Periodisk faste er overraskende enkelt, (men litt kjedelig kanskje).

Ja, nå har jeg testet såkalt periodisk faste hele denne uka, og min personlige “grunnforskning” viser at dette faktisk er overraskende enkelt. Nå skal det sies at jeg i mitt stille sinn tidligere har latterliggjort folk som har vandret rundt på jorden og fastet i kortere eller lengre perioder. Snakk om trist og bortkastet liv liksom!

 

Det har jo vært litt “liv og røre” kan du si i kommentarfelteten mine på FB de siste ukene. Det har det for så vidt alltid vært, men denne gangen har det handlet om et tema som angår oss alle, nemlig at stadig flere av oss er i ferd med å spise (og drikke) oss til døde. Det har selvsagt engasjert, for alle har jo helt grunnleggende og personlig erfaring med dette. Det som gjør alt som dreier seg om kropp og kosthold evig engasjerende er at det ikke finnes noe felles fasitsvar. Det er et mylder av “sannheter” der ute. Og det kommer stadig nye.

 

I mange år har vi fått høre at vi skulle “spise lite og ofte. Nå er det altså periodisk faste som er den nye “mirakelkuren”. I bunn og grunn handler det egentlig bare om å ta natta til hjelp og hoppe over et måltid. Det kan jo synes symptomatisk på vårt overflodssamfunn å bruke ordet “faste” om å hoppe over frokosten, men jeg lar den ligge.

 

Frokosten altså. Hele denne uka har jeg droppet frokosten som jeg normalt inntar med stor vellyst og glede kl. 08:00 hver eneste dag. Det vil si at jeg ikke spiser, (eller “faster” om du vil), fra middag kl. 20:00 på kvelden til lunsj kl. 12:00 dagen etter. I dette tidsrommet drikker jeg heller ingenting annet enn vann og kaffe. Det gir 16 timer uten mat og kaloriholdig drikke, noe som setter kroppen i en lett ketosetilstand. Det vil, (veldig enkelt sagt), si at kroppen forbrenner fettvev i stedet for karbohydrater.

 

Ketose skal også etter hvert gi deg mindre matlyst og mindre “sug” etter sukker og søtsaker. Ettersom Wegovy-gutten allerede har tatt fra meg søtsuget og minsket matlysten, så kan jeg dessverre ikke “bevise” dette for dere gjennom mitt eksperiment med periodisk fasting. Det jeg derimot kan fortelle, er at det virker som om blodsukkernivået virker mer stabilt. Jeg føler meg mer opplagt og våken, og perioden mellom lunsj kl. 12:00 og middag kl. 20:00, som tidligere kunne bli litt “lang”, selv med Wegovy, har denne uken ikke vært noe problem i det hele tatt. Har verken blitt slapp, sliten eller i dårlig humør.

 

Dette kan selvsagt også være tilfeldigheter eller mer eller mindre skyldes andre omstendigheter. Sola er tilbake og det har blitt lysere, samtidig som jeg har en del store personlige bekymringer som ikke omhandler meg selv. Disse bekymringene har vært av nokså alvorlige art og har tatt mye tankefokus denne uken- Dette _kan_ ha bidratt til at denne “fasten” har vært enklere enn den ellers ville vært. Jeg tror ikke det, men må nok “faste” en uke til for å utelukke det helt.

 

Om jeg savner frokosten kl. 08:00 hver morgen? Vel, ja jeg gjør jo egentlig det. Ikke så mye maten egentlig, men har jo i flere år nå, 6 dager i uka, på en måte startet dagen med å spise frokost foran PCen på jobb. Det har blitt en inngrodd vane og rutine. For meg som er veldig glad i faste rutiner og helt like dager, så tar det nok litt tid før jeg venner meg til at frokosten er borte. Det er dog egentlig ikke noe nytt for meg dette med å ikke spise frokost. Da jeg drev Hoftepluss og FyFader (i 7,5 år), så startet jeg på jobb kl. 06:00 hver morgen og jobbet i ett fram til 10:00. Da var det frokost/lunsj. Da var det rutinen, og det kunne ikke falle meg inn å verken spise før jeg dro eller sette meg ned kl. 08:00 for å spise frokost.

 

Om jeg spiser mer til lunsj eller middag fordi jeg faster/dropper frokosten? Nei, jeg gjør ikke det. Spiser akkurat det samme som før til lunsj og er heller ikke mer sulten, verken til lunsj eller middag. Det gir meg personlig en gratis  “besparelse” på 500 kcal om dagen. Dette tilsvarer 1/2 kg kroppsfett i uka, (eller 2 kg pr måned/24 kg pr år om du vil).

 

Det var min erfaring etter en liten uke. Nå skal jeg jobbe et par timer før lunsj! Bildet er forresten bare et illustrasjonsfoto. Jeg spiser egentlig fire slike knekkebrød til lunsj. I helgene kjøper jeg i tillegg 1 stor boks med Delikat italiensk salat som jeg bruker under osten. Har brukt å kjøpe en stor boks, men nå som jeg “faster” hver morgen holder det nok med en liten, for når mandagen kommer blir den “forbuden frukt” igjen.

 

Ha en vakker helg!

(Og husk, det er verken farlig eller et sykdomstegn å kjenne seg sulten fra tid til annen. Nyere forskning visert tvert i mot at det både er naturlig og kan gi oss et lengre, lykkeligere og sunnere liv)

 

 

 

Les også:

Periodisk faste, noe for meg?

 

 

 

 

 

 

 

WOW, uke 14 leverer noe så sinnsykt!

Ny torsdag og veiedag. Ukene bare smelter bort som meierismør på høy varme. Skal innrømme at jeg hadde litt høye forventninger til veiingen i dag. Både fordi jeg satte meg et slags mål/forhåpning for et par uker siden om at jeg skulle bikke under 130 kg i løpet av januar. Du vet, man kan jo bli litt “revet med” når man ser at kiloene bare forsvinner “av seg selv”, uke etter uke etter uke.

 

Skal ikke si at jeg kjente tårene presset på da jeg vraltet meg opp på vekta i morges, og så at ikke en gang en pakke smør var blitt borte i løpet av uka, men kjente litt på skuffelsen. Ikke som et knyttneveslag kanskje, men mer som en irritasjon. Hva faen er dette liksom??? Innrømmer at jeg gikk på vekta både tre og fire ganger bare for å dobbeltsjekke, men joda, vekta stemte den.

