Endelig under 130 kg igjen!!!

For å være helt ærlig så har det vært en tøff uke. En ting er denne tuberkulosen som utkjemper 3. verdenskrig nede i lungene mine, men det kanskje verste denne uka har vært denne periodiske fasten jeg av en eller annen grunn skulle teste uke.

2. februar, etter 4 fulle dager med periodisk fasting, skriver jeg følgende på bloggen: Periodisk faste er overraskende enkelt, (men litt kjedelig kanskje). Vel, jeg ville nok ikke brukt akkurat de ordene i dag…

Sannheten er at denne uka har vært helt jævlig. Timene fram til dagens første måltid kl. 12:00 har enkelte dager vært nesten ulidelige. Nå har jeg riktignok vært syk og kroppen har sikkert hatt behov for ekstra energi for å kjempe mot denne voldsomme tuberkulosen, men hva årsaken er bryr jo ikke magen seg om. Den vil jo bare ha mat.

 

Det har den derimot ikke fått! Ikke så mye som en brødsmule har funnet veien ned i det ketoseinfiserte gapet før klokken har slått 12. Ja, jeg vet sammenligningen er voldsomt urettferdig mot de ufattelige lidelsene i konsentrasjonsleirene under krigen, men har likevel følt meg litt som en konsentrasjonsleirfange når fangevokteren endelig kaster noen knekkebrød til meg klokka 12.

 

For bloggens del så veide jeg faktisk frokosten/lunsjen min i går. Den består av:

4 stk Wasa Havreknekkebrød: 70g/256 kcal

Lettere Norvegia: 100g/268 kcal

Løvtynn hamburgerrygg: 25g/25 kcal

Agurk: 90g/13,5 kcal
Rød paprika: 25g/6,5 kcal

 

Total energi: 569 kcal

 

(Jeg bruker ikke fullt 100g ost, men det går ned 2-3 osteskiver i gapet mens jeg skjærer, så totalen blir 100g. Årsaken til den lave vekta på kjøttpålegget er rett og slett et prisspørsmål. Jeg halverte mengden for flere måneder siden da prisen gikk i taket.)

 

Tidligere spiste jeg det samme til frokost kl. 08:00, men etter dette innfallet med periodisk faste utgikk den energien med høye kneløft. Jeg spiser ikke mer middag selv om jeg hopper over frokosten, så dette er virkelig reelle kutt, både i energiinntak og matbudsjett.

 

I morges da jeg veide meg stoppet vekta på 128,8 kg! Det er nesten ikke til å tro faktisk, for det betyr at jeg har gått ned 2,7 kg, altså nesten 3 kilo denne uka! Det skal nesten ikke være mulig etter så mange uker på “slanker’n”. Måtte veie meg flere ganger for å dobbeltsjekke, men den landet på 128,8 alle 56 gangene.

 

Hva denne voldsomme vektnedgangen skyldes vet jeg ikke. At jeg hopper over frokosten, (eller periodisk faster som det heter så fint nå til dags), og dermed går glipp av dens 569 kcal, skulle egentlig ikke gi mer vektnedgang enn 1 kg pr 12. dag. (7000/569). Noe som er voldsomt bra det altså, men altså ikke en gang i nærheten av mine 2,7 på en uke.

 

Nå skal riktignok periodisk fasting visstnok få fortgang på fettforbrenningen, men det var voldsomt da. Fortsetter det på dette viset veier jeg under 25 kg til jul…

 

Konklusjon:

Kanskje ikke for alle å begynne med periodisk fasting midt i en Wegovy-kur. Min erfaring med Wegovy er at jeg omtrent ikke tekte på vektnedgangen, den bare skjedde. Nå kan jeg ikke unngå å tenke på det, for det ble en voldsom overgang for den digre kroppen min å ikke få i seg frokost. I alle fall når matinntaket hadde blitt så voldsomt redusert fra før. Nå får jeg bare stå i det, for jeg gir meg ikke altså. I alle fall ikke etter en uke så så overveldende gode resultater.

 

Resultat denne uken: 2,7 kg

Total vektnedgang: 19 kg

Snitt pr uke: 1,3 kg

 

Folkens, ha en nydelig uke, enten dere spiser for mye, for lite eller akkurat passe!

 

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

Uke 14

 

 

Les også:
Bare tull og dårlig unnskyldning at “sunn mat er mye dyrere enn usunn mat”!

 

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

 

 

