En herlig samrøre mellom ekstremvarme, lykkelige omstendigheter og salget av Hoftepluss, (ikke spør hvordan i all verden det har en sammenheng), gjorde at jeg faktisk klarte å lure til meg noe så eksotisk som en, hold dere fast, fridag midt i juli. Bortsett fra, ja dere vet når, så har jeg alltid prioritert de ansatte, også på sommeren.

 

I år er alt annerledes. Jeg prioriterer fortsatt å gi de ansatte ferie når de ønsker, og det er jo ofte når det er aller mest trøkk, men i år ofrer jeg med glede egen helse, for jeg vet at alt snart er over. Jeg vet at fra 1. september må jeg selvsagt jobbe, det må jo alle, men jeg, (og Konemor), er de eneste ansatte i Kokkejævel.no, (kommer til å bli DET crazy julebordet, ha ha!) og kan prioritere både familien min og helsen min på en HELT annen måte enn jeg har kunnet  i den posisjonen jeg har solgt fra meg.

 

Jeg har allerede tyvstartet. Bevilger meg veldig mye mer tid med Lillebror i løpet av et døgn en jeg hadde mulighet til for bare 14 dager siden. Det konstante presset og stresset i kroppen er borte. Jeg er så utrolig lettet og glad, at jeg rett og slett trenger tid for  å kunne formulere det uten floskler. Det har vært for mye litt for lenge.

 

Etter at vi hadde stått opp, kost oss med frokost, vært å vannet blomstene hos “broran”, så dro jeg på kontoret i nettbutikken. Er fortsatt noe som mangler i boka, (noen “Kokkejæveltips”, samt et slags etterord), og dette må være ferdig innen førstkommende mandag. Har ikke hatt tid før denne uken å virkelig sette meg ned med det, men i dag, på selveste fridagen, tenkte jeg at jeg skulle klare å sette meg ned og fokusere på boka.

Måtte bare vanne blomstene først…

 

og

 

Dessuten er det jo, bokstavelig talt, 1000 småting som må gjennomføres i et eierskifte, så ble sittende litt med det.

 

Så tenkte jeg at, sitat: “Nei, æ kan jo fan ikkje sett hær inne og dreneres når det e Syden der ute! Æ bli med Konemor og Oldemor på Elvebakken blomster!”

 

Kjøpte en syrin. Planter alltid syriner der jeg bor. (Håper jeg slipper å flytte fra denne og heller får se den bli opp til 4 meter høy, 2,5 meter bred og fylt med hundrevis av rosa blomster 😀 )

 

Men først måtte jeg få opp den ((jævla)) rota! (Ja, som dere ser av fargen på plenen, så har jeg holdt på/latt den stå en stund…)

 

 

3 timer senere…

 

Det kommer til å bli så fint! 😀

 

 

 

 

 

 

Så kom Datter på besøk. To timer. To søsken. Veldig glad pappa.

 

 

 

 

 

 

 

Klokka seks skulle jeg på topptur nummer 77, 78 ,79-et eller annet, men ble stoppet av et voldsomt tordenvær. Ja vel, tok meg heller en øl mens jeg så på tordenværet. Fotograf Konmor har ikke klart å fange verken lyn eller øl, så dere må nesten bare tro på min fortelling.

 

Tordenværet glir forbi, og jeg tar sjansen på en topptur. Når man er så idiot så får man heller tåle styrtregn 50% av turen. Dust!

(Kom meg helskinnet gjem altså, og Konemor hadde, god som hun er, lagt klar en håndduk og skittentøyskurven i gangen, slik at jeg bare kunne vrenge av meg klærne og tørke meg slik Far har skapt meg.

 

De hadde lagt seg da jeg kom hjem. De legger seg mellom sju og halv åtte. Han er trøtt og hun er trøtt. Tydeligvis en effekt jeg har på folk, he he…

 

De siste dagene har det vært så varmt at det har gått i frossenpizza til middag, og da blir det original Grandiosa. Si hva du vil, men Grandiosa original er god mat! (Når det er 27 grader i skyggen…)

 

Pizzabildet er fra i går. I kveld blir det ostesmørbrød. (Ja, jeg begynte å spise brød igjen for et par uker siden. Gikk ikke ned i vekt likevel, og ORKER ikke styre med det der på selveste fridagen min!)

 

Lillebror er en gave fra Himmelen!  Det ser ikke ut til at han blir trukket tilbake, så de siste par ukene etter signeringen har vært en velsignelse for meg. Jeg har fått fred og klarer å nyte tiden med Lillebror på en helt annen måte enn da jeg måtte prioritere andres helse og velvære, økonomisk vekst, kvalitet, synlighet, oppfølging av renholdsrutiner og alle andre rutiner, kreativ utvikling, korona, kostnadskontroll og bla, bla, bla.

 

Nå kan jeg sitte og se på Lillebror og tenke:

1. Du kommer ikke til å dø,

2. Jeg kommer snart til å VIRKELIG få tid til være sammen med deg. Snart er det bare OSS å ta hensyn til!

 

Den innsikten, sammen med Datters besøk, (og de ostesmørbrødene som venter selvsagt), gjør meg til en veldig, veldig lykkelig mann akkurat nå. Av erfaring vet jeg at lykken er svært flyktig, så avslutter nå, slik at jeg kan nyte den siste timen av våken tid. Først i dusjen, siden på verandaen sammen med maten og den friske duften av regn i knusktørr natur.

 

 

Jeg ønsker dere også alt godt. Virkelig!

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Velsignet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kommer tilbake!

Jeg, Asbjørn Pedersen Sandøy, født 02.09.77, sier herved opp min stilling som Kokkejævel og daglig leder på Hoftepluss AS. Siden oppsigelsestiden ikke er spesifisert i arbeidskontrakten, følger jeg Arbeidsmiljølovens standardbestemmelser på en måned. Dette betyr at jeg er fristilt mitt formelle ansvar som daglig leder for Hoftepluss AS 1. august 2021.

 

Jeg er en mann av både ære og “den gamle skolen”, og kommer derfor ikke umiddelbart til tenke utelukkende på meg selv og bare la de nye eierne i stikken. Selvfølgelig skal jeg jobbe skikkelig også ut august, men ikke som øverste ansvarlig.

 

Første august 2021 fratrer jeg min stilling som daglig leder på Hoftepluss AS

 

Takk for alt og hvil i fred!

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Snart, snart, snart vanlig ansatt

Beklager arme mennesker at jeg ikke har gitt lyd fra meg så langt i dag, men det har rett og slett gått i ett fra jeg sto opp halv seks og fram til nå.  Uforutsette ting skjedde i dag også, så jobber dobbelt, men det gjør meg ingenting. Om to måneder er det over. Både jeg, Konemor og Lillebror gleder oss veldig.

 

Egentlig kunne jeg selvfølgelig gått hjem jeg også og latt sistevaktene i stikken. De hadde jo klart seg på et vis, men jeg er ikke slik laget. Kapteinen er den siste som forlater skuta, og jeg skal halte rundt her på dekk helt til de nye kapteinen mønstrer på.

 

Må opp igjen. stakk meg bare bort for en liten paragin forte-pause, (og en bitte, bitte liten fyrstekake). Skriver mer til dere i kveld når jeg kommer ned fra Komsalaia.

 

Og husk hva som skjer i morgen, torsdag, klokken 18:00!

 

Vi smattes!

 

 

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive. Har sittet her og sett på dette bildet i snart 20 minutter. Nå er det virkelig. 1. august er det ikke lenger jeg som eier disse to stedene som jeg har lagt ned så ufattelig mange timer i de siste sju årene.

 

Bortsett fra når Lille Vakre døde, da tok jeg meg faktisk seks uker fri, så har jeg ikke hatt sammenhengende ferie i en uke på tre år. Da kjørte Datter og jeg til Vesterålen til familiens sommersted. Jeg har alltid prioritert at de ansatte skulle få side ønskede ferieuker, og plutselig har sommeren vært over.

 

Første juli sier jeg opp min stilling som Kokkejævel på Hoftepluss AS, og 1. august er jeg ikke sjef lenger. Jeg er en mann av ære, og skal selvfølgelig jobbe som galning for at den travleste sommermåneden blir så innbringende som mulig, men da som “vanlig” ansatt uten personalansvar.

 

Det gleder jeg meg veldig til. Jeg er sliten. Har vært det siden Lille Vakre døde. Alt annet blir så smått. Gleder meg til å kunne prioritere Lillebror framfor både det ene og det andre. Det har ikke vært lett, men det har vært nødvendig.

 

I dag fikk jeg betalt for strevet. Hadde ikke jeg kjempet på i disse månedene og “bortprioritert” Lillebror, så hadde det ikke vært noe å selge. Da hadde jeg vært konkurs. I stedet gikk jeg inn og røsket litt opp, jobbet som faen og fikk skuta på rett kjøl igjen.

 

Jeg er veldig stolt over begge konseptene mine. Hoftepluss med fokus på det gode, ekte og lokale, og FyFader, verdens største salat- og snackbar, som gir seg fullstendig katta i hvor maten og drikken kommer fra, bare den er god.

 

Til sammen, med mine konsepter, blir UNO en dominerende kulinarisk kraft, ikke bare på Amfi Alta, men i hele landselden. Til neste år kommer de til å omsette for over 30 millioner kroner, og det er voldsomt mye uten alkoholservering.

 

Det er dem vel unt! Wenche og Kenneth har drevet i denne bransjen i en mannsalder, (Kenneth siden har var født faktisk), og har absolutt alle forutsetninger til å smelte sammen disse tre konseptene på en god måte. Kunsten blir å ta vare på det unike og bra, men renske vekk det som ikke fungerer like bra.

 

Etter Katastrofen har ikke jeg vært rett mann bak roret, så ærlig må jeg være, og vi trengte et eierskifte. Jeg ønsker dem all mulig lykke til, og jeg vil bidra, til evig tid om ønskelig, med kunnskap og råd, for delikatessebutikdrift, det kan jeg!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Vanlig ansatt

 

 

Fordelen med å jobbe sju dager i uka er at du slipper den voldsomme nedturen det er å kreke seg opp av senga etter en fantastisk (lang)helg med piker vin og sang. Eventuelt pikker, vin og sang, hvis du er av den typen. På denne bloggen er takhøyden særdeles stor. Så lenge jeg liker det altså. Liker jeg det ikke, er takhøyden lav.

 

Som folk som digger at jeg er frittalende og snakker “rett fra levra”. Helt til jeg plutselig sier noe, “rett fra levra”, som de er i uenig i, (for ingen kan være enig i alt). Da er det viktig å kommentere at de ikke digger meg lenger. Det har jeg helt ærlig lært meg å leve godt med.

 

Jeg sklir ut, dette skulle handle om mandager! Jeg har alltid likt mandager. Den nye friske starten. Blanke ark. Rene laken. Alt er jo bare en illusjon, det er jo bare én dag blant uendelig mange andre dager, men vi trenger illusjoner. Vi trenger nye sjanser. Prøve å gjøre det litt bedre. En gang til.

 

Jeg har en lang dag, fra morgen til kveld, i vente, men jeg gleder meg vilt! Håper sommeren er i gang og det kommer masse folk! Det har vært et par ganske gode uker nå, men det har ennå ikke “eksplodert”. Akkurat eksplosjonen kan godt vente til onsdag da vi er litt bedre bemannet, men vi klarer å ta unna ganske så mye vi som er på jobb mandag og tirsdag også, så kom bare, dere er alle hjertelig velkommen! 😀

 

Selv om jeg egentlig hadde planlagt å tusle rundt i nettbutikken i sommer og servere dere Nordlysgløgg mens dere snuste rundt i de lokale delikatessene, så ble planene brått forandret kan du si, men slik er livet, full av overraskelser. Dessuten er det bare bra for kroppen min å ha sommerjobb på Hoftepluss, for det er liten tvil om at mitt fravær derfra har ført med seg 10-15 kg. Det er en voldsom energikrevende jobb.

 

Håper dere får en fantastisk fin mandag. At det akkurat i dag går alt som planlagt for dere, og dagen blir som å svømme gjennom en sukret fløteelv mens dere biter i dere de søteste jorbærbitene som driver mot dere på veien over til den andre siden. Og hva venter dere på fløtebredden? Jo, de deiligste piker, eller pikker, dere kan tenke dere. Nam!

 

God mandag!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Overivrig

 

Reklame | Kokkejævel

Det startet nokså brutalt. For andre dag på rad klarte jeg å forsove meg, men i dag var det potensielt langt mer alvorlig siden det er fredag og ukens desidert travleste jobbdag.

 

Teknisk sett forsov jeg meg ikke, for om jeg ikke skal skryte på meg at jeg var våken, så var jeg i alle fall bevisst, der jeg lå der på sofaen og hamret i telefonen hvert kvarter når vekkerklokka ljomet.

 

Kvart over seks var det en stemme som hvisket meg øret at jeg kanskje skulle sjekke vaktlista for dobbeltsjekke om det faktisk var klokka sju jeg skulle møte, nydusjet og pen, eller om det var 06:00. Jeg kan røpe at det var 06:00, førstvakta, som sto under mitt navn.

 

Jeg spratt opp av sofaen som en blekrosa, 135 kg tung, sprettball. Skvulpet litt fram og tilbake da jeg landet på ræv på gulvet, men fikk presset meg inn i de trange klærne, og klarte å stille på jobb, om ikke nydusjet, så i alle fall pen, 06:27.

 

Applaus!

 

07:00 kom Robin, og satte i gang med bagettsmøring. 10:00 så disken omtrent slik ut. Bildet er fra i går, for hadde over hode ikke tid til å svirre rundt og ta bilder. Det har virkelig gått i ett fra jeg kom til endt vakt klokka 14:00. Under normale omstendigheter var det så mye å gjøre at jeg  ville jeg vært der til i alle fall 18 for å hjelpe ansatatte og, kunder, men jeg presset kroppet til det ytterste for å i alle fall klare meg til vaktskifte, og det gjorde jeg.  Da klarte jeg knapt å stå på beina og bare dro. Først en tur på nettbutikken, der Christine holder på å gjøre klart til at folk kan komme å handle også der.

 

Ble der bare en liten time før jeg dro hjem, dusjet, la meg på sofaen og sovnet. Restitusjon.

 

Det er så fantastisk deilig at sommeren har kommet, og med den turister som skapet et voldsomt boost i omsetningen. Dere aner ikke hvor godt det er å se besdriftskontoen igjen vokse litt dag for dag, etter en ekstremt tung og vanskelig vinter. Nå føler jeg vi igjen har vind i seilene og jeg kan overlate en skinnene bedrift til de nye eierne.

 

Jeg kommer til å savne “kjøret” veldig. Svetten som renner nedover ryggen. De helt fantastiske kundene. Og de ikke like fantastiske. Ja, til og med de ufyselige kommer jeg til å savne.

 

Kunder er nemlig ikke en spesiell typer mennesker, men helt vanlige folk som deg og meg og de kommer i absolutt alle utgaver. Hvis jeg på tampen av min 30 år lange karriere i serveringsbransjen skal komme med et slags råd, så kan jeg røpe at det ikke lønner seg å være ufyselig og tverr som kunde. Du får ikke bedre service, pris eller hva det måtte være, det er det de blide som får. Mitt råd til deg, hvis du er av den ufyselige og tverre typen, skift taktikk! Enkelt og greit.

 

I morgen er det en ny dag, og denne gangen har jeg sjekket vaktlista på forhånd, og vet jeg har 6-vakta. Jeg kommer definitivt  ikke til å forsove meg!

 

Vil også, helt på tampen, få gi en diger digital klapp på skuldra til de ansatte som var på jobb i dag, for fy F for et arbeidslag! Absolutt alle gjorde, ikke bare en strålende innsats, men også en strålende jobb! Vi var en i manko i dag, det merkes, men likevel råkkekåkket sjappa så det ljomet i senteret. Veldig godt jobbet!

 

Der ble klokka 20:47. Døgnene løper fra meg. Det er så mye jeg ikke rekker å få gjort i løpet av dagen. Boka er ferdig designet, men vi har tid til 14. juli å finpusse detaljer, men har ennå ikke rukket å sette meg ned med den. Har selvfølgelig “bladd” litt i den, og den ser bare helt fantastisk ut. Stolt er jeg! Skal ikke be deg forhåndsbestille den signerte utgaven HER, men hvis du vil ha rabatert pris på  boka, hvis navn du skriker i desperat  fortvilelse hver eneste dag, “Hva skal vi ha til middag?”, så har du i alle fall muligheten. Boka kommer ut 3. september.

 

Folkens, ha en fantastisk fin helg!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Syvsover

 

 

 

 

 

 

Jeg er Norges ærligste blogger, når jeg skriver at jeg skal fortelle dere helt ville saker i morgn tidlig, så mener jeg det! Skal bare informere familie og andre  impliserte parter først, men i mitt lille store liv er dette noe av det største som har skjedd meg.

 

Forteller i morgen tidlig før jobb og jeg både gleder og gruer meg.

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Spent og glad

Det er klart at å våkne til synet av en livløs baby, lett marmorert og med litt rosa spytt i munnviken, gjør noe med en far, et menneske. Desperate gjenopplivingsforsøk av en kald, livløs liten kropp, gjør noe med en mor, en mamma.

 

To år siden i dag, men jeg velger å fokusere på Lillebror! Han har akkurat blitt åtte måneder og er den sterkeste gutten i verden. Slipper seg fra sofaen og over til salongbordet. Går som regel bra, men ikke alltid. Da skriker han litt, trøstes og leker videre, (med diger kul i panna), som om ingenting har skjedd.

 

Jeg er så glad i den gutten! Dere aner ikke hvor bredt han gliser hver gang jeg kommer hjem fra jobb, og sitter han på gulvet så kryper han så for han kan bort til meg. Jeg løfter han opp og koser litt, men bare litt, for han er ingen stor koser. Han mener tre sekunder er mer enn nok. Da vil han ned. Har ikke tid til slikt.

 

Bildet er bare noen dager etter at Lillebror ble født. Jeg  var livredd! Nå er jeg (nesten) ikke redd mer, for jeg har valgt livet og tror fullt og fast på det. 🙂

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Pappa

 

 

Salget av Hoftepluss ble plutselig avlyst tidligere denne uka, men denne kokkekroppen har vært ute og overnattet naken både sommer- og vinternetter mange ganger før, så det var ikke annet å gjøre enn å kaste meg rundt, skrive meg inn på vaktlista igjen, og komme meg på arbeid!

 

Ja, timingen er ikke helt ideell siden prolapsen virkelig har slått ut i full blomst igjen. Det var jo faktisk på grunn av helsa og det faktum at jeg tidvis har problemer med å stå at jeg ville selge i utgangspunktet, men nå som jeg først er tilbake kjenner jeg på en voldsom motivasjon. Jeg vet hvor vond sommeren kommer til å bli, for det kreves absurd mye arbeid fra sjefen for å virkelig lykkes gjennom sommeren, men vi må få inn penger nå etter en voldsom dårlig vinter og vår. For ikke å snakke om koronaåret i fjor der vi faktisk var tvangstengt i fire måneder.

 

Jeg vet det høres litt rart ut, men jeg gleder meg faktisk til sommeren. Jeg kommer virkelig til å gjøre alt som står i min makt, og vel så det, for at vi skal gjøre en så god jobb slik at så mange som mulig av dere kommer og spiser på Hoftepluss eller FyFader når dere ferierer i Finnmark. Jeg gleder meg til å møte dere! Ta sefier, småprate litt (husk at jeg er mannevond) og skrive autografer. 🙂

 

Jepp, nå vet dere det. Har vært på jobb på Hoftepluss i hele dag. Nå sitter jeg på kontoret i nettbutikken og skal skrive ut og pakke de siste 14 ordrene dere har bestilt. Det har vært et kjempetrøkk i helga her, siden vi har hatt sommersalg, og svigersøsteren min har vært her og hjulpet meg både fredag og lørdag. I dag er jeg imidlertid alene, men 14 ordrer burde jeg klare på en time. Jeg er jo en maskin for pokker!

 

Etter jobb er det hjem og opp Komsalaia. Så blir det TV og kanskje et samleie med kona før jeg legger meg. Vi får se. Nå til dags skal jo begge samtykke før moroa kan starte, og da skal det litt til for å klaffe begge veier.

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Maskin

 

(Les HER om om det “klaffet” eller ikke)