 

Jeg vet jo at vi alle møter slike uker på et eller annet tidspunkt, men hadde ikke forventet at den skulle komme akkurat denne uken. Som dere kanskje har fått med dere, så begynte jeg, (i tillegg til Wegovy-gutten), med periodisk fasting f.o.m. tirsdag. Det betyr at jeg ikke spiser eller drikker noe med kaloriinnhold mellom middag kl. 20:00 og lunsj kl. 12:00 dagen etter. Eller “hoppe over frokosten” som det også kalles. Da skal man visstnok gå inn i noe som kalles “lett ketose”, (Ketose er er en metabolsk forandring i kroppen som skjer når kroppen begynner å brenne fett for energi i stedet for glukose), men jeg velger heller å se rent matematisk på det. Min frokost inneholder 500 kcal. Det betyr at jeg i løpet av 14 dager får i meg 7000 kcal mindre enn jeg ellers ville gjort.

 

Ett kilo kroppsfett tilsvarer ca 7000 kcal. Det vil altså ta i alle fall en uke før jeg vil se noe utslag på vekta. Likevel håpet jeg at jeg skulle være et slags medisinsk mirakel og klare 2-3 kilo på et bare fra tirsdag til torsdag. Mennesket, (noe jeg jo tross alt på mange måter også er), er i sannhet et artig vesen.

 

Vel, tilbake til virkeligheten! 400g nedgang gjør dagens overskrift til ren ønsketenkning. (Eller klikkåte om du vil). Likevel, hvis du ser bort fra den barnslige vektnedgangen, så har det vært en helt spinnvill uke. Bloggen har hatt lesertall jeg ikke har hatt siden Lillebror/Storebror ble født. I løpet av uka har vel 2-300 000 vært innom for å la seg inspirere, engasjere, kopiere, irritere, diskutere, kverulere, harselere. Ingen tvil om at vektnedgang, kosthold og matpriser engasjerer noe helt vilt!

 

I uke 14 satte jeg meg nemlig som mål å bevise i praksis at det bare er tull og tøvprat at god og sunn mat er noe som helst dyrere enn god og usunn mat. Kanskje snarer tvert i mot. Jeg har nemlig sett at det veldig ofte blir brukt som unnskyldning mot vektnedgang at sunn mat er så dyrt. Det kan jeg jo for så vidt være enig i, men sunn mat er ikke noe dyrere enn den usunne.

 

Derfor legger jeg nå hver dag ut en god, sunn og billig middag på bloggen. Alle disse oppskriftene finner dere under emneknaggen “Sunt og billig” her inne. Dere finner også oppskriftene i FB-gruppa KuliNarnia -Norges deiligste oppskrifter.

 

Dette har tatt voldsomt mye tid og fokus. Handle og lage selvsagt, men finregne på priser, veie opp, ta bilder. Og, ikke minst, forsøke å besvare spørsmål i kommentarfeltet og delta litt i diskusjoner. Gjerne korrigere litt hvis folk helt åpenbart ikke har lest innlegget eller har misforstått det jeg har skrevet (med vilje). Enkelte skal bare krangle. Det virker nesten som om de ikke vil at sunn mat skal være billigere/like dyr som usunn mat. Da ryker jo den viktigste unnskyldningen for fortsatt overvekt.

 

Misforstå meg riktig, jeg koser meg jeg! Føler faktisk at jeg holder på med et veldig viktig prosjekt og folkeopplysning, for til tross for min høye vekt så har jeg virkelig store kunnskaper når det kommer til å sette sammen råvarer til god mat. Jeg er ikke redd for å “snobbe ned”, for det er ikke de som allerede har kunnskap til et sunt og godt kosthold jeg primært ønsker å nå ut til, det er alle de mange, mange som vil så gjerne, men som kanskje ikke sitter inne med kunnskapen som er nødvendig for å lykkes.

 

Alt dette fokuset på mat og matpriser, kosthold og vekt, har “ødelagt” litt av den viktigste effekten Wegovy hadde på meg. Nemlig at jeg nesten ikke tenkte på vektnedgang i det hele tatt. Jeg bare gjennomførte dagene og kveldene som “normale” mennesker uten disse voldsomme carvingene som man åpenbart har slitt med når man blir så stor som jeg har blitt. Ikke det at jeg på noen som helst måte har sprukket, men siden det er så voldsomt fokus på bloggen og min FB-side for tiden, så kretser tankene om mat i en eller annen form nesten hele tiden.

 

Ikke minst fordi jeg jo faktisk er nødt til å lage og skrive en oppskrift hver eneste dag. Vit likevel at jeg gjør det med overskudd, optimisme og formidlingsglede. Du skal heller ikke se bort fra at jeg selv også lærer noe på veien. Jeg sparer i alle fall enormt med penger for tiden. Dels fordi jeg jo faktisk spiser 2-3 000 kcal mindre per dag, men også fordi jeg, (pga. denne “prismisjoneringen”), hver dag leter spesielt etter rimelige råvarer, for gudene skal vite prisforskjellene kan være enorme på samme råvare, eller mellom to “like” råvarer. (Som f.eks. torsk vs. sei).

 

Jeg har alltid vært litt over gjennomsnittlig opptatt av matsvinn, og vet at en familie kan spare ti-tusenvis av kroner i året hvis man klarer å få resten av familien med seg. Holdbarhetsdato er her et viktig stikkord. De settes gjerne flere uker, mange ganger flere år, før varen faktisk blir dårlig. Dette gjør produsentene av to enkle grunner. Grunn nummer 1 er rett og slett at de selger enormt mye mer så lenge vi kaster og kjøper nytt når den såkalte holdbarhetsdatoen er overgått. Grunn nummer 2, dette gjelder spesielt for ferskvarer, er at produsentene er livredde for at en eller annen trøkker i seg noe som helt åpenbart er ødelagt og blir syk.

 

Det er altså både tryggere og mer økonomisk for produsentene å sette veldig korte holdbarhetsdatoer. Det har ført til at vi kaster helt absurde mengder med fullt spiselig mat rett i søpla. I følge Matvett.no kaster vi nordmenn 385 MILLIONER kilo spiselig mat i løpet av et år. 58% av dette kaster vi hjemme i søpla. For en familie på 4 blir dette 170 kg spiselig mat. Uavhengig av vektnedgang, så med mindre du hater pengene dine, så det første du burde gjøre hvis du mener maten er for dyr er å slutte å kaste den. Halvere kastingen i alle fall. Hvis vi regner med at snittprisen på mat er 100 kr/kg så vil en familie på 4 gå fra å kaste mat for 17 000 kr til “bare” 8500 kr. Dette er bare et snitt, så jo mer mat du kaster, jo mer er det å spare på å være mer litt bevisst og litt mindre redd for den såkalte holdbarhetdatoen.

Vel, det var denne ukens rapport! Senere i dag kommer oppskriften på gårdagens middag. Da lagde jeg nemlig en deilig lapskaus med lettsaltet svinekjøtt (som jeg lagde av nakkekoteletter til 79 kr/kg). Veldig godt, veldig sunt og veldig billig!

