Mange av dere kjente kanskje på en tomhet i går. Det var liksom noe som manglet. Først klarte du nok ikke å sette fingeren på hva det var, bare at det var et eller annet som ikke stemte, men etter hvert som tårene presset på da du gikk til sengs, forsto du hva tomheten var: Kokkejævel hadde ikke blogget hele søndagen!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Herregud, kunne det ha skjedd noe? Dette har tross alt bare skjedd EN gang før, men da ga han beskjed på forhånd at han trengte en pause, og ble borte i hele tre dager. Du husker det som grufulle dager. Savnet og sorgen var nesten ikke til å bære, men det er utrolig hva et menneske klarer å kjempe seg gjennom.

Sannheten hvorfor dere ikke hørte noe fra meg i går var rett og slett fordi jeg ikke klarte. Tror ikke jeg har nevnt det noe særlig, men de siste ukene har jeg hadde intense nervesmerter i høyre fot etter den prolapsen. Første uka etter skulderoperasjonen har jeg ikke merket det så godt siden jeg har fått så mange smertestillende, men i helga når jeg gikk fri fra de sterkeste tablettene var smertene nesten ikke til å holde ut.

Det virker nesten som om jeg er i ferd med å gå i oppløsning. Er det ikke det ene så er det det andre. Begynner faktisk å bli litt flaut dette. Eneste jeg mangler nå er kreft eller hjerneblødning. Kommer sikkert til våren. Hvis jeg ikke har fått hjerteinfarkt innen den tid.

Etter inntak av tabletter klarer jeg å stå eller gå i ca 30 minutter. Da er smertene i foten så intense at jeg må sette meg ned eller helst ligge, gjerne en times tid. Så er jeg klar for 30 nye minutter. Slik holder jeg på helt fram til kvelden. Så sovner jeg, for det gjør jeg alltid, og sover urolig helt til jeg våkner tidlig neste morgen. Så er det på an igjen.

Kunde nummer EN på apoteket i morges!

Ja, har vært til MR, men med mindre porolapsen gir meg lammelse eller hindrer urin og det som verre er, så er det sjelden de opererer ryggen. Sikker mye risiko vil jeg tro, men skal i alle fall til Tromsø 1. september for å undersøke mulighetene. Det er fryktelig lenge til 1. september.

Jeg skriver ikke dette for å “sutre” altså, jeg bare forteller hvordan det er akkurat nå. Satser på at de nye tablettene vil fjerne i alle fall de aller verste smertene slik at man kan fungere i hverdagen. Det er så slitsomt. Dessuten blir man amper og irritert av konstante smerter og det må jeg virkelig jobbe med slik at de ikke går ut over Kjærest eller Datter. Det er jo ikke deres skyld at jeg går i oppløsning. Tror jeg klarer det stort sett ganske greit.

Jepp, det var det! Nå kjenner jeg tablettene begynner å virke. Dere som er plaget vet hvor deilig akkurat DET er.

Ha en smertefri dag!

Reklame | Kokkejævel

Datter kom ikke i går, (overnattet hos venninne), så Kjærest og jeg tok middagen ute i dag. Helt enkelt. Var i fjæra for å se etter selve livet, og vi fant det da vi tente bål og varmet opp et par Gilde karbonader på en stein nært bålet. Hadde et par grove hamburgerbrd også, men kunne like gjerne vært fine. Det bakestanden lurer oss med som grovt er egentlig ikke det. Det er bare farget. Er det forresten lov til å si farget bakverk?

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Dagen startet, som vanlig, med vekkerklokke, forbannelse over arbeidslivets pinsler, flatulens, urinering, mer flatulens, påkledning og kaffe. Tok ingen bilder, heldigvis, men tok et da jeg kom ut i bilen. Jeg elsker den dama!

Småpjusk på jobb og la opp noen salater. Selger godt. Veldig godt.

Oi, glemte at jeg jeg blogget om boken min som kommer ut den 4. august før jeg dro på jobb, sorry! Den kan du bestille HER eller HER eller HER

To villaks. Kompis og jeg røyker sammen. Filetert og saltet i dag. Blir tørket i natt og i morgen. Røkt på mandag. Ja, blir blogg av prosessen 😉

Bedprosjekt. Det tar sin tid. Jeg kan bare jobbe med en arm og Kjærest har fått kraftig bekkenløsning etter at den hunden sprang på henne. “Den blinde stør den halte”. Tar lang tid, men blir bra til slutt. Berget dere ser er gravd fram de to siste ukene.

Ellers har jeg fått med meg at det er kjempeumoderne med billedtekster mellom hvert bilde. Skulle jeg vært trendy skulle jeg bare gitt dere en masse bilder uten en eneste kommentar mellom.  Er det ikke egentlig litt deilig at Norges mest populære blogg akkurat nå ikke bryr seg?  Jeg syns det!

Snart kommer Datter. Vi gleder oss. Skal spise klokka seks.

God helg! 🙂

Kjørte på jobb i morges for å ta oppgjøret og et par andre småting. Siden jeg er nyoperert og sykemeldt kjørte jeg hjem igjen etterpå. Kjærest lå fortsatt og jeg tenkte jeg skulle ligge litt sammen med henne. Ved siden av altså, bare for å prate. Det er koselig å ligge og prate om morgenen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ble lite prating gitt! Plutselig var klokka ETT og jeg var alene i senga. Tror ikke jeg har stått opp midt på dagen siden jeg var rødruss  for 25 år siden. I all verden!?

Står opp og der sitter Kjærest og plundrer og produserer serviettringer og blomstervaser til bryllupet. Hun ser morsk ut på bildet, men er det ikke. Hun fikk jo storlaksen og skal gifte seg med selveste meg. Hadde det vært mulig skulle jeg gjort det samme selv.

Når Kjærest plundrer og produserer ser hun på reality. For tiden går det i Sisterwifes. En serie som handler om menn som gifter seg med flere koner, noen opp i fire. Håper ikke dette er noe hun drømmer om, for en dame holder lenge for meg! Tenk deg fire valsende rundt med skiftende humør. Hvem er det som gjør slikt frivillig?

Nei, nå det ut og planting av blomster! Jada, skal være forsiktig med skulderen 😉

Ha en oppvakt dag!

“Nå dør jeg” var det eneste jeg rakk å tenke før jeg gikk rett i bakken og ble liggende. Skulle bare inn på soverommet og legge meg i går kveld. Smerten var intens og annerledes enn alt annet jeg noensinne før hadde kjent. Trodde først den skulle gi seg, men det gjorde den ikke. Den ble bare verre. Prøve å ikke rope, for jeg ville ikke at Kjærest skulle se meg i fosterstilling ved siden av senga. Det har liksom vært så mye nå i det siste. Hun trodde hun fant seg en frisk og rask mann. Så feil kan man ta.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Synderen. Et i utgangspunktet troskyldig og lite hjørne, men ikke la deg lure. Dette er et sylskarp killerhjørne uten skrupler.

Det ser ikke så ille ut, men kuttet gikk helt ned i kneskåla. Du vet når du slår albuen i et hjørne og en intens smerte går gjennom armen? Gang den smerten med hundre. Pluss at den varte i nesten 20 minutter.

Heldigvis fikk søster Pedersen, aka Kjærest, renset og stripset meg sammen og jeg kunne legge meg bare en time, halvannen forsinket.

Resten av uke skal jeg surre meg inn med en madrass, for det ser som om kroppens suicidale gener har slått ut i full blomst og gjør hva de kan for å ta livet av kokken.

Ha en farefull dag!

Fem over fem parkerte vi på gårdplassen. Fortsatt litt rart å parkere sammen med Kjærest foran det huset jeg en gang har bodd i, men jeg er veldig glad for at vi kan gjøre det. At vi faktisk kan sitte og ha det hyggelig rundt et bord når det høver seg, som i dag. Det er det ikke alle som får til.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Nuvel, skulle ikke handle om det! Datter blir tolv år i dag og serverte oss denne flotte bløtkaken. Hennes aller første bløtkake og jeg må si den ble utrolig fin. God var den også, dessverre…

Sønn hadde laget brownies. De var dessverre også veldig, veldig gode.

Koselig ettermiddag. Nå skal vi ut og plante bed. Har kjøpt inn en del sommerblomster som har stått på trappa i over en uke og sårt trenger jord. Har jo gått litt trått med plantingen av flere grunner, men nå er sutringen over! Sommeren 2020 kan endelig begynne!

Ha en vidunderlig kveld!

Så satt vi der da, dagen etter at lillebroren din var død, og skulle feire bursdagen din. Du hadde fått to marsvin, Marvin og Marek, hos din mor. Husker ikke hva du fikk hos oss. Husker bare hvordan vi begge, alle egentlig, prøvde å konsentrere oss om å gjøre dagen din fin til tross for at den ikke var fin i det hele tatt. Det er vanskelig å spise kake og feire seg selv når man har en lillebror som ligger på et kjølerom. Jeg så hvor hardt du kjempet. Pappa så.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vi klarte det litt. Nevnte faktisk ikke det som hadde skjedd. Hele situasjonen var fullstendig surrealistisk. Klarte bare å være hos deg i en time, så måtte jeg dra. Demningen brast fullstendig da jeg kom ut i bilen og var alene. Det var ikke slik det skulle være, men det ble sånn.

I år er det litt annerledes. Du har fortsatt bursdag dagen etter, men i år klarer vi å skille. Pappa og Christine kommer i ettermiddag for å feire deg og i år gleder jeg meg til å gi deg gaven! Det er noe du ønsker deg uten at du vet det selv…

Gratulerer med dagen, pappa sin kjæreste lille. Du som selv ble unnfanget i sorg og bunnløs fortvilelse for over 12 år siden og som kom inn i verden og fylte den med lys igjen. Mening. Du har blitt større og forguder ikke pappa riktig like mye som da du var litt mindre, men du lyser like sterkt. Er så ufattelig glad i deg. Alt du har opplevd har gjort deg sterk, men også sårbar. Du er den tøffeste jeg vet om. Alt skal bli bra.

Gratulerer med dagen!

Toppbilde: Frikant

Vi så med en gang at han var død. Kroppen var kald og begynte å bli stiv. Ansiktet marmorert. Det kom litt rødt skum ut av den ene munnviken. Øynene helt tomme. Vi så at han lignet, men han var ikke der. Likevel prøvde vi selvfølgelig med gjenoppliving. Dvs. hun prøvde. Jeg ringte 113. De kom ganske raskt. Uten at det spilte noen rolle i det hele tatt. De prøvde ikke gjenoppliving. Han var borte.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De første minuttene etter at jeg våknet kunne jeg ikke tro at dette var sant. Det skulle liksom ikke være mulig at en og samme mann opplever dette to ganger. I alle fall ikke med to forskjellige kvinner. Sannsynligheten er så mikroskopisk at jeg hadde ikke en gang vært redd for det. Hadde selvfølgelig tenkt tanken, men den var så virkelighetsfjern at det ikke var noe jeg gikk rundt og grublet over. Var ikke redd i det hele tatt. Heldigvis kanskje, så ble i alle fall de to ukene vi fikk gode og ikke fylt med redsel.

Det ble en lang dag. Husker bare bruddstykker. Ambulanse. Familie. Prest. Politi. Begravelsesagent. Tårer. Masse, masse tårer. Sjokk. Sorg. Bunnløs sorg. Hele verden ble plutselig bombet til pinneved. Absolutt alt lå i ruiner og jeg visste rett og slett ikke om jeg hadde krefter til å bygge det opp igjen. Jeg visste jeg kom til å prøve, men jeg visste ikke om jeg kom til å klare det. Det vet jeg fortsatt ikke, men jeg prøver. Hver eneste dag.

Jeg er ikke den som dveler med fortiden. Da hadde jeg nok gått på langt sterkere medisiner. Likevel er det noe helt spesielt med det første året. På samme måte som selve begravelsen er en viktig brikke i sorgprosessen er også minnet om alt det vonde året etter en slags terapi. Jeg har vært voldsomt langt nede de siste dagene. Kjempet meg ut av dyna om morgenen og lengtet etter den samme dyna gjennom hele dagen. Det har vært sol i Alta, men jeg har vært så mørkt til sinns at selv det har vært en belastning. Gi meg heller regn på slike dager.

I dag er det faktisk litt bedre. Opptakten er som regel verre enn selve dagen. Vi skal straks hente Datter og kjøre opp på kirkegården. Ha en koselig stund der oppe før vi kjører henne tilbake. Ellers skal vi ikke gjøre noe spesielt i kveld. Grille litt på verandaen eneste. Spise litt reker. Kose oss litt. Jeg syns vi fortjener det. Dagen skal bli god.

Skal hilse dere alle fra Kjærest. Hun, i likhet med meg, har satt enormt stor pris på all støtten vi har fått fra dere alle i løpet av dette året. Det har vært helt overveldende og jeg tror egentlig ikke dere klarer å forstå hvor mye det egentlig har betydd for oss. Det har ikke fått ham tilbake, men det har gjort dagene litt lysere og gjort det litt lettere å puste.

En riktig fin sankthansaften til dere alle! Tusen takk <3

Akkurat et år siden i dag.

Vi elsker deg vår lille skatt. For alltid, både dag og natt.

Har vært noen tøffe dager. Ble mye verre enn jeg trodde. Mistet fotfestet fullstendig og ramlet inn i mørket igjen. Heldigvis kommer ikke Datter før på fredag. Vil ikke at hun skal se meg på denne måten. Sola skinner ute, men det gjør den ikke inne. Inne i meg.

Egentlig er jeg en tøffing, en veteran. Har jo gjort dette før og trodde helt ærlig at jeg hadde klart å “komme meg videre”. At alle mine finslepne overlevelsesteknikker hadde virket, ikke bare på utsiden, men også på innsiden. Jeg tok feil.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Kjærest er ikke hjemme. Heldigvis. Hun trodde jeg skulle sitte nede på kontoret på jobb i dag og skrive, så hun dro til en venninne for å strikke og skravle ute i solen. Det gjorde hun trolig rett i. Jeg hadde også valgt venninne og sol framfor å være sammen med skyggen av meg selv. Likevel vet jeg hun aldri hadde dratt hvis hun hadde visst jeg kom hjem. Det er derfor jeg ikke sa noe.

Kontrasten kunne ikke vært større. Denne dagen i fjor var kanskje den beste dagen jeg har opplevd i hele mitt liv. Lille Vakre hadde hatt “økedøgn” noen dager i forkant, men dagen i dag hadde endelig puppene til Kjærest klart å produsere den mengden han trengte, og han var så fornøyd, rolig og glad. Han hadde den beste mammaen i hele verden og akkurat denne dagen tror jeg også hun forsto hvor flink hun egentlig var med ham.

Etterpå gikk vi og la oss. Det skulle vi aldri gjort.

Jeg har kanskje aldri hatt det så godt som jeg har det akkurat nå og det plager meg voldsomt. Sankthansaften er bare dager unna og vi vet alle hva som skjedde på den dagen i fjor. Likevel koser jeg meg. Elsker kanskje mer enn jeg noensinne har gjort og blir faktisk elsket tilbake til tross for et trailerlass med feil, mangler og fabrikasjonsfeil. Vi har det så godt i lag.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Om jeg er lykkelig? Det var kanskje å ta litt hardt i for en kar som trøkker i seg antidepressiva som om det skulle vært sukkertøy, men jeg er fornøyd og jeg gleder meg. Ikke bare til alt som skal og kan skje, men også over det som faktisk skjer. Jeg gleder meg til å våkne hver morgen og gløtte bort på henne. Høre henne snorke og tenke HAHA, du snorker du også! Hørte jeg en liten fjert?

Vi bygger rede for tiden. Gjør oss klar til alt som skal komme. Ikke bare gutten, men resten av livet. Jeg har en fortid og har bygd rede før. Det har ikke hun. Hun gleder seg sånn. Vet ikke hvordan det blir. Hva som skal skje. Jeg vet jo og det plager meg litt. Likevel er dette annerledes. Jeg har blitt voksen. Fått en ny sjanse. Som alle mennesker har jeg gjort mange feil, men jeg håper jeg har selvinnsikt nok til å lære av feilene jeg har gjort. Selvinnsikten tror jeg er på plass, så gjelder det bare å få læren ut i livet.

Det har skjedd noe med meg. Har merket det gradvis de siste årene. Føler jeg endelig har blitt voksen. Tror jeg kommer til å bli en veldig god pappa. Hva nå det enn måtte være.

Jeg er veldig, veldig glad i Kjærest. Hadde helt seriøst ikke klart meg uten henne. Er det svakt av en mann å si? Samme det, jeg er bare ærlig. Hadde ikke klart meg. Ferdig snakka.

På bildet ser dere hvordan det ser ut når jeg prøver å ta et fint kveldsbilde av utsikten fra verandaen. Oppdaget noe enda vakrere enn både solen, fjorden og Kjærest, nemlig meg selv, og da er det bare å smile til kamera, he he.

Ønsker dere alle en vakker kveld!

Det siste året har jeg blitt større. Det er ulike årsaker til det, men resultatet har i alle fall blitt en større mage. På dette bildet gjør jeg meg kanskje litt til og presser den ekstra ut, men ser dere øynene til Kjærest? Hun elsker meg likevel. Hun elsker meg uansett.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi bygger “rede” for tiden. Hageprosjekt. Gjør det fint. Skaper noe sammen før han kommer. De to siste ukene har vært helt voldsomme for forholdet vårt. I positiv forstand. Vi har virkelig, på hver vår måte, forstått hvor heldige vi har vært og hvor mye godt vi gir hverandre. Bare fordi vi er oss selv og det er nettopp det den andre trenger.

Jeg elsker henne og er ikke redd for å si det. Jeg vet hun elsker meg også, både med og uten mage. Vi har det fint. Vi har det godt. Vi klamrer oss ikke lenger til hverandre bare for å ikke drukne. Vi har kommer oss etter forliset. Vi overlevde. Og jeg tror faen meg vi kom styrket ut av elendigheten i tillegg.

God helg!

Så, skru nu opp det bildet og ikke stå der og heng! Dette har vi snakket om mange ganger. Jeg kommer når jeg har skrevet ferdig bloggen. Ikke så lenge igjen så begynn bare du. Elsker deg. Smask. Og suss.