Grunnoppskrift på mørk kjøttkraft

Reklame | Kokkejævel.no

Å koke sin egen kraft er kanskje den enkleste måten å heve kvaliteten på husstandens middager uten at det går ut over verken tidsklemma eller økonomien. Det er ikke vanskelig i det hele tatt, men det kreves litt innsikt, bitte litt arbeid og en vekt faktisk.
Det mange som gjør feil, de fleste kokker også, er at de har alt for mye grønnsaker i krafta. De tar mengden på slump, noe som fører til veldig varierende resultat fra gang til gang. Pluss at det ofte blir grønnsakkraft med litt kjøttsmak i, ikke motsatt.
Bruker du derimot en vekt, og følger min oppskrift, så får du perfekt kraft hver eneste gang.
Ferdig redusert kraft fryser du ned i ønsket mengde. Mine sausoppskrifter tar som regel utgangspunkt i en kraftmengde på 7 dl, så jeg fryser krafta ned i beholdere på 7 dl. Gjør det som passer for deg og din matlaging.
Bruk 1 ts salt per liter vann. Det er tilstrekkelig for å trekke ut smaken fra råvarene, men samtidig lite nok til at du skal kunne koke krafta skikkelig inn uten at det blir saltlake.
Bruk aldri mer enn 10% grønnsaker i forhold til kjøtt eller fisk. For mye grønnsaker gir en grønnsakkraft med kjøttsmak, ikke motsatt.
Bruk en smal kjele til selve kraftkokingen. Dette fordi du ønsker å koke ut mest mulig smak fra beina før vannet fordamper. Bein som ikke er dekket av vann vil heller ikke avgi smak.
Denne oppskriften kan ganges opp eller ned, alt etter ditt behov.
1 kg bein og avskjær, gjerne kraftbein av reinsdyr
1 liter vann
1 ts salt
1 ts hel svart pepper
25g gulrot, grove terninger
25g løk, grove terninger
25g purreløk, grove terninger
25g rotselleri, grove terninger
1/2 ts tørket timian
1/2 ts tørketrosmarin
1/2 fersk hvitløk delt i to
(1/2-1 ss tomatpure)
2 ss supreme eller annen olje
1. Brun beina, (og gjerne også løken),  i 225 grader varmluft i 30-45 minutter. De skal bli skikkelig brune. (Dette griser ut ovnen, så legg gjerne et flak folie på toppen som kan forhindre spruting. Ikke på toppen av ovnen altså, men av beina.
2. Gi bein, vann og salt et skikkelig fossoppkok slik at mest mulig grums kommer opp til overflaten.
3. Skru ned varmen og skum godt av. (Det betyr å fjerne grumset/skummet med en øse)
4. Fres grønnsaker, tomatpure og krydder et par minutter i en stekpanne
5. Tilsettes så i krafta og rør det litt inn i beina. Fisk opp steikepanna. Den skal ikke kokes med.
6. La krafta stå og trekke, (syde like under kokepunktet), i 4-5 timer. Skum av ca 4 ganger i timen. Etterfyll med vann slik at beina er dekket med vann hele tiden.
7. Sil av krafta. Den kan nå brukes med en gang, men kan med fordel reduseres, (koke ned), ca 25%. Da blir den kraftigere på smak. Skum av også under reduseringen.
Hvis du har tid:
Avkjøl krafta før du reduserer den i kjøleskap/kjølerom over natta. Da stivner fettet til toppen, og du bare plukker det det bort dagen etterpå.
Tips!
Kjøp fårikålkjøtt, oksesmåteik med bein eller lignende når det er på tilbud, og kok kraft på det. Ikke bare gir det vanvittig god kraft, men kjøttet blir så mørt og deilig at det bokstavelig talt smelter på tungen.
Oppskriften er hentet fra kokeboka “Hva skal vi ha til middag?“. Et oppslagsverk for alle som vil gi seg selv og familien sin gleden av enkel, god, hjemmelaget og billig middag.

I dag er det 27 siden jeg ble pappa for første gang

19 år, veslevoksen og pappa til en planlagt, ønsket og elsket unge. Det var en relativt heftig fødsel. Som dere vet har vi ikke sykehus her i Alta, så alle førstegangsfødende må til nabogrenda Hammerfest for å føde. Ingen problem på sommeren, for det er tross alt bare et par timer unna hvis det ikke er fartskontroll, men på vinteren kan det være litt mer krevende.

 

Det har seg nemlig slik at en tredjedel av veien er en fjellovergang, “Sennalandet”, og vi befinner oss altså i Finnmark, på vinteren. Det betyr at den fjellovergangen veldig ofte er stengt. Det normale er fra 20 til 55 ganger gjennom vinteren. Litt kjedelig når vannet har gått og du ser hårtustene stikke ut.

 

Da jeg ble far for første gang, 5. februar i 1997, var veien til sykehuset riktignok ikke stengt, men den var ikke åpen heller. Selv om det var et helsikkens uvær, så var det heldigvis kolonnekjøring over fjellet. Jeg visste det ikke der jeg satt livredd i ambulansen og trodde ungen skulle fødes i en snøskavvel, at det egentlig ikke spilte noen rolle at turen tok et par timer ekstra.

 

Fødselen skulle nemlig vise seg å vare i hele 36 timer. Det var, akk og ve, tøffe timer for en førstegangspappa. Syk var jeg også. Sånn skikkelig. Faktisk var jeg så syk at da det var vaktskifte på ettermiddagen og det kom inn en ny finsk jordmor, så var det første hun sa var: “Stakkars, hvordan går det med deg!” Så ga hun meg paracet, ibux og noe kaldt å drikke før hun snudde seg mot den fødende…

 

Sann historie faktisk. Kom på det siden jeg faktisk er pjusk i dag også, 27 år senere.

 

Bildet er hentet fra min første bok, “Livet mellom måltidene

I live og på jobb

Hele familien ligger fortsatt strødd der hjemme, men slik luksus skal det mye til før jeg bevilger meg selv. Hvis kundene skulle risikere å møte en låst dør hver dag jeg følte meg litt dårlig, så tror jeg fort det hadde blitt kroken på døra. Den sitter utrolig langt inne. Kanskje hvis jeg var like febersyk som jeg var natt til søndag, men har dratt på jobb under verre forhold, så er faktisk ikke het sikker.