 

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

Les også:
Bare tull og dårlig unnskyldning at “sunn mat er mye dyrere enn usunn mat”!

 

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

 

 

 

SUNN og GOD, men likevel BILLIG kjøttdeig og spagetti

Bortsett fra kanskje pølser i ulike varinanter er vel Kjøttdeig & spagetti den aller vanligste hverdagsmiddagen i de tusen hjem. I alle fall hos barnefamilier. Kanskje ikke så rart, for oppmalt fett og kjøtt stekt i enda mer fett blandet med kokt hvetemel (pasta) er jo godt da. Ferdig på et lite kvarter er det også. What’s not to like?

 

Vel, hvis man sliter med vektproblematikk er vel ikke dette mat man verken burde trøkke i seg mye eller ofte av. Ikke er det spesielt billig lenger heller. Kjøttdeigen har steget voldsomt i pris de siste årene, og dette er veldig energitett mat det er veeeldig lett å spise (alt) for mye av.

 

Fatt mot, kulinaster! Dere trenger IKKE kutte ut kjøttdeig & spagetti, men skal penger sparer samtidig som vekta går ned, så  den lages på en bitte litt annerledes måte.

 

For det første må du bytte ut kjøttdeigen med 14% fett til karbonadedeig med bare 5% fett. Ja, karbonadedeig koster kanskje litt mer pr kg, men den inneholder mye mer protein og veldig mye mindre kcal. Dessuten, ikke tenk på prisen, for den tjener du lett inn igjen hvis du følger oppskriften under. Du må også venne deg til å kjøpe fullkornspasta hvis dette skal være en relativt sunn rett. Vanlig pasta er rett og slett bare siktet hvetemel, salt og vann.

 

SUNN og GOD, men likevel BILLIG kjøttdeig & spagetti

(4-6 porsjoner)

 

400g karbonadedeig (69,90 kr)

500g fullkornspagetti (22,90 kr)

400g hakket (“hermetisert”) tomat (10,90 kr)

200g gul løk (5,70 kr)

100g gulrot (4,90 kr)

100g stangselleri (5,90 kr)

100g rød paprika (11,20)

4-5 fedd hvitløk (4 kr)

2 dl vann

1 ts paprikapulver (hvis du har i skapet, men kan sløyfes)

1 ts salt

2 ts sukker

Litt grovmalt pepper

(Du kan selvsagt tilsette andre krydderier også, men det er ikke nødvendig for at det skal bli godt)

 

Vekt totalt, ferdig tilberedt: 2,8 kg

Vekt pr porsjon (6 stk): 460g

Vekt pr porsjon (5 stk): 560g

Vekt pr porsjon (4 stk): 700 g

 

Pris total: 135,40 kr

Pris pr porsjon (6 stk): 23 kr

Pris pr porsjon (5 stk): 27 kr

Pris pr porsjon (4 stk): 34 kr

 

(Alle råvarene er kjøpt på Coop Extra. Ingen av varene er kjøpt på tilbud)

  1. Kutt alle grønnsakene i små terninger.
  2. Finhakk hvitløken
  3. Steik karbonadedeig og grønnsakene på høy varme i litt (maks 25g) fett. Rør hele tiden med en sleiv slik at det ikke svir seg. Det er viktig med høy varme for å få stekt, ikke kokt kjøttet.
  4. Tilsett hvitløk, hermetiske tomater, vann, salt og sukker.
  5. Skru ned varmen og småkok til vannet er borte. Tar ca 10 minutter. Skal fortsatt være saftig, men sausen skal liksom “sette” seg.
  6. (Hvis du vil kan du tilsette enda mer vann, slik at koketiden blir lenger. Da blir også smaken, om mulig, enda bedre, men så var det denne tiden da…)
  7. Kok pasta etter anvisning på pakken. (IKKE har fett i vannet!)
  8. Kvern eller dryss over litt grovmalt pepper før servering.

 

På bildet har jeg også brukt litt kokt brokkoli, (som jeg hadde i kjøleskapet fra i går), men dette er selvsagt ikke nødvendig. Gir en veldig fin farge på rette da. (I tillegg til å være godt)

 

Mange ville nok også drysset over litt finrevet parmesan eller annen ost, men det er heller ikke nødvending for å få en veldig sunn, god og billig middag. Ikke for det, har du en parmesanskalk liggende i kjøleskapet, så rasp den gjerne over altså. Husk bare å parmesan skal raspes FINT!

 

 

Bare tull og dårlig unnskyldning at “sunn mat er så mye dyrere enn usunn mat”!

Den unnskyldningen for egen overvekt jeg hører oftest, (til og med oftere enn medisinering, stress, hormoner og arv), er at den sunne maten er så fryktelig mye dyrere enn den usunne maten. Der de andre unnskyldningene, i visse tilfeller i alle fall, delvis kan ha noe for seg, så er denne unnskyldningen med respekt å melde det reneste tullball. Det stemmer rett og slett ikke.

 

Klart man kan finne eksempler hvis man sammenligner de dyreste fiskestykkene fra fiskedisken i landets dyreste dagligvarekjede med den pågående kampanjen alle kjører nå på Grandiosa, kanskje den berømte av alle i familien “Søppelmat”, men det mener jeg blir for enkelt. I stort er nemlig prisen på “sunt” og “usunt” rimelig jevnt fordelt.

 

Kjedene kjører tilbud hele tiden på både fisk, kylling, kjøtt, frukt og grønnsaker. I forrige uke for eksempel var det 10 kr for 400g Kystens fiskegrateng fra Findus. Den digger vi, så tror jeg kjøpte 10-20 stykker. Så kan man sikkert diskutere hvor voldsom “sunt” fiskegrateng egentlig er, men sammen med masse kokte grønnsaker, noen kokte poteter og et deilig dryss med karri, så er det en veldig mye bedre middag enn det aller meste en som sliter med vekta ellers kunne trykt i seg. (Forutsatt at man dropper stekt bacon og smelta smør selvsagt).

 

Så er det gjengangeren at “smågodt er mye billigere enn fisk”. Det kan for så vidt være sant nok det, (selv om sannheten snarere er at smågodt stort sett koster det samme som de billigste fiskekakene), men hvis du dekker bordet og serverer smågodt til middag, i stedet for eksempelvis stekte egg på grovt brød med ertestuing, så er ikke fedmeproblematikken din forårsaket av prisnivået på mat for å si det veldig diplomatisk.

 

“Sjokolade er mye billigere enn frukt og grønnsaker”. Vel, for det første er ikke sjokolade mat, og for det andre stemmer heller ikke denne (dårlige) unnskyldningen. Nå spiser ikke jeg mye sjokolade, men har registrert at disse store platene fra Freia og Nidar pleier å koste 25 kr/stk når de er på tilbud. (Ser folk kjøper dem også når de ikke er på tilbud altså). Det skulle gi en tilbudspris på 100 kr/kg. Epler og  pærer koster mellom 25 kr/kg og 45 kr/kg når de ikke er på tilbud. Samme gjelder vel for appelsiner. Bananer litt høyere, men fortsatt mye billigere pr kg enn denne sjokoladen som liksom skal være så “billig”. Det er forresten tilbud på frukt og grønnsaker absolutt hele tiden, hos alle kjedene.

 

Vi elsker gulrøtter! (10-35 kr/kg). Helst kokte. Gulrøtter er veldig holdbare, og vi kjøper gjerne mange kilo når de er på tilbud, (Er alltid tilbud i en av kjedene, så egentlig bare tull å kjøpe så mye, men vi har et stort kjøleskap i kjelleren med veldig god plass. Veldig praktisk, men denne muligheten har selvsagt ikke alle). For å gjøre det ekstra enkelt når de, (Christine og ungene), kommer hjem fra jobb og skal lage kjapp middag, så pleier vi gjerne å kutte og koke et par kilo gulrøtter i slengen. Samme gjør vi med potet. Da er det bare å varme dem opp et par minutter i vann i stedet for å begynne å bale med skrelling, kutting og koking mens ungene tar livet av hverandre der ute i stua.

 

Brokkoli er en annen favoritt hos oss. Storebror spiser bukettene som om de var de saftigste kyllinglår. Herlig å se. Brokkoli er imidlertid lagt fra like holdbare som rotgrønnsaker, dessuten nokså kostbart, (i alle fall hvis du regner pr kg, ikke volum), når det ikke er tilbud. Til gjengjeld er det tilbud på brokkoli veeeldig ofte. Tror det nesten ikke går en uke uten at vi kjøper brokkoli til 10 kr/stk en eller annen plass. Disse gjør vi det samme med som gulrota. Altså kutter og koker/damper ferdig. Holder seg en uke i kjøleskap.

 

Frosne grønnsakblandinger bruker vi lite av, men vet mange liker de veldig godt. Disse er det også veldig ofte tilbud på forresten, men de vanligste variantene koster mellom 40 og 50 kr/kg, og da er det heller ingen svinn i form av skrell og skall. Det er billig!

 

Blomkål derimot, som jeg også ofte ser blir trukket opp som eksempel på hvor dyrt det er med frukt og grønnsaker, skal jeg si meg enig i som regel er dyrt. I alle fall nå utenfor sesong. 40-50 kr for en bukett kjøper ikke jeg inn til min familie i alle fall. Da venter jeg heller til sesongen. Da er de både billigere og mye bedre.

 

(Slik kunne jeg fortsatt, både i det vide og det brede. Snakket om min forkjærlighet for kokt kål, (koster nesten ingenting), spesielt til vilt og reinsdyr, (som til gjengjeld koster veldig mye). Jeg kunne også fortalt om mine ovnsbakte grønnsaker, både de som er bakt bare med litt Supreme/olje, salt og pepper, og de jeg baker med Supreme/olje, masse urter og hakka tomater. Disse passer både til kjøtt og fisk og holder seg i alle fall i 14 dager i kjøleskap.)

 

På bildet ser dere middagen min i går kveld. 250g fersk seifilet (33,5), 200g gulrot (6kr), 200g potet (5kr), 100g hvitsaus (3kr) og 50g sylta rødløk (2,5kr). 800g god, sunn og mettende middag til 50 kr. Det tilsvarer en kilopris på 62,5 kr. Ingenting er kjøpt på tilbud. Innkjøpene er gjort på Kiwi, men kunne like gjerne vært gjort på Rema eller Extra.

 

En Grandiosa koster normalt 59 kr/stk. Dette gir en kilopris på 102 kr. Altså dobbelt så dyrt som min middag. Hvis vi skal sammenligne min middag til fullpris med Grandiosa på tilbud (29 kr/stk), så koster grandisen 50 kr pr kg. Altså 12,5 kr billigere pr kg enn min middag. Nå vet jeg jo at det i aller høyeste grad selges andre frossenpizzaer enn Grandiosa på tilbud, så i 99% av tilfellene vil faktisk min middag være billigere enn kjøpepizzaen.

 

Så det så!

 

Les også:

Periodisk faste. Noe for meg?

Diagnose: Tjukkas

Ikke vær så krenkesur da!

 

 

Og hver torsdag er det “veiedag”:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

 

SYLTA RØDLØK

100g rødløk, tynne skiver

10g sukker

10g eddik

 

Bland sammen og la stå MINST en time, helst over natta. Holder seg (minst) 30 dager i tett boks i kjølsekap.

 

HVIT SAUS

25g smør(margarin

25g hvetemel

1/2 liter melk

Salt, pepper (og gjerne litt revet muskatnøtt)

 

Smelt smør på litt over medium varmie i en kasserolle. Rør inn hvetemel. Bruk visp. Fres jevningen noen sekunder før du tilsetter melka. Kok opp under konstant omrøring. Skru ned varmen og la sausen putre litt 2-3 minutter. Smak til med salt, pepper og eventuelt annet krydder. Det er også godt med en skvis sitron i sausen.

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

 

 

 

Periodisk faste. Noe for meg?

De siste månedene har jeg skrevet mye om min egen vektnedgang med meget god drahjelp av “slankesprøyta” Wegovy. De 13 siste ukene har jeg gått ned 16 kg. (“Ødela” litt for meg selv i jula, da jeg koste meg maksimalt en goood uke, men 1. januar var det rett inn i striskjorta igjen.)

 

I følge Felleskatalogen gjør semaglutid, (virkestoffet i Wegovy) at du øker kontrollen over matinntak, reduserer energiinntak, øker metthetsfølelse, reduserer sultfølelse, reduserer hyppighet og intensitet av matsug, og reduserer preferansen for mat med høyt fettinnhold. For oss som har blitt tjukke av den meget enkle grunn at vi har spist og drukket alt for mye, alt for lenge, så kan dette være en fantastisk starthjelp. Spesielt for de av oss som til slutt ble så tjukke at veien ned til normalvekt var så lang at den nesten virket uoppnåelig.

 

Min metode har vært tre måltider om dagen, pluss mitt nesten daglige inntak av (lavkarbo)øl. Frokost (4 havreknekkebrød med godt pålegg) kl. 08:00, lunsj (samme som frokost) 12:00 og (en stor og god) middag kl. 20:00. Øl før middag og 2 epler etter middag. Ingen mellommåltider.

 

Denne “dietten” tilfører kroppen min ca 2500 kcal om dagen. I følge Norsk Helseinformatikks energikalkulator gir dette meg, på min nåværende vekt, et energiunderskudd på mellom 1500 og 2000 kcal om dagen. Ett kg fett tilsvarer enkelt sagt 7000 kcal, altså gir dette meg en vektreduksjon på mellom 1 og 2 kg per uke.

 

Vekt engasjerer, og jeg har fått veldig mange velmenende tilbakemeldinger om at det er dumt av meg å la det gå hele 8 timer mellom lunsj og middag. Spesielt har disse tilbakemeldingene kommet når jeg har fortalt at jeg tidvis blir sulten i 4-5 tiden. Som om sult er noe giftig vi ikke må utsette kroppen for. Det hevdes at “forbrenningen” går ned hvis man ikke stadig hiver innpå med ett eller annet.

 

Akkurat den påstanden begynner vel å nærme seg en vitenskapelig myte, men uten å gå inn på akkurat den diskusjonen, så kan vi i alle fall enes om at de aller fleste av oss ikke har blitt tjukke av å spise for sjeldent. Problemet har vel snarere heller vært det stikk motsatte.

 

Flere og flere sverger til såkalt periodisk faste, altså at man lar fordøyelsen “hvile” 16 timer i døgnet. Hver gang jeg har tenkt på dette tidligere, så har jeg kontant avslått tanken som helt uaktuell for for meg. Hvem faen kan vel leve slik i lengden, har jeg tenkt. Det er jo ikke noe liv!

 

Vel, stadig mer forskning viser at det ikke er de mette og velfødde som lever de lengste livene, men tvert i mot de som lar sulten gnage litt uten å få panikk og hyperventilere i dampen fra frityrgryta. Kanskje ikke så overraskende egentlig hvis man tenker seg litt om. Man trenger heller ikke gå for den mest ekstreme varianten. I alle fall med en gang. En god start kan jo være å lukke ørene for alle som anbefaler alle disse forbanna “mellommåltidene” og rett og slett bare spise til selve måltidene. Tørre å kjenne på sulten av og til. Hvem vet, kanskje du til og med, som meg, får en deilig mestringsfølelse av å ikke gå rundt å være mett hele tiden.

 

Sakte har det gått opp for meg at det er jo faktisk periodisk jeg holder på med for tiden. Riktignok ikke “ekstermvarianten”, men 8 timer mellom lunsj og middag er et veldig godt sted å starte for en tjukkas som meg. Denne uken tenkte jeg faktisk å teste ut hvordan det vil være for meg å droppe frokosten, slik at det blir 16 timer mellom middag kl. 20:00 og neste måltid. Det er ikke sikkert det blir enkelt, for måltidene er ikke bare høydepunkter for meg, de er også en utrolig viktig del av min daglige rutine. Jeg er nemlig “autistisk” glad i faste rutiner, men vi trenger vel alle å røske litt opp i livene våre fra tid til annen, så dette skal jeg faen meg klare!

 

PS! Jeg har spist frokost mens jeg skrev dette innlegget, så første “fastedag” blir i morgen.

Les også:

Diagnose: Tjukkas

Ikke vær så krenkesur da!

 

Hver torsdag er det “veiedag”:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

 

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

 

 

Diagnose: Tjukkas

Den siste uken har det stormet litt her på bloggen kan du si. (Det hele startet med DETTE innlegget, og ble vel heller ikke noe bedre etter  DETTE).  Det har selvsagt handlet om kropp. Fortrinnsvis de store kroppene. Kanskje noe av det såreste, mest skambelagte og personlige man kan skrive om. Alle av oss av oss har nemlig fått utlevert et eksemplar hver ved fødselen. Da kan det være ganske tøft å hver eneste dag rulle ut døra  og blottstille seg selv og sin egen spiseforstyrrelse for all verden.

 

Alle andre lidelser, bortsett fra kanskje skabb, byllepest og ebola, er usynlige for alle andre enn oss selv, mens denne forbanna fedmen vi går rundt og drasser på vises bare så alt for godt. Alle ser umiddelbart hva hva du lider av. Diagnose: Tjukkas.

 

Overvekt handler i all hovedsak om at vi spiser (og drikker) mer enn kroppen forbruker over tid. All den ekstra energien som så mange av oss får i oss mer enn vi trenger, blir lagret som fett. I utgangspunkt en genial oppfinnelse utviklet i en tid der man aldri visste når man fikk spise seg skikkelig mett neste gang. Da gjaldt det å spise mest mulig når man hadde sjansen. Den som hadde mest å tære på i dårlige tider hadde et stort fortrinn for overlevelse.

 

I vårt absurde overflodssamfunn er ikke denne oppfinnelsen med energilagring i form av fett riktig like genial. Det som har holdt oss levende i hundretusener av år er nå i ferd med å ta livet av oss. Vi drukner snart i vårt eget fett.

 

I all hovedsak kommer alt dette fettet av at vi dytter i oss alt for mye av alt det gode som omgir oss 24/7. Skal vi komme noen vei nytter det ikke å lulle oss inn i selvbedrag og gi skylden på egen overvekt på stress, medisinering, hormoner på avveie, ødelagt barndom, hektisk hverdag, billig Grandiosa eller 10 000 andre mer eller mindre dårlige unnskyldninger. De aller, aller fleste av oss har rett og slett fått diagnosen tjukkas fordi vi elsker å trøkke i oss langt mer enn det kroppen vår både tåler og trenger.

 

Ja da, det finnes selvsagt de som har bakenforliggende sykdommer som gjør at kroppen har blitt mye større enn det som bra er, men det gjelder ikke deg. Heller ikke deg, eller deg,  og i alle fall ikke deg! Du har bare spist, (og kanskje drukket), alt for mye. Alt for ofte. Alt for lenge.

 

Jeg sier ikke dette for å være verken ekkel eller stygg. Jeg er selv sykelig overvektig. I fjor høst veide jeg nesten 150 kg. Nå er jeg nesten 130 kg. Mye slankere, men fortsatt så tjukk at jeg føler jeg kan kalle en kakespade for en kakespade uten at jeg sparker nedover. I kommentarfeltet ser jeg at det ofte blir brukt som unnskyldning at sunn mat er så mye dyrere enn usunn mat. Det er med respekt å melde det reneste tull og vås! Jeg skjønner at den myten passer utmerket som selvbedrag, men det er rett og slett ikke sant. Veldig ofte er det faktisk motsatt hvis du tenker deg litt om.

 

Det tenkte jeg å fokusere på neste uke her på bloggen. Motbevise en gang for alle denne seiglivete myten/selvbedraget om at sunn mat er så dyrt i forhold til fos- og fjasmaten. Er det noe jeg virkelig KAN, så er det å lage skikkelig god mat. Og den trenger slett ikke være verken dyr eller usunn. Jeg lover!

 

 

Les om (årets) vektnedgang her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

Ikke vær så krenkesur da!

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ikke vær så krenkesur da, jeg tråkka oss på tærne med vilje!

I går “kom jeg i skade” av å skrive på bloggen at det bare er tull at det er dyrt med Wegovy, for pengene medisinen koster sparer man fort inn på det betydelige fallet i matkostnader. Selvfølgelig satte jeg “påstanden” på spissen, og skrev at hvis man har råd til å være tjukk når man har dårlig råd, så har man også råd til Wegovy.

 

Da var det mange som satte grillbeinet i halsen og kastet seg over tastaturet for å slakte denne usmakelige kommentaren. Det var da slett ikke alle, (om noen), som hadde blitt overvektige fordi de spiste og drakk for mye. Langt der i fra! Overvekten var enten genetisk, skyldes medisiner, sykdom, stress eller hormonell ubalanse. Dessuten var den “usunne” maten så mye billigere enn den “sunne”.

 

At jeg da kunne være så kvalmende, kunnskapsløs, ondskapsfull, vemmelig og hjernedød å hevde at overvekt i stort kom av at man spiste og drakk mer enn kroppen forbrukte, og at det var hovedgrunnen til at vi ble tjukke, nei det var utrolig skuffende. Mistet både stjerner, anseelse og respekt. Og penger, for her skulle det selvsagt boikottes.

 

Jeg er sykelig overvektig. I går veide jeg 131,9 kg. For 13 uker siden veide jeg 147,8 kg. Til tross for at jeg etter hvert har opparbeidet meg enorme kunnskaper om mat, næringsinnhold, kosthold, mosjon og ernæring, så satte jeg meg likevel i den nesten klaustrofobiske situasjonen det er å veie 150 kg. Fanget i egen kropp.

 

Jeg er ganske god på oppskrifter, og deler gjerne mine beste på alle som vil la seg inspirere. Basert på alle spørsmålene jeg får, så har jeg forstått at veldig mange har ekstremt mye mindre kunnskap om matlaging enn meg selv, og jeg kan virkelig forstå at det kan være vanskelig å lage god, sunn og næringsrik mat hvis man har liten eller ingen innsikt i sammensetningen av de ulike råvarene.

 

Jeg har denne innsikten. Jeg er fullstendig klar over om maten jeg lager er god eller dårlig for meg. Jeg vet jeg drikker for mye øl, men jeg lyver ikke om det, verken overfor meg selv eller andre. Det tror jeg, tross alt, er en meget sunn tilnærming hvis man i det hele tatt skal få til noe som ligner på en varig vektnedgang.

 

Når jeg snakka om folk med dårlig råd, så tenkte jeg selvfølgelig ikke på folk som av ulike årsaker stiller seg seg i matkø for å få mat. Disse menneskene har ofte langt større, og sammensatte, problemer enn overvekt. Jeg har full forståelse for at Wegovy kanskje ikke er det første de tenker på når de slår opp øynene om morgenen.

 

Når jeg snakker om folk med dårlig råd, så snakker jeg om folk som faktisk klarer seg, men som sliter med å få endene til å møtes. Hvis noen av disse er så overvektige at Wegovy kommer opp som en løsning, så er jeg helt sikker på at fastlegen, (for Wegovy er det fastlegen som må skrive resept på), har oversikt over om overvekten kommer av annen medisinering. Genetikk og sykdom blir selvsagt også vurdert. Hvis fastlegen, etter alle disse vurderingene, likevel kommer fram til at Wegovy kan være et godt hjelpemiddel for å få pasienten ned i vekt, så må vi nesten legge det til grunn. Jeg vet også at “kunnskapsløse” pasienter, både fattige og rike, også får kostholdsveiledning før de setter i gang med “sprøytene”.

 

Hvis så medisinen har noe effekt på pasienten, så vil kaloriinntaket reduseres betraktelig. Jeg legger til grunn at pasienten da ikke kaster maten/snopet han ellers ville spist, men faktisk lar være å kjøpe det. Da spares prisen for medisinen fort inn. Det er ikke slik at det koster 3000 pr mnd fra starten av. Jeg tror jeg betalte 1700 kr for de 4 første ukene.

 

På de fire ukene forsvant det 8 kg. Forenklet sett kan man si at 1 kg fett tilsvarer 7000 kcal. Det betyr at jeg sparte 56 000 kcal bare på disse fire første ukene. Det tilsvarer 800 Gjendekjeks. Jeg sier ikke at jeg bare lot være å spise Gjendekjeks, (som er den aller beste kjeksen i hele verden!), men 56 000 kcal koster masse penger. Langt mer enn de ca 2000 kronene medisinen kostet.

 

Er dere med? Vi som er tjukke, uansett størrelse på lommeboken, må ikke være så hårsåre at vi ikke tåler å høre at det vi dytter i oss koster enormt mye penger i løpet av et år. Det er heller ikke slik, som jeg ser mange hevder, at “sunn” mat er så mye dyrere enn den såkalte “usunne” maten. Ja, når det er priskrig på Grandisoa, så er de de 1250 kaloriene ganske billige. Det er likevel ikke slik at Grandiosa gjør deg tjukkere enn biff med hjemmelaget bearnaise. I følge NHIs ergikalkulator, så må faktisk en mann på min størrelse og mitt bevegelsesmønster  faktisk spise nesten 4 Grandiosa hver eneste dag uten at jeg legger på meg. (Akkurat nå bruker kroppen min ca 4200 kcal pr dag bare for å holde vekta slik den er).

 

Det er altså ikke Grandiosen som er problemet, men mengden. Antar at folk med dårlig råd ikke bare frossenpizza, men også annen mat. Vi kan godt ta en diskusjon om den “sunne” maten er så mye dyrere enn den “usunne”, men det er ikke min erfaring i det hele takk. Kjedene kjører hele tiden priskriger både i frukt- , grønnsaks- og fiskedisken. Ja, det finnes enkelte svindyre artikler, men i stort har i alle fall ikke jeg det inntrykket at usunt er billigere enn sunt. Jeg vet det blir hevdet, men for meg blir det mest (enda) en dårlig unnskyldning. Ja, smågodt er kanskje billigere pr kg, i alle fall når det er på tilbud, enn laksefilet, men spiser du smågodt til middag har har du langt større utfordringer enn Wegovy kan hjelpe deg med.

 

Dette ble kanskje litt langt . I alle fall til meg å være, så jeg hadde åpenbart et slags behov for å “forklare” meg. Nå vet jeg jo at de sinteste neppe har lest helt ned hit, men det jeg mente å si var i alle fall bare at medisinen virker, altså at du spiser (og drikker) mindre, så vil du spare inn i alle fall store deler av prisen medisinen koster. I alle fall hvis du er like overvektig som meg, for da snakker vi en nokså voldsom reduksjon i kaloriinntak.

 

Det betyr selvsagt ikke at også jeg syns medisinen er aaaalt for dyr, men jeg har i alle fall ikke råd til å la være å bruke den. Du gjør selvsagt som du vil, men jeg vil anbefale deg å regne over en gang til hvor mye du egentlig bruker for mye på kalorier i løpet av en måned. Det kan jo være at også du blir overrasket over hvor mye det egentlig koster å sykelig overvektig.

 

Lykke til uansett! Ingenting av det jeg skriver er vondt ment <3

Les også
Diagnose: Tjukkas

 

 

 

 

 

Fortsatt nedgang i uke 13. Dårlig råd ingen hindring!

Joda, ble kvitt et par pakker smør denne uka også gitt! Et drøyt kilo ned i uke 13 er en sunn og god nedgang. Da ett kg fett tilsvarer om lag 7000 kcal, så tilsvarer et vekttap på 1 kg på 1 uke et energiunderskudd på ca 1000 kcal om dagen. Det hører kanskje mye ut, men når kroppen er så stor som min, så er det egentlig ikke så fryktelig mye. I følge NHI.no (Norsk helseinformatikk) sin energikalkulator, så trenger jeg mellom 4100 og 4300 kcal pr døgn bare for å opprettholde vekta. Da er ikke 1000 kcal i manko om dagen noen kjempebragd akkurat.

 

Jobben skal dog gjøres, hver eneste dag, men ved hjelp av Wegovy og en realistisk tilnærming hastigheten på vektnedgangen, så kjenner jeg at det går tålelig bra. Jeg spiser tre måltider om dagen. 8 Wasa havreknekkebrød med med masse pålegg og grønnsaker fordelt på forkost og lunsj, samt en stor og god middag på kvelden. Drikker også fortsatt (alt for mye) øl. Stort sett på daglig basis. Lavkarbo selvsagt, men likevel. Hadde jeg kutta ut disse hadde nok kiloene virkelig smeltet vekk, men er ikke der riktig ennå. Har redusert mengden da. Alt med måte.

 

Det snakkes veldig mye at Wegovy tar vekk denne berømte “sultfølelsen”, men for meg spiller akkurat det ingen rolle. Jeg har ikke blitt tjukk for at jeg har gått rundt og vært sulten, jeg har blitt tjukk fordi jeg har spist selv om jeg har vært mett. Og mett, det har jeg vært stort sett hele forbanna tiden.

 

Nå gir jeg meg selv den velsignelsen det er å kjenne på sultfølelsen. Den har jeg vel ikke kjent på siden OL på Lillehammer, hehe. Siden jeg ikke spiser mellom lunsj kl. 12 og middag kl. 19-20, så rekker jeg virkelig å føle at kroppen bruker av oppsparte midler før jeg igjen gir den påfyll. Mange får “panikk” når jeg forteller at jeg føler meg sulten før middag, og mener bestemt jeg burde spise et mellommåltid mellom lunsj og middag. Akkurat som om sultfølelse var en fiende vi for all del ikke må utsettes for, og som derfor bekjempes med alle midler.

 

En annen årsak til at jeg ikke spiser middag før på kvelden, (ved siden av den deilige (ja, faktisk!) mestringsfølelsen det er å kjenne på sulten), er at min vektmessige hovedfiende alltid har vært overspising på kveldene. Nesten uansett hvor mett jeg enn har vært, så har jeg alltid klart å presse plass til et par-tre ekstra måltider etter kl. 20. Pluss “nåkka søtt” selvsagt.

 

Søtsuget er helt borte. Etter en stor og god middag spiser jeg to epler og det er det. Ingen raiding av kjøkkenskap. Ingen roting i kjøleskap. Ingen desperat tining av lefser eller annet man har gravd fram fra fryseboksen. Bare disse to eplene. Uten at det er noen forsakelse i det hele tatt.

 

Likevel er jeg l litt usikker på hva Wegovy egentlig gjør for min vektnedgang. Manglende sultfølelse er som nevnt ikke noe som har hindret meg fra å spise tidligere, så selv om jeg kjenner at medisinen faktisk gjør noe med sultfølelsen, så tror jeg ikke det betyr så mye for meg. At den tar bort søtsuget derimot, det betyr til gjengjeld adskillig mye mer.

 

Det kan jo selvsagt hende at medisinen også har andre virkninger som jeg ikke er bevisst, men som likevel hjelper meg. Da tenker jeg først og fremst på at jeg ikke er så bevisst på vektnedgang. Hadde det ikke vært for disse ukentlige oppdateringene her på bloggen hver torsdag, så hadde jeg nesten ikke tenkt på det i det hele tatt. Jeg hadde bare latt dagene, ukene og månedene gå og la tiden sakte smelte vekk bevisene etter gammel moro.

 

Har forresten registrert at mange klager over prisen på Wegovy, og hevder det er urettferdig at folk med dårlig økonomi ikke har råd til denne medisinen som beviselig hjelper de fleste ned i vekt. Dette er med respekt å melde bare tull. Ja, Wegovy koster i snitt, etter prisøkningen, litt over 500 kr i uka. Dette er laaaangt mindre enn det koster å opprettholde kraftig overvekt, så hvis folk med dårlig råd har råd til å være overvektige, så har de også råd til et år på Wegovy. Ikke bare har de råd til de, de vil faktisk  tjene masse penger på det!

 

Det kan kanskje for noen være en ekstra motivasjon, på samme måte som mange slutter å røyke for å spare penger, (jeg gjorde i alle fall det i hine hårde dager), så gjelder dette også i alle høyeste grad overvekt. Det kaster nemlig veldig mye penger, både å bli og holde seg tjukk.

 

Resultat uke 13: – 1,2 kg

Resultat totalt: – 15,9 kg

 

Folkens, det var ukens oppdatering fra meg. Ønsker dere alle, både tykke og tynne, en vakker uke!

Oppfølgingsbogg:
Ikke vær så krenkesur da, jeg tråkka oss på tærne med vilje!

 

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

 

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

Bidos à la Kokkejævel (Norges aller beste bidos) 4-6 porsjoner

Bidos er vel det nærmeste vi kommer en samisk nasjonalrett. Det som er litt vanskelig med bidos er at alle samiske husmødre lager den “aller beste bidosen”. Bare spør dem. De svarer akkurat det samme alle sammen, den ene mer høyrøstet og skråsikkert enn den andre: “JEG GJØR!” “NEI, JEG GJØR!”

 

Derfor er det umulig å lure til seg en oppskrift fra en av dem og stolt hevde at man lager den beste bidosen, for ingen kommer til å være enig likevel. 😉

 

 

Derfor gjør jeg også bidos på min måte. Da blir det best smak. Fra meg til dere:

 

Bidos er en slags mellomting mellom suppe og lapskaus. Jeg syns det er best når den heller mer mot suppe enn lapskaus, men igjen, meningene er delte og mange. Er heller ikke glad i ferskkjøtt i bidosen, selv om det er det som er det vanlige. Liker best når kjøttet er litt saltet, eller aller helst røkt. Det de aller fleste, (men selvfølgelig ikke alle), imidlertid er enig om, er at det skal være skikkelig bruning i bidosen. Gir en rik og fyldig smak og setter fin smak på suppa, unnskyld, bidosen.

 

Som dere ser av oppskriften tør selv ikke jeg, og det sier litt, tilsette annet krydder enn pepper. Dette er virkelig et vepsebol!

 

Bidos à la Kokkejævel
(Norges BESTE bidos!)

4-6 porsjoner

Bruning:
40 g meierismør

50 g hvetemel

Bruk en tykkbunnet kjele og brun smøret på medium temperatur til det får en nøttebrun farge og den deilige duften slår opp i nesen på deg. Da tilsetter du hvetemelet og fortsetter bruningen til den ser ut som kontrastveggen til tante Grethe på 70-tallet. Rør hele tiden.

 

  • 1 liter viltkraft, ev. vann med flytende viltbuljong. (Vanlig kjøttbuljong kan også brukes, men, for guds skyld, ikke si det til noen!)
  • 250 gram potet i bøllebiter
  • 200 gram gulrot i røffe biter
  • 100 gram kålrot i tøffe biter
  • 100 gram sellerirot i lubne biter
  • 50 gram purreløk i sexy skiver
  • 100 gram vanlig løk, valgfritt kuttet
  • 400 gram røkt reinkjøtt i terninger (Vanlig steik eller, i nøden spiser selv fanden fluer, reinskav kan brukes hvis du ikke har tilgang.)
  • 1 ts salt
  • 1/2 ts grovmalt svart pepper
  • 1 ts liquid smoke(flytende røyksmak) Blir sinnsykt godt, men kan sløyfes, (og det er INGEN som bruker det på vidda!)

 

 

Tilsett kraften i bruningen og kok opp. Tilsett alt det andre og kok til det er mørt. Tar ikke så lang tid. Ferdig på en halvtime.

 

Serveres med godt, hjemmelaget flatbrød, men siden de færreste av oss står og svetter over bakstefjøla og takka på sene nattetimer, så går det helt fint å kjøpe et godt flatbrød i butikken. Jeg liker Skjenning.  Eller godt brød, for de som har lov til slik luksus.

 

Ja, dette var min bidos. Jeg mener, selvfølgelig er (også den) Norges beste! 😉

 

Som dere ser av bildene, så elsker jeg Skjenning til bidos. (Og for så vidt alt annet av saltmat, som lapskaus, pinnekjøtt, fenalår osv. Er også helt utrolig godt til grøt, særlig julegrøt eller midtsommersgrøt, når det skal være litt ekstra “fint”. Skjenning er et løvtynt trøndersk festflatbrød, som er penslet med melk og sukker på den enes siden. Nydelig!

 

 

Mange, mange flere deilige oppskrifter med det “lille ekstra” finner du i kokeboka mi, “Hva skal vi ha til middag?

 

 

Vi smattes!

Slankesprøyter engasjerer. 186 000 fikk med seg mitt innlegg i går!

Det er ingen tvil om at såkalte slankesprøyter både engasjerer, applauderes og irriterer. Bloggen min i år, som handlet om min 12. uke på Wegovy, (les innlegget HER), var det faktisk over 180 000 mennesker som fikk med seg.

 

Kanskje ikke mitt aller mest leste innlegg, ( som faktisk er DETTE), men et tydelig tegn på at dette er det noe som mange er interessert i, og som veldig mange mener noe (sterkt) om.

 

Det er bare å ta en liten titt på kommentarfeltet mitt på FB der jeg delte bloggposten. Det mangler ikke på eksperter akkurat. Ikke bare eksperter på seg selv og sin egen livstil, men faktisk også meg og alle andres. Akkurat den voldsomme skråsikkerheten underholder/irriterer meg litt, (alt etter hvilket humør jeg er i).

Det har seg nemlig slik at også jeg, både etter utdanning, erfaring og interesse, sitter inne på en ikke ubetydelig kunnskap om mat, tilberedningmetoder og næringsinnhold i ulike råvarer. Mer enn de aller fleste har jeg det som skal til for å kunne holde meg relativt slank og sunn over tid.

 

Av ulike årsaker klarer jeg det likevel ikke. Noen av disse årsakene, som overspising på kveldene og høyt ølinntak, har jeg vært åpen om. Andre har jeg holdt for meg selv. Det er ikke alt man trenger å dele. Uavhengig av årsak, så er resultatet uansett den at jeg de siste 25 årene i snitt har lagt på meg 2 kg pr år. Flere ganger har jeg gått ned 10-15-20 kg, men hver gang har kiloene sakte, men sikkert kommet tilbake.

 

Noen av disse kiloene har selvsagt kommet som et resultat av min jobb, lidenskap og store interesse, nemlig mat. Det siste jeg ønsker i livet er å bli “tynn”. Det betyr alt for mange forsakelser for min del. Jeg vil fortsatt leve et liv der jeg tar for meg av livets gleder, men kanskje i en noe mer begrenset grad enn jeg tidvis har gjort så langt.

 

De tre siste årene har jeg fått to små barn, i tillegg til de fire “store” jeg har fra før. Da jeg ble nesten 150 kg for 3 måneder siden innså jeg at jeg at sannsynligheten for at jeg skulle dø fram dem før de rakk å bli myndig var, bokstavelig talt, blitt farlig stor. Dagen etter ringte jeg legen.

 

Det verken angrer eller skammer jeg meg over! Tvert i mot vil jeg anbefale alle som har nådd en farlig høy vekt om å snakke med legen om dette legemiddelet. Det er ikke noe mirakelkur, (jobben må du fortsatt gjøre selv), men det kan være, som det har vært for meg, en veldig god drahjelp når du har blitt så tung at veien ned til en slags normalvekt virker så lang at man nesten ikke orker tanken på å ta den kampen. Enda en gang.

 

Les også:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

 

 

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram