“Hvordan klarer du å leve et så kjedelig liv, pappa?” spurte en av mine sønner meg for en tid tilbake. Han er kanskje litt over gjennomsnittlig glad i fart og spenning og undret seg oppriktig hvordan jeg i det hele tatt holdt ut dag etter dag, år etter år med endeløse hverdager av jobb, unger, skole, treninger og middager.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sannheten er at jeg ikke syns jeg har et kjedelig liv. Riktignok kunne det neppe blitt skrevet en nervepirrende spenningsroman basert på mitt liv, men jeg syns da det skjer noe hele tiden. Jeg har unger som plutselig blir borte. En bedrift med kniven på strupen. En bok som snart blir utgitt. Et bryllup som bare er utsatt. En badevekt som skremmer vannet av meg. Det skjer i det hele tatt veldig mye føler jeg, men jeg skjønner absolutt spørsmålet. Jeg er et hverdagsmenneske og det har jeg alltid vært.

I dag skjer det! Høydepunktet i mitt, i følge Sønn, kjedelige liv. Datter kommer omsider. Joda, han har nok et poeng når jeg tenker etter. Når høydepunktet er et slags normalt familieliv så drikker du ikke akkurat adrenalin til frokost, men slik er det. Jeg er en familiemann.

Ikke for det, det er fint å bare være Kjærest og meg også. Bare oss å ta ansvar for. Sånn sett er det en perfekt ordning slik det er nå. Annen hver uke kan vi gjøre hva vi vil og annen hver uke må vi være såkalt voksne. Tror det er mange som drømmer om en slik ordning. Husker da det sto på som vært da ungene var små, så misunte jeg skilte kompisere som hadde “barnefri” annen hver helg. For det kan bli litt mye unger i perioder også. Den som sier noe annet lyver, he he.

Nei, skal kreke den spennende kroppen min ned på jobb for å ta oppgjøret. Vi har stengt i dag og mandag, men fra neste uke starter vi med åpnet fra tirsdag til lørdag. Jeg har stor tro på fremtiden, selv om den akkurat nå er i overkant mer spennende enn liker. Så det, Sønn!

Ha en neglebitende dag!

Foto: Den legendariske Frank Rune Isaksen

Nå har vi, på vaklende føtter, prøvd å åpne Hoftepluss igjen denne uken. Med redusert åpningstid og redusert bemanning har det gått tålelig greit utover uken, for det er ikke tvil om at det er mer folk på slutten av uken enn i starten. Slik har det alltid vært, men da har vi hatt økonomiske muskler til å takle det. Det har vi ikke nå. Hver dag er det kniven på strupen og kniven er skarp og nyslipt. Et lite feiltrinn og den skjærer seg gjennom den tynne halshuden og ender opp med å kutte hovedpulsåren. Det vil jeg for alt i verden unngå!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Derfor har jeg bestemt meg for å holde stengt på mandager, ukens desidert dårligste dag, og heller holde åpent tirsdag til lørdag. Det er langt flere kunder på lørdager enn mandager, så er egentlig idiotisk av meg å ikke ta dette grepet. Da kan jeg fortsette med redusert bemanning, men heller bruke bemanningen på dager der inntjeningen potensielt er mye større.

Jeg beklager selvfølgelig på det aller sterkeste at jeg er nødt til å ta dette grepet, men jeg tror de aller fleste vil forstå at man i dager som verden er inne i nå, må gjøre det som skal til. For å overleve. Det er tross alt bedre at vi kommer oss gjennom denne krisen med reduserte åpningtider, og dager, enn at vi aldri kommer tilbake. Ikke sikkert alle er enig, men jeg mener i alle fall det.

Nei, dette tror jeg faktisk blir bra! Da kan jeg ta inn ekstra med reker slik at jeg også kan selge på lørdager. Er jo egentlig en vinn-vinn-situasjon for alle. Dessuten selger jeg MYE mer kaffe og vaffel på lørdager enn mandager. Slik har verden blitt.

Tusen, tusen takk alle dere som handler hos oss!

