager og middagstilbehør finner du naturligvis i kokeboka mi, “Hva skal vi ha til middag?” Kjøp den HER
De 10 siste årene har jeg valgt pinnekjøtt fra det lille slakteriet Horns slakteri i Lofoten. Det er et “moderne” pinnekjøtt med lite salt, men stor smak. Det er litt dyrere enn “vanlig” pinnekjøtt, men hvis man har råd til det, så anbefales jeg det på det aller sterkeste. Les mer om det eller bestill det HER eller DER
Den tyngste uken så langt. Merker at den laveste dosen, som man skal gå på de 4 første ukene, ikke lenger er like “effektiv” som den har vært de tre foregående ukene. Mer enn én gang har jeg fått lyst på noe “mums” denne uka. Ikke sånn intenst at jeg ikke har klart å stå i mot, men kraftig nok til at jeg neppe hadde “holdt ut” en hel uke til hvis ikke dosen ble økt. Det ble den altså i går, så denne uka er jeg trygg, ha ha.
Ellers har jeg ikke så mye å melde. Hodet koker for tiden. Er inne i sluttfasen hva juleforberedelser i butikken angår, og det er bare så enormt mye som må gjøres. Jeg er alltid “nervevrak” forut for julehandelen, men i år er jeg ekstra spent siden vi plutselig og ut av det blå fikk en voldsom nedgang i omsetningen, sammenlignet med fjoråret, i oktober, men også hittil i november. Det kan godt hende at det er et resultat av at veldig mange har fått dårligere råd, men uavhengig av årsak er det selvsagt kjedelig for meg og min lille (eventyr)butikk.
For å bøte litt på denne omsetningssvikten har jeg prøvd å gjøre det så “julekosete” på utsiden som jeg bare kan. Med masse, masse nisser, fakler og julemusikk har jeg skapt en “stemning” der ute som det virker som folk setter veldig stor pris på. Det blir i alle fall tatt _masse_ bilder og mange kommer inn også. Inne venter som kjent alt det beste på ett sted, og jeg kjører hver eneste dag ferske smaksprøver på alt fra fenalår, spekepølser, lakris, gløgg og jeg vet ikke hva. Kort sagt, jeg har gjort alt som står i min makt for å skape en, ikke bare hyggelig handel, men en _opplevelse_. Å komme til meg skal være som å komme til KuliNarnia.
Nei, nå skrev jeg meg bort fra det denne bloggposten skulle handle om! 7,3 kg ned på 4 uker er en _veldig_ god start. Bortsett fra at nervesmertene i foten faktisk har blitt helt borte, (etter over tre intense år på alt som finnes av smertestillende unntatt narkose), så har jeg ikke merket noe til andre bivirkninger. Vi får se nå som dosen dobles. Jeg er jo av den typen som tenker positivt på bivirkninger, for der det finnes en bivirkning finnes det også en _virkning_.
Folkens, takk for at dere fortsatt, etter alt vi har vært gjennom, leser meg!
Jeg er fortsatt veldig, veldig tung, (wokespråk for bælfeit), men nå begynner jeg virkelig å kjenne at jeg har gått ned noen kilo. Det er ikke lenger nødvendig å planlegge dagen i forveien hvis jeg bare skal bøye meg ned på gulvet for å plukke opp noe. Det har til og med blitt mulig å få på seg sokkene uten å miste verken liv eller selvrespekt. Jeg sier ikke at operasjonen er problemfri blitt, men definitivt enklere!
Fortsatt har jeg ikke kjent noe særlig til de sagnomsuste bivirkningene, men det gikk opp for meg for noen dager siden at jeg har OVER HALVERT bruken av smertestillende! Jeg har rett og slett ikke særlig vondt i foten lenger. Etter nesten fire år med smerter som har vært så voldsomme og konstante at de har spist opp nesten all min våkne tid, så er de plutselig bare blitt borte. Hvis dette er en bivirkning, så bring it on and on and on!
Som dere ser har jeg en nokså sunn nedgang. 6,5 kg på tre uker er en moderat nedgang for en så stor mann. Jeg har på ingen måte sluttet verken å spise eller drikke mine øl, men all annen “input” er bom stopp. Mitt største problem har jo i alle år vært et voldsomt kaloriinntak på kveldene, men nå er både søt- og saltsuget nesten helt borte. Etter en (altfor) stor middag kl. 20, så tar jeg meg et par epler/pærer etc. og det er det. Føler ikke savn etter noe annet.
Jeg må også nevne at jeg overhodet ikke tenker på dette som slanking. Tidligere når man har gått ned i vekt, så har man jo fader meg ikke tenkt på annet enn matmengder, kilo og blablabla, men nå er det ikke fokus i det hele tatt. Jeg er jo selvsagt bevisst hva jeg holder på med, men jeg _tenker_ ikke på det, hvis du forstår hva jeg mener.
Neste uke økes dosen. Planlegger også å redusere litt på middagsmengden, for nå er den litt i største laget. Kjenner at jeg er litt for mett når jeg er ferdig. Litt innsats må jo jeg også legge i dette, kan jo ikke _bare_ lene meg på den sprøyta, hehe.
Vel, hva skal jeg si? En fin vektnedgang også denne uken. Man skal jo uansett ikke gå ned for fort. Fortsatt ingen merkbare bivirkninger bortsett fra litt tregere mage, men det kan like gjerne være et resultat av lavere matinntak. I alle fall en kombinasjon.
Føler fortsatt ikke at injeksjonene, (nå har jeg jo satt til sammen tre), “hjelper” meg noe særlig. I alle fall ikke i en slik grad mytene om sprøyta skulle tilsi. Fortsatt må jeg kjempe med “demonene” mine etter middag på kvelden, men kampene er kanskje, når jeg tenker etter nå, langt mindre brutale enn de brukte å være. Et eple eller to, så er stort sett alt sug etter “noe søtt” borte. Og det er jo for så vidt en kjempehjelp.
Har også denne uken begynt å merke at jeg er langt mindre sulten enn tidligere. I forrige uke var det motsatt, men da måtte jo magen plutselig venne seg til at overspisingen på kveldene plutselig opphørte. Jeg vet ikke hvor mye dette med mindre sultfølelse kommer til å hjelpe meg framover, for det er jo ikke slik at det er på grunn av sult jeg har overspist på kveldene…
En siste ting som jeg kom på akkurat nå, er at jeg er laangt mindre opptatt av vektnedgangen/slankingen/livstilsendringen enn jeg har vært tidligere å når jeg har gått ned i vekt. Nå går egentlig bare dagene uten at jeg tenker så alt for mye på det. Det tror jeg er en god ting.
(Og du, det har neppe noen sammenheng, men denne uken har jeg HALVERT mengden smertestillende! Det er i alle fall positivt! 😀 )
Erfaringen etter første uke er egentlig ikke all verden. Jo da, jeg har gått ned nesten 3 kg, det ville jeg sikkert klart, (hadde jeg bare hatt motivasjon), uten den sprøyta også. Jeg ble “lovet” masse bivirkninger i kommentarfeltet, men jeg har så langt ikke sett snurten av en eneste en. Føler meg kanskje litt ekstra trøtt og gretten, men om det er en bivirkning av sprøyta, og ikke bare en naturlig del av min personlighet er litt vanskelig å si.
Hva virkning ellers angår, så er heller ikke den noe å skryte av. Det ble hevdet at denne berømmelige Sulten skulle bli borte, men det kan jeg ikke si jeg har merket noe til. Nå må det nevnes at mitt matinntak aldri har vært drevet av sult, men heller kanskje av en slags virkelighetsflukt. Når jeg spiser settes livet, med alle dets små og store problemer og bekymringer, på pause. Maten “muter” livet kan du si, og der ligger nok ikke løsningen i en injeksjon.
“Søtsuget” derimot, det er borte vekk! Når jeg har spist min rause porsjon middag om kvelden, (pluss et par deilige norske epler), så saumfarer jeg ikke kjøkkenskapene etter “ett eller annet” søtt å stappe i kjeften. Lysten er rett og slett borte, og hvis den virkningen holder seg, så har jeg maaange kilo å spare i løpet av et år.
Ellers er det ikke til å komme bort fra at man blir veldig bevisst hva man stapper i seg. Om det er en effekt av virkestoffet eller om det er en voldsomme prisen som er årsaken er uvisst, men det er ikke tvil om at når du bruker nesten 40 000 kroner på dette opplegget, så tenker du deg om både to, tre og fire ganger før du tømmer kakeboksen.
Vel, det var min erfaring etter en uke. Blir spennende å følge utviklingen. Jeg vet jo veldig, veldig godt hva som skal til for å gå ned i vekt, men denne gangen klarte jeg det ikke uten hjelp. Jeg gjør ikke dette fordi jeg har så lyst til å reklamere for legemiddelindustrien, men fordi det ikke er en eneste mann på 147 kg som havner på gamlehjem. Så enkelt er det.