 

Jeg føler meg som en skipbrudden som har blitt skylt i land på stranden. Man er først litt usikker på om man er død eller levende når man våkner. Jeg har, etter litt betenkningstid, kommet fram til at jeg er i live.

 

Skal få skjært de (jævla) reinhjertene jeg ikke fikk skjært i går. Nå som vi både skal produsere tørka reinhjerter parallelt med tørka reinskanker fram mot påske, så må logistikken sitte som et skudd. Utsettes saltingen på hjerter, så går det ikke bare ut over hjertene, men også produksjonen av skanker forsinkes tilsvarende pga kapasitetsbegrensninger. Bla, bla, bla.

 

Tusen hjertelig takk for alle god bedring-hilsninger og tips til “heksebrygg” jeg burde blande sammen å få i meg for å bli frisk. Selv om jeg må innrømme at jeg ikke lagde meg noe av alt det rare som ble foreslått, så er det likevel utrolig hyggelig at folk bryr seg. <3

 

Det som imidlertid ikke er like hyggelig er denne evinnelige gnægingen fra enkelte kvinnfolk om manneinfluensa/man flu. Ja, det er artig når det blir brukt selvironisk av en mann, men veldig mye mindre morsomt når det kommer fra et kjønn som generelt har 70% høyere sykefravær enn menn.

 

Hva “manneinfluensa” angår, så er det  forskning som viser at vi menn faktisk blir hardere rammet av influensa enn kvinner. Symptomene blir verre og varer lenger. Menn blir dessuten oftere lagt inn på sykehus og dør oftere av influensa. Les mer om denne studien på NHI.no.

 

Nei, der bikka klokka åtte. Nå venter et par trivelige timer med hjerter mellom fingrene og poskast i øret. Fortsatt fire timer til dagens første måltid. Begynner å venne meg til denne fastingen nå, men det er fortsatt litt “kjedelig” å ikke spise frokost. Det går sikkert over. Om ikke i dag eller i morgen, så i alle fall den dagen jeg hører singelen skingre over kistelokket. Viktig å ha noe å se fram til.

 

(Til tross for min småirriterte og mannekrenka tone, så skrev jeg (også) dette innlegget med gammaglimt i øyeeplet altså.)

 

 

Først gikk det bratt nedover. Så gikk alt til helvete.

For en natt! Var riktig nok pjusk da jeg la meg, men kunne ikke i min villeste fantasi forestille meg hva jeg hadde i vente. Tror det er mange år siden jeg har opplevd en så lang og heftig febernatt.

Bildet tok jeg rundt seks i morges. Tenkte å dokumentere min siste time. Håpet i alle fall det skulle være det.

 

På ett eller annet vis overlevde jeg og er mye bedre nå. Selv om lungene føles som tuberkulose, og det smaker blod når jeg hoster, så hakker jeg i alle fall ikke tenner av feber lenger. Det er skikkelig deilig.

Det er ingen skam å være tjukk!

Det har vært mye kroppsfokus her på bloggen i det siste. Slankesprøyter, periodisk faste, lettprodukter vs. helfeite produkter, oppskrifter på god, sunn og billig mat, veiinger, erfaringer, tips og råd opp, ned og i mente. Siden vi alle har en kropp, mange av oss alt for stor, så er dette noe som selvsagt opptar og engasjerer mange.

 

Det er likevel viktig for meg å få sagt at selv om jeg akkurat nå gjør et helhjertet forsøk på å komme ned i en vekt som er litt lettere å vandre rundt på jorden med, så er det jo ikke slik at andre skal føle en skam for at de av ulike årsaker har valgt annerledes. Det er faktisk mange som trives som store. Som har veid fordelene opp mot ulempene, og funnet ut at gledene med overvekt er såpass store at det vil gå ut over livskvaliteten å bli mindre. En ting er selve vektreduksjonen, men hvis den skal være varig vil det bety store forsakelser resten av livet. Det er det slett ikke alle som vil, og det må vi selvsagt respektere.

 

Når man skriver om kosthold og livstil, så er det veldig enkelt å bli bastant og belærende. Man har kanskje, (etter 100 000 tidligere forsøk), funnet noe som fungerer for seg selv. Dette vil man selvsagt fortelle verden, men det er viktig å huske at egne erfaringer ikke er forskning, det er og blir bare en erfaring du har gjort deg.

 

Nå generaliserer jeg, men det kan virke som om det skjer en eller annen feilkobling i hjernen hos oss som lykkes med å gå ned noen kilo. Vi blir skråsikre bedrevitere som plutselig kan, vet og forstår alt om kropp, kosthold, metabolisme og trening. Vi blir omtrent like fanatiske og irriterende som folk som har slutta å røyke. “Det er kjempeenkelt! Bare gjør så og slik, det gjorde jeg, og det fungerer!”

 

Slik vil ikke jeg være, og har jeg framstått slik vil jeg gjerne beklage at du har oppfattet meg på den måten. Jeg vil bare være en helt åpen og ærlig tjukkas som tar dere med på min reise nedover. Fortelle om mine erfaringer med både dette og hint og, forhåpentligvis, inspirere andre til å ta tak i seg selv. Hvis de vil riktignok.

 

Dette betyr slett ikke at jeg beklager min noe direkte fortellerstil. Jeg er ikke lei meg for å si høyt at overvekt i 99,9% av tilfellene kommer av at vi har spist og drukket alt for mye, alt for lenge. Jeg er heller ikke lei meg for å si at det bare er tull og pølsevev at sunn mat er dyrere enn usunn mat. Vi må slutte å pakke oss selv inn i deilig sukkerspinn! Vi måt tørre å kalle en kakespade for en kakespade, ikke et gripebestikk for salat.

 

I januar er det alltid mye slankestoff i mediene. Mulig det er for at jeg selv er “inne i det”, men virker nesten som det er mye mer i år enn tidligere. Kanskje ikke så rart siden vi år for år bare blir større og større. Jeg mener det er bra det er stort fokus på helse og overvekt. Det gjør ingenting at vi kjenner på et visst press for å gjør noe med oss selv og vår egen livstil.

 

Det vi ikke skal gjøre er å gå rundt i verden og skjemmes for at vi er (alt for) store! Enten vi stadig “jobber med saken” eller trives med vår egen overvekt, så skal vi ikke ha noe av at en eller annen nyslank spjæling ser litt ned på oss bare fordi vi koser oss litt for mye, litt for ofte. Slike folk setter vi oss på!

 

Del gjerne hvis du et enig 🙂

 

Folkens, ha en vakker og skamfri lørdag!

(Og husk å stem på Keiino!)

 

 

Periodisk faste er overraskende enkelt, (men litt kjedelig kanskje).

Ja, nå har jeg testet såkalt periodisk faste hele denne uka, og min personlige “grunnforskning” viser at dette faktisk er overraskende enkelt. Nå skal det sies at jeg i mitt stille sinn tidligere har latterliggjort folk som har vandret rundt på jorden og fastet i kortere eller lengre perioder. Snakk om trist og bortkastet liv liksom!

 

Det har jo vært litt “liv og røre” kan du si i kommentarfelteten mine på FB de siste ukene. Det har det for så vidt alltid vært, men denne gangen har det handlet om et tema som angår oss alle, nemlig at stadig flere av oss er i ferd med å spise (og drikke) oss til døde. Det har selvsagt engasjert, for alle har jo helt grunnleggende og personlig erfaring med dette. Det som gjør alt som dreier seg om kropp og kosthold evig engasjerende er at det ikke finnes noe felles fasitsvar. Det er et mylder av “sannheter” der ute. Og det kommer stadig nye.

 

I mange år har vi fått høre at vi skulle “spise lite og ofte. Nå er det altså periodisk faste som er den nye “mirakelkuren”. I bunn og grunn handler det egentlig bare om å ta natta til hjelp og hoppe over et måltid. Det kan jo synes symptomatisk på vårt overflodssamfunn å bruke ordet “faste” om å hoppe over frokosten, men jeg lar den ligge.

 

Frokosten altså. Hele denne uka har jeg droppet frokosten som jeg normalt inntar med stor vellyst og glede kl. 08:00 hver eneste dag. Det vil si at jeg ikke spiser, (eller “faster” om du vil), fra middag kl. 20:00 på kvelden til lunsj kl. 12:00 dagen etter. I dette tidsrommet drikker jeg heller ingenting annet enn vann og kaffe. Det gir 16 timer uten mat og kaloriholdig drikke, noe som setter kroppen i en lett ketosetilstand. Det vil, (veldig enkelt sagt), si at kroppen forbrenner fettvev i stedet for karbohydrater.

 

Ketose skal også etter hvert gi deg mindre matlyst og mindre “sug” etter sukker og søtsaker. Ettersom Wegovy-gutten allerede har tatt fra meg søtsuget og minsket matlysten, så kan jeg dessverre ikke “bevise” dette for dere gjennom mitt eksperiment med periodisk fasting. Det jeg derimot kan fortelle, er at det virker som om blodsukkernivået virker mer stabilt. Jeg føler meg mer opplagt og våken, og perioden mellom lunsj kl. 12:00 og middag kl. 20:00, som tidligere kunne bli litt “lang”, selv med Wegovy, har denne uken ikke vært noe problem i det hele tatt. Har verken blitt slapp, sliten eller i dårlig humør.

 

Dette kan selvsagt også være tilfeldigheter eller mer eller mindre skyldes andre omstendigheter. Sola er tilbake og det har blitt lysere, samtidig som jeg har en del store personlige bekymringer som ikke omhandler meg selv. Disse bekymringene har vært av nokså alvorlige art og har tatt mye tankefokus denne uken- Dette _kan_ ha bidratt til at denne “fasten” har vært enklere enn den ellers ville vært. Jeg tror ikke det, men må nok “faste” en uke til for å utelukke det helt.

 

Om jeg savner frokosten kl. 08:00 hver morgen? Vel, ja jeg gjør jo egentlig det. Ikke så mye maten egentlig, men har jo i flere år nå, 6 dager i uka, på en måte startet dagen med å spise frokost foran PCen på jobb. Det har blitt en inngrodd vane og rutine. For meg som er veldig glad i faste rutiner og helt like dager, så tar det nok litt tid før jeg venner meg til at frokosten er borte. Det er dog egentlig ikke noe nytt for meg dette med å ikke spise frokost. Da jeg drev Hoftepluss og FyFader (i 7,5 år), så startet jeg på jobb kl. 06:00 hver morgen og jobbet i ett fram til 10:00. Da var det frokost/lunsj. Da var det rutinen, og det kunne ikke falle meg inn å verken spise før jeg dro eller sette meg ned kl. 08:00 for å spise frokost.

 

Om jeg spiser mer til lunsj eller middag fordi jeg faster/dropper frokosten? Nei, jeg gjør ikke det. Spiser akkurat det samme som før til lunsj og er heller ikke mer sulten, verken til lunsj eller middag. Det gir meg personlig en gratis  “besparelse” på 500 kcal om dagen. Dette tilsvarer 1/2 kg kroppsfett i uka, (eller 2 kg pr måned/24 kg pr år om du vil).

 

Det var min erfaring etter en liten uke. Nå skal jeg jobbe et par timer før lunsj! Bildet er forresten bare et illustrasjonsfoto. Jeg spiser egentlig fire slike knekkebrød til lunsj. I helgene kjøper jeg i tillegg 1 stor boks med Delikat italiensk salat som jeg bruker under osten. Har brukt å kjøpe en stor boks, men nå som jeg “faster” hver morgen holder det nok med en liten, for når mandagen kommer blir den “forbuden frukt” igjen.

 

Ha en vakker helg!

(Og husk, det er verken farlig eller et sykdomstegn å kjenne seg sulten fra tid til annen. Nyere forskning visert tvert i mot at det både er naturlig og kan gi oss et lengre, lykkeligere og sunnere liv)

 

 

 

Les også:

Periodisk faste, noe for meg?

 

 

 

 

 

 

 

WOW, uke 14 leverer noe så sinnsykt!

Ny torsdag og veiedag. Ukene bare smelter bort som meierismør på høy varme. Skal innrømme at jeg hadde litt høye forventninger til veiingen i dag. Både fordi jeg satte meg et slags mål/forhåpning for et par uker siden om at jeg skulle bikke under 130 kg i løpet av januar. Du vet, man kan jo bli litt “revet med” når man ser at kiloene bare forsvinner “av seg selv”, uke etter uke etter uke.

 

Skal ikke si at jeg kjente tårene presset på da jeg vraltet meg opp på vekta i morges, og så at ikke en gang en pakke smør var blitt borte i løpet av uka, men kjente litt på skuffelsen. Ikke som et knyttneveslag kanskje, men mer som en irritasjon. Hva faen er dette liksom??? Innrømmer at jeg gikk på vekta både tre og fire ganger bare for å dobbeltsjekke, men joda, vekta stemte den.

 

Jeg vet jo at vi alle møter slike uker på et eller annet tidspunkt, men hadde ikke forventet at den skulle komme akkurat denne uken. Som dere kanskje har fått med dere, så begynte jeg, (i tillegg til Wegovy-gutten), med periodisk fasting f.o.m. tirsdag. Det betyr at jeg ikke spiser eller drikker noe med kaloriinnhold mellom middag kl. 20:00 og lunsj kl. 12:00 dagen etter. Eller “hoppe over frokosten” som det også kalles. Da skal man visstnok gå inn i noe som kalles “lett ketose”, (Ketose er er en metabolsk forandring i kroppen som skjer når kroppen begynner å brenne fett for energi i stedet for glukose), men jeg velger heller å se rent matematisk på det. Min frokost inneholder 500 kcal. Det betyr at jeg i løpet av 14 dager får i meg 7000 kcal mindre enn jeg ellers ville gjort.

 

Ett kilo kroppsfett tilsvarer ca 7000 kcal. Det vil altså ta i alle fall en uke før jeg vil se noe utslag på vekta. Likevel håpet jeg at jeg skulle være et slags medisinsk mirakel og klare 2-3 kilo på et bare fra tirsdag til torsdag. Mennesket, (noe jeg jo tross alt på mange måter også er), er i sannhet et artig vesen.

 

Vel, tilbake til virkeligheten! 400g nedgang gjør dagens overskrift til ren ønsketenkning. (Eller klikkåte om du vil). Likevel, hvis du ser bort fra den barnslige vektnedgangen, så har det vært en helt spinnvill uke. Bloggen har hatt lesertall jeg ikke har hatt siden Lillebror/Storebror ble født. I løpet av uka har vel 2-300 000 vært innom for å la seg inspirere, engasjere, kopiere, irritere, diskutere, kverulere, harselere. Ingen tvil om at vektnedgang, kosthold og matpriser engasjerer noe helt vilt!

 

I uke 14 satte jeg meg nemlig som mål å bevise i praksis at det bare er tull og tøvprat at god og sunn mat er noe som helst dyrere enn god og usunn mat. Kanskje snarer tvert i mot. Jeg har nemlig sett at det veldig ofte blir brukt som unnskyldning mot vektnedgang at sunn mat er så dyrt. Det kan jeg jo for så vidt være enig i, men sunn mat er ikke noe dyrere enn den usunne.

 

Derfor legger jeg nå hver dag ut en god, sunn og billig middag på bloggen. Alle disse oppskriftene finner dere under emneknaggen “Sunt og billig” her inne. Dere finner også oppskriftene i FB-gruppa KuliNarnia -Norges deiligste oppskrifter.

 

Dette har tatt voldsomt mye tid og fokus. Handle og lage selvsagt, men finregne på priser, veie opp, ta bilder. Og, ikke minst, forsøke å besvare spørsmål i kommentarfeltet og delta litt i diskusjoner. Gjerne korrigere litt hvis folk helt åpenbart ikke har lest innlegget eller har misforstått det jeg har skrevet (med vilje). Enkelte skal bare krangle. Det virker nesten som om de ikke vil at sunn mat skal være billigere/like dyr som usunn mat. Da ryker jo den viktigste unnskyldningen for fortsatt overvekt.