Nå skal vi i bursdag. Sønn blir hele 21 år. Gratulerer med dagen! Pappa er glad i deg også <3

Daglig leser jeg at jeg er en arrogant jævel som er så skyhøy på meg selv at det er like før den tette kokkekroppen enten letter fra bakken eller eksploderer. Derfor gikk fotografen Frikant-Frank og jeg opp for å ta bilder der det føles mest naturlig for en slik en som meg, nemlig på toppen. Komsatoppen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Inn med magen, (faen ikke så lett), ut med brøstet og smil!

Fanken, der blåste lua av, men vi later bare som ingenting. Sikkert ingen som merker noe

Selfiekongen

Busy chef.

Et sikkert vårtegn i Alta når Kokkejævel tiner fram

Hysterisk morsomt å spikke pølsepinne. Det vet jo alle.

Man har det ikke mer moro enn man lager selv. Rumpa ble full av iskald snø, men jeg later bare som ingenting, smiler, reiser meg og opp går.

Vi tok over 1000 bilder. (Ja, det var iskaldt). Dette er bare et bitte lite utvalg og disse er slett ikke de beste. Noen kommer sikkert med i boken. Noen skal brukes til andre ting og veldig mange kommer aldri til å bli vist fram siden jeg er så forfengelig og vil at alt skal være perfekt hele tiden, ha ha.

Håper dere likte denne sniktitten. Vi hadde det i alle fall hysterisk artig der oppe.

En fotogen dag ønskes dere alle!

I morgen er det annen hver fredag, men Datter kommer ikke. Trist, men det var mitt forslag, selv om disse to fredagene i måneden har blitt absolutte høydepunkter i min tilværelse, mitt liv. Sønn har bursdag i morgen. Han bor ikke hos meg og jeg så på Datter da vi snakket om det at hun hadde lyst til å være der hele dagen og kvelden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Du trenger ikke komme før lørdag, sa jeg. Hun lyste opp. Skikkelig. Ble veldig glad. De er, til tross for aldersforskjellen, ekstremt tett knyttet sammen. De har opplevd mye begge to. Han er hennes trygge klippe i livet. Helten. Hun betyr alt for ham. Ville ofret livet for henne. Søskenkjærlighet kan være noe av det vakreste som finnes.

Dette skriver jeg til alle foreldre som krangler og sloss. Som bruker en hver anledning til å få mer samvær, gjerne på bekostning av den andre. Enten av økonomiske grunner eller for å såre, ramme, hevne. Det er ungene som er viktigst, uansett hva. Vil de av ulike årsaker være et ekstra døgn hos den andre, så la dem få lov til det. Unger er ikke penger i banken som kan deles i to.

Jeg drar selvfølgelig innom med en presang og hilser på jeg også i morgen. Kjærest blir med. Et par kopper kaffe og en lettbrus. Er tross alt bursdag. Vi er voksne alle sammen. Det står i alle fall det på fødselsattesten min.

Nei, ble nesten litt for privat nå. Poenget var bare at man av og til må legge personlige behov til side. En dag fra eller til spiller ingen rolle egentlig. Det viktigste er at ting fungerer, for alle. Det tror jeg lønner seg på sikt.

Det var bare det jeg ville si. Ta vare på ungene dine. Det er derfor du finnes.

Fikk en melding i går tidlig fra en dame som hadde fått med seg at jeg har ekstremt vondt i venstre skulder. Bare det imponerte meg, for jeg har jo knapt nevnt det for noen. Jeg er ikke av typen som klager og syter offentlig over all verdens vondter og lidelser, fysiske som psykiske, så hvor hun har snappet opp det må gudene vite. Skremmende innsikt!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg får jo en del meldinger fra fjern og nær og var i grunnen litt skeptisk. “Hvor mye skal du ha betalt?” spurte jeg. Hun svarte at hun ikke skalle ha noen verdens ting, hun ville bare hjelpe. Ok, ble litt mindre skeptisk da. Hadde i alle fall ingenting å tape. Kom neppe til å bli noe verre i alle fall. Vi avtalte at klokka 18:00 skulle jeg sette meg godt til rette og hun skulle starte behandlingen.

Ikke for å skryte brautende, men å sette meg godt til rette er jeg i all ydmykhet ganske god på, så på slaget 18:00 hadde jeg allerede sittet godt i over en time. Viktig å stille forberedt! Hun sa, eller skrev da, vi har ikke snakket sammen på telefon, at noen merket veldig godt når hun behandlet, mens andre ikke merket noen ting.

Jeg tilhørte visst kategorien som ikke merket noe som helst, men jeg satt helt rolig de 30 minuttene som behandlingen skulle vare. Skulderen var fortsatt like vond, men jeg vet jo, etter erfaring med den foten huser dere, at det ofte går i alle fall en natt før ting begynner å virke. Jeg gikk derfor å la meg i god tro i går kveld og håpet at jeg skulle sprette opp som en helbredet mann i dag.

Vel, helbredet er vel ikke akkurat det første ordet jeg tenkte på da jeg slo øynene opp i morges og så på kjærest som lå der uten en tråd og så deilig ut, men heller ikke etter at jeg var ferdig med det første ordet tenkte jeg på helbredelse. Salighet kanskje, men ikke helbredelse. Kom faktisk ikke på det før jeg kom inn på kjøkkenet og knasket i meg min morgendose med tabletter. Healingen virket ikke. I alle fall ikke så langt.

Jeg vet jo at slike ting ofte kan ta noen dager, men jeg tror ikke jeg ringer til sykehuset og avbestiller den operasjonen riktig ennå. Riktignok er jeg impulsiv, men akkurat denne tror jeg at jeg skal gjennomføre. Til og med hvis skulderen skulle bli litt bedre. Man vet jo aldri. Skal gi det litt tid. Det er mer mellom himmel og jord osv.

Skal forresten på Radio Alta i dag klokka halv ti. Snakke litt om boka, corona med c og livet generelt. Det blir artig. Jeg liker å prate og liker radio mye bedre enn tv. Da slipper man å ordne seg på håret. Ikke for det, burde nok bli flinkere til å ordne meg både på håret og andre steder. Kjærest fortjener det. Hun pynter og ordner seg mens jeg går gjennom livet som en uteligger. Ta gjerne kontakt hvis noen ønsker en “bli ny-reportasje” med Kokkejævel. Hint, hint.

Nei, ha en forfriskende dag, kulinaster! Skal ned på jobb og gjøre fisk- og rekedisken klar før de ansatte kommer på jobb. Får inn ny ladning med fersk fisk og HELT ferske Varanger-reker om bare en time. Skal ikke skryte på meg at livet leker, men jeg har det egentlig ganske bra. Håper du også har det 🙂

Vi smattes!

Dag 2 etter reåpning gir grunn til et smil, dog et forsiktig et. Over dobbelt så mange kunder som i går er slett ikke ille. I går hadde vi 42 kunder, i dag 103. Disse vakre menneskene la til sammen igjen 17 597, 64 kr. Ingen grunn til å bestille seg ny bil riktig ennå altså, men det dekker i alle fall lønna. Et skritt i riktig retning.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Slik så fiskedisken ut i morges

Og slik så den ut nå klokka sytten. Et deilig syn! Det er ingenting som er så vakkert som raserte disker. Det betyr at folk har handlet. Heldigvis var jeg framsynt og har bestilt ny fisk inn allerede til i morgen. Håper på like rasert disk da. Minst!

Nei, det er en glad og lettet Kokkejævel som skriver disse ord. Hver eneste krone betyr noe. Helt syke tider, men slik er det. Ingenting kommer nok til å bli helt som før, i alle fall ikke på lenge, men hvis utviklingen fortsetter litt oppover får man i alle fall litt pusterom slik at man kan omstille seg litt. Endre, nedskalere, overleve. Eg har trua!

Hvordan det gikk med bildene? Dere aner ikke! Jeg var litt umotivert. Trodde vi ikke vi skulle klare å finne opp kruttet på nytt etter alle de andre spektakulære matbildene vi har tatt de siste ukene, men jeg tok feil. Tror faktisk at de fire rettene vi fotograferte i dag blir de aller, aller kuleste vi noensinne har tatt. Herregud som jeg gleder meg til dere får se dem 4. august! Det er forresten fortsatt ikke for sent å sikre seg en signert utgave til redusert på fra ARK. Det kan du gjøre HER, HER                                                                                               og                                                                                                                                                DER.

Ellers går det mye i Prison Break her i gården. En eldgammel serie på Netflix om noen skurker, noe gode og noen riktig onde, som rømmer fra et fengsel. 22 episoder på en time i hver sesong. Tre sesonger. De rømmer og rømmer og rømmer. Timene går og snart er det fredag igjen. Datter. Hun ringte forresten tidligere i dag og spurte om hun fikk lov til å farge det nydelige håret sitt. Jeg svarte motvillig ja. Har jo selv hatt alle regnbuens farger opp gjennom tidene, men gruer meg litt til å se henne likevel. Hun blir sikkert fin. Om hun så hadde barbert det av, men da hadde jeg blitt sint. Ikke ofte jeg blir det, men tror jeg hadde blitt rasende og limt det på igjen. Tror ikke det skjer altså. Ikke ring barnevernet!

Ha en fortreffelig aften, kulinaster! Om jeg fortsatt er mett etter villsvinet? Jepp!

Dag 2 etter reåpning gir grunn til et smil, dog et forsiktig et. Over dobbelt så mange kunder som i går er slett ikke ille. I går hadde vi 42 kunder, i dag 103. Disse vakre menneskene la til sammen igjen 17 597, 64 kr. Ingen grunn til å bestille seg ny bil riktig ennå altså, men det dekker i alle fall lønna. Et skritt i riktig retning.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Slik så fiskedisken ut i morges

Og slik så den ut nå klokka sytten. Et deilig syn! Det er ingenting som er så vakkert som raserte disker. Det betyr at folk har handlet. Heldigvis var jeg framsynt og har bestilt ny fisk inn allerede til i morgen. Håper på like rasert disk da. Minst!

Nei, det er en glad og lettet Kokkejævel som skriver disse ord. Hver eneste krone betyr noe. Helt syke tider, men slik er det. Ingenting kommer nok til å bli helt som før, i alle fall ikke på lenge, men hvis utviklingen fortsetter litt oppover får man i alle fall litt pusterom slik at man kan omstille seg litt. Endre, nedskalere, overleve. Eg har trua!

Hvordan det gikk med bildene? Dere aner ikke! Jeg var litt umotivert. Trodde vi ikke vi skulle klare å finne opp kruttet på nytt etter alle de andre spektakulære matbildene vi har tatt de siste ukene, men jeg tok feil. Tror faktisk at de fire rettene vi fotograferte i dag blir de aller, aller kuleste vi noensinne har tatt. Herregud som jeg gleder meg til dere får se dem 4. august! Det er forresten fortsatt ikke for sent å sikre seg en signert utgave til redusert på fra ARK. Det kan du gjøre HER, HER                                                                                               og                                                                                                                                                DER.

Ellers går det mye i Prison Break her i gården. En eldgammel serie på Netflix om noen skurker, noe gode og noen riktig onde, som rømmer fra et fengsel. 22 episoder på en time i hver sesong. Tre sesonger. De rømmer og rømmer og rømmer. Timene går og snart er det fredag igjen. Datter. Hun ringte forresten tidligere i dag og spurte om hun fikk lov til å farge det nydelige håret sitt. Jeg svarte motvillig ja. Har jo selv hatt alle regnbuens farger opp gjennom tidene, men gruer meg litt til å se henne likevel. Hun blir sikkert fin. Om hun så hadde barbert det av, men da hadde jeg blitt sint. Ikke ofte jeg blir det, men tror jeg hadde blitt rasende og limt det på igjen. Tror ikke det skjer altså. Ikke ring barnevernet!

Ha en fortreffelig aften, kulinaster! Om jeg fortsatt er mett etter villsvinet? Jepp!

Til vanlig er jeg en både lovlydig og høflig mann, men slik har det slett ikke alltid vært. I min ungdom kommer jeg i alle fall på ett tilfelle der vi sneik oss inn på kiosken og regelrett stjal en hel Daim og en flaske med sjampanjebrus. Skal også innrømme, mens jeg først legger alle kortene på bordet, at jeg flere ganger før jeg ble 16 år, som jo var aldersgrensen den gangen, stjal sigaretter av min egen mor. Ingenting smaker så godt som en stjålet sigarett. Det måtte i tilfelle være en stjålet sigarett til.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I kveld skal jeg finne rebellen i meg tilbake. Det står skrevet i Koronaen at du ikke skal menge deg unødvendig med andre mennesker, og fram til nå har jeg fulgt loven til punkt og prikke i en måned, men i kveld skal vi snike oss ut og treffe noen. Ja, Kjærest, verdens kanskje mest lovlydige borger, er med på dette skitne opplegget. Min “partner in crime” så og si. Kjenner jeg gruer meg litt til å fortelle dere det, i frykt for å bli angitt til myndighetene, men vi skal, hold deg fast, å besøk.

Hva er det så som har klart å lokke to normalt lovlydige borgere ut på glattisen og som er villig til å risikere alt som finnes av sosial aksept og respekt fra store deler av befolkningen? Jo, det skal jeg fortelle dere. Det er nemlig en knasende sprø ribbe av ekte villsvin. Et villsvin som aldri noensinne har smakt verken kraftfor eller middagsrester, men som utelukkende har spist det som skogen måtte gi det. Skutt mens det gresset lykkelig i de svenske skoger og blir i kveld tatt ut av ovnen for å spre nytelse til et lite utvalg heldige mennesker i en vanskelig tid.

Det er våre gode naboer vegg i vegg som inviterer. De lovte meg å invitere på villsvin hvis jeg vant på Vixen. I dag kan jeg innkassere premien. Jeg har faktisk aldri noensinne smakt ekte villsvin, bare oppdrett, og det sies at smaken skal være helt fantastisk, nøtteaktig, og noe helt annet enn de som er fostret opp på kraftfor. Jeg gleder meg faktisk skikkelig.

Det må nevnes, før jeg får hundrevis av sinte meldinger om at jeg ødelegger norske myndigheters råd om avstand, at vi til sammen bare er fire friske voksne mennesker uten et eneste symtom, som alle fire har fulgt nærmest slavisk regelen om sosial isolasjon i fire uker, og som, i god avstand rundt et stort bord, skal nyte et bedre måltid.

Vi skal vaske våre hender før vi drar. Og selv om det bare er en meter å gå skal vi også vaske våre hender når vi kommer. Vi skal ikke feste vilt og hemningsløst i sofaen mens vi filmer og legger det ut på sosiale medier etterpå, men sitte pent og pyntelig på våre tilmålte plasser og spise villsvin. Så skal vi gå hjem igjen og vaske hendene.

Det må da være lov?

Pavel Johannes Paul. Da min første sønn ble født i 1997 ville jeg gi ham dette navnet. Litt pga familienavn, Pavel/Paul er viktige i min familie, min oldefar het Pavel og min morfar Paul/Pål, samt at hans sønn igjen het Paul, og litt fordi jeg er, var i alle fall, en liten skøyer. Sett i ettertid tror jeg at jeg hadde fått gjennomslag hvis jeg hadde droppet den siste paulen, med tanke på hva paven het på den tiden, men gjort er gjort. Det ble Daniel. Et nydelig navn. Elsker både han og navnet over alt på jord.

Da jeg fikk sjansen igjen i sommer prøvde jeg på nytt. Ingenting hadde jeg lært. Pavel Johannes Paul skulle det bli, men ble selvfølgelig nedstemt. Til syvende og sist er det alltid kvinnen som bestemmer. Jeg har ingen problemer med det. Kvinner vet som regel best. I alle fall så lenge man er venner. Kjærest og jeg er venner. Og vel så det.

Jeg har imidlertid ikke gitt meg. Jeg håper at jeg igjen en gang kan bære et nyfødt barn til dåpen. Førstevalget mitt er, som alltid, Pavel Johannes Paul. Navnet betyr utrolig mye for meg. På ordentlig. Jeg er rotløs og har vært det hele mitt liv, men akkurat dette navnet er et av mine få holdepunkter til fortiden.

Jeg vet at Kjærest kommer til å lese dette, elsker deg over alt på jord, så ikke vær ufin, verken mot henne eller meg, men vær ærlig. Hva hadde du gjort?

Nei, jeg sier ikke at hun er gravid, men alle som leser meg vet at hun kommer til å bli det på et eller annet tidspunkt de neste fem årene. Vi har feilet før, flere ganger, men vi gir oss ikke. Navn er viktig. Navn betyr noe. For begge.

Vi ble enige om Vebjørn sist. Fred lyses over hans minne. Oppkalt etter pappaen sin. Det kommer jeg aldri noensinne til å gjøre igjen. Irrasjonelt, men jeg er et menneske. Mennesker er irrasjonelle. Dumme til og med. Hele livet.

Jeg får ikke fred før jeg blir pappa igjen. Så enkelt og så vanskelig er det. Hvis det skulle skje kommer jeg til å vie resten av mitt liv til å bli en pappa med stor P. Har alltid prøvd, men følt at jeg ikke har fått det riktig til. Denne gangen skal jeg lykkes. Det må bare skje først. Uten sorg.

Klarer ikke mer sorg. Er livredd for hva som kan skje. Hele tiden. Datter be jo unnfanget i sorg og fortvilelse for 12 år siden. Det første året etter at hun kom ut var et helvete for å si det forsiktig. Hver eneste gang hun sovnet, jeg sovnet. Livredd da man våknet og sjekket om hun pustet. Vekte henne. Igjen og igjen og igjen. Jeg er så takknemlig. Jeg elsker henne. Fordi hun fortsatt finnes.

Ennå har vi ingen vi kan diskutere navnet til, men det kommer. Det kommer en dag. Garantert!

Klokka er snart åtte. Har vært mer eller mindre våken siden fire. Skulderen. Orker ikke sutre, men den holder meg våken. Det er ikke en eneste lovlig tablett som hjelper lenger. Kortisonsprøyter har hjulpet før, men får ikke lov å ta det siden jeg venter på den operasjonen. Vet ikke hvorfor. Gadd ikke spørre. Ortopeden har sikkert rett. Dumt å krangle med en som skal kutte deg opp. Det kan bære galt av sted.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er ikke i dårlig humør altså. Er bare litt trøtt. Det kommer seg med noen kopper pulver. Kaffe altså. Skal stelle i stand litt påskefrokost til Kjærest og meg. De vanlige påskegreiene. Egg, bacon og noe ferskt karbobakst. Har sklidd helt ut de siste ukene. Vekta har passert 115 kg. I morgen skal jeg ta meg sammen, men dette er siste påskedag og en dag fra eller til spiller ingen rolle.

Fotografering i morgen. Skal forberede retter i dag. Håper på litt sol i dag slik at snøen smelter litt. Det er så voldsomt mye snø og da er det vanskelig å finne lokasjoner som er unike. Alt er hvitt liksom. Blir kjedelig i lengden.

Dette ble en kjedelig blogg. Til og med overskriften er døll. Merker det selv, men så mye som jeg skriver så kan jo ikke alt som kommer herfra være gull. Til og med Beatles lagde en og annen dårlig sang. Ikke det at jeg sammenligner meg med Beatles altså, men du skjønner hva jeg mener. Hvis du vil.

Husker du at jeg fortalte at det var så fint vær i går og vi skulle kjøre og hente utemøblene og sette oss på verandaen og grille oss i solen? Vel, da vi kom tilbake med møblene var sola borte og det begynte å snø igjen. Så ikke sola mer den dagen. Skal vel egentlig ikke klage på snøen. Den gir billig strøm. Hurra.

Nei, skal gi meg nå før du sovner. Får heller kommer sterke tilbake ut over dagen når jeg kvikner litt til. Håper du får en fin dag fylt med et innhold du ser tilbake på med glede når du legger deg i kveld. Det er litt opp til deg selv.

Vi snakkes senere!