Nede fra soverommet høres barnesanger…

Det kan vel ikke bli mindre clickbait, men akkurat nå, kl. 23:41, så hører jeg Kjærest synge til Lillebror, med en stemme som strømmer pur lykke gjennom hele leiligheten. Jeg er så glad for det som har skjedd i livet mitt. Så glad for Kjærest. Så glad for Lillebror. For blogg og bok og nettbutikk. For muligheten til et nytt liv. For at Datter vil være Storesøster. For at Sønn ser ut til å klare seg.

 

Akkurat nå, like før jeg skal legge meg, dagen før lille julaften, er jeg lykkelig, Det er en stund siden. Jeg vet det vil gå over, men akkurat nå er det det jeg kjenner på. Nyter det så lenge det varer.

 

Nå går jeg ned til dem og legger meg. Gleder meg.

 

Alt godt!

Kokkejævel

22 down, two to go

Dag omsatte vår lille butikk for 213 000 kroner. I går for 199 467. I morgen vet bare Gud, men vi bikker nok 200 000 kroner da også. Første uka i januar i år omsatte vi for 174 000 kroner. Lønnskostnadene er omtrent de samme. Skjønner dere nå hvor ufattelig viktig julehandelen egentlig er?

 

Dagen startet som den ofte gjør, jeg våknet. Har ikke 6-vakter lenger, så jeg sov helt til sju eller der omkring. Har så ufattelig flinke folk på jobb for tiden at jeg rett som det er kan sove både til sju og til og med åtte, uten at det merkes det grann. Kjørte ned litt over åtte og da var RibbeRobin, soussjefen, allerede godt i gang med å klargjøre dagens ribbesalg. Jeg er sikkert ikke flink nok til å si det til ham, men jeg skriver det ganske ofte: Robin, du er helt ufattelig flink! Du har vært hos meg i seks år, og ER Hoftepluss, men det har nok likevel vært eb bratt læringskurve for deg da jeg plutselig ble “borte” i førjulstiden. Du har bestått, meget tilfredsstillende.

Vi endte på 513 kg ribbe i dag. I går passerte vi akkurat 400 kg. Har ca 300 kg igjen. Satser på at det går i morgen. I fjor gikk det ca 200 kg ribbe på lille julaften. Fy fillern, der er mye ribbe! Alt er kvalitetsribbe fra Målselv og de ribbene, for de finnes, som ikke holder mål, de sorter vi ut, fryser ned, og bruker til grillskiver på nyåret.

 

Er det ikke rart forresten, at når vi bikker 1. januar så er det INGEN som vil ha ribbebiter med knasende sprø svor, da er det skiver ribbe med grillkrydder, grillskiver som gjelder. Det slår aldri feil. Litt artig.

 

Har jo opp gjennom årene ofte skrytt av folkene mine, men i dag var fortjener de likesom EKSTRA honnør. Alt har gått så ufattelig på skinner at jeg har ikke SVETTET en gang. Jeg har de beste folka, ferdig snakka!

 

Klokka er snart elleve. Juletreet er på plass. Kjærest og Lillebror skal pynte det i morgen mens jeg er på jobb. For meg er det beste som finnes å komme sliten, men glad, hjem på lille julaften til et julepyntet hus, kongerøkelse fra apoteket, sette seg ned med en nordlysgløgg og se mesterkokkene på NRK svette over søringribba på “Kvelden før kvelden”. Og grevinnen og hovmesteren. Finnes ikke artig, men hører med.

 

Nå skal vi spise. Vo har det så fint akkurat nå, dere aner ikke. Det er så godt. Frykten begynner å slippe taket litt, han har blitt så stor og sterk. Likevel gleder jeg meg voldsomt til Lillebror blir over 4 måneder. Jeg innrømmer det.

 

Nei, ønsker dere så innmari alt godt som finnes. Håper dere begynner å komme i mål. Det sies det blir jul uansett, men likevel er det en del “ritualer” man skal gjennom før det blir jul på skikkelig. For meg har det de ti siste årene vært blod, svette, tårer og tenners gnissel på jobb de fjorten siste dagen før jul, men vi har alle vårt. Det viktigste er at vi har noe. Og at det blir gjort.

 

Hva vi skal spise? Pommes frites og stekt kjøttdeig. Lillebror trives best når vi spiser VELDIG  enkle måltider, og da blir det slik. Nattesøvn er viktig for oss, og pommes frites med kjøttdeig gir god nattesøvn.

 

Kjærest hilser. Lillebror gir blaffen.

 

God innspurt!

 

Les også:

Perfekt stekt juleribbe

 

 

 

Må ribba ha bein for å bli perfekt?

Juleribba er viktig for veldig mange, meg selv inkludert. Det forstår jeg godt, for dette er jo årets kanskje viktigste måltid. For å oppnå et perfekt resultat må du få tak i en ribbe med fin fettfylde, altså minst 1 cm fett under svoren og helst marmorert kjøtt i tillegg. Ribba må være “fast i fisken”, ikke geleaktig, og svoren må være lett  oransje, ikke hvit.

 

Beregn 350 gram pr person, 500 hvis du vil ha litt rester. (Vi som vil tjene penger anbefaler 500 gram pr person 😉 )

 

Alt frossent kjøtt forringes pga ca 10% tinesvinn og 5% ekstra stekesvinn, men hei, man fordi ribbe som regel er så feit kan man  fint få et fantastisk måltid med en frossen ribbe. Problemet er at man ikke vet hvordan den er før den er tint. Slik er det bare. Kjøp fersk hvis du har råd, men det blir god jul med frossen også, slapp bare helt av 🙂

 

Med eller uten bein?

På samme måte som jeg kjøper biff uten bein, søndagssteik uten bein og fisk uten bein, så kjøper jeg også ribbe uten bein! Det har absolutt ingenting å si på svoren om ribba er med eller uten bein, faktisk så er den beinfrie delen lettere å forme slik at den blir stekt jevnere hvis du ikke bruker varmluft. Blir jo billigere også, for de fleste av oss spiser jo ikke beina…

 

MÅ RIBBA HA BEIN FOR Å BLI PERFEKT?

Nei, nei og atter nei!

 

Hva er greia med bein da?

Godt spørsmål egentlig , men bein er godt til kraft. Gir en rikere, tjukkere og fyldigere kraft. Vet ikke med deg, men det er sjeldent vi proffer bruker ribbe som kraftråstoff…

 

Jeg har jo holdt på med dette i hele mitt voksne liv, og de siste årene har jeg merket at mange, selv de som ikke aner hvordan man en gang  koker egg, har fått med seg at juleribba må ha bein, alt annet er “avskjær”.

 

Sannelig jeg sier Eder, det er bare tull! For det første kan vi jo ikke kaste halve ribba, ærlig talt, og for det andre har det absolutt ingenting å si for resultatet om ribba er med eller uten bein.

Var egentlig bare det jeg ville si.

 

SNOBB NED!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jepp, jeg kødder ikke!

Mamma og jeg lå på babymatta, den med masse leker som henger dinglende over hodet mitt, og lekte og koste oss. Den en så artig den matta, for hver gang jeg slår på en av figurene så kommer det en ny sang. Jeg slår og jeg slår, for jeg har jo ikke skikkelig kontroll over verken armer eller bein, så det så det sprelles i alle retninger hele tiden, ha ha.

 

Her ser dere babymatta. På dette bildet er det Storesøster som passer på meg. Hun var hos oss for noen dager siden. Det er så koselig når hun kommer. Pappa blir så glad og det er så god stemning. Jeg liker Storesøster skikkelig godt.

 

Lang historie kort, jeg skal snart spise igjen. Sover jo stort sett når jeg ikke spiser puppemelk, så har egentlig ikke tid til å sitte her å klimpre på datamaskinen til pappa. Det er ikke så lett å skrive lange tekster når man ikke har kontroll på armene, langt mindre fingrene, så det som skjedde var:

 

Mamma og jeg lå på babymatta og lekte. Vi hadde det kjempemorsomt og flirte begge to. Etter en stund reiste hun seg opp og gikk inn på kjøkkenet i tretti sekunder, maks et minutt. Jeg lå tilbake der på rygg og tenkte, fader heller, kan ikke ligge her på rygg som en skilpadde, jeg må jo snu meg for jeg er jo superbaby for pokker!

 

Da mamma kom tilbake fra kjøkkenet begynte hun å lage rare lyder og klappe i hendene. Sa jeg var flink i alle fall tusen ganger, minst! Hun tok telefonen opp og ringte til pappa og fortalte nyheten. Egentlig så skjønner jeg ikke oppstyret. Jeg rulla jo bare rundt på magen. Er det ikke det man skal gjøre da? Hyggelig med oppmerksomhet selvfølgelig, men får da være grenser da.

 

Vi snakkes, folkens!

 

 

Vrææææl, vil ha puppemeeeeeeeeeeeeeeeeeelk nååååååååååå!

 

(PS! Jeg ble født på, selvfølgelig, kokkens dag 20. oktober)

 

 

 

Denne jula blir det bare oss tre

Overskriften høres kanskje i overkant trist ut, og er det kanskje også, men jeg tror det blir fint og egentlig en perfekt avslutning på et år som på så mange måter har tygd oss med grove jeksler, men vi har vært så seige at vi til slutt ble spyttet ut igjen. Skadet og fulle av sår, men tross alt i live.

 

Oss tre. Lillebror, Kjærest og meg. Familien i Tollevika i Alta. Datter mangler, og det kjennes i hjertet, men det ble mammajul i år også. Det betyr at hun kommer til oss på nyttårsaften og vi får heller glede oss over det. Jeg har valgt å fokusere på det positive. Ikke bare i ord, men også i handling. Derfor nytter det ikke for meg å være, buhu mitt hjerte bruster, så trist for at hun ikke kommer på julaften. Hun kommer på nyttårsaften og slik er det.

 

Jeg er redd for å skrive for mye om Lillebror, vil ikke at han skal bli en såkalt “bloggerunge”, men han har er så fantastisk fin at jeg bare har lyst å filme han og legge ut filmen på Youtube. Skal ikke gjøre det altså, men du forstår hva jeg mener. Jeg er så stolt! Nå har han begynt smile og flire hele tiden når vi prater med ham. Det er så ufattelig koselig at jeg fetter egentlig ikke hvorfor jeg sitter her på nykontoret, uten både han, Kjærtest og Datter, og skriver om han, i stedet for å hver hjemme, men man må jo jobbe litt også, uansett hvor fine de er.

 

Jeg skal ikke være her så lenge. Har vært noen timer nede på “gammeljobben” og klargjort for søndagsåpent, og nå er jeg her og skal pakke inn nattens bestillinger, så jeg får sendt alt med posten i morgen. Det er ikke voldsomme greier, det verste rushet et over nå, men alt tar tid.

 

Jeg trives og jeg gleder meg til jul. Skal jobbe fra 10-13 på Hoftepluss. Alle andre har fri, det fortjener de. Er jo tross alt de som har jobbet i førjulstria mens jeg har surret med nettbutikken. De har gjort en kjempejobb!

 

Har kjøpt to hvite kranser. Det er så fint på kirkegården på julaften. Liker å dra i fire-tiden. Helt mørkt ute og masse, masse lys. Og mennesker, jeg tror både levende og døde. Det er en magisk stemning på kirkegården på julaften. Det er den enste dagen jeg føler det er noe mer der. Jeg savner dem veldig, begge to, men jeg føler meg ikke trist. Det er mer en erkjennelse av at “slik ble det”. For å komme seg gjennom noe slikt, gang på gang, så er man til slutt nødt til å “skru følelsene av” på en måte. Man har grått seg tom. Det er ikke mer. På et eller annet tidspunkt må man reise seg opp, snu ryggen til gravsteinen og gå videre.

 

Lillebror har gjort denne prosessen lettere. Jeg har alltid sagt at “det er bare et barn som kan lyse opp mørket fra et mistet barn”. Det er ikke sikkert det stemmer, men for meg og oss har det i alle fall hjulpet oss å fylle tomheten som et barn som dør skaper.

 

Det var ikke meningen å begynne å skakke om mine døde barn igjen, og tro meg, jeg gjør det i alle fall ikke for “klikk” og “oppmerksomhet” eller “penger”, som enkelte onde tunger liker å spy av seg, (hva er det egentlig som feiler slike mennesker?) men jeg tror disse hendelsen har blitt en så stor del av hele mitt tankegods, at de er umulige å komme unna. Spesielt i høytider og i anledninger det det er naturlig at den nærmeste familien samles.

 

Jeg gleder meg til jul sammen med Lillebror og Kjærest. Den aller første julen der vi kan videreføre tradisjoner vi ønsker å ta vare på, og samtidig skape oss nye som bare tilhører den lille familien i Tollevika i Alta. Og på nyttårsaften kommer Datter. Da blir dette underlige 2020 avsluttet på en helt perfekt måte.

 

Egentlig glad, men tankefull juleoppdatering

Kokkejævel

 

Dagens omsetning: En pakke flatbrød og et glass mjødurtgelé

Alt er relativt, men jeg sliter med å kalle dagens prøveåpning for en formidabel suksess. Hvis man på død og liv skulle gitt det et navn, så er vel ordet Fiasko langt mer dekkende.

 

Ikke at det spiller noen rolle. Dette er en nettbutikk og jeg ønsket en roligere hverdag. Da kan jeg jo ikke bli skuffet når jeg faktisk får det. Nei, dagen har vært fantastisk! Har fått pakket en del, samt bladd i kataloger, skrevet vaktliste og tatt i mot besøk. Kjærest, Svigermord, Kompis og ja, det var vel det hele egentlig.

 

Heldigvis har jeg en butikk til, ha ha, der var det litt bedre stilt 😉

 

Hva Kjærest gjør? Hun sitter og lager de aller siste julegavene. Slike julekuler med trykk på. Veldig fine.

 

Lillebror? Han har faktisk sovet nesten fire timer. Tipper det det er sulten klar som slår øynene opp med et vræl om ikke lenge.

 

Riktig god helg, alle sammen!

 

Alt godt fra Alta <3

 

 

 

 

 

Vi prøveåpner i dag!

Reklame | Norges BESTE nettbutikk Kokkejævel.no -små skala, stor smak!

Hvis du ikke er helt ferdig med julegavene så anbefaler jeg deg å stikke innom Hoftepluss på Amfi eller min nye residens i Løkkeveien 2. (Der blomsterpikene og Han Steike holdt til). Spiselige julegaver fra småskalaprodusenter. Den perfekte julegave!

 

Oppe i Løkkeveien har vi ikke kasse, så du må handle via kokkejævel.no selv om du stikker innom. Eller, du kan handle hjemme og bare komme innom og hente.

 

Du ser nu sjøl. Æ står i alle fall hær fra 12 te 16. Da går æ heim og drekk.

(Kjenner det er skikkelig digg å bestemme sine egne åpningstider)

 

PS! Æ server pulverkaffe!

Det ultimate pinnekjøttmåltid

Reklame | Kokkejævel

Jeg skjønner godt at mange er usikre på hvordan julematen skal tilberedes. For det første så vokser det jo hvert eneste år fram en ny generasjon som aldri har laget julemat før, og resten av befolkningen gjør det jo tross alt bare en eneste gang i året. Da tar det noen år før du blir like kåkky som meg, som har servert flere titalls tusen porsjoner med julemat opp gjennom. Dette kan jeg! Dette er faget mitt.

 

Det ultimate pinnekjøttmåltid

Vann ut Norges beste pinnekjøtt fra Horns slakteri i Lofoten i 8 timer 10-12 timer hvis du damper det i stedet for å høre på meg), eller bruk et annet kvalitetskjøtt.

 

Kok skikkelig godt opp og skum godt av

 

Tilsett gjerne en hel potte med fersk rosmarin og 1 feit vaniljestang splitta i to. Rosmarin og vanilje er fantastisk til tørkakjøtt som pinnekjøttt.

 

Hvis du virkelig vil lage deg et uforglemmelig pinnekjøttmåltid så tilsetter du 1 ss Kokkejævels pinnekjøttkrydder pr liter vann. Krydderet kan også brukes til bordkrydder hvis du er en “damper” eller rett og slett i stedet for pepper i rotmosen. Fantastisk godt!

 

La kjøttet stå og syde i et par timer. Kanskje til og med 2,5 timer. Littvanskelig å si nøyaktig. Kjøttet skal være mørt, men ikke ramle helt fra hverandre heller.

 

Etter koking liker jeg så skjerpe kjøttet i ovnen på 250 grader i ca 15 minutter slik at fettet blir knasende sprøtt. Hell over fett et par ganger i løpet av denne prosessen. Ytrefileten(kjøttdelen) blir litt tørrere med denne metoden, men det knasende fettet er SÅ verdt det!

 

Jeg hadde en turbulent barndom, men det var faen meg mye bra også! Tørket dill på potet for eksempel. Hver gang det var jul, eller en annen skikkelig fin anledning, så skrelte mamma potetene og drysset over tørket dill. Den dag i dag er det duften av tørket dill som gir meg mest kulinarisk høytidsstemning. Rart hvordan slikt henger seg fast.

 

Mandelpoteter er forresten utrolig bra å bruke under pinnekjøttet hvis du på død og liv MÅ dampe det. Bruk poteter i stedet rist eller pinner, og du får et helt fantastisk produkt tilbake. De blir ikke ødelagte, men de blir jævlig gode!

 

Mjødurtgelé høyner opplevelsen på spekemat, også pinnekjøtt, noe voldsomt!

 

Morr i bekmørtna

(Stradamør i kveil)

Skjær pølsa i passe biter og vann ut 24 timer hvis hel, 12 timer hvis den deles på to på langs.
Dampes/kokes den siste halve timen sammen med pinnekjøttet.

 

Rotmos med vanilje

Lag rotmos/kålrabistappe på vanlig måte, men tilsett frøene fra en vaniljestang. Kombinasjonen salt, tørket kjøtt, rosmarin og vanilje  er helt ubetalelig.

 

Dette måltidet trenger ingen saus. Det er kraftig og saftig nok. Kanskje litt tyttebær. Du ser sjøl. Leser du dette er du voksen nok til å bestemme.

 

Det trengs imidlertid “Skjenning“! Dette løvtynne flatbrødet som er penslet med en lake av melk og sukker på den enes siden. Då godt til saltmat. Så godt med noe sprøtt! (For øvrig helt fantastisk til julegrøten også!)

 

God jul. Hellige jul.

Flere oppskrifter, også julemat, med den berømte prikken over ien finner du i kokeboka mi,

“Hva skal vi ha til middag?”, som nå faktisk har solgt over 10 000 eksemplarer 😀

 

 

Norges beste pinnekjøtt, boka og mye, mye annet godt, kjøper du på julemat- og julegavebutikken Kokkejævel.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvor ble egentlig rapmpenissen av?

Reklame | Meg og mitt

I fjor var rampenissen en gigantsuksess på bloggen min i førjulstiden. Titusenvis av mennesker klikket seg hver eneste dag inn for å se hva de hadde stelt i stand. Det var fantastisk artig. i Stort sett så visste ikke jeg hva de hadde “gjort” før jeg sto opp dagen etter, Så konseptet var at jeg skulle spinne en “historie” rundt sprellene før jeg dro på jobb. Av og til var det enkelt, mens andre ganger nesten umulig, men artig, det var det.  Se alle sprellene HER jj

 

Forventningene var derfor enorme til årets adventskalender her på bloggen, men det fungerte ikke. Det var ikke artig lenger. Det var så mye annet som skjedde. Lillebror, nyoppstartet nettbutikk, gammel butikk, osv. osv. Vi klarte ikke å finne energi til det og jeg merket at alt bare ble halvhjertet. Etter en uke ga jeg opp hele prosjektet.

 

Det er faktisk deres skyld. “Gamle” Asbjørn hadde aldri gitt opp når forventningen var så høye, men dere har sagt at jeg må bli flinkere til å prioritere bort ting som vare fører til ondt stress og heller konsentrere meg om de tingene som gjør meg bra. I år var det rampenissen.

 

Det betyr naturligvis ikke at man bare kan prioritere bort alle forpliktelser man har bare fordi, buhu, de gir ondt stress, men ting som man egentlig ikke trenger å gjøreTing som tapper i stedet for å fylle. Jeg har i sannhet blitt en klokere mann dette året.

 

Slik så jeg forresten ut da jeg forsøkte å ta bilde av foten til rampenissen i mørkeloftsluka. Bildet er et såkalt “blinkskudd”, for jeg kom borti snutasten og tok plutselig bilde av meg selv mens