I piskende regn, tåke og sludd, klarte jeg på den 5. dag å sjangle meg over mållinja på toppen. Jeg smiler lykkelig (eller gal?) til kamerat, men bildet er tatt etter en god del kalorier, både i fast og flytende form. Egentlig så jeg slik ut da jeg passerte målstreken:
Ja. bildet er ekte. Dette er grunnen til alt du leser denne bloggen. Det er slik vi ser ut når vi går fort på fjellet.
Vi ser ikke slik ut. Det er fake og tatt halvveis etter 10 minutter i koma på rygg.
Glemmer alltid å ta utsiktbilde fra toppen, men her er i alle fall fra min faste rasteplass. Det er der jeg legger meg ned. Uten denne hvilen kommer jeg mer rett og slett ikke opp.
Jeg skal ikke snakke så mye om disse tablettene mine, men faktum er at uten dem hadde jeg ikke kommet meg gjennom dagene. Jeg kan ikke stå lenger enn maks 15 minutter i slengen, så jobben som kokk/kjøkkensjef klarte jeg rett og slett ikke å gjennomføre lenger. For å unngå å bli uføretrygdet prøvde/prøver jeg å bygge opp en nettbutikk jeg kan leve av. Et sted der jeg kan sette meg så mye jeg vil uten at det går ut over kundene, for jeg får pakket i mitt eget tempo og sendt til avtalt tid likevel. Likevel hadde jeg aldri i verden klart dette uten tablettene.
Av og til trenger man tabletter, medisiner. Det betyr ikke at man er rusmisbruker, at man tar disse tablettene for å kjenne at at det bruser i hodet, vi tar tablettene for å rett å slett kunne gjennomføre dagen uten å gå i koma. Det er kun folk med skikkelige smerter som kan forstå. Det handler ikke om rus, men om overlevelse.
Uansett, i dag har jeg kuttet ned på pillene, med alt det har medført av smerter, for å kunne ta en ekstra dose før jeg gikk opp Komsalaia. Skal ikke si at jeg ble smertefri, ikke i det hele tatt, de siste sju minuttene er det bare et Herrens mirakel at jeg i det hele att overlevde, men starten var mindre vond og gjorde at jeg trengte akkurat et par pauser mindre pauser enn i går, og Æ KLARTE DET!
Ha en helt fantastisk kveld, for det skal nemlig jeg!
(Pølser, pils og 90 days to wed på Discovery +)
Har akkurat avsluttet en prat med kirurgen jeg var hos i Tromsø, og hun hadde sett på de nye MR-bildene som ble tatt denne uken. I tillegg til den “gamle” prolapsen, som hadde tørket litt inn, hadde det jaggu dukket opp en ny prolaps, aggressiv som faen, i ryggvirvelen under den gamle. Hun skjønte godt jeg hadde gitt den navn “Dr. Mengele”, for den sitter akkurat perfekt til for å torturere neven som går nedover.
Den “gamle” prolapsen ga, og gir, meg stort sett bare nervesmerter i høyrefoten, mens den nye rakkeren også hakker løs på selve korsryggen. Det er derfor det ofte ser ut som jeg har en staur i rumpa, spesielt nå jeg er sliten. Jeg har sett så ille ut noen ganger at jeg faktisk er forundret over at ingen har spekulert om jeg har en mannlig elsker fra Vest-Afrika.
Uansett, mannlige afrikanske elskere eller ikke, vi ble enig om at jeg bare skulle gi dem et vink, gjøre meg ferdig med fotograferingen, så skulle de sette meg øverst på lista hvis ikke dette var gått over innen fjorden dager-tre uker.
Da vet jeg det! Hvis ikke smertene blir borte av seg selv, så blir de skåret vekk. Det blir en slutt på dette før sommeren. Enten på den ene eller andre måten, og det føles utrolig godt å vite.
Nå skal jeg kjøre hjem og legge meg litt på gulvet og kose med Lillebror. Har veldig vondt nå siden jeg har spart på tablettene hele dag, slik at jeg heller kan ta dem 45 minutter før jeg går opp Komsalaia. Det er tross alt bedre å ha vondt her på nettbutikken enn å ha det opp stupbratte fjellskrenter. Håper det virker 🙂
Hvis du egentlig gir fullstendig blaffen i ryggen min, og heller vil se noen av produktene som er strikket av den etter hvet så berømte garnfargingen, så kan du lese om det HER
Ha en fantastisk fin ettermiddag og kveld, og tusen takk for at dere fortsatt leser meg selv om Konemor også har begynt å blogge 😀
Reklame | Hele Norges kulinariske gavebutikk, Kokkejævel.no
Før vi setter i gang vil jeg skrive noen ord om utvanning av klippfisk. Skulle ønske jeg kunne gi dere et fasitsvar på akkurat dette, men det finnes dessverre ikke. Jeg har likevel registrert at de aller fleste, etter min smak, vanner ut klippfisken alt for mye. Da risikerer man å sitte igjen med en fisk som smaker, tja, konsistens og ingenting annet.
I butikken finner du ofte både ferdig utvannet og uutvannet klippfisk. Jeg anbefaler deg, hvis du ikke har dårlig tid, å gå for den som du må vanne ut selv. På pakken står det hvor lenge det anbefales at du vanner ut fisken. Halver tiden, og smak deretter på fisken. Det står også ofte at du skal skifte utvanningsvann etter 12 timer. Ikke gjør det.
Den skal smake litt salt, det er jo klippfisk, men skal ikke smake beskt. Da er den for salt.
En annen ting du må huske på er at fisken består av to deler, en tjukk og en tynn. Det sier seg selv at den tynne delen er ferdig utvannet lenge før den tjukke.
En tredje faktor er selvfølgelig også hvor mye tørket fisken er, men det trenger du som regel ikke bekymre deg for i butikken, for den er som regel tørket veldig lite, og minner egentlig mest om salt boknafisk.
Nå:
OVNSBAKT BACALAO
400 gram utvannet klippfisk i biter på ca 3×3 cm
(Boknafisk kan med hell også brukes)
400 gram kokefast potet, i skiver på ca 1/2 cm tykkelse
Bland alt, bortsett fra oliven og fersk persille/gressløk/vårløk sammen og ha det over i en leirgryte, kasserolle uten plastlokk eller en ildfast form med sølvpapir over.
Bakes i ovnen på 225 grader varmluft i 60 minutter
Sjekk så potetene. Er de møre, (hvis en spiss gjenstand glir rett gjennom uten motstand), er også bacalaoen ferdig.
Dryss over oliven og ferskt grønt. (Jeg liker best svarte oliven på bacalao, men det er en smakssak. Liker du ikke oliven kan du bare droppe hele greia.
Serveres med brød, men ikke for godt brød, for da spiser du bare alt for mye, men noe halvgammelt, halvgrovt og halvtørt, slik at du klarer å begrenser deg til et par skiver. (Du må virkelig jobbe med den selvkontrollen din! Se på deg, den begynner faktisk å bli et problem!)
Dette er en GRATIS Kokkejævel-oppskrift og du trenger derfor ikke å bry deg om teksten under 😀
Dette er en originaloppskrift fra sjølvaste the Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster min. 5 kroner pr oppskrift, ev. 100 kr for et helt år. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt sju slektsledd fram i tid. Edder og galle kan også forekomme. Trolig både i bøtter og spann.
Har du problemer med 5 kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.
Ikke gjør deg til kjeltring for en femmer! Gå inn på VIPPS og skriv KOKKEJÆVEL (ikke telefonnummer) og betal for oppskrifta. Betaler du 100 kroner så kan du bruke så mange oppskrifter du vil i et helt år! 😀
Flere oppskrifter fra the Kokkejævel finner du HER
For fjerde dag på rad er ikke bare min kone, ChristineEmilie, Norges mest leste strikke strikkeblogg, hun har fader meg også bitt seg fast i 2, plassen på lista over Norges mest leste blogger, uansett sjanger, (Blogg.no), kun slått av Kaizer Kokkejævel him self. Tror du det sitter en stolt ektemann oppe i Alta eller? Jupp, som en fåkkings orrhane!
Mulig jeg kom litt ut av “tellinga” der på slutten, men dere forstår hva jeg mener. Eller gjør dere egentlig det?
Uansett, jeg er utrolig stolt over det kona mi får til! Konemor er livredd, men jeg syns jo dette er litt stas, jeg da <3
Til slutt, og helt uten sammenheng for øvrig, så vil jeg bare legge ballen om at jeg kjører rusa rundt i bygda helt død. Tenk dere for faen litt om før dere gulper opp mainnskit om andre!
Nei, nå skal jeg lovlig kjøre på jobb for å jobbe med den beste kokeboka som verden noensinne har sett! (Tok du den? 😉 )
Til tross for den fantastiske tiden, nesten under en time, så var det faktisk en tung tur opp i dag. Snøen var råtten og og jævelig å tråkke på og i gjennom. Kroppen var stiv og støl etter tre dager med plutselig sjokktrimming, samt en en hel natt med John Arne Riise. I tillegg hadde jeg tatt i mot pallevis med varer på Hoftepluss, (noe jeg gjør hver tirsdag).
Etter Hoftepluss var det noen timer på jobb med nettbutikk og bok, før jeg, full av paralgin forte, satte meg i bilen og kjørte hjem til den lille familien min i Tollevika. Vi lå en times tid på gulvet og tygde på biteringer før jeg, ved uvurderlig hjelp av av Kone, tok sats og kom meg opp. Kledde på meg toppturgenseren, fylte kamelpungen, fant fram Coop sine jorbærbarer, samt en flaske med smoothie og satte av sted.
Måtte kjempe meg over en diger hvalross som hadde strandet på trappa, men det gikk overraskende lett, for hvalrossen virket nesten død. Lå i alle fall helt stille. Nesten som jeg selv ser ut etter en topptur 😉
Ok, skal prøve å være litt seriøs. Gikk ut døra med godt mot egentlig. Ja, kjente det murret faretruende i ryggen, men peiset på likevel. Dette prosjektet, 100 toppet på 100 dager, skal jeg gjennomføre!
På den, etter hvert, faste rasateplasse, ca 35 minutter fra hvalrossen, ble jeg liggende slik i 13 minutter.
og stirret opp mot Himmelen og ba Gud, vår herre, samt Jesus Kristus, ta vare på mine mine nærmeste…
Ja, bildene er tatt da jeg kom ned, men hadde gått og sugd og sugd hele turen, men ingenting kom ut. Da jeg satte meg ned var jeg helt sår i ganen etter all sugingen.
Mens jeg holdt på fikk jeg ikke bildet av John Arne Riise bort, men da jeg begynte å kna litt på slangen sprutet det endelig ut. Det viste seg at hodet ikke skulle stå stivt framover, men være bøyd i 90 graders vinkel for at det skulle sprute ut. Litt rart, men jeg svelget vellystig da det først kom.
Nesten under en time!
Tror dere jaggu ikke at jeg møtte en nydelig hund i dag også! Swix/Svix/Sviks het han, og var utrolig snill. Jeg er en ful og mannevond type, men jeg bare elsker disse setterne jeg møter på min vei! 😀
Nå blir det Norges beste bacalao, sofakrok og “90 days to wed”.
Jeg er så sliten! Ikke “sutresliten”, men godsliten, og det er så DEILIG!
HÆ, fikk du ikke med deg Konemor sin blogg i dag??? Ikke stress, du kan lese det HER 😀
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
(Lodder ut en klaps over kjeften til alle som håper på en skandale med meg og John Arne Riise i løpet av året)
For en tid tilbake var jeg invitert til en slags fjellhall for å kaste glans over et barne- og ungdomsarrangement. Mange priser delt gitt ut, og mange taler ble holdt, men jeg skulle liksom holde den store avslutningstalen, der jeg takket ungdommene for innsatsen, skrøt av hva de hadde fått til og ønsket dem lykke til med både livet og framtiden. Du vet, disse litt “pompøse” talene på slike arrangementer. Midt i blinken for en oppblåst type som meg!
Da det bare var 10-15 minutter igjen til jeg skulle opp på scenen for å høste applaus , ære og beundring, så jeg at det dukket opp en rødhåret fyr som presset seg foran meg. Selv om jeg er litt under gjennomsnittlig interessert i fotball, så vet jeg hvem John Arne Riise er når han plutselig presser seg plass foran meg. Ble litt overrasket, for han sto ikke i programmet, og det var heller ikke naturlig at en fotballspiller skulle dukke opp på dette arrangementet.
Jeg så at han tok kontakt med arrangøren. Hun ristet på hodet og pekte på meg. Hørte ikke hva se da, men John Arne blåste seg litt opp og det var litt akkordering fram og tilbake. Til slutt så jeg at arrangøren sukket og gikk mot meg. Hun gledet seg ikke, det var helt tydelig.
Hun fortalte hva som hadde skjedd der framme, at John Arne Riise hadde ønsket å holde den prestisjetunge avlutningstalen. Hun hadde tilbudt ham å få dele ut en pris i stedet, men det hadde han avvist. Han ville holde den talen! Hun ba meg pent om ikke jeg kunne dele ut den prisen som han ble tilbudt, slik at han kunne få holde den gjeve talen.
IKKE PÅ VILKÅR! ga jeg klart å tydelig beskjed om. Jeg er et LANGT større navn enn denne fotballspilleren! Hva er vel Liverpool og Champions league-seier EN gang mot førsteplassen på Blogg.no i snart TO ÅR???
Jeg gikk mot rødtoppen, dyttet ham litt i den litt for muskuløse skulderen og spurte ham hva i all verden han egentlig holdt på med. Komme her og ta vekk glansen fra meg, selveste Bloggkongen. Hvem faen trodde han at han var????
Det utviklet seg til håndgemeng og snart var vi i full slosskamp. Ja, han har nok litt mer markerte muskler enn meg, men jeg har tyngden og en nærmest perfekt strømlinjeformet kropp, så utfallet av kampen kunne gå begge veier, og det gjorde den også.
Det hele endte med at vi begge, blodige og jævlige, men til stor applaus, holdt den talen.
Så våknet jeg, sjekket om jeg var havnet til sengs med John Arne Riise, konstaterte, kanskje litt småskuffet, at det hadde jeg ikke. Sto så opp, tok pillene mine i den dosen legen har foreskrevet og kjørte lovlig på jobb.
Var ikke hjemme fra jobb før halv seks, og for et par dager siden ville jeg nok laget meg et digert måltid, blogget om det, og deretter lagt meg på sofaen og spist noe søtt fra helgen til dessert, men det livet er definitivt over!
Jeg kyssa kjerringa, sønnen og den hellige ånd, tygde i meg en muslibar med jordbær, pakket sekken med vann, 2 muslibarer og en liten flaske smoothie og gikk av sted.
Jeg gikk fort og var full av energi. Ja, jeg pustet og peste, men mye mindre enn dagene førut. Faktisk så gikk jeg og drømte om at kveldens overskrift kunne bli “Til topps på UNDER en time!”
Det kunne jeg bare glemme! selv om jeg hadde fylt munnhulen med en neve rosa før jeg gikk, så slo ryggen seg fullstendig vrang. Etter 30 minutter var det såpass dårlig at jeg måtte stoppe opp og hvile i nesten et kvarter.
Jeg brukte tiden godt, spiste muslibar
og så på den fantastisk utsikten. Jeg er så glad i denne fjellknausen!
Etter pausen ble det litt lettere, og jeg kom meg faktisk nesten helt opp til toppen uten at ryggen verket mer enn det som er vanlig for tette mannfolk i førtiårsalderen på over 130 kg.
Topptur nr 3 av 100. Jeg er i gang og det føles helt fantastisk! 😀
Så dukket denne fantastiske lille skapningen opp! Alfa het han og tror han sa han var 14 måneder. For et utrolig vakkert lite vesen. I mitt univers tror jeg faktisk bare Lillebror og Datter kan måle seg. Ikke en gang Konemor når helt opp
(Hjelp fikk akkurat en øks i skulderen. Blør fryktelig. Er det noen som kan ringe 113, for dette tror jeg ikke kommer til å ende godt?)
Skulle avslutte med å vise palasset vi har kjøpt for alle pengene vi har lurt ut av dere, men akkurat nå er jeg mest opptatt av å svalutte denne bloggen slik at jeg får beskyttet meg mot økseslagene fra Konemor. Ja, herregud, du er mye finere enn den hundevalpen, jeg lover!
Plutselig poppet det inn et brev på Altinn til Kokkejvel AS, du vet dette store, stygge, kyniske selskapet som står bak den tilsynelatende trivelige bloggen kokkejaevel.blogg.no. Helt på toppen av dette edderkoppnettet sitter det en litt tett kokk som de aller fleste lar seg lure til å tro er både hyggelig og grei, men alt er bare løgn. Denne mannen gjør nemlig alt for å tjene penger!
Heldigvis er det ikke alle som lar seg lure av denne skurken. Det finnes mennesker, stort sett kvinner, som overgår han i både intelligens, etikk og, ikke minst, god moral. I snart to år har de, dag og natt, prøvd å finne et eller annet de virkelig kunne ta han på, og endelig, endelig tråkket han litt i salaten.
Denne kokken, eller mafiosoen om du vil, har alltid gitt bort premier til sine følgere, også lenge før han lurte dem inn i bloggnota, men plutselig en dag lovet han for mye. Premiene ble for verdifulle. Sto ikke i stil til verdien av det man kjøpte, nemlig et nytt påfunn han hadde konstruert for å håve inn enda mer penger, årsabonnement på oppskriftene sine. For en idiot!
Heldigvis, og takk og lov, finnes det fortsatt voktere av god moral. Det vrimler av dem på Kvinneguiden, men også på bloggtoppen sitter det kvinner som er klar til å legge perlene sine og strikketøyet til side for å melde inn slike uhyrlige ulovligheter til rette instans. Flere ganger tidligere har dette blitt gjort, men det har liksom ikke kommet noe ordentlig straff. Litt skuffende å bruke masse tid på å leite etter andres feil, soome inn enkeltord og ta skjermbilder for å sikre bevisene, for så å melde dem inn hit og dit, så renner bare alt ut i sanden.
Alt arbeidet for ingenting. Mafiosoen fortsetter bare å smile, lokke folk i bloggnota og håve inn sine svindlerpenger. Helt fram til nå. Endelig var det en offentlig instans som beit på alle skjermbildene deres. Endelig ble han tatt!
Her er brevet i sin helhet som jeg fikk fra Lotteri- og stiftelsestilsynet som jeg fikk i dag:
Uffe da, ingen staff på jævelen? Så kjedelig da! Etter den kampanjen dere kjørte mot meg i flere dager. La ut linker til hvor man kunne melde meg inn, og oppfordret så mange som mulig til å gjøre det slik at Lotteritilsynet virkelig skulle forstå alvoret i denne graverende konkurransen jeg hadde. Alle skjermbildene dere forgjeves tok. Så skuffende når man tror at man får inn et skikkelig slag i ryggen på noen, men så går vedkommende plutselig til siden og slaget glipper. Kjedelig for den som slår, men bra for han som går fri for slaget.
Om jeg har lært noe av dette? Først og fremst har jeg lært at det finnes folk der ute som er villig til å gå langt for å gjøre meg vondt. Det visste jeg for så vidt fra før, men hva er det egentlig for slags folk som sitter å melder inn andre for filleting? Klart man skal si i fra når man ser grov kriminalitet som underlag, overgrep, fyllekjøring, overfall osv., men at man “anmelder” en irriterende fyr med alt for mange lesere som bare deler ut 25 gratis godbiter til de som kjøper abonnement på oppskriftene sine, det kan jeg rett og slett verken forstå eller respektere.
På den annen side, så ser jeg at jeg har, uten å vite det, tråkket litt over grensen når jeg deler ut godbiter, og ddt skal man selvfølgelig ikke gjøre. Alle, inkludert meg selv, skal følge lovens krav. Det er en selvfølge, og jeg kommer garantert til å tenke meg om neste gang jeg deler ut en godbit til mine følgere.
Og til dere moralens voktere som bruker så masse tid på å finne feil hos andre: Husk på meg neste gang dere kjører 5 km over fartsgrensen. Det er heller ikke lov 😉
Selv om det dessverre har falt noen fra underveis, så har jeg gjort mitt aller ytterste for å følge Bibelens ord i Første Mosebok 28, “Gud velsignet ham og sa: «Vær fruktbar, bli mange.Fyll jorden med barn og butikken med kvalitetsvarer, og selg dem! Du skal ha råderett over fiskene i havet, bloggtoppen i Norge, over fuglene i luften og over hver levende skapning som rører seg på jorden!»
Med 7 unger, 5 på jorden og 2 i Himmelen, så har store deler av mitt liv fra jeg var 19 år og fram til nå, handlet om formering, oppvekst, oppdragelse, barns beste og foreldrerollen. Med så mange unger, fra så tidlig alder, så sier det seg selv at foruten jobben er det ikke tid til veldig mye annet enn å prøve å skape et godt liv for familien.
Derfor var det utrolig at sjølvaste Tenaaringspappa ville ha meg med i sin podcast “Farskapet”. Jeg sier nei til det meste jeg får av slike henvendelser, men dette ville jeg være med på! (Jeg har gjort mye rart i mitt liv som ungene mine har skjemtes over, men aldri om jeg hadde vært tøff nok, da ungene var tenåringer, til å lage meg en slik bil. Respekt! (?) 😉 )
Det viktigste i livet er ungene våre, men fortsatt i 2021 spiller vi fedre annenfiolin. Det ser vi ikke minst ved samlivsbrudd. Hvis det er noen som lurer på hvorfor selvmordsstatistikken for menn er så høy, så kan jeg garantere deg at velig mange av disse samlivsbruddene komme etter samlivsbrudd der far mer eller mindre, med samfunnets støtte, mister kontakten med ungene sine til fordel for mor.
Det sier seg i grunnen selv. For hvert eneste ekstra døgn far får med ungene sine etter et samlivsbrudd, så taper mor, som jo som regel også får hovedomsorgen, penger i form av mindre barnebidrag. Barnebidragene er også kunstig høye, så jeg forstår godt at mange mødre kjemper med nepp og klør for at far skal få så lite samvær som mulig. Det er jo tross alt snakk om mange hundre tusen kroner.
Derfor er det viktig at vi menn viser, og snakker høyt, om at vi bryr oss om ungene våre! Vise fram foreldrerollen fra en manns perspektiv. Dette er Tenaaringpappagod på, og derfor takket jeg ja til intervjuet. Hør intervjuet HER
Forresten, de deler også ut et par signerte Kokkejævelbøker blant alle som liker siden deres på Instagram. For gratis bok, trykk HER
Forleden dag, bare med å opprette bloggen, men uten å skrive som som helst, havnet hun på en svært hederlig 4. plass med absolutt godkjente 4904 sidevisninger. Så skrev hun sin aller første bloggpost, (les den HER), i går formiddag, og det er ikke tvil i mitt hjerte at denne damen,( min k(r)one <3), er det virkelig mange som vil lese om, for hele, hold dere fast, 21 745 sidevisninger og lyver ikke! Smokk rett inn på 2. plass 😀
“Onde” tunger har selvfølgelig allerede i flere dager gnægd om hvor “urettferdig” det er at hun får lov til å komme rett på blogg.no i stedet for å måtte prøve seg på rekrutteringsplattformen miniblogg.no først, men jeg håper at 21 745 sidevisninger første dag viser at blogg.no absolutt gjorde det riktige valget. Hvorfor skal det være så vanskelig å heller glede seg litt på andres vegne og kanskje si det litt uvante og skumle ordet “gratulerer” ?
(Jeg måtte for øvrig også innom miniblogg.no først da jeg startet opp bloggen, men var der bare i tre dager før jeg ble forfremmet opp til “moderskipet”. Først og fremst handler det nok om lesertall, men også mangfold. ChristineEmilie vil først og fremst bli en strikke- og håndarbeidsblogg, og det finnes vel ingen slike på Blogg.no for øyeblikket som når ut til særlig mange )
Før jeg avslutt at dette pratet og min kone, og kan begynne å snakke om mer interessante ting, (som meg selv), så vil jeg anbefale alle klikke seg inn på den nye siden henne på Facebook og følge henne der. Der vil hun legge ut alle blogginnleggene, samt sikkert masse bilder og småsnutter av litt av hvert, etter hvert. Klikk HER for å følge Christine Emilie 😀
Jeg kommer tilbake om ikke så lenge, men må bare en tur på jobb først. Vi er bare tre uker unna sluttstillelse av bokmanuset, så jeg vandrer ikke arbeidsledig rundt på jorden akkurat. Har ennå 30 oppskrifter igjen å skrive. De skal jo heller ikke bare være gode og lett forståelige, men jeg vil også at de skal være litt underholdene å lese. Ikke noe vitsebok altså, men definitivt skrevet på “Kokkejævel-måten”.
De ringte også fra MR og ville ha meg inn i dag klokka 14:25. “Æ kommer!” skrek jeg i telefonen til henne, mens jeg pustet tungt. Hun lo litt, men ikke veldig mye.
Det kommer et eget innlegg om det, men dere må gå inn på podkasten til Farskapet og høre intervjuet med meg 😀 Hør intervjuet HER
Nei, nå må jeg løpe! (Eller, “løpe” var vel en litt vel drøy påstand om en mann i min størrelse som planlegger å reise seg fra sofaen og trille ut i bilen for å dra på jobb, he he 😉 )
Fint vær i dag også! Gleder meg allerede til å bestige Komsalaia. I dag skal jeg prøve å komme meg til topps på bare 1 time, altså 14 minutter raskere enn i går, og 25 minutter raskere enn i forgårs! Jeg setter meg hårete mål, men jeg er sikker på at jeg klarer det hvis ikke ryggen slår seg helt vrang. (Og klarer jeg det ikke, så kommer det en dag i morgen, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der, og i morgen etter der 🙂