 

Misforstå meg riktig, jeg koser meg jeg! Føler faktisk at jeg holder på med et veldig viktig prosjekt og folkeopplysning, for til tross for min høye vekt så har jeg virkelig store kunnskaper når det kommer til å sette sammen råvarer til god mat. Jeg er ikke redd for å “snobbe ned”, for det er ikke de som allerede har kunnskap til et sunt og godt kosthold jeg primært ønsker å nå ut til, det er alle de mange, mange som vil så gjerne, men som kanskje ikke sitter inne med kunnskapen som er nødvendig for å lykkes.

 

Alt dette fokuset på mat og matpriser, kosthold og vekt, har “ødelagt” litt av den viktigste effekten Wegovy hadde på meg. Nemlig at jeg nesten ikke tenkte på vektnedgang i det hele tatt. Jeg bare gjennomførte dagene og kveldene som “normale” mennesker uten disse voldsomme carvingene som man åpenbart har slitt med når man blir så stor som jeg har blitt. Ikke det at jeg på noen som helst måte har sprukket, men siden det er så voldsomt fokus på bloggen og min FB-side for tiden, så kretser tankene om mat i en eller annen form nesten hele tiden.

 

Ikke minst fordi jeg jo faktisk er nødt til å lage og skrive en oppskrift hver eneste dag. Vit likevel at jeg gjør det med overskudd, optimisme og formidlingsglede. Du skal heller ikke se bort fra at jeg selv også lærer noe på veien. Jeg sparer i alle fall enormt med penger for tiden. Dels fordi jeg jo faktisk spiser 2-3 000 kcal mindre per dag, men også fordi jeg, (pga. denne “prismisjoneringen”), hver dag leter spesielt etter rimelige råvarer, for gudene skal vite prisforskjellene kan være enorme på samme råvare, eller mellom to “like” råvarer. (Som f.eks. torsk vs. sei).

 

Jeg har alltid vært litt over gjennomsnittlig opptatt av matsvinn, og vet at en familie kan spare ti-tusenvis av kroner i året hvis man klarer å få resten av familien med seg. Holdbarhetsdato er her et viktig stikkord. De settes gjerne flere uker, mange ganger flere år, før varen faktisk blir dårlig. Dette gjør produsentene av to enkle grunner. Grunn nummer 1 er rett og slett at de selger enormt mye mer så lenge vi kaster og kjøper nytt når den såkalte holdbarhetsdatoen er overgått. Grunn nummer 2, dette gjelder spesielt for ferskvarer, er at produsentene er livredde for at en eller annen trøkker i seg noe som helt åpenbart er ødelagt og blir syk.

 

Det er altså både tryggere og mer økonomisk for produsentene å sette veldig korte holdbarhetsdatoer. Det har ført til at vi kaster helt absurde mengder med fullt spiselig mat rett i søpla. I følge Matvett.no kaster vi nordmenn 385 MILLIONER kilo spiselig mat i løpet av et år. 58% av dette kaster vi hjemme i søpla. For en familie på 4 blir dette 170 kg spiselig mat. Uavhengig av vektnedgang, så med mindre du hater pengene dine, så det første du burde gjøre hvis du mener maten er for dyr er å slutte å kaste den. Halvere kastingen i alle fall. Hvis vi regner med at snittprisen på mat er 100 kr/kg så vil en familie på 4 gå fra å kaste mat for 17 000 kr til “bare” 8500 kr. Dette er bare et snitt, så jo mer mat du kaster, jo mer er det å spare på å være mer litt bevisst og litt mindre redd for den såkalte holdbarhetdatoen.

Vel, det var denne ukens rapport! Senere i dag kommer oppskriften på gårdagens middag. Da lagde jeg nemlig en deilig lapskaus med lettsaltet svinekjøtt (som jeg lagde av nakkekoteletter til 79 kr/kg). Veldig godt, veldig sunt og veldig billig!

 

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

Les også:
Bare tull og dårlig unnskyldning at “sunn mat er mye dyrere enn usunn mat”!

 

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

 

 

 

SUNN og GOD, men likevel BILLIG kjøttdeig og spagetti

Bortsett fra kanskje pølser i ulike varinanter er vel Kjøttdeig & spagetti den aller vanligste hverdagsmiddagen i de tusen hjem. I alle fall hos barnefamilier. Kanskje ikke så rart, for oppmalt fett og kjøtt stekt i enda mer fett blandet med kokt hvetemel (pasta) er jo godt da. Ferdig på et lite kvarter er det også. What’s not to like?

 

Vel, hvis man sliter med vektproblematikk er vel ikke dette mat man verken burde trøkke i seg mye eller ofte av. Ikke er det spesielt billig lenger heller. Kjøttdeigen har steget voldsomt i pris de siste årene, og dette er veldig energitett mat det er veeeldig lett å spise (alt) for mye av.

 

Fatt mot, kulinaster! Dere trenger IKKE kutte ut kjøttdeig & spagetti, men skal penger sparer samtidig som vekta går ned, så  den lages på en bitte litt annerledes måte.

 

For det første må du bytte ut kjøttdeigen med 14% fett til karbonadedeig med bare 5% fett. Ja, karbonadedeig koster kanskje litt mer pr kg, men den inneholder mye mer protein og veldig mye mindre kcal. Dessuten, ikke tenk på prisen, for den tjener du lett inn igjen hvis du følger oppskriften under. Du må også venne deg til å kjøpe fullkornspasta hvis dette skal være en relativt sunn rett. Vanlig pasta er rett og slett bare siktet hvetemel, salt og vann.

 

SUNN og GOD, men likevel BILLIG kjøttdeig & spagetti

(4-6 porsjoner)

 

400g karbonadedeig (69,90 kr)

500g fullkornspagetti (22,90 kr)

400g hakket (“hermetisert”) tomat (10,90 kr)

200g gul løk (5,70 kr)

100g gulrot (4,90 kr)

100g stangselleri (5,90 kr)

100g rød paprika (11,20)

4-5 fedd hvitløk (4 kr)

2 dl vann

1 ts paprikapulver (hvis du har i skapet, men kan sløyfes)

1 ts salt

2 ts sukker

Litt grovmalt pepper

(Du kan selvsagt tilsette andre krydderier også, men det er ikke nødvendig for at det skal bli godt)

 

Vekt totalt, ferdig tilberedt: 2,8 kg

Vekt pr porsjon (6 stk): 460g

Vekt pr porsjon (5 stk): 560g

Vekt pr porsjon (4 stk): 700 g

 

Pris total: 135,40 kr

Pris pr porsjon (6 stk): 23 kr

Pris pr porsjon (5 stk): 27 kr

Pris pr porsjon (4 stk): 34 kr

 

(Alle råvarene er kjøpt på Coop Extra. Ingen av varene er kjøpt på tilbud)

  1. Kutt alle grønnsakene i små terninger.
  2. Finhakk hvitløken
  3. Steik karbonadedeig og grønnsakene på høy varme i litt (maks 25g) fett. Rør hele tiden med en sleiv slik at det ikke svir seg. Det er viktig med høy varme for å få stekt, ikke kokt kjøttet.
  4. Tilsett hvitløk, hermetiske tomater, vann, salt og sukker.
  5. Skru ned varmen og småkok til vannet er borte. Tar ca 10 minutter. Skal fortsatt være saftig, men sausen skal liksom “sette” seg.
  6. (Hvis du vil kan du tilsette enda mer vann, slik at koketiden blir lenger. Da blir også smaken, om mulig, enda bedre, men så var det denne tiden da…)
  7. Kok pasta etter anvisning på pakken. (IKKE har fett i vannet!)
  8. Kvern eller dryss over litt grovmalt pepper før servering.

 

På bildet har jeg også brukt litt kokt brokkoli, (som jeg hadde i kjøleskapet fra i går), men dette er selvsagt ikke nødvendig. Gir en veldig fin farge på rette da. (I tillegg til å være godt)

 

Mange ville nok også drysset over litt finrevet parmesan eller annen ost, men det er heller ikke nødvending for å få en veldig sunn, god og billig middag. Ikke for det, har du en parmesanskalk liggende i kjøleskapet, så rasp den gjerne over altså. Husk bare å parmesan skal raspes FINT!

 

 

Bare tull og dårlig unnskyldning at “sunn mat er så mye dyrere enn usunn mat”!

Den unnskyldningen for egen overvekt jeg hører oftest, (til og med oftere enn medisinering, stress, hormoner og arv), er at den sunne maten er så fryktelig mye dyrere enn den usunne maten. Der de andre unnskyldningene, i visse tilfeller i alle fall, delvis kan ha noe for seg, så er denne unnskyldningen med respekt å melde det reneste tullball. Det stemmer rett og slett ikke.

 

Klart man kan finne eksempler hvis man sammenligner de dyreste fiskestykkene fra fiskedisken i landets dyreste dagligvarekjede med den pågående kampanjen alle kjører nå på Grandiosa, kanskje den berømte av alle i familien “Søppelmat”, men det mener jeg blir for enkelt. I stort er nemlig prisen på “sunt” og “usunt” rimelig jevnt fordelt.

 

Kjedene kjører tilbud hele tiden på både fisk, kylling, kjøtt, frukt og grønnsaker. I forrige uke for eksempel var det 10 kr for 400g Kystens fiskegrateng fra Findus. Den digger vi, så tror jeg kjøpte 10-20 stykker. Så kan man sikkert diskutere hvor voldsom “sunt” fiskegrateng egentlig er, men sammen med masse kokte grønnsaker, noen kokte poteter og et deilig dryss med karri, så er det en veldig mye bedre middag enn det aller meste en som sliter med vekta ellers kunne trykt i seg. (Forutsatt at man dropper stekt bacon og smelta smør selvsagt).

 

Så er det gjengangeren at “smågodt er mye billigere enn fisk”. Det kan for så vidt være sant nok det, (selv om sannheten snarere er at smågodt stort sett koster det samme som de billigste fiskekakene), men hvis du dekker bordet og serverer smågodt til middag, i stedet for eksempelvis stekte egg på grovt brød med ertestuing, så er ikke fedmeproblematikken din forårsaket av prisnivået på mat for å si det veldig diplomatisk.

 

“Sjokolade er mye billigere enn frukt og grønnsaker”. Vel, for det første er ikke sjokolade mat, og for det andre stemmer heller ikke denne (dårlige) unnskyldningen. Nå spiser ikke jeg mye sjokolade, men har registrert at disse store platene fra Freia og Nidar pleier å koste 25 kr/stk når de er på tilbud. (Ser folk kjøper dem også når de ikke er på tilbud altså). Det skulle gi en tilbudspris på 100 kr/kg. Epler og  pærer koster mellom 25 kr/kg og 45 kr/kg når de ikke er på tilbud. Samme gjelder vel for appelsiner. Bananer litt høyere, men fortsatt mye billigere pr kg enn denne sjokoladen som liksom skal være så “billig”. Det er forresten tilbud på frukt og grønnsaker absolutt hele tiden, hos alle kjedene.

 

Vi elsker gulrøtter! (10-35 kr/kg). Helst kokte. Gulrøtter er veldig holdbare, og vi kjøper gjerne mange kilo når de er på tilbud, (Er alltid tilbud i en av kjedene, så egentlig bare tull å kjøpe så mye, men vi har et stort kjøleskap i kjelleren med veldig god plass. Veldig praktisk, men denne muligheten har selvsagt ikke alle). For å gjøre det ekstra enkelt når de, (Christine og ungene), kommer hjem fra jobb og skal lage kjapp middag, så pleier vi gjerne å kutte og koke et par kilo gulrøtter i slengen. Samme gjør vi med potet. Da er det bare å varme dem opp et par minutter i vann i stedet for å begynne å bale med skrelling, kutting og koking mens ungene tar livet av hverandre der ute i stua.

 

Brokkoli er en annen favoritt hos oss. Storebror spiser bukettene som om de var de saftigste kyllinglår. Herlig å se. Brokkoli er imidlertid lagt fra like holdbare som rotgrønnsaker, dessuten nokså kostbart, (i alle fall hvis du regner pr kg, ikke volum), når det ikke er tilbud. Til gjengjeld er det tilbud på brokkoli veeeldig ofte. Tror det nesten ikke går en uke uten at vi kjøper brokkoli til 10 kr/stk en eller annen plass. Disse gjør vi det samme med som gulrota. Altså kutter og koker/damper ferdig. Holder seg en uke i kjøleskap.

 

Frosne grønnsakblandinger bruker vi lite av, men vet mange liker de veldig godt. Disse er det også veldig ofte tilbud på forresten, men de vanligste variantene koster mellom 40 og 50 kr/kg, og da er det heller ingen svinn i form av skrell og skall. Det er billig!

 

Blomkål derimot, som jeg også ofte ser blir trukket opp som eksempel på hvor dyrt det er med frukt og grønnsaker, skal jeg si meg enig i som regel er dyrt. I alle fall nå utenfor sesong. 40-50 kr for en bukett kjøper ikke jeg inn til min familie i alle fall. Da venter jeg heller til sesongen. Da er de både billigere og mye bedre.

 

(Slik kunne jeg fortsatt, både i det vide og det brede. Snakket om min forkjærlighet for kokt kål, (koster nesten ingenting), spesielt til vilt og reinsdyr, (som til gjengjeld koster veldig mye). Jeg kunne også fortalt om mine ovnsbakte grønnsaker, både de som er bakt bare med litt Supreme/olje, salt og pepper, og de jeg baker med Supreme/olje, masse urter og hakka tomater. Disse passer både til kjøtt og fisk og holder seg i alle fall i 14 dager i kjøleskap.)

 

På bildet ser dere middagen min i går kveld. 250g fersk seifilet (33,5), 200g gulrot (6kr), 200g potet (5kr), 100g hvitsaus (3kr) og 50g sylta rødløk (2,5kr). 800g god, sunn og mettende middag til 50 kr. Det tilsvarer en kilopris på 62,5 kr. Ingenting er kjøpt på tilbud. Innkjøpene er gjort på Kiwi, men kunne like gjerne vært gjort på Rema eller Extra.

 

En Grandiosa koster normalt 59 kr/stk. Dette gir en kilopris på 102 kr. Altså dobbelt så dyrt som min middag. Hvis vi skal sammenligne min middag til fullpris med Grandiosa på tilbud (29 kr/stk), så koster grandisen 50 kr pr kg. Altså 12,5 kr billigere pr kg enn min middag. Nå vet jeg jo at det i aller høyeste grad selges andre frossenpizzaer enn Grandiosa på tilbud, så i 99% av tilfellene vil faktisk min middag være billigere enn kjøpepizzaen.

 

Så det så!

 

Les også:

Periodisk faste. Noe for meg?

Diagnose: Tjukkas

Ikke vær så krenkesur da!

 

 

Og hver torsdag er det “veiedag”:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

 

SYLTA RØDLØK

100g rødløk, tynne skiver

10g sukker

10g eddik

 

Bland sammen og la stå MINST en time, helst over natta. Holder seg (minst) 30 dager i tett boks i kjølsekap.

 

HVIT SAUS

25g smør(margarin

25g hvetemel

1/2 liter melk

Salt, pepper (og gjerne litt revet muskatnøtt)

 

Smelt smør på litt over medium varmie i en kasserolle. Rør inn hvetemel. Bruk visp. Fres jevningen noen sekunder før du tilsetter melka. Kok opp under konstant omrøring. Skru ned varmen og la sausen putre litt 2-3 minutter. Smak til med salt, pepper og eventuelt annet krydder. Det er også godt med en skvis sitron i sausen.

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram