Fikk endelig knotet meg til å levere skattemeldingen i går. Den har ligget og gnaget i ukevis, for jeg har måtte føre inn bilen min, de ville ha listepris som ny(2017), så matte jeg først finne ut hvilken bil jeg faktisk har. Jeg visste jeg hadde en KIA, og at det var en Sportage av en eller annen type og at det er diesel, men stort sett mer enn det ante jeg ikke. Bil er bil liksom.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Det er det altså ikke. Jeg husker ikke helt tallet, men etter en sjekk i går fant jeg ut at det faktisk var nesten 20 forskjellige varianter av Sportage. Til slutt fikk vi nå, med litt hjelp fra Svigerfar, resonnert oss fram til riktig bilmerke, og da jeg førte inn listeprisen dukket plutselig dette hyggelige tallet fram: 56 881 kroner til gode!

Jeg visste jeg i alle fall ikke ble skyldig, for jeg betaler alltid et par prosent mer enn jeg må, men det har jo vært litt fram og tilbake i fjor med opprettelse av et nytt selskap, nedjustering av lønn og hit og dit, så hadde ikke snøra peilig på hvor mye jeg kom til å få. Desto hyggeligere da å få over femti tusen kroner så rett inn på konto en tirsdag ettermiddag.

Hva jeg skal bruke all denne nyvunnede rikdommen på? Jo, det skal jeg fortelle deg! Vi sparer til å kjøpe oss et hus, helst med utsikt over havet og plass til ungene, samt et rom til oss hver som vi kan trekke oss tilbake til når vi er spylei hverandre. Et slikt hus koster litt i overkant av 50K, men hjelper et stykke på vei i alle fall.

En riktig god dag ønskes dere alle! Og håper dere har vært like lur som meg 😉

Reklame | Kokkejævel

Akkurat DER var siste ord skrevet, siste bilde tatt, siste redigering gjennomført og siste setning rettet. Jeg har gjort mitt, nå er resten opp til forlaget. Kagge er heldigvis proffe og klarer nok å få til et salgbart, og vel så det, produkt av dette arbeidet mitt. Jeg gleder meg til 4. august! Da ligger det en bok med navnet mitt på forsiden i bokhandelen. Hvor kult er ikke det liksom?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det har vært en relativt kort, men hektisk prosess å ferdigstille dette prosjektet. Konsentrasjonen har variert veldig. Har jo skjedd en del kan du si, ikke minst dette siste med Viruset, men jeg har fått det til og jeg er stolt over hva jeg har fått til. Så blir det naturligvis spennende hva VG og, ikke minst, dere lesere mener, men jeg har i alle fall laget en bok fra hjertet. Har gjort så godt jeg har kunnet og klart og er faktisk veldig godt fornøyd. Det er det ikke ofte jeg er.

Hvis du ønsker å sikre deg et signert eksemplar allerede nå kan du gjøre det HER

Nå skal jeg feire med å sette i gang med neste prosjekt, men det er så hemmelig at jeg ikke kan skrive et eneste ord om det ennå, men dere kjenner meg; dere vil bli oppdatert om ikke så lenge;)

Vi smattes!

Siden arkeologene verken har funnet noen spesifikk fødsels- eller dødsattest, så er det egentlig ingen som vet hvor lenge han tuslet rundt blant trær og forbuden frukt. Det eneste som er helt sikkert er at han ikke var der for alltid. Samme kan sies om meg, uten sammenligning for øvrig.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

I går fortalte jeg at jeg var blitt fjernhealet og det tilsynelatende faktisk virket. Jeg klarte å løfte armen 45 grader og tok ikke en eneste tablett i hele går. Jeg sendte melding til healeren og genierklærte henne, samt en vipps på 50 000 kroner, var så lykkelig.

Angrer litt på den vippsen i dag kan du si, for det første jeg gjorde da jeg sto opp var å sluke pilleglasset helt og dunke panna i murveggen til blodet sprutet. Fortvilende! Dessuten idiotisk. Fikk jo bare mer vondt. Panneskalling fungerer dårlig mot skuldersmerte. Da er det notert.

Neida, overdriver litt, men effekten er borte. Var imidlertid deilig så lenge det varte. En smertefri dag er faktisk 100% bedre enn ingenting så jeg er egentlig godt fornøyd. Er til og med i godt humør. Hoftepluss åpner igjen i dag med masse fersk fisk. Gutta kommer på jobb klokka ti og står klare til å ta i mot “hordene”.

Får også besøk av kommuneoverlegen i dag. Vi savner en felles standard for serveringsteder her i Alta. Slik det er nå tolkes regelverket om avstand inne i de ulike restaurantene ulikt, og det er svært uheldig både med tanke på smittespredning, men, ikke minst, også for konkurransesituasjonen. Det er klart at et serveringsted som tolker reglene om avstand mer liberalt vil ha plass til flere gjester, og dermed økt omsetning, enn et serveringsted som tolker det mer strengt. Vi savner en felles standard slik at vi vet hva vi har å forholde oss til.

Skal også ta en runde med ham inne på FyFader, verdens største salat- og snackbar, og høre om det finnes muligheter slik at vi kan åpne opp også der. Vi vet nå rimelig sikkert at Viruset ikke smitter via mat, og da er det helt tullete at jeg må holde stengt samtidig som du kan plukke det smågodtet, eplene og brødene du vil i butikken. Blir spennende om han har noen gode svar. Er tross alt på FyFader jeg får inn 60% av omsetningen min.

Ellers har vi det bra. Datter er ankommet og skolehverdagen har inntatt heimen. Hun klarer seg stort sett selv, men Kjærest er hovedlærer siden det ikke er så lenge siden hun selv gikk på barneskolen og husker derfor pensumet mye bedre enn meg, he he. Selv har jeg ikke snøring. I alle fall ikke på barneskolematematikk. Gi meg en butikk å drive, men kom ikke her med brøk og algebra! Da går det galt.

Blir fiskesuppe til middag i dag. Skal koke kraft fra bunnen av ferske torskebein og lage en klassisk fiskesuppe. Det er veldig enkelt og ferdig på en time. Oppskrift kommer naturligvis etter hvert 🙂

Ønsker dere alle en dag fylt med godt innhold og at dere kan legge dere i kveld relativt fornøyde og passe mette!

(Fikk du ikke med deg podcasten med meg kan du fortsatt høre, eller se den HER)

For fire dager siden fortalte jeg at en dame hadde prøvd å fjernheale skulderen min uten at det hjalp det grann. Etter det har jeg i grunn ikke tenkt mer over det, inntil i går kveld. Da merket jeg at hadde venstre hånden bak hodet, noe jeg ikke har klart på månedsvis, men trodde det kanskje bare var tablettene som plutselig hadde begynt å virke. Tenkte ikke mer over det og gikk etter hvert å la meg.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Da jeg sto opp hadde jeg som vanlig vondt, men ikke i en slik grad at jeg måtte bruke min egenutviklede teknikk med å spenne høyre fot på utsiden av sengen og gjøre meg om til en slags menneskelig katapult for å kaste meg opp av sengen med lårmusklene. Jeg sto bare opp. Eller sto og sto, jeg vaklet meg opp på trøtte bein og krasjet inn i en kommode på vei mot badet og katta trodde jeg var et troll der jeg ramlet ut av soverommet, men skulderen var i alle fall bedre.

Om det varer vet jeg jo ikke. Har hatt dette i snart femten år nå og har selvfølgelig hatt gode perioder også tidligere. Derfor skal jeg ikke være bombastisk med å hevde at det er fjernhealeren som har hjulpet, men jeg utelukker det heller ikke. Sendte derfor en melding til henne nå tidligere og sa at jeg var blitt litt bedre. Hun fortalte at hun hadde “jobbet med meg” i flere dager og kunne fortsette nå som det kanskje hadde virket litt. Jeg takket ja. Hadde vært dum ellers.

Nei, dette var gledelige nyheter en mandags morgen! Mange av dere er sikkert pisslei denne skulderen min, men dette var i alle fall ikke en sutre og klage- stakkars meg-blogg.

En oppløftende mandag ønskes dere alle!

Så satt jeg her da, fanget i en korridor i et søndagsstengt senter. Helt alene. Ikke et menneske er på jobb. Vaskerene kommer ikke før om lenge, trolig ikke før i morgen tidlig. Hvordan, og hvorfor, jeg har satt meg i denne utrolig kjipe situasjonen? Jo, det skal jeg fortelle deg.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Dro jo på jobb tidligere i morges for å bestille snus og litt andre varer. Ta oppgjøret. Slike ting. Klokka var vel rundt åtte og jeg var ferdig. Skulle bare gå ned på kontoret i kjelleren med oppgjørsposen før jeg dro hjem igjen. Fornøyd, og relativt glad, trykte jeg på nøkkelknappen på utsiden av døren og gikk inn i korridoren som fører ned til kjelleren. Døren slo igjen bak meg og døren foran meg var låst. Nøkkelkortet lå i jakken som jeg hadde lagt fra meg i Spisesalen.

Hva i all verden gjør jeg nå??? Kunne selvfølgelig gå masse på do for å få tiden til å gå. Kanskje til og med prøve ut dametoalettet, men slo tanken fra meg. Måtte ikke på do. Måtte komme meg ut.

Skulle jeg våge å ringe Driftsjefen så tidlig på morgenen og fortelle at det satt en tulling innelåst i en korridor. Nei, det turte jeg ikke. Sendte han en melding, men fikk ikke noe svar. Normale folk sover vel på denne tiden av søndags morgen vil jeg anta. Skulle jeg ringe og vekke Kjærest? Slo det også fra meg. Hun kunne jo ingenting gjøre siden hun ikke har nøkkelkort og ikke kommer seg inn på senteret. Ekskjærest? Hun har nøkkelkort, og samtidig inderlig klar over at jeg er en dust, men ville ikke vekke henne heller så tidlig. Viktig å ikke irritere ekser for mye.

Så fikk jeg en lysende idé! En av mina ansatte, med nøkkelkort, bor bare ti minutter unna. Han pleier å stå tidlig opp. Jeg sendte han en melding og femten minutter senere sto han leende i døra og slapp en flau sjef ut til friheten. Tusen takk!

Nå har jeg akkurat kommet meg hjem. Skal vekke Datter og Kjærest og late som om ingenting har skjedd. Ikke si noe til dem. Sliter nok med å beholde en slags verdighet og manndighet og jeg ikke skal ha dette hengene over meg også i tillegg til alt annet.

Så sitter man her igjen da, stuptrøtt, men våken. Klokka er kvart på seks på en søndag. Hva faen gjør jeg egentlig oppe? Har vært mer eller mindre våken siden klokka fire. Klarer liksom ikke å legge den vanen av meg selv om det er ukevis siden jeg har vært på jobb så tidlig som klokka seks. Har jo ikke vært nødvendig siden vi har vært stengt. Likevel våkner jeg. Selv om jeg ikke har lyst.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ja ja, når jeg nå først sitter her så kan jeg fortelle dere at det var fantastisk da Datter kom i går. Jeg hadde akkurat hakket den siste isen fra verandaen og Kjærest og jeg satt og koste oss i solveggen da vi plutselig hørte lyder fra gangen, flere timer tidligere enn vi hadde ventet. Koselig. Sola ble fort borte, så vi gikk inn og de satte i gang med noe garnfarging. Tror jeg på få Kjærest til å skrive en gjesteblogg om det senere i dag, for det er ganske fascinerende. Hadde ikke det vært artig?

Der ble kokka fem over seks og jeg har fortsatt ikke lyst til å være våken. Kanskje jeg bare går og legger meg igjen og hører på radio eller noe? Ikke kan jeg spise heller, som jeg normalt ville gjort, for jeg prøver å spise bare når jeg er sulten, og jeg er ikke sulten ennå. Røyking utgår også siden jeg slutta for mange år siden. Kunne selvfølgelig vasket vinduer, men ønsker ikke være han gærningen i nabolaget som står og vasker vinduer tidlig på morningen. Har et frynsete rykte nok fra før.

Jeg gleder meg til middag. Da skal jeg lage urtesaltet lammeskank med rotmos tilsmakt med vanilje. Skankene har ligget i en urtelake nå i fire dager og er klar for trekking i dag. Legger selvfølgelig ut oppskriften i kveld, for dette kommer til å bli veldig, veldig godt!

Det var alt fra meg denne lystløse søndagsmorgenen. Håper du har det bra og er så heldig at du sover når jeg skriver dette. Håper selvfølgelig også at du på et eller annet tidspunkt våkner. Noe annet hadde jo vært helt skrekkelig.

Ha en lystig søndag!

“Hvordan klarer du å leve et så kjedelig liv, pappa?” spurte en av mine sønner meg for en tid tilbake. Han er kanskje litt over gjennomsnittlig glad i fart og spenning og undret seg oppriktig hvordan jeg i det hele tatt holdt ut dag etter dag, år etter år med endeløse hverdager av jobb, unger, skole, treninger og middager.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Sannheten er at jeg ikke syns jeg har et kjedelig liv. Riktignok kunne det neppe blitt skrevet en nervepirrende spenningsroman basert på mitt liv, men jeg syns da det skjer noe hele tiden. Jeg har unger som plutselig blir borte. En bedrift med kniven på strupen. En bok som snart blir utgitt. Et bryllup som bare er utsatt. En badevekt som skremmer vannet av meg. Det skjer i det hele tatt veldig mye føler jeg, men jeg skjønner absolutt spørsmålet. Jeg er et hverdagsmenneske og det har jeg alltid vært.

I dag skjer det! Høydepunktet i mitt, i følge Sønn, kjedelige liv. Datter kommer omsider. Joda, han har nok et poeng når jeg tenker etter. Når høydepunktet er et slags normalt familieliv så drikker du ikke akkurat adrenalin til frokost, men slik er det. Jeg er en familiemann.

Ikke for det, det er fint å bare være Kjærest og meg også. Bare oss å ta ansvar for. Sånn sett er det en perfekt ordning slik det er nå. Annen hver uke kan vi gjøre hva vi vil og annen hver uke må vi være såkalt voksne. Tror det er mange som drømmer om en slik ordning. Husker da det sto på som vært da ungene var små, så misunte jeg skilte kompisere som hadde “barnefri” annen hver helg. For det kan bli litt mye unger i perioder også. Den som sier noe annet lyver, he he.

Nei, skal kreke den spennende kroppen min ned på jobb for å ta oppgjøret. Vi har stengt i dag og mandag, men fra neste uke starter vi med åpnet fra tirsdag til lørdag. Jeg har stor tro på fremtiden, selv om den akkurat nå er i overkant mer spennende enn liker. Så det, Sønn!

Ha en neglebitende dag!

Foto: Den legendariske Frank Rune Isaksen

Nå har vi, på vaklende føtter, prøvd å åpne Hoftepluss igjen denne uken. Med redusert åpningstid og redusert bemanning har det gått tålelig greit utover uken, for det er ikke tvil om at det er mer folk på slutten av uken enn i starten. Slik har det alltid vært, men da har vi hatt økonomiske muskler til å takle det. Det har vi ikke nå. Hver dag er det kniven på strupen og kniven er skarp og nyslipt. Et lite feiltrinn og den skjærer seg gjennom den tynne halshuden og ender opp med å kutte hovedpulsåren. Det vil jeg for alt i verden unngå!

Derfor har jeg bestemt meg for å holde stengt på mandager, ukens desidert dårligste dag, og heller holde åpent tirsdag til lørdag. Det er langt flere kunder på lørdager enn mandager, så er egentlig idiotisk av meg å ikke ta dette grepet. Da kan jeg fortsette med redusert bemanning, men heller bruke bemanningen på dager der inntjeningen potensielt er mye større.

Jeg beklager selvfølgelig på det aller sterkeste at jeg er nødt til å ta dette grepet, men jeg tror de aller fleste vil forstå at man i dager som verden er inne i nå, må gjøre det som skal til. For å overleve. Det er tross alt bedre at vi kommer oss gjennom denne krisen med reduserte åpningtider, og dager, enn at vi aldri kommer tilbake. Ikke sikkert alle er enig, men jeg mener i alle fall det.

Nei, dette tror jeg faktisk blir bra! Da kan jeg ta inn ekstra med reker slik at jeg også kan selge på lørdager. Er jo egentlig en vinn-vinn-situasjon for alle. Dessuten selger jeg MYE mer kaffe og vaffel på lørdager enn mandager. Slik har verden blitt.

Tusen, tusen takk alle dere som handler hos oss!

Nå skal vi i bursdag. Sønn blir hele 21 år. Gratulerer med dagen! Pappa er glad i deg også <3

Daglig leser jeg at jeg er en arrogant jævel som er så skyhøy på meg selv at det er like før den tette kokkekroppen enten letter fra bakken eller eksploderer. Derfor gikk fotografen Frikant-Frank og jeg opp for å ta bilder der det føles mest naturlig for en slik en som meg, nemlig på toppen. Komsatoppen.

Inn med magen, (faen ikke så lett), ut med brøstet og smil!

Fanken, der blåste lua av, men vi later bare som ingenting. Sikkert ingen som merker noe

Selfiekongen

Busy chef.

Et sikkert vårtegn i Alta når Kokkejævel tiner fram

Hysterisk morsomt å spikke pølsepinne. Det vet jo alle.

Man har det ikke mer moro enn man lager selv. Rumpa ble full av iskald snø, men jeg later bare som ingenting, smiler, reiser meg og opp går.

Vi tok over 1000 bilder. (Ja, det var iskaldt). Dette er bare et bitte lite utvalg og disse er slett ikke de beste. Noen kommer sikkert med i boken. Noen skal brukes til andre ting og veldig mange kommer aldri til å bli vist fram siden jeg er så forfengelig og vil at alt skal være perfekt hele tiden, ha ha.

Håper dere likte denne sniktitten. Vi hadde det i alle fall hysterisk artig der oppe.

En fotogen dag ønskes dere alle!

I morgen er det annen hver fredag, men Datter kommer ikke. Trist, men det var mitt forslag, selv om disse to fredagene i måneden har blitt absolutte høydepunkter i min tilværelse, mitt liv. Sønn har bursdag i morgen. Han bor ikke hos meg og jeg så på Datter da vi snakket om det at hun hadde lyst til å være der hele dagen og kvelden.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Du trenger ikke komme før lørdag, sa jeg. Hun lyste opp. Skikkelig. Ble veldig glad. De er, til tross for aldersforskjellen, ekstremt tett knyttet sammen. De har opplevd mye begge to. Han er hennes trygge klippe i livet. Helten. Hun betyr alt for ham. Ville ofret livet for henne. Søskenkjærlighet kan være noe av det vakreste som finnes.

Dette skriver jeg til alle foreldre som krangler og sloss. Som bruker en hver anledning til å få mer samvær, gjerne på bekostning av den andre. Enten av økonomiske grunner eller for å såre, ramme, hevne. Det er ungene som er viktigst, uansett hva. Vil de av ulike årsaker være et ekstra døgn hos den andre, så la dem få lov til det. Unger er ikke penger i banken som kan deles i to.

Jeg drar selvfølgelig innom med en presang og hilser på jeg også i morgen. Kjærest blir med. Et par kopper kaffe og en lettbrus. Er tross alt bursdag. Vi er voksne alle sammen. Det står i alle fall det på fødselsattesten min.

Nei, ble nesten litt for privat nå. Poenget var bare at man av og til må legge personlige behov til side. En dag fra eller til spiller ingen rolle egentlig. Det viktigste er at ting fungerer, for alle. Det tror jeg lønner seg på sikt.

Det var bare det jeg ville si. Ta vare på ungene dine. Det er derfor du finnes.