Det siste året har jeg blitt større. Det er ulike årsaker til det, men resultatet har i alle fall blitt en større mage. På dette bildet gjør jeg meg kanskje litt til og presser den ekstra ut, men ser dere øynene til Kjærest? Hun elsker meg likevel. Hun elsker meg uansett.
Vi bygger “rede” for tiden. Hageprosjekt. Gjør det fint. Skaper noe sammen før han kommer. De to siste ukene har vært helt voldsomme for forholdet vårt. I positiv forstand. Vi har virkelig, på hver vår måte, forstått hvor heldige vi har vært og hvor mye godt vi gir hverandre. Bare fordi vi er oss selv og det er nettopp det den andre trenger.
Jeg elsker henne og er ikke redd for å si det. Jeg vet hun elsker meg også, både med og uten mage. Vi har det fint. Vi har det godt. Vi klamrer oss ikke lenger til hverandre bare for å ikke drukne. Vi har kommer oss etter forliset. Vi overlevde. Og jeg tror faen meg vi kom styrket ut av elendigheten i tillegg.
God helg!
Så, skru nu opp det bildet og ikke stå der og heng! Dette har vi snakket om mange ganger. Jeg kommer når jeg har skrevet ferdig bloggen. Ikke så lenge igjen så begynn bare du. Elsker deg. Smask. Og suss.
I dag er det akkurat 14 dager siden jeg, etter hypnose, tok min siste pute med nikotinsnus under leppa. Det går helt greit, men savner fortsatt nikotinen. Ikke hele tiden, men ganske ofte. Kommer likevel aldri mer til å snuse. Jeg er ikke lenger slave av nikotin. Ja, har fortsatt lyst på nikotin flere ganger om dagen, men det er jeg som bestemmer og jeg sier nei.
Ser dere det bjørketreet der oppe? Verdens styggeste, tynneste og høyeste bjørketre. Har irritert meg i snart tre år. Vet dere hva jeg gjorde med det?
Dette. Mohahaha!
Nå ser jeg endelig mitt kjære Komsa fra verandaen 🙂
Maria har blitt narkoman. Har sjanglet rundt i ukevis. Naboen som har introdusert henne for syrin. Helvetes syrin! Hvor mange katteliv har den ikke ødelagt? Og ingen fokus i riksmedia eller myndigheter. Helt utrolig!
Ekstremt viktig nå framover at vi ikke glemmer engasjementet vi hadde i kampen om skillet mellom svart og hvit. Selv om vi har kommet langt er kløften fortsatt stor.
Ja, jeg bruker nikotinfri snus og koser meg med det. Har det kjempebra. Etter hvert.
Da jeg kom ned på jobb i morges så jeg at det sto en pose på bordet på kontoret. Var så trøtt at jeg var kvalm, så lot den bare stå der selv om jeg så at mitt navn var skrevet på den. Det var slik jeg forsto at den var til meg. Pluss at den sto på mitt bord. Kombinert med at en av de ansatte sendte meg bilde av posen i går kveld og sa at det var noen som hadde levert den i disken til meg. Alle indisiene pekte i en retning, min.
Inne i plastposen var det sannelig en pose til. Så ut som en diger smågodtpose. Å nei, håper den ikke er full av godteri! Jeg har jo sluttet å spise sukker. Igjen.
Det var ikke smågodt i posen. Det var to par tova tøfler. Et par til Datter og et par til han som kommer snart. Det fulgte med et kort. Tør ikke skrive navnet i fall hun vil være anonym, men tusen, tusen takk! Vi har fått mange gaver etter den katastrofale dagen i fjor sommer, men det har stort sett vært gaver til Kjærest eller meg selv. Datter har ikke fått så mye. Det er så lett å glemme søsken. Tusen takk igjen!
Dette kommer hun til å bli utrolig glad for. For noen uker siden sto også hennes navn på en blomsteroppsats vi fikk av noen snille sjeler og hun lever fortsatt på at det var noen som tenkte på henne også.
Kjærest og jeg har vært ute i hagen hele ettermiddagen. Vi har en naturtomt og har store planer for området. Det går ikke så fort framover siden jeg er nyoperert og hun er gravid med bekkenløsning pga crash med hund, men vi koser oss likevel i hverandres selskap. Skape noe sammen. En framtid. Været er helt fantastisk og livet er egentlig et godt sted å oppholde seg.
Men jobben kaller! Er man blogger så er man blogger. Ingen bønn. Jeg går inn for å vise dere alt vi har fått til i ettermiddag. Holder på å lage bergbed blant annet, men av en eller annen grunn går jeg ført inn på FB og en minne fra i fjor dukket plutselig opp. Hagen fikk bare være hage.
For akkurat et år siden i dag lå de to trøtte typer på sofaen og sov. Eller, en sov og den andre prøvde å være litt artig. Jeg savner han sånn. Intenst av og til.
Nå har jeg ut igjen. Vi har det bra, men minner må man ta vare på. Også de gode.
Det er nesten ikke til å tro, men da jeg åpnet øynene i morges var det ikke morfin, tramadol og paralgin forte som kroppen skrek etter. Måtte faktisk kjenne etter om hele dette operasjonsgreiene bare hadde vært en vond drøm, såkalt mareritt, og rykket tak i skulderen, men neida, var ikke en drøm. Jeg kjente det godt hvis jeg ville, men måtte gjøre en innsats. Holdt jeg skulderen helt i ro kjentes den ut som en helt vanlig skulder. Tror jeg! Jeg husker jo ikke hvordan en vanlig skulder skal kjennes ut siden jeg har hatt konstant betennelse der inne i snart to tiår, men du forstår hva jeg mener. Det jeg prøver å si med så mange unødvendige ord som mulig er at jeg ikke hadde vondt da jeg våknet. Jesus, kunne jeg ikke bare skrevet det med en gang da?
Herregud så deilig, og rart! Skal innrømme at jeg har vært litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av skuldre de siste dagene, men alt kom så brått på. Husk at jeg egentlig ikke skulle opereres før i september og plutselig får jeg en telefon og dagen etter våkner jeg opp og spyr av narkoserus. Man vet aldri når hverdagen snur og tar en ny vending.
Det som er viktig nå, og jeg forstår hvorfor jeg har blitt advart, er at man skynder seg langsomt med opptrening. Det er klart at når smertene ikke er like intense så kan det være enkelt å begynne å belaste skulderen alt for tidlig og kanskje ødelegge hele opplegget. Jeg skal ikke gå i den fellen. Skal kontakte manuell terapeut i dag og avtale timer for opptrening. Venter ikke i femten år på en operasjon får så å ødelegge alt fordi man er en idiot.
Hvordan det går med nikotinabstinensene? Går helt fint. Merker det av god til, men sjeldnere og sjeldnere. Bruker fortsatt nikotinfri snus, og planlegger å fortsette med det noen uker til, men målet er å kutte også det.
Mens vi er inne på oppdateringer: Kjærest har det bra, til tross for at bekkenet fortsatt gjør skikkelig vondt etter det sammenstøtet med Theo, hunden til boren min i pinsen. Hun skal på behandling igjen i dag, men hun blir nok ikke skikkelig bra igjen før ungen er ute. Til det var sammenstøtet for kraftig. Slik er det bare.
Så var det denne måsen som noen idioter hadde limt fast i gata på Sortland. Jeg vet ikke hva man burde gjøre med folk som gjør slikt, men kastrering uten bedøvelse kommer opp som et alternativ. Slike gener burde ikke spres videre. Vil også si til politiet som ikke hadde tid til å prioritere denne hendelsen, og til de som så og kanskje tok bilder, hvis en måse er limt fast i gaten så er det eneste riktige å gjøre å avlive den. Et hardt slag i bakhodet og den er død. Da hadde den sluppet å pines på gaten i et halvt døgn. Min mening.
Ønsker dere alle, bortsett fra de idiotene på Sortland, en forfriskende start på den nye uken!
Tre dager uten dusj virker som en evighet, men jeg fikk ikke lov av kirurgen å dusje før etter tre dager. Det har klødd overalt, spesielt under venstre arm, den jeg har i fatle. Svett og klam konstant og dessuten har jeg fått utslett av all bandasjen de hadde surret meg inn i. Måtte faktisk flire litt da vi tok den av og så de fire små stingene som sto i skulderen. Fire kg bandasje for fire sting liksom. Jaja, sikkert en mening med det.
På bildet skal jeg likosm se litt skremt ut, men jeg gledet meg skikkelig og de tjue minuttene i dusjen tror jeg nesten er de beste minuttene i mitt liv. Helt fantastisk deilig! Sa jeg at det var ubeskrivelig godt?
Søndagen startet rolig. Sov helt til klokka seks. Sto opp og knasket i meg noen drops og skrev en blogg før jeg gikk og la meg igjen. Vi sto ikke opp igjen før halv ti. Jeg elsker søndager! Vel oppe i stua sokket Kjærest meg så og si. Hun liker det og det er helt greit for meg også.
Mens Datter dro i burdag så dro Kjærest og jeg på jobb. Var ganske mye å gjøre i dag og siden jeg er litt handicapet var det godt med litt hjelp. Viktig å holde de gravide i aktivitet så de ikke stivner. Her fyller hun slush. Det er lov selv om alle kundene tar i de samme håndtakene. Buffet med mat er fortsatt ulovlig, for da kan folk eksplodere.
Etter jobb dro vi til svigerfar på grilling. Ziko er glad i pommes frites og villsvin. Egentlig er han glad i alt, bare det er mat. Vi er ganske like, Ziko og jeg, he he
Endelig hjemme, endelig kveld! Kjærest hviler kroppen i gravidestolen og jeg sitter i bloggkroken. Begge venter vi på Datter. Hun har ennå ikke kommet hjem. Moren skulle hente henne fra den første bursdagen, for det var en bursdag til, søskenbarnet, men håper hun kommer hjem igjen snart. Har ikke sett henne siden klokka to. Liker å se henne. Er en slags hobby.
Nyt resten av søndagen! Det er tross alt bare 52 av dem i året og det er egentlig alt for lite.
Som dere alle vet hadde jeg en skikkelig rumpedag i går og skrev åpent og ærlig, som jeg pleier, om hvordan jeg hadde det, egentlig. Det er jo det vi oppfordrer hverandre til, sant? Av en eller annen grunn irriterte det fryktelig mange. Hvem var liksom jeg som kunne sitte her og sutre og bære meg offentlig bare fordi jeg hadde litt vondt? Vel, det er nå en gang det denne bloggen handler om, altså hvordan jeg har det fra dag til dag. Har jeg det bra, og det har jeg ofte, så skriver jeg det og ligger jeg og baler midt mellom en klam ubarbert rumpesprekk så skriver jeg det. Det går litt opp og ned med meg kan du si og ble du irritert i går så kommer du garantert til å bli rasende over hva jeg nå skal fortelle deg:
En elendig dag gikk endelig mot slutten og jeg gikk og la meg. Datter hadde vært å badet med venner hele ettermiddagen og kvelden så hun slapp heldigvis å se faren ligge på sofaen å sutre. Jeg la meg rundt ti, men kjente det var et eller annet nytt som var galt. I tillegg til alle de andre smertene begynte jeg også å få vondt i magen. Nei, men i hælvete da! tenkte jeg og så for meg at jeg skulle sitte på do hele natta med bøtta foran. Det er kanskje det aller verste som finnes, så jeg håpte det heller var magesår etter alle tablettene.
Det er nesten ikke til å tro, men jeg sovnet igjen. Magen ble bedre av seg selv og jeg har ikke vært på do en eneste gang i løpet av natta. Ikke har jeg spydd heller. Tok nye smertestillende i totiden tror jeg og sovnet med en gang etterpå.
Føler meg mye bedre i dag. Tør ikke si noe annet ha ha. Kjærest skal kjøre meg en tur på jobb litt senere og hjelpe meg med de vanlige søndagstingene. Hun er snill. Må ta godt vare på henne. Ikke alltid like lett å huske, spesielt ikke når man har det vondt og man tror verden sirkulerer rundt deg selv. Det gjør den ikke. Verden bryr seg egentlig ikke.
Vil nok en gang takke for alle hilsningene som dere sender, både de gode og de litt mer krasse. Jeg har sikkert behov for begge deler og setter derfor pris på alle.
Ønsker dere alle en søndag det vil gå gjetord om i flere hundre år!
Gikk og la meg rundt klokka ti i går kveld. Lykkelig og glad, eller full av drugs som det også kalles. Sovnet umiddelbart. Våknet igjen rundt halv tolv med intense smerter. Så på klokka at den var sju og at jeg hadde forsovet meg. Vaklet opp i stua og der sitter Kjærest. Forstår at det ikke er morgen, for svært sjeldent at hun står opp før meg. Dessuten drikker hun brus. Det pleier hun ikke å gjøre på morgenen.
“Klokka er bare halv tolv lille venn” sier hun med sexy sykepleierstemme og åpner opp de magiske boksene med sukkertøy. Legger meg litt på sofaen, men sukkertøyene virker så pass fort at hun får meg ned i sengen hvor jeg sovner umiddelbart. Igjen.
Våkner igjen rundt halv to. Intense smerter igjen, men denne gangen prøver jeg å sovne igjen uten å ta noe som helst. Det virker og jeg sover rundt en time før jeg våkner igjen. Slik holder jeg på hele natten, helt fram til klokka seks. Da er det morgen og igjen “lov” med tabletter. Jeg ber ikke meg selv to ganger og sluker dem som om det skulle vært nystekt bacon. Legger meg igjen og sover en time før jeg står opp igjen. Må ned på jobb for å ta oppgjøret. Tar oppgjøret og drar hjem igjen.
Der blir jeg faktisk møtt av Datter som av alle ting støvsuger stua! Hva er det som skjer? Jeg går inn på kjøkkenet for å se om det var noe varseltrekant på det jeg spiste, men hadde spart de sterkeste til etter bilturen så dette skjedde virkelig. Verden er rar noen ganger.
Nå har jeg tatt de sterke. Det er deilig. Skal sette meg ut i solen. Etterpå skal jeg sove. Har egentlig bare lyst til å sove. Kan skje jeg bare gjør det. Vi skulle plante blomster og ordne i hagen i dag. Må få Datter til å kjøre gressklipperen. Kjærest er jo heller ikke helt god. Den blinde stør den halte har jeg tenkt mange ganger de siste par dagene.
Fikk forresten bare 2500 lesere på bloggen med den kjedelige overskriften, så kommer nok til å fortsette med litt saftige overskrifter en stund framover 😉
opererte blindtarmen for noen år siden og siden den gang har jeg drømt om den deilige følelsen de første sekundene etter at morfinen sildrer gjennom årene. skjønner de narkomane jævlig godt, men heldigvis klarer jeg å styre min begeistring til bare å gjelde de gangene jeg blir operert.
det ble litt mye i går. litt for mange forskjellige tabletter pluss narkosen. spydde som en gris. vi hadde vært på kirkegården. vet ikke, av en eller annen merkelig grunn fikk jeg det for meg at jeg ville fortelle guttene at pappa var operert. bilturen tok knekken på meg. hadde spyen i halsen hele turen og da vi stoppet på peppes på tilbakeveien og hentet en pizza ble det for mye. klarte å holde meg til jeg kom hjem, men det var også alt, tror jeg spydde opp dert meste, milten også, mener jeg så en nyre i bunnen av bæøtta også.
ellers var det mye soving. rart at man skal bli så himla trøtt av narkose og morfin
så våkner man litt og smiler til kjærest før man sovner igjen
har sovet på rygg hele natta. sikkert derfor kjærest har tatt bilde. har vel ikke vært en ørens fred å få i hele natt. ryggsoving og meg betyr et voldsomt spetakkel. arme kvinne!
likevel står jeg opp til dette! hun har ordnet klar slåbrokken slik at jeg bare kan legge den over skuldrene. og klær også, skal innrømme at jeg faktisk ikke klarte å få den slåbrokken over skuldrene. slo på ovnmen i stedet og sitter her bare i trusa og skriver med EN finger
er det dårlig gjort å vise fram dette? Lå på pcen min da jeg sto opp. kjenner det blir litt personlig, men slik er hun. verden må vite det. elsker deg tilbake! (naturlig nok)
nå kjenner jeg tablettene begynner å virke. var en tredje tablett i den posen. aner ikke hva det var, men det virker. skal legge meg og slappe av litt nå. kvalmen er tilbake. beklager alle skrivefeil, men skriver bsare med en finger
ha en bedøvelig dag!
og tusen, tusen takk for alle hyggelige kommentarer og meldinger! <3
Etter nesten femten år med kroniske, og i perioder intense, skuldersmerter kom det plutselig et virus som snudde opp ned på livet mitt i en slik grad at jeg endelig fikk mer enn tid nok til å operere og, ikke minst, sørge for en skikkelig opptrening i tiden etterpå. En skulderoperasjon krever ro og opptrening, noe jeg aldri i verden har kunnet “ta meg råd til” før Viruset kom. Nå betyr en sykedag ekstra på meg en arbeidsdag ekstra for en permittert ansatt, så dette er virkelig en vinn-vinn situasjon.
Tidlig morgen. Kjærest har kjørt meg til Klinikk Alta. Der ventet sexy undertøy på meg. Synd hun ikke kunne bli med inn og se meg slik. Eller kanskje ikke.
Klar som et egg! Ser ut som et også.
Hjelp, kirurgane kjem!
Livet som toppblogger er tøft. Det første man gjør nå man våkner opp etter narkosen er å ta et bilde. Livet har blitt sykt.
Jeg må skryte av hele teamet på Klinikk Alta/Hammerfest. Faktisk helt fra jeg kom inn døren i morges ble jeg ivaretatt på en måte som overgikk alle mine forventninger. Jeg ble til og med geleidet til venteværelset. Eneste som manglet var et korps og noen gikk foran og strødde roseblader, men det tror jeg kanskje ikke er så vanlig.
Ikke var det ventetid heller. Rakk knapt gå på do og tisse før jeg jeg ble lagt i en seng og en gjeng med anestesisykepleiere og overleger kastes seg over meg med spørsmål. Jeg svarte etter beste evne og hadde på forhånd bestemt for at jeg ikke skulle lyve på meg en slankere vekt. Det kan straffe seg når kirurgen begynner å skjære.
Ekstremt deilig å slippe å dra over fjellet for en skulderoperasjon. Flott de sender hele teamet hit til Alta inn i mellom. Må jo være billigere det enn å frakte alle pasientene over.
Operasjon over. Kjærest hentet meg. Har fått med meg masse drugs. Er både kvalm og suset i hodet. Ruset egentlig. Merker at jeg skriver dårlig og usammenhengende. Dere får ha meg unnskyldt. Kjærest er fantastisk! Duller og steller med meg. Har laget middag. Klarte ikke spise så mye pga kvalmen, men litt. Har jo en del å gå på og vel så det, så ingen krise.
Når jeg er dårlig så ser jeg på naturprogrammer. I dag handlet det om ekorn.Visste du at det finnes over 240 forskjellige arter med ekorn? Nå vet du det.
Må avslutte nå. Tusen, tusen takk for alle lykkeønskninger de siste dagene. Dere er og blir fantastiske! Hadde jeg vært amerikansk hadde jeg sagt at jeg elsket dere på trolig gebrokkent norsk.
