I dag klarte jeg ikke mer. Etter tiårets heftigste manneinfluensa som slo ned i kokkekroppen som en atombombe natt til 4. februar, så har jeg mer eller mindre hanglet meg gjennom de siste ukene. Lungene har føltes mer og mer som gjennominfisert av muggsopp. Jeg har ikke hatt vondt, (bortsett fra den første heftig uka, men det har føltes som jeg har fått i meg akkurat litt for lite oksygen for hvert innpust. Dagene har vært nesten ulidelige lange. Nettene også forresten, for de har vært fylt av endeløse timer med tørrhoste.
En dag til, har jeg tenkt, en dag til, så blir jeg bedre. Dag etter dag. Uke etter uke. Hele fem uker faktisk når jeg tenker etter.
Lungebetennelse. Trolig både bakteriell virusinfisert. Antibiotika. Håper inderlig det virker, for nå er jeg skikkelig lei! Hadde så mange planer som jeg ikke har maktet å gjennomføre pga. oksygenmangel. Bare klare å komme meg gjennom dagene for å sovne så tidlig som overhodet mulig. Livet blir litt meningsløst når en slik tilstand varer litt for lenge. Noen dager er greit, men nå er det nok!
!
Folkens, i morgen, (eller i overmorgen), er jeg på bedringens vei! Jeg gleder meg 😀
Denne uka kunne vært min store sjanse til å surke og klage over prisen på Wegovy. Jeg har nemlig bare gått ned 100 bitte små gram siden forrige uke. Det tilsvarer ikke mer enn vekta på en grillpølse! Siden jeg går på høyeste, (og dermed også dyreste), Wegovy-dose, så har altså den lille grillpølsa kosta meg 750 kroner. Det gir en kilopris på 7500 kroner. Noen må ta ansvar! Støre må gå!
Nei, i stedet for å fokuser på (den begredelige) “vektnedgangen” denne uka, så vil jeg heller fokusere på at jeg for første gang på 3-4 år faktisk klarte å se undersiden av magen min når jeg så meg selv i speilet i morges! Selv om jeg ikke har hatt en diger vom lenger par-tre månedene, så har det likevel ikke vært mulig å se helt under magen når jeg sto helt normalt opp og ned, uten og holde pusten. I dag så jeg hele magen! Det er en fantastisk milepæl.
Så, har jeg endret noe i kostholdet som har gjort at vekta i praksis har stått på stedet hvil? Nei, jeg har fulgt akkurat samme opplegg. Har kanskje puttet litt mer i munnen når jeg har lagd middag, men selve mengden mat og drikke har vært lik de foregående månedene. Jeg har kanskje hatt et litt mindre aktivitetsnivå på jobb, da sønnen min har vært tilbake og jeg har “utnyttet” situasjonen og sittet mer i ro.
Har nemlig aldri helt frisk av influensaen jeg fikk i begynnelsen av februar, men denne uka har lungene virkelig tetnet til. Hat hatt problemer med å bevege meg i normal hastighet og blitt veldig fort sliten. Sliter med pusten og kjenner jeg får akkurat litt for lite oksygen. På kveldene og på natta hoster jeg voldsomt, men ingenting kommer opp. Er som lungene er gjennominfisert av muggsopp.
I går kveld bestemte jeg meg for å ringe legen hvis jeg ikke ble bedre i løpet av natten. Fikk time allerede i dag kl. 13:00. 5 uker med tette lunger får holde!
30.12.2330.02.24
For å avslutte med litt positivitet så poster jeg to bilder av meg selv. Det ene bildet er tatt 30. desember i fjor. Det andre tok jeg for en uke siden. Begge er i omtrent samme “positur”. Noe har definitivt skjedd!
Jeg lar det være siste ord. For de av dere som ønsket å se et nærbilde av undersiden av magen må jeg bare beklage for den intense skuffelsen. Ønsker dere imidlertid å lese mer om min vektreise nedover, så har jeg samlet alt under emneknaggen “Vektnedgang på Wegovy“. Der finner dere alle mine ukentlige oppdateringer, samt litt til. Les og bli inspirert, irritert eller engasjert!
For å tåkelegge at jeg “bare” har mistet 800g flesk og fanteri den siste uka, (fra 126,9 til 126,1), så tenkte jeg vi heller skulle snakke om noe langt hyggeligere. Nemlig hvor mye mange penger jeg har spart siden første Wegovy-stikk 26. oktober i fjor. Som dere ser av overskriften trodde jeg det var 20 uker siden i dag, mens sannheten egentlig er 18 uker. For enkelhets skyld vil jeg likevel bruke 20 uker når jeg regner i dag, for 10-talls systemet er mye enklere enn 18-talls systemet for en framtidig kokk som syns det var mye morsommere å være artigkar enn professor i mattetimene på videregående.
Det har jo vært en ganske seiglivet myte at slankemedisin som Wegovy er så dyrt i innkjøp at fattige feite ikke har mulighet til å benytte seg av dette fantastiske hjelpemiddelet. Vel, akkurat den myten tror jeg at jeg pungterte ganske ettertrykkelig i bloggposten “Dårlig råd ingen hindring!“. Jeg skal ikke rippe opp i det, men det var vel omtrent der jeg kom den litt uttalelsen “Har du råd til å spise deg tjukk har du også råd til Wegovy”.
Det var kanskje litt ufølsomt sagt. Sikkert også litt forenklet, men la nå det ligge! Nå fokuserer vi på hvor mye JEG har spart på disse 20 ukene. I slutten av oktober i fjor veide jeg ca 150 kg. I følge NHI.no (Norsk helseinformatikk) trenger en mann på min alder med mitt aktivitetsnivå ca 4500 kcal daglig bare for å holde vekta stabil på 150 kg.
4500 daglige kalorier betyr et ikke ubetydelig antall kroner til dagligvarebutikken. Når man da vet at jeg har gått ned 22 kg, og hvert kg kroppsfett tilsvarer 7000 kcal, så betyr det at jeg hver eneste dag i denne perioden har spart 1100 kcal. Det blir det penger av!
Jeg skal ikke kjede dere med flere regnestykker, men sannheten er, når jeg tenker godt etter, at jeg daglig kjøpte helt vilt mye dritt som verken jeg eller kroppen min hadde bruk for i det hele tatt. Etter hvert som vekta blir tyngre og tyngre, så spiller det liksom ingen rolle lenger hva man stapper i seg. Nye potetgullsorter brukte jeg ganske mye penger på. Det kommer jo nye hele tiden og disse måtte selvsagt testes ut. Godter har (heldigvis) aldri vært min greie, men kaker er definitivt det. Er svak for disse kunstig saftige ferdigkakene i butikken. Skolebrød bra Østlyngen bakeri her i Alta var også en “greie” for meg i månedsvis. For ikke å snakke om kjeks. Sprø, saftige og herlig feite!
Og banan! Spiste i alle fall 2, ofte både 3 og 4, bananer hver eneste dag. Som regel på kveldene like før jeg skulle legge meg. Etter at dagens 2. middag, (enten oppvarmet eller helt nye retter), var inntatt. (Og sitronkaka, hvis det var noe igjen fra ettermiddagen.) Da var det tid for å “raide” kjøkkenskapene i håp om å finne ett eller annet med tette kalorier. Ikke så nøye hva egentlig, bare det var fett og søtt. Trengte ikke være noe godt en gang. Galskap!
Nu vel, slik er det ikke lenger. Nå spiser jeg “frokost” mellom 10 og 11 og en stor middag mellom 19 og 20. Gjerne noen lavkarboøl i sekstiden. (Har ikke klart/hatt lyst nok til å kutte også dem ut ennå). 2 epler etter middag. Ingenting annet. Blodsukkeret er stabilt og jeg har stort sett ikke sug etter noe annet enn det jeg spiser. Søtsuget er fullstendig borte. Matsuget også når jeg tenker meg om. Savner ikke å ha vondt i magen nesten hver eneste kveld fordi jeg hadde spist alt for mye.
Jeg har regnet litt på det, hva alle de småtingene jeg kjøpte og dytta i meg, samt all den ekstra maten jeg lagde egentlig kostet. Et meget snilt overslag, (trolig er det mye mer), er 150 kr ekstra pr dag. Dette blir 21 000 på 20 uker. Det blir om lag en tusenlapp pr kg. Noe som stemmer bra med et annet anslag, nemlig at 1 kg kroppsfett, (7000 kcal), koster, (med mindre man drikke olje og lever utelukkende på sjokolade), ca 1000 å legge på seg.
Så langt alt vel. Nå kommer vi til den KJIPE delen av regnestykket. Som dere kunne lese HER, så er jo ikke akkurat slanking på Wegovy gratis. På disse 20 ukene har jeg sprøyta Wegovy for 10 000 kr inn i (det stadig mindre) mageflesket. Den virkelige besparelsen på vektnedgangen er altså “bare” halvparten av 20 000, altså 10 000 kr. Nå er ikke akkurat 10 000 kr småpenger det heller. Hadde jeg slanka meg uten sprøyta kunne jeg stappa alle pengene rett i madrassen, men virkeligheten er nok snarere at jeg bare hadde fortsatt oppover.
Veien ned var blitt for lang. Om et år eller to hadde jeg kanskje passert 160 kg. Et voldsomt tall sett i ettertid, men faktisk bare 10 kg unna der jeg var i oktober. Da hadde jeg vært i en helt annen pasientkategori. Fedme koster ikke bare samfunnet enorme summer hvert eneste år, men det verste er at det også koster den enkelte fete helt utrolig mye. Både økonomisk og helsemessig.
I går delte jeg dette bildet på Facebook. Det viser en plastbakke full av litt for hardt hvitløksmør som står til temperering inne i en oppvaskmaskin. Smøret er “hermetisk” lukket inne med fire lag plastfilm for å forhindre at det kommer damp inn i smøret. Maskinen går ikke, men vannet i bunnen er varmt og gir derfor en perfekt temperatur slik at smøret inne i den helt tette plastbeholderen blir mykt slik at jeg får knadd det godt med hendene. (Ja, slapp av, til dette arbeidet bruker jeg engangshansker.)
Dette “famøse” bildet sto i sammenheng med en av mine sedvanlige små”morsomme” statuser skrevet med gammaglimt i øyeeplet. Denne gangen handlet det altså om en bakke med hvitløksmør som sto, “hermetisk” lukket inne i en oppvaskmaskin som ikke var i gang. (Her må det innrømmes at denne bakken dagen før var blitt vasket, både på innsiden og utsiden, i den samme oppvaskmaskinen. Sikkert ikke heldig det heller. Burde nok brent den før bruk for å være på den sikre siden…)
De fleste mente dette var både praktisk, tidssparende og lurt. På grensen til genialt faktisk. Jeg er riktignok ikke bant de sløveste knivene på mangnetlista, men akkurat denne metoden kan jeg nesten ikke påta meg æren for. Dette, og lignende ting som krever moderat temperatur, er noe mange kokker gjør. Husker til og med jeg så Lise Finckenhagen, en av Norges flinkeste og mest kjente kvinnelige kokker, “stekte” biff (vakuumert) i oppvaskmaskinen. Hjemme riktignok, men dette er altså ganske vanlig. Ikke å “steke” biff i oppvaskmaskinen, men å nyttegjøre seg varmen fra oppvaskmaskinen når det er litt bråttom.
Jeg ser overhodet ikke noe galt i det. (Nå forutsetter jeg selvsagt at ikke oppvaskmaskinen har jobbet hele dagen med masse skitten oppvask, men at den faktisk er ren. Ikke for at det spiller noen rolle for INNHOLDET i bakken, men at man da risikerer å overføre mikroorganismer fra maskin til kjøkkenbenken via selve bakken. (“Bakken” er altså boksen som smøret er i)
Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke forutså det, men selvsagt fikk jeg på pukkelen for dette også av overraskende mange i kommentarfeltet. Oppvaskmaskinen var nemlig i “skitten sone” og da spilte det ingen rolle hvor ren den enn måtte være og ikke var blitt brukt til oppvask i det hele tatt før jeg satt inn den berømmelige bakken. Presiserer IGJEN at maskinen ikke gikk mens smøret sto der, bare lot seg temperere av ettervarmen fra vannet i bunnen.
Ja da, jeg vet vi har en streng hygienelovgivning i Norge. I all hovedsak er det bra, kjedelig hvis noen skulle bli syke eller dø av mat de har kjøpt, men samtidig tror jeg det har gjort mange av oss helt hysteriske og totalt mistet evnen til sunn fornuft og pragmatisme. En av følgene av dette overdrevne hysteriet er et absurd matsvinn, der (den som regel alt for korte) holdbarhetsdatoen gjør at det kastes helt absurde mengder fullt spiselig mat i Norge. Det er imidlertid en annen debatt, selv om den har sitt utspring i samme hysteri som vi diskuterer her nå.
Også denne “trusselen” om dette Mattilsynet da. Som om de skulle være noen tanketomme regelryttere med skylapper helt uten pragmatiske evner. Som jeg skrev i kommentarfeltet i går, så har jeg hatt årlige kontroller, og meget godt samarbeid med Mattilsynet i 24 år, og mener bestemt jeg har god kontroll over både regelverk og praksis.
Litt utenom poeng, men da var det selvsagt en snurrebasse som forsøkte å sette meg på plass med å skrive at “Mattilsynet har 20 års jubileum i år”, ergo at jeg umulig kunne ha blitt kontrollert sammenhengende i 24 år. Vel, jeg svarte at dette visste jeg selvsagt, (selv om jeg hadde glemt det), men før Mattilsynet ble vi kontrollert av noe som het “Næringsmiddeltilsynet”, men regnet med at de fleste forsto hva jeg mente.
Jeg er nok litt mer pragmatisk og praktisk løsningsorientert enn mange andre, men blir litt skummelt for meg hvis det fester seg et inntrykk av meg som en uproff, skitten og uhygienisk kokk som leker med folks helse gjennom min lemfeldige holdning til matsikkerhet. Derfor burde jeg selvsagt bare sletta statusen umiddelbart når den første rene ridderen dukket opp, men dere kjenner meg. Klarer jo ikke la en god diskusjon passere. Derfor:
Er temperering av smør i ren, stillestående oppvaskmaskin en
genialt løsning eller uhygienisk og farlig?
(Og er det i så fall livsfarlig å spise/drikke av glass, tallerkener og bestikk som kommer ut av denne bakterielle atombomben i skitten sone?)
Andre uke uke av det som kalles “vedlikeholdsdose” er nå gjennomført. Bortsett fra en uke der jeg faktisk mistet dosen, (ikke spør), så har jeg fulgt opptrappingsplanen fra produsenten slavisk.
Som dere ser, så er er det egentlig bare de siste par ukene at dette begynner å bli virkelig dyrt. Fortsatt veldig mye billigere enn alt jeg tidligere klarte å trøkke i meg av sunt og usunt, men etter hvert som vektnedgangen bremser opp vil differansen på det jeg sparer på å ikke spise like mye som før og prisen på selve sprøyta bli stadig mindre, og til slutt kanskje helt borte. Jeg er ikke der ennå, men dagen vil komme.
I utgangspunktet er det meningen jeg skal gå på Wegovy i 52 uker. Det vet jeg faktisk ikke om jeg tar meg råd til. Er usikker på om jeg har behov for det heller. Har jo innarbeidet ganske gode rutiner på disse ukene, men jeg vet av smertelig erfaring at det er forskjell på gode, begynnende rutiner og gode, varige vaner. Jeg ønsker derfor ikke ta risikoen med å slutte med dette hjelpemiddelet før jeg stoler såpass på meg selv at jeg ikke plutselig står med hodet innerst i kjøkkenskapene igjen.
Det har seg nemlig slik at virkningen av Wegovy slutter den dagen siste sprøyte er tatt. (Ikke akkurat på dagen selvsagt, men etter en uke eller to står du der “alene” uten virkestoffet i blodet). Den dagen kreves forberedelse. Suget på kveldene, som er mitt største problem, vil nesten garantert komme tilbake. Da er det avgjørende at jeg i løpet av denne perioden har jobbet såpass med meg selv, samt innarbeidet så gode rutiner/vaner, at jeg vil klare å motstå når “heroinet” roper etter meg fra kjøkkenskapene.
Det er forresten overraskende mange som, i stedet for å glede/gratulere oss tjukkaser som har klart å gå ned i vekt ved hjelp av såkalte “slankesprøyter”, med dårlig skjult skadefryd heller vil fokusere på hvor fort vi kommer til å legge på oss igjen den dagen vi slutter med sprøyta.
Vel, kjære “gledesspreder”, du slår inn åpne dører! Dette forbereder vi oss på hver eneste dag gjennom hele vektnedgangen, men det finnes selvsagt ingen garantier for suksess.
Mest sannsynlig kommer overvekten til å være en evig kamp, men med Wegovy har vi i alle fall “tjent” inn noen ekstra leveår. Du har sikkert ditt å stri med du også. Alle har sitt.
Jeg er ingen psykolog, men er overbevist om at også du lykkes bedre med en klapp på skulderen framfor et slag i magen.
Jeg har i alle fall trua, på oss begge!
Vil du lese mer om min vektnedgang, (og eventuelle vektoppgang)?
Du finner alt stoffet for deg HER
Flere hundre tusen mennesker får hver uke med seg disse torsdagsoppdateringene mine hvor jeg går på vekta og forteller om ukens erfaringer og utfordringer med vektnedgang på Wegovy. Det er veldig hyggelig at jeg klarer å engasjere så mange, kanskje også inspirere noen, men det fører også til at innboksen min daglig fylles opp med akkurat de samme spørsmålene som jeg ukentlig skriver om her på bloggen.
Det er ikke irriterende direkte, fortsett bare å sende spørsmål altså, men siden jeg ikke har tid nok i døgnet til å svare på de samme spørsmålene “tusen ganger” daglig, så tenkte jeg å besvare dem en gang for alle, her og nå. Da kan jeg bare linke til denne bloggposten når de samme tre spørsmålene som 99% av alle som spør lurer på:
Har du opplevd noen bivirkninger?
Da jeg i oktober i fjor fortalte her på bloggen at jeg hadde blitt kulinarisk sprøytenarkoman og begynt på Wegovy så fikk jeg “hundre tusen” advarsler fra folk om den ene alvorlige bivirkningen etter den andre. Jeg skjønner jo at alt med virkning også kan ha en bivirkning, men det var liksom ikke ikke måte på hva denne slankesprøyta kunne forårsake av elendighet. Depresjon, fatigue, selvskading, angst, selvmord, tarmkollaps osv., osv. Helt vanlige “bivirkninger” på sykelig overvekt egentlig. Jeg betviler ingen av disse lidelsene, men har ingen tro på at det er selve sprøyta som forårsaker disse lidelsene. Advarslene om disse voldsomt alvorlige bivirkningene kom da heller ikke fra folk som selv hadde brukt sprøyta.
Brukerne selv skrev stort sett bare om 2 bivirkninger. Kvalme og hard mage. Jeg vet ikke hvor mange som har skrevet “Drikk mye vann!!!” til meg, men det er noen hundre. Dette er for øvrig et veldig godt råd, for det er ikke tvil om at også min mage ble i overkant hard, spesielt de to første månedene. Jeg vet ikke om det er selve virkestoffet eller om det er vannmangel som gjør magen hard, sikkert en kombinasjon. Jeg mistet i alle fall lysten på vann de første månedene og måtte faktisk både minne og tvinge meg selv til å drikke nok. Jeg glemte det rett og slett. Da blir magen hard. Denne “bivirkningen” har gått over nå.
Kvalme har jeg ikke merket noe til i det hele tatt, men i uke 2 eller 3 merket jeg at de avsindige nervesmertene jeg har vært levende død med med de 4 siste årene plutselig bare ble borte. Vi snakker kroniske og avsindig kraftige smerter som ikke har vært borte en dag på 4 år. Det tok noen uker før jeg kunne tro det, men jo da, smertene er fortsatt borte, og nå er vi vel i uke 17. Jeg er ikke religiøs, men dette er et Herrens mirakel!
Ellers har jeg ikke hatt noen bivirkninger. I begynnelsen, før kroppen vente seg til den konstante vektnedgangen, så kunne jeg selvsagt både bli slapp og lei ut på ettermiddagen, (noe jeg selvsagt også kunne bli før jeg begynte på Wegovy), men nå har jeg faktisk et jevnt energinivå/blodsukkernivå gjennom hele dagen. Det er ganske deilig.
Hva koster det per måned?
Det koster en del, spesielt den høyeste dosen, men laaaangt mindre enn jeg tidligere brukte på trøkke i meg både det ene og det andre. Jeg har smart mange tusen kroner disse månedene på Wegovy!
Hvis du følger samme opptrappingsplan som meg, med doseøkning hver 4. uke, så koster 8 første ukene koster 437 kr pr uke. Deretter venter 4 uker som koster 619 kr pr uke. De 4 siste ukene, og resten av året, koster bokstavelig talt flesk, 760 kr pr uke. Det er mye penger, men fortsatt langt mindre enn jeg brukte pr uke på å legge på meg. Det er ikke alle som vil innrømme det, men det koster enormt med penger å være tjukk!
Har du gjennomført noen kostholdsendringer, eller raser du bare ned i vekt av seg selv?
Ja, selvfølgelig har jeg gjennomført kostholdsendringer. Wegovy er ikke noe mirakelkur som gjør at kiloene bare blir borte i løse lufta. Den gamle regelen om “kalori inn, kalori ut” gjelder fortsatt. Eter og drikker du mer enn kroppen forbruker så blir du tjukk. Eter og drikker du akkurat det kroppen forbruker, holder du vekta stabil. Eter og drikker du mindre enn enn kroppen forbruker, så går du ned i vekt. Så enkelt og så vanskelig.
Det legemidler som Wegovy gjør er enkelt sagt å normalisere metthetsfølelsen etter et måltid og fjerne dette konstante suget etter noe mer som veldig mange overvektige sliter med. Mange mister også lysten på alkohol.
For min egen del har denne økte metthetsfølelsen hatt minimal effekt. Jeg har aldri hatt noe problem med å kjenne at jeg har vært mett. Mitt problem har vært at jeg har spist likevel. Ofte så mye at jeg har hatt problemer med å sovne pga magesmerter.
Det som derimot har hjulpet meg veldig, er at dette fordømrade “suget” er borte. Min overspising har stort sett skjedd på kveldene. Uansett hvor mett jeg enn har har vært, så har jeg likevel lett som en gal gjennom kjøkkenskapene, kjøleskapet og, når desperasjonen har vært stor nok, fryseboksen. Ikke hver kveld, men veldig, veldig ofte.
Nå spiser jeg en stor middag mellom 19 og 20 og et par epler etterpå. Ingenting annet. Koster meg bokstavelig talt ikke en kalori. Det er ubeskrivelig deilig å kunne ha en normal kveld uten å føle seg som en heroinist som aldri får nok.
Ellers spiste jeg de første 12-13 ukene frokost kl. 08:00 og lunsj kl. 12:00, men begynte med periodisk fasting for et par-tre uker siden. Da kutta jeg ut frokosten og spiste ikke før 12:00. Det gikk et par uker, men det ble for lenge å vente for meg. Spiser nå frokost/lunsj kl. 10:00. Neste måltid er middag mellom 19 og 20. Ingen mellommåltider. (Unntatt disse liteølene mine da, men mer om det en annen gang.)
Majonesen er bytta ut med masse agurk, 3 skiver pr knekkebrød.. Tok et par uker å venne meg til akkurat det, men nå kan jeg ikke tenke meg til å gå tilbake til majones. Italiensk salat fra Delikat/Mills var også lenge en “guilty pleasure”, gikk gjerne et par-tre store bokser i uka, men nå unner jeg meg bare en liten boks i helgene. Det holder lenge nå som jeg bare spiser ett måltid på dagtid. De siste ukene har jeg toppet knekkebrødene med passe paprika i tillegg.
Har også halvert mengden løvtynn hamburgerrygg jeg har på mine daglige havreknekkebrød, men det begynte jeg med før jeg begynte slankingen. Det ble for dyrt rett og slett. Gikk gjerne en pakke om dagen. Hadde både to og tre påleggskiver pr knekkebrød, og sikkert et par rett i gapet også. Nå er det bare en skive pr knekkbrød, unntatt på det fjerde. Der har jeg fortsatt 2 skiver.
Ellers har jeg ikke gjort noen kostholdsendringer. Har alltid hatt gode og næringsrike middager, både med kjøtt og fisk, så det har liksom ikke vært selve middagen som har vært mitt problem, men mengdene. Nå veier jeg opp. 800g hvis det er litt energitett, opp til 1 kg hvis det er noe magrere kost. Fortsatt mye mat, selv for en som meg. Jeg kan godt kjenne sulten gnage på dagtid, men på kveldene må jeg bli skikkelig mett. Kunne sikkert gått mye raskere ned hvis jeg hadde halvert middagsporsjonene mine, men det er også en stor risiko for at jeg ikke hadde holdt så lenge som jeg har gjort.
Når mitt største problem har vært kvelds(over)spising, så er jeg overbevist om at det er riktig av meg å spise godt og mye til middag om kvelden. Jeg elsker det jo! Kveldsmat gir meg masse glede og en av årsakene til at jeg er glad i livet. Denne gleden vil jeg ikke fjerne. Jeg må bare lære meg å kontrollere.
Andre spørsmål
Jeg får selvsagt også andre spørsmål, men det er liksom de tre over som er de aller mest vanlige. I ledige øyeblikk skal jeg også redigere inn andre spørsmål og svar her, men det får bli en annen dag. (Må jo jobbe litt også, he he)
Ønsker i alle fall dere alle, enten dere er på tur nedover eller oppover (igjen), all verdens lykke til! Mest sannsynlig kommer dette til å være en evig kamp, men vi gir oss aldri. Aldri!
Hvis du ønsker mer om min vektnedgang og mine erfaringer og tanker ang. bruk av Wegovy, så har jeg samlet de aktuelle bloggpostene under kategorien
Det er ikke alle som setter like stor pris på min direkte tale bestandig, og det har jeg faktisk ingen problem med å forstå. Sannheten kan treffe som et knyttneveslag rett i nyrene, og det er 100% menneskelig å beskytte seg mot slag og andre ubehageligeher. Til og med en sosiopatisk jævel uten evne til å sette meg inn i, og langt mindre bry meg om, andre menneskers følelsesliv forstår det.
Ja, vi snakker selvsagt fortsatt om fedme, sunt mot usunt, dyrt mot billig og, det største stridstemaet av alle, om det lønner seg å bruke masse penger på slankemedisner som Wegovy framfor å daglig dytte i seg mange hundre kalorier mer enn kroppen trenger.
Svaret mitt på det siste spørsmålet er et rungende ja! Daglig dytting er grisedyrt og prisen på Wegovy, i alle fall de første 12 ukene, er INGENTING sammenlignet med prisen på daglig dytting. Dette har jeg gjentatt til det kjedsommelige de siste månedene, men det virker som mange ikke vil ta seg råd til dette fantastiske hjelpemiddelet. Det kan finnes mange gode grunner til å holde seg borte, blant annet får mange store bivirkninger, men selve prisen er ikke et godt argument. Overvekt koster, bokstavelig talt, flesk!
Så var det denne voldsomme sympatien som det virker som mange overvektige ikke bare forventer, men faktisk også forlanger av sine omgivelser, nære som fjerne. Det er jo nærmest ikke grenser for hvilke tragedier som ligger bak overvekten. Overgrep, mobbing, traumer, sykdom, medisiner, dårlig råd og jeg vet ikke hva. Overvekten skyldes alt annet enn at man spiser/drikker mer enn kroppen trenger for å opprettholde en nogen lunde jevn vekt.
Det er mulig jeg er litt “miljøskadd” av mine egne nærmest uendelige rekke med tragedier og vanskeligheter, men disse folka klarer jeg liksom ikke å mane fram den voldsomme sympatien for. Det er selvfølgelig trasig med alt dette selvbedraget, men spesielt trist er det ikke.
Nei, gi meg heller en tjukkas som oppriktig strever med vekta. Som innser og forstår at årsaken til fedmen bokstavelig talt går gjennom egen munn, men som rett og slett ikke klarer å gjennomføre varige livsstilsendringer. Som har prøvd alt som finnes av kurer etter hvert som de har vært “i skuddet”, men som likevel bare blir tjukkere og tjukkere for hvert år som går.
Henne vil jeg gjerne forsøke å motivere, men det er ikke synd på henne heller! Tenk hvor mye hun tross alt har kost seg opp gjennom for å bli så tjukk som hun har blitt. Der andre høflig nei etter to tynne kakestykker i bursdag, og drikker svart kaffe resten av kvelden, så kan hun forsyne seg vellystig av hele kakebordet, flere ganger, mens godsakene skylles ned med kanskje både iskaffe og Baileys. Ja da, den dårlige samvittigheten er aldri langt unna, men akkurat der og da har hun sitt livs øyeblikk.
Jeg mener vi tjukkaser skal kunne gå rundt i verden med hodet høyt hevet. (I alle fall så høyt som den stadig tyngre dobbelthaken tillater hodet å heves før tyngdekraften trekker det ned igjen). Det er også viktig å huske på at veldig mange er overvektige av helt fri vilje. De har innsett at det gode liv for dem betyr å holde seg langt unna askese, dietter og marathon. De fyller, bokstavelig talt, livet med god mat og drikke og koser seg, (igjen kanskje litt bokstavelig talt), glugg i hjel. Det må også være lov!
Jeg kommer aldri til å bli 85 kg igjen. Bin there, done that! (Da følte jeg meg forresten også tjukk). Jeg er en rimelig habil kokk og tilhører den kategorien mennesker som er litt over gjennomsnittlig glad i kose meg med god mat og drikke. Den kosen vil jeg ikke miste! Det jeg derimot må komme meg bort fra er all tvangsspisingen av regelrett drittmat som ikke har gitt meg noe som helst form for glede, bare dårlig samvittighet. Det er dette Wegovy på mesterlig vis hjelper meg med.
Jeg kan selvsagt ikke gå på Wegovy resten av livet. “Vedlikeholdsdosen” koster 3000 kr/mnd og selv om dette er “peanøtter” i forhold til hvor mye jeg før brukte ekstra på mat/kalorier, så blir det nok i overkant dyrt, også for meg. Nå vil selvsagt prisen gå ned etter hvert som patenttiden går ut, samt at det kommer nye legemidler på markedet, men målet mitt er uansett at jeg skal klare meg “alene” etter hvert. Det er jo ingen som vil være avhengig av medisiner.
I alle fall ikke såkalte slankemedisiner. Er det noe kommentarfeltet har lært meg de siste månedene, og som overrasket meg veldig, er hvor voldsomt stigmatiserende det er å, ikke være tjukk egentlig, men å innrømme at man ikke klarer å gjøre noe med overvekten på “egen hånd”. Mange, tilsynelatende voksne, fornuftige og rettskafne mennesker, har utvist en voldsom trang til å “snakke ned” andre menneskers vektnedgang hvis den har kommet etter “juks”, som om man var en utøver som var tatt for doping etter å ha snusket til seg en gullmedalje i et OL.
En annen ting jeg har registrert er hvor hårsåre vi tjukkaser egentlig er. Mange av oss har masse selvironi og kan både spøke og le av egen overvekt, men stakkers den tynne tennissokken som våger å fortelle oss, arme tjukkaser, at vi, kremt, kanskje burde begrense inntaket noe og mulig også burde løfte rævva opp av sofaen litt oftere. Da reiser vi bust altså! Så er det påen igjen med med “mange årsaker til overvekt”, hvor “dyrt det er med sunn mat vs. usunn mat”, medisinering, traumer, ødelagt barndom og bla bla bla.
Folkens, ha en riktig god helg! I kveld blir det hjemmelagd pizza på denne tjukkasen i alle fall. Den skal jeg spise med hodet høyt hevet, fast blikk og kjevene i taktfast, dødelig angrep. Jeg gleder meg!
Alle som har fulgt meg en stund vet at det nesten ikke har vært grenser for hva jeg har kunnet surket og bæse om her på bloggen. En samlet legestand, både innen fysikk og psykologi, river seg i håret over hvordan det i det hele tatt er mulig at jeg fortsatt er i et slags live. Så langt er det vel bare hissig kreft jeg har vært spart for, men tro meg, den kommer!
Den tid, den sorg! Nå en gladsak. Som dere kanskje vet har jeg vært herjet av helt umenneskelige nervesmerter i høyre fot de siste 4 årene. Det har vært helt absurd og var hovedårsaken til at jeg solgte Hoftepluss og FyFader i 2022. Jeg klarte til slutt knapt å stå på beina, men måtte jo gjøre det likevel. Først for å komme oss helskinnet gjennom pandemien, siden for å prøve å fylle bedriftskontoen igjen i etterkant. Det var helt sinnsykt mye jobb, men det var aldri noe alternativ for meg å kaste inn håndkledet.
I stedet kastet jeg innpå med smertestillende. Full dose av “alt”. Enkelte perioder var det litt mer morfin, men det var egentlig ingenting som hjalp. Hvis jeg hakket opp tablettene fikk jeg kanskje en liten time som var levelig, men etterpå var alt like jævlig igjen. Slik hadde jeg det i nesten 4 år.
Helt fram til oktober i fjor. Da satte jeg den første sprøyta med Wegovy inn i mageflesket. Jeg ble advart mot all verdens bivirkninger, det var liksom ikke måte på, men ingen av disse advarslene omhandlet den eneste virkelige bivirkningen jeg har fått av Wegovy.
Etter to uker kjente jeg nemlig at smertene i foten nesten var borte. Det var nesten ikke til å tro! Jeg hadde egentlig belaget meg på å være “pillenarkoman” resten av livet, for etter 4 år i kronisk smertehelvete på samme sted, så gir du på en måte opp. Du resignerer og må bare forholde deg til situasjonen. Det gikk derfor noen uker til før jeg egentlig turte å virkelig tro at smertene faktisk var borte.
Gradvis reduserte jeg pillebruken. Etter så mange år på full dose, så er det ikke lurt å bare kutte tvert. Ikke er det enkelt heller, for man blir jo på mange måter avhengig av dritten. Nå er det imidlertid over en uke siden jeg tok min siste paralgin forte. Jeg tar fortsatt Ibux og Paracet, men det er mest pga den voldsomme manneinfluensaen som har herjet meg som en mare de siste 10 dagene. Lyricaen har jeg også gradvis trappet ned. Tar vel siste dose i neste uke.
Mange vil nok hevde at det er fordi kroppen har blitt lettere at isjiasen har forsvunnet, for det er ikke tvil om at overvekt ikke er spesielt heldig for helsa, men i mitt tilfelle var jeg bare litt over hundre da prolapsene startet og smertene ble altså gradvis borte fra oktober. Jeg var altså fortsatt over 140 kg da smertene bare “forsvant”.
Ja, jeg er LIVREDD for at smertene skal komme tilbake, men jeg har bestemt meg for å virkelig NYTE denne smertefrie perioden hvor lenge den enn måtte vare. På sikt må jeg også nesten redefinere meg selv, for nervesmertene har satt så enorme begrensninger for livet mitt i denne perioden at jeg har glemt hvordan man lever et såkalt “normalt” liv. Smertene omdannet meg sakte, men sikkert fra kokk til kroniker.
Nå er det kanskje på tide å børste støvet av kokken igjen?
26. oktober 2023 veide jeg 147,8 kg. I dag, nøyaktig 16 uker senere, veier jeg “bare” 127,8 kg. Fortsatt kan jeg ikke kalles for noe annet enn bælfeit, men 20 kg ned er likevel forbannet godt jobba! I snitt gir dette en vektnedgang på 1,25 kg pr uke/5,5 kg pr måned. En forholdsvis “menneskelig” måte å gå ned i vekt på. Ingen løs hud, ingen “fatigue” (overveldende tretthet), ingen depresjon*, ingen selvmordstanker, ingen konsentrasjonsvansker, ingen forverring av humøret. Kanskje snarere tvert i mot!
1 kg kroppsmasse tilsvarer ca 7000 kcal. Det betyr at jeg i denne perioden hvor jeg har mistet 20 kg har fått i meg 140 000 kcal mindre enn kroppen har trengt for å holde vekta stabil. 140 000 kcal tilsvarer energiinnholdet i 40 pk (20kg) smør, 112 stk Grandiosa eller 266 stk Kystens fiskegrateng.
Eventuelt 269 kg epler, 149 kg banan, 187 kg potet, 93 kg kokt pasta, 54 pk nugatti, 131 store plater (200g) melkesjokolade, 2641 stk oreokjeks, 614 kakestykker (a 80g), 31 kg smågodt, 130 poser (26 kg) potetgull, 24 kg peanøtter, 41 kg Norvegia, 52 kg lettere Norvegia, 21 kg majones, 35 kg lettere majones, 124 kg kokt skinke, 187 kg torsk, 67 kg laks, 70 kg biff, 58 kg kjøttdeig, 112 kg karbonadedeig, 72 liter fløte, 326 liter lettmelk, 483 liter liteøl, 333 liter vanlig øl, 165 liter rødvin, 311 liter appelsinjus, osv., osv.
I løpet av disse 16 ukene har jeg brukt 9008 kr på Wegovy. Mye penger, men veldig, veldig, veldig mye mindre enn jeg har spart på å ikke trøkke i meg de 140 000 ekstra kaloriene. Det er ikke noe å diskutere en gang. Det er sinnsykt dyrt å bygge opp og vedlikeholde en fet kropp. Derfor står jeg fast på min “hjerteløse” påstand om at har du råd til å være tjukk så har du også råd til Wegovy.
Dette forutsetter selvsagt at årsaken til fedmen er at du spiser og drikker for mye. Hvis det ikke er årsaken, så vil heller ikke Wegovy hjelpe det det grann. Nytter jo ikke slanke seg ved hjelp av et medikament som hjelper deg med å spise mindre hvis du faktisk ikke spiser for mye. Håper både du og legen din er oppegående nok til å forstå det.
Nå er det jo ikke alle leger som er oppegående dessverre. Det viser den siste tidens avsløringen om at mange leger skriver ut blå resepter av diabetesmedisinen Ozempic, (samme virkestoff som Wegovy, bare svakere), til folk som faktisk ikke har diabetes. Det er jo helt sinnsykt! Ikke er det lovlig, og per definisjon ren svindel, men det verste er at det er moralsk helt forkastelig! Her skal altså mennesker risikere å ikke få sin livsviktige medisin bare fordi vi tjukkaser har fått det for oss at 436 kr i uka (som de 8 første ukene på Wegovy koster) liksom er for dyrt. Ete og drikke oss nærmest fra gård og grunn tar vi oss råd til, men et legemiddel som kanskje kan halvere kaloriinntaket ditt blir liksom for dyrt. Bare tull! Matematikken taler for seg selv. Her må legene rydde opp og slutte med svindelen umiddelbart.
Det begynner å merkes at kroppen har blitt 20 kg lettere på bare 16 uker. Livet er, bokstavelig talt, mye lettere. Daglige gjøre mål som å ta på seg sokker eller plukke opp leker etter ungene lar seg gjennomføre uten oksygenstans, svimmelhet og svettetokter. Blodsukkeret, og sikkert også humøret, er langt mer stabilt. Suget etter “noe” på kveldene er helt borte, men det beste av alt er at jeg slipper den jævla nedverdigende nederlagsfølelsen jeg alltid fikk da jeg sto og brøyt i meg et eller annet alt for mye. Hver eneste kveld!
Det er en viss fare for at jeg har blitt legemiddelet Wegovys nyttige idiot med mine ukentlige oppdateringer om denne vektnedgangen. Siden jeg omtrent ikke har opplevd en eneste bivirkning, (bortsett fra at nervesmertene i foten er helt fullstendig borte), så er jeg nok litt over gjennomsnittlig positiv til legemiddelet. Jeg prøver riktignok å komme med både kostholdsråd og gode, sunne oppskrifter gjennom uka, men er som sagt klar over at min erfaring med Wegovy kan framstå som ren reklame.
Det er i så fall en markedsføring jeg gjør med åpne øyne og helt vederlagsfritt! Jeg syns helt ærlig at det er helt fantastisk at det har kommet et legemiddel på markedet som faktisk virker mot fedme. Nei, det er ikke en varig løsning, men det gir oss tjukkas en kjærkommen hjelp til å komme ned i en vekt vi ikke dør av. Forhåpentligvis klarer vi i løpet av denne perioden å komme oss inn i et spor som gir oss en varig kostholdsendring, for virkningen av Wegovy varer bare så lenge vi setter sprøyta.
Jeg er veldig heldig. Jeg kan virkelig mat og har alle teoretiske og økonomiske forutsetninger for å kunne gi både meg selv og min familie et godt, sunt og næringsrikt kosthold. Så var det dette med mengdene da. Man kan bli feit av absolutt alt, bare man trøkker i seg nok av det. Mest sannsynlig blir det nok en evig kamp, men det er veldig mye lettere å kjempe den kampen når man ligger rundt 100 kg enn når man ligger rundt 150 kg.
Folkens, jeg vet mange av dere er på samme “reise” som meg. Jeg ønsker dere alle all verdens lykke til med deres prosjekter, enten dere bruker legemidler som Wegovy, periodisk faste eller bare generell livsstilsendring. Selv om det mest sannsynlig er en evig kamp, så gir vi aldri opp. Aldri!
På bildet ser dere 800g middag. 400g fiskegrateng, 200g ovnsbakt potet og 200g kokt gultrot/brokkoli. Legg til et par hundre gram grønnsaker og potet som gikk inn i gapet mens jeg la opp maten, og vekta på middagen passerer kiloet.
Alt unntatt potetene er kjøpt på tilbud. Fiskegratengen og brokkolien kostet 10 kr/stk, gulrøttene 10 kr/stk. Potetene (Asterix) kostet 25 kr/kg. Til sammen gir dette en god, sunn og veldig billig hverdagsmiddag som metter godt. Hvis man ikke er fanatisk opptatt av fett og slanking, så kan man godt smelte 1 ss smør og bruke som ekstra saus. Det blir kanskje en 5er ekstra. Fortsatt en meget rimelig middag!
Jeg har registrert at jeg har fått en del negativ tilbakemeldinger om at jeg som kokk kan anbefale Kystens fiskegrateng når jeg har skrevet et helt oppslagsverk, “Hva skal vi ha til middag?“, om hvor kjapt og enkelt det er å lage skikkelig god mat fra bunnen. Det har også blitt reagert på at Kystens fiskegrateng har et forholdsvis lavt fiskeinnhold, litt i underkant av 20%.
Jeg kan absolutt forstå kritikken, men jeg mener den bommer fullstendig på målet. Hele utgangspunktet startet for noen uker siden da jeg så at mange brukte dyr mat som en slags unnskyldning for at de ble overvektige. Den sunne maten var visstnok så mye dyrere enn den usunne. Dette mener jeg bare er tull og tøys! Ja, sunn mat kan være svindyr, men det kan sannelig usunn mat være også.
I stedet for å være en påfugl som skryter av at man lager absolutt all mat fra bunnen, hver dag, hele året, så ønsker jeg heller å snobbe litt ned og være pragmatisk. Mine råd skal være mulig for alle å gjennomføre. Av og til må det for svingende i en travel hverdag å kjøpe jeg en ferdiggrateng i frysedisken. I alle fall når den bare koster 10 kr!
