Bilde av lyttertallene av “Datter-episoden” på Spotify
I går hadde jeg ingen ringere enn selveste Datter, (hun ønsker heretter å bli kalt for Isabella), som min aller første gjest i direktesendingen og podkasten. (Etter at vi fikk nogen lunde til med lyden) samtale vi om livet som “bloggunge” og hvordan det har vært å vokse opp med en far med et såpass stort eksponeringsbehov som jeg jo tross alt har, på både godt og vondt.
Et meget aktuelt og interessant tema, og jeg må ærlig talt innrømme at jeg hadde trodd at lyttertallene skulle være ganske bra. Seertallene på direktesendingen var blant de høyeste vi har hatt, og på statistikken inne på Acast (min podkast-plattform) har lyttertallene aldri vært høyere. Faktisk er de nesten fem hundre prosent høyere enn forrige døgn.
Likevel så raser jeg altså ned på Spotify-lista! Med null lyttere på programmet skjønner jeg at jeg raser, men hvorfor er jeg registrert med null lyttere. Det skulle i alle alle vært en, for jeg strømma nemlig podden da jeg gikk opp Komsalaia. Jeg hater når jeg ikke forstår bæra!
Jeg er glad i hver eneste lytter, så er takknemlig for både gode og dårlige lyttertall, at noen i det hele tatt gidde å høre på meg, men null, NULL?
Sånn, da fikk jeg ut litt damp. Nå er det tilbake til kokebok og kapittelet og fisk faktisk. Har fått alle kapitlene tilbake med merknader fra redaktøren, så nå skal jeg gå gjennom alt og ferdigstille kapitlene. Tirsdag skal alt være klart. Nei, du har rett. Det er veldig sjelden jeg ikke gjør noe. Jeg lever kanskje et kjedelig liv, men jeg kjeder meg absolutt aldri. Det er alltid et eller annet.
Pepperbiffpizza med hvitløksbrødskorpe. Lagde i går kveld. Nei, ble ikke så mye som et krydderflak igjen. Oppskrift kommer i neste “pause”.
Ikke vent på at kommunen eller andre skal gjøre det fint for oss, for de rekker selvfølgelig ikke til over alt. Ikke en gang i nærheten. Hvis det virkelig skal bli fint der du bor er alle, også du, nødt til å ta i et lite tak og gjøre en innsats.
Jeg vil derfor med dette oppfordre alle i hele Norge om å plante blomster som andre kan nyte godt av. Det trenger ikke være rare greiene, kanskje bare en blomsterkasse i vinduet i blokka, eller en tønne ved trappa, et par ambler foran inngangen. Eller du kan gjøre som meg…
Kjøpte 15 fiskekasser.
Og 15 sekker jord.
Og 15 brett med stemordblomster (Felleskjøpet, dere må vanne blomstene deres. Jorda var knusktørr)
Konemor sier det holder med 8 i hver kasse, så jeg skal omplante to slik at det ikke blir så tett.
Tenk når hele dette fiskekassebedet blomstrer om en måned! Det blir så fint 😀
I alle fall veldig mye finere enn det det var!
Jeg må alltid gjøre alt så stort, men det trenger slettes ikke du. Hvis alle planter litt rundt seg, både hjemme og på jobb, så blir alt så mye triveligere. Tror faktisk det blir mindre hærverk også hvis det ser litt pent ut.
Det var dagens lille “influencing” fra meg. Ut og plant blomster!
(Og du, plukk opp det sjokoladepapiret i veikanten, selv om det ikke er du som har kastet det. Hvis 5 000 000 nordm(h)en plukker opp bare ett papir i året så blir det veldig mye papir. Plukker alle opp to…)
Jeg hadde gruet meg hele uken til dette, men det gikk egentlig over all forventning. Isabella, (før “Datter”), svarte rolig, godt og ærlig for seg. Ikke alt var hyggelig å høre selvsagt, men det var likevel godt å høre henne si det. Jeg fikk en del overraskelser, men stort sett fikk jeg bekreftet det inntrykket jeg har hatt. Hør intervjuet selv HER eller se det DER
Etterpå dro vi hjem til Tollevika og hadde en fantastisk fin ettermiddag sammen med Lillebror og Konemor. Ingen bilder derfra. Bare oss. Lever lenge på den timen.
Komsalaia etterpå naturligvis, og tror du fader rullan dei ikke (er det slik dere banner sørpå?) at jeg tok ny personlig rekord. Det er fader meg fart i disse rumpeballene! Herregud så deilig 😀 Tok ingenting annet med meg enn 250 ml springvann. “Jogget” til og med store deler av turen. Nå tror jeg ting er i ferd med å løsne. Dette var for øvrig topptur 27 av 100 på rad.
Skjermdump fra Altaposten
Ikke like hyggelig å komme hjem og lese at Alta plutselig var blitt et episenter for koronasmitte. Oppfordrer alle Alta til å gå inn på Alta kommunes hjemmeside HER, lese rådene for hvordan vi kjapt og effektivt slår ned denne smitten OG FØLG DEM!
“Vi har per nå syv smittede, som alle er knyttet til hverandre, og de sitter i isolasjon. vi vet foreløpig ikke smittekilden inn til Alta, men har oversikt over smitten internt i utbruddet.
Det er cirka 40 nærkontakter rundt disse syv som sitter i karantene. Men vi har også personer i ventekarantene, mellom 100 og 150 personer. Vi jobber fortsatt med smittesporing og antar at det vil komme flere.
Enkelte av de smittede har gått noen dager med smitte uten å være klare over det, og har vært i bevegelse i lokalmiljøet. Alle i Alta må være obs på symptomer og ta det på alvor, og melde seg til testing. Lav terskel for testing.
Det er en avdeling ved Rishaugen barnehage som er stengt. Vi vil teste hele barnehagen, men de har overholdt kohort og smittevernreglene godt så vi har ingen forutsetning for å tro at det er smitte utover den aktuelle avdelingen, som er prioritert for testing.
Vi tester også nærkontakter tilknyttet saga skole, SFO og barnehage, samt Tverrelvdalen skole. Disse personene har per nå ikke symptomer. Vi ber likevel om at innbyggere i områdene er oppmerksomme på symptomer og tar kontakt på koronatelefonen. Lav terskel.
koronatelefonen skal være åpen fra 11-15 på lørdag og søndag, med fortløpende testing så lenge det er behov.
Vi anbefaler at alle tar ned antallet nærkontakter og reduserer sammenkomster til et minimum.
Dagen i dag og i morgen vil avgjøre om vi kan gjennomføre 17. mai som planlagt med pop up konserter og biltog. Vi gjennomfører nytt møte søndag formiddag klokken 11.00 og da vil det komme ut ny informasjon angående feiringen. Uavhengig av dette anbefaler vi at folk flest reduserer sammenkomster til et minimum.
Vi oppfordrer til bruk av munnbind der man ikke kan overholde avstand, og når man besøker butikker.
Situasjonen er uoversiktlig og derfor er Anbefalingene fra kommuneoverlegene om å redusere antallet nærkontakter og sammenkomster et viktig bidrag for å få oversikt og stoppe smittespredningen, slik at vi unngår å havne i en alvorlig smittesituasjon.
Vi gjør oppmerksomme på at vi bruker PCR-test, ikke hurtigtest.”
Folkens, vi kan alt dette nå! Hold avstand, ikke klin med fremmede i kassekøen og bruk butplug i stedet for fremmed en periode, så er dette borte på null komma svusj.
Nå skal jeg lage en helt sensasjonelt god pizza, og jeg gleder meg til å dele oppskriften med dere i morgen. “Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? vil dere garantert tenke, og dessuten bli hekta og legge på dere 7.5 kg i løpet av juni. (Det er verdt det)
Jovisst syntes jeg, da som nå, at du var supersøt der du satt å smilte insta-vakkert mot meg på Tinder, men jeg lot meg slett ikke lure! Du var alt for ung og dessuten barnløs. Jeg ville ikke ha en ung, barnløs jentunge jeg kunne ødelegge livet til, jeg ville ha en voksen kjerring på min egen alder, ferdig med unger og ferdig ødelagt liv.
Fram og tilbake, hit og dit. Tre år senere er vi rette ektefolk, mot absolutt alt som finnes av odds. Vi har vært gjennom mye, både kjente og ukjente stormer. Enkelte orkaner har det også vært. Gang på gang har vi blitt slått i bakken, eller vi har blitt stående og stampe i motvind uten å komme oss av flekken.
Det er så mye folk ikke vet, og som man aldri kan fortelle. Heller ikke vår åpenhet er grenseløs, det er så mange andre involvert, men det er tøffe tak, i perioder omtrent hver eneste dag.
Likevel står vi her dag. Det vi si, jeg sitter på jobb Kristi himmelfart og skriver kokebok, mens du er hjemme og kjøper landområder i Skottland i gave til meg. Takket være deg kan jeg visstnok kalle meg for en ekte lord. Du vet virkelig å gi meg gaver som passer til mitt eget selvbilde. Gaven din fikk du på lørdag. En kvast med roser fra Coop Ekstra. De er fortsatt relativt friske. Du fant deg virkelig en drømmemann.
Jeg har skrevet så mange store ord til deg før, både her på bloggen og privat, så skal egentlig ikke gjenta meg selv. Jeg er glad vi ble sammen. At jeg sveipet deg riktig vei, til tross for aldersforskjellen. Mest av alt er jeg glad for at du var barnløs. Hadde du ikke vært det hadde ikke Lillebror blitt født, og jeg klarer faktisk ikke å forestille meg et liv uten den lille krabaten. Han som er så glad hver eneste gang jeg kommer inn døra. Han som fyller absolutt helle den forbanna, jævla digre kroppen min med noe som ikke kan kalle som noe annet enn intens lykkefølelse.
Takk for at du kom. Takk for at du ble. Takk for at du ikke drar.
Hadde ikke klart meg uten dere to.
EWWG
(PS! Jeg må også få gratulere min mormor som blir hele 92 år i dag! Uten henne hadde jo heller ingenting av dette skjedd)
Alt har sin tid, og nå er det på tide å overlate både ror og skute til yngre krefter. Til folk som klarer å stå mer enn 15 minutter i slengen uten å måtte legge seg ned i fosterstilling, fylle magen med tabletter, og okke og bæse om hvor synd det er i dem, både på blogg, FB live og podkast. Det gjenstår ennå en del formaliteter før alt er på plass, men jeg tror dette kommer til å gå i orden.
Jeg står ved et gedigent veiskille i livet. Jeg vet hvor jeg har vært og hva jeg har gjort, men jeg aner virkelig ikke hvor jeg skal eller hva jeg egentlig skal gjøre eller leve av. Det er spennende. Litt skummelt, men også veldig deilig. Jeg tror det bare er sunt å bli røsket opp med roten en eller to ganger i livet. Så får vi se da om jeg klarer å slå nye røtter som er sterke nok til å holde en voksen mann godt oppreist. Den som lever, (og det er det slett ikke alle som gjør i min alder), får se.
Jeg kommer ikke til å si mer om dette før i morgendagens livesending og podkast kl. 18:00
(PS! Husk at vi søker mannskap til skuta. Både fast hyre, men også sommermatroser og helgegaster. Send mail til [email protected] med kortfattet søknad og CV med bilde hvis du er interessert. Han ansetter fortløpende nå. Du kan også ringe ham på 469 31 357 hvis det er noe du lurer på angående stillingen.)
Som avtalt med overlegen på nevrokirurgisk avdeling på UNN i Tromsø, så skulle jeg ringe dem når jeg var ferdig med fotograferingen til kokeboken, og de skulle sette prosessen i gang for operasjon.
Vel, vi var ferdig med fotograferingen på mandag, men først i dag, fredag, har jeg knotet meg til å løfte opp den nye telefonen min, (som riktignok er mye tyngre enn den gamle, men ingen unnskyldning likevel), og ringt. Tok meg tre minutter av mitt liv. Hadde jeg ringt på mandag hadde smertehelvetet vart en uke kortere siden ventetiden naturligvis hadde blitt kortet tilsvarende.
Nå er det i alle fall gjort og livet mitt ligger, bokstavelig talt, i hendene på en overlege i Tromsø. Håper hun har rygg til å bære det, ha ha. (HerreGud, den var tørr! Trenger ikke vippse meg for den vitsen i alle fall 😉 )
***
Deilig med fredag! Selv om livet til både Konemor, Lillebror eller meg akkurat nå ikke bryr seg om hvilken dag det er i det hele tatt, så er det likevel noe helt spesielt med fredager. Ja, har kanskje jobb både lørdag og søndag, men helg er helg, uansett! I mitt “nye” liv har jeg heller ikke press på meg om å stå tidlig opp, så i dag lå jeg faktisk helt til 08:10. Hadde vært helt uhørt i mitt “gamle” liv, men funker som bare det slik jeg har innordnet meg med nettbutikk, bok og blogg. Ingen ansatte, bare meg selv.
I mitt “gamle” liv måtte ofte egne, både mine og egen families, behov vike for behovene til 20 ulike ansatte. Ja, en sjef tjener ofte godt sammenlignet med de ansatte, mange mener alt for godt, men hen ofrer ofte veldig mye på veien til banken. Lederlønninger i små og mellomstore bedrifter blir forresten et hovedtema i dagens direktesending/podcast. Følg med på FB klokka 16:00 eller lytt som Pocast fra ca klokka 18.
Podcast ja, et utrolig spennende prosjekt. Klokka 12 får jeg vite om jeg har kommet meg opp blant Norges topp 200. Det er så mange ulike plattformer og så mange ulike steder folk kan lytte, at jeg derfor fokuserer mest på Spotify nå i starten. Der kan man i alle fall se hvem som er mest strømmet gjennom dem, og gir garantert en god pekepinn på hvordan “ståa” er rundt forbi på andre plattformer også.
Jeg er skikkelig amatør, men det er befriende deilig å kunne lære seg noe helt fra bunn. Snakketøyet har jeg jo i orden fra før, men å lage radio er langt mer enn å prate. Jeg må lære meg å bygge opp en sending på en ordentlig måte. Ikke brenne “kruttet” i starten for eksempel, men ta det litt rolig det første kvarteret før jeg kan bygge opp stemningen utover sendingen, før jeg tar det hele “ned” igjen på slutten.
Nei, jeg er ikke proff, men jeg har det utrolig morsomt. HÅPER så mange som mulig av dere sjekker det ut. Målet er jo, naturligvis, å bli Norges største podcaster i løpet av et år. Vel, da trenger jeg mange flere lyttere! 😉
HER finner du alle programmene jeg legger ut. Disse kan du , helt gratis, lytte til når og hvor du vil. Gi meg gjerne tilbakemelding hva du synes 🙂
***
Hva jeg skal gjøre i helgen? Det blir det vanlige, kokebok. Heldigvis ikke matlaging denne gangen, men ferdigstillelse av oppskriftene. Tuva på Kagge har gitt meg beskjed om at alle oppskriftene skal må være ferdige mandag 10.mai. Like greit med streng frist, for da kan man ikke utsette, (noe jeg er god på). Dessuten skal den jo snart i trykken, og da er det jo tross alt greit at teksten er ferdig.
Vurderte også å “ta dere med”, live på Facebook, opp til Utsiktpunktet i Hjemmeluft. Med sine “bare” 160 høydemeter er det ikke akkurat Komsalaia (211 moh), men en fantastisk fin tur, med en aldeles nydelig utsikt. Tror jeg bruker ca 45 minutter opp. Blir dere med?
Bildene over er fra Lise Ottems fabelaktige bok, “Altaturer“. Anbefales på det sterkeste til alle som enten bor eller besøker Alta og- eller Finnmark.
Så her sitter vi da, “bloggekteparet” og klimprer på hver sin maskin. Klokka er 10:18 og Lillebror sover sin første lur for dagen. Vet ikke hva hun skriver, men hun sitter og humrer og flirer sog syns tydeligvis hun er hysterisk morsom. Blir artig å lese bloggen når hun er ferdig. Handler visst om gaver til den som har alt. Du kan lese den HER.
Nå drar jeg på jobb. Håper vi både høres og sees på direktesendingen klokka 16:00 på FB. Hovedtema er lederlønninger og pille(mis)bruk) og kapittel 4 av “Livet mellom måltidene”.
Da er det (heldigvis) snart over! 😀 Den siste av fem fotodager har kommet. Det har vært et rotterace, spesielt forberedelsene til de to første fotograferingene, men etter hvert som jeg har kommet inn i det har det blitt lettere og lettere. Kanskje litt for lett, for i helga har jeg ikke akkurat jobba meg i hjel med dette prosjektet, men tror resultatet vil bli veldig bra likevel.
Nærmere 75 retter vil du hå velge mellom når den store k(l)oke boken kommer ut. Alle sammen, (de fleste i alle fall), like kjappe og enkle å lage som en pose med gryterett fra Toro, men selvfølgelig med den magiske Kokkejævel-vrien som gjør hvert eneste måltid til en fest.
Etter at denne boken kommer ut skal du i alle fall slippe å gå rundt å lure på hva du skal ha til middag, det er i alle fall sikkert!
De neste par ukene nå kommer nesten i sin helhet til å gå til å ferdigstille manuskriptet, finskrive oppskriftene, samt prøve å få til en litt underholdende tekst . Ikke en slik “krampeartig” tone, men et løst og ledig språk. Dette er jo tross alt en kokebok, ikke en bok om dårlig nord-norsk humor.
Det blir selvfølgelig ny videopodkast i dag og dere kan allerede nå sende inn tema dere ønsker jeg skal prate om, eller spørsmål dere lurer på. Dette gjør dere i kommentarfeltet, enten her eller på FB. Foruten seerspørsmål vil det naturligvis bli en del (piss)preik om både den nye og den gamle boka, og kanskje, men bare kanskje, får vi også Konemor som gjest! 😀
Hei, vet dere hva jeg foreslår? Gå inn på bloggen hennes HER og skriv i kommentarfeltet at dere ønsker henne som gjest i dag! Det er lett å si nei til meg, men det blir ikke like lett for henne hvis dere ber henne komme. Jeg er et geni! 😀
Geni eller ikke, nå må jeg faktisk komme meg av gårde! Klokka har bikket seks og (siden jeg har vært så lat i helga) har jeg enormt mange forberedelser igjen. Timene flyr og plutselig er klokka ti og fotografen kommer. 10:15 skal første rett være klar til fotografering og 14:00 skal vi være ferdig med alt. Så enkelt og så vanskelig.
Og ikke få meg til å sette i gang om ryggen og foten!
Videopodkasten starter i dag 15:30 på FB, og varer som vanlig en liten time. Vil du se/høre den direkte må du være klar da, men den kan naturligvis både ses og høres når tid på døgnet du vil som opptak.
Det har vært en lang natt. Tradisjonen tro på 1. mai så kastet jeg meg på flaska og rullet rundt med russen hele natta. Utrolig befriende å feste skikkelig sammen med folk som er over halvparten så gammel som deg. Legge ringen fra seg hjemme og bare gi skikkelig faen i både smittevernregler, ekteskapsløfter, etikk og moral. Rett og slett bare leve som om morgendagen aldri kommer.
Nei da, riktig så ille er det heldigvis ikke, men det føles sånn. Kroppen er skikkelig mørbanket og musklene kjennes ikke bare ut som kjøttdeig, men som stekt kjøttdeig. De er så stramme, stive og støle at jeg går rundt her som, (hvis vi igjen skal bruke russemetaforen), hele russebussen, gutta altså, har harvet over meg hele natta. Det gjør så vondt!
Klokka er snart ti og søndagen har så smått startet her i Tollevika. Lillebror har spist masse grøt og er egentlig snart klar for dagens første lur. Fint liv å være baby. Været er nydelig der ute, men det hjelper ikke meg, for i dag må jeg gjøre ferdig de rettene. Har vært sløv både fredag og lørdag, og det må jeg “betale” for i dag, men blir nok ferdig skal du se.
Skal spise litt frokost før jeg setter i gang. Anbefaler dere alle å lese Konemor sin blogg i dag, (les den HER), for da får dere se hvilket prosjekt hun holder på å strikke til meg, men som aldri blir ferdig. Delvis fordi hun holder på med så mye annet hele tiden, og delvis fordi hun må rekke den opp fordi jeg har blitt litt mer voluminøs kan du si… 😉
Det var bare 12 minutter igjen til styremøtet startet i banken, da jeg, uten en gang å rekke å ta på meg skoene skikkelig, satte meg inn i bilen og freste av sted. Jeg kjørte nok litt over fartsgrensen, for det skvatt både unger og hunder og noen gamle mennesker til begge sider da de traff panseret og ble slengt ut i veikanten, men måtte bare gasse på , for hadde papirene på kontoret, og de måtte jeg hente før møtet.
Ved nettbutikken/kontoret sprang jeg ut av bilen, (bare 6 minutter igjen) og skulle låse opp, men faen, hadde jo lagt nøklene i blomsterpotta hjemme da jeg gikk opp på Komsa i går. Det er ikke veldig ofte jeg banner, (jo, det er for så vidt det), men nå rant det gloser ut av den frådene og andpustne kjeften min.
Inn i bilen igjen, skrene ut av parkeringsplassen og ut på veien. Nye bulker, men nå ga jeg virkelig faen, for det var bare to minutter igjen!
Ringte hjem og forklarte situasjonen. Hun sa, overaskende bekymringsløst, at hun skulle ha nøklene klare da jeg kom. Hun sto klar med nøklene da jeg bråbremset rett foran trappa. Hun kom smilende mot mot meg, dinglet med nøklene og sa:
“Du, det styremøtet er ikke før 11:30, så du har fortsatt nesten en time på deg…)
Tok nøklene, ga henne et muss og kjørte rolig tilbake til kontoret mens jeg plukket opp skadde dyr og mennesker fra grøfta og kjørte dem henholdsvis til helsesenteret og til dyrlegen. Ingen fikk heldigvis alvorlige skader. Litt hjernerystelse, en knekt fot og noen brukne ribbein, men ellers mest neseblod og skrubbsår.
Vær hilset, alle mine lesere! Både dere som, i all hovedsak, stort sett koser dere med bloggen, men også til dere som følger med bare fordi dere ikke klarer å ta øynene bort fra det litt tjukke flyet som krasjer i sakte film. Får håpe for deres del at det ikke er slå lenge til jeg treffer bakken, så dere slipper kaste bot så mye tid.
Jeg er i godlune i dag, så drister meg også til å sende en aldri så liten hilsen til alle dere om ikke leser meg av prinsipp, og som derfor ikke vil gi meg et eneste klikk, men som likevel følger meg på FB, ser på bilder og leser overskrifter og kommentarer, og på dette grunnlaget danner dere et stadig mer negativt bilde om av meg. Jeg syns faktisk dere er litt søte, og jeg kan love dere at fascinasjonen går begge veier. (Dere leser naturlivas ikke dette siden dere bare scroller bilder og overskrifter, men kanskje de som sitter og følger det menneskelige flykrasjet med kikkert kan gi dere en screenshot?)
Til tross for mitt litt sutrete og sikkert også noe usjarmerende vesen, så er jeg faktisk i et helt utrolig godt humør i dag. De polske malerne med den litt rare polske popmusikken er borte, og jeg, (dette er ikke tull altså), våknet litt over åtte og stirret rett inn i Lillebror sine digre øyne. Han klatrer jo overalt nå og hadde lagt deg ned ved ansiktet mitt og lå og så på mens jeg våknet. Rett og slett et magisk øyeblikk som jeg kommer til å huske resten av mitt liv.
Det er noe med å bli far i godt voksen alder. Spesielt etter alt jeg har opplevd, alt jeg har erfart. Jeg vet så mye mer, og hvis vi legger redselen for en ny katastrofe bort et lite øyeblikk, så er jeg så uendelig mye tryggere på meg selv. Skulle selvfølgelig bare mangle. Over 20 års erfaring gjør noe med et menneske, men like fullt er det en en trygghet jeg er bevisst og bruker for alt den er verdt.
Det er ikke tvil om at de opplevelsene jeg etter hvert har kjempet meg gjennom, og, ikke minst, ut av, har gjort meg til et menneske som er trygg på meg selv om mine egne verdier. Jeg kan nok framstå litt pompøs av og til, for jeg elsker store ord, (nesten litt Behnsk kanskje), men likevel tar jeg meg selv ekstremt lite høytidelig.
Jeg har alltid vært et slags utskudd. En som det har vært greit å le av.Hele barndommen sto jeg på utsiden og ville inn. Det var tungt. Etter hvert lærte jeg meg å sette pris på å stå utenfor gjerdet, og det aller siste jeg ville var å presse deg inn i trengselen. På utsiden hadde, og fortsatt har, plass til å gjære akkurat det jeg vill. Selvfølgelig kan det av og til føles både ensomt og litt trist, men ingen steder er fylt med bare fordeler.
Jeg trives, er trygg og har det godt.
Tiden renner fra meg. Har et styremøte om bare 25 minutter. Resten av dagen går med til å lage mat til den store k(l)oke boken. siste fotografering på mandag. Her så utrolig spent på mottagelsen! Kjenner det skikkelig i magen. Mye mer enn forrige gang faktisk. Selger den godt har jeg fått meg ny “jobb”. Selger den dårlig vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre, men det blir i alle fall ingen 3. bok uten godt salg.
Her ser dere utsikt opp til Komsatoppen da jeg sto opp i morges. Kommer til å gå opp til toppen uansett, men hvis ikke været bedrer seg starter jeg fra Komsa skole. Ruten derfra er kortere og mer “rett fram”. Gårdagens tur, les om den HER, ønsker jeg for alt i verden ikke å gjenta.
Nå MÅ jeg stikke! Klokka er 10:16, styremøtet er 10:30, og jeg sitter her fortsatt i boxeren…
God helg, alle! 😀
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Oi sann! Det skulle visst ikke være riktig så enkelt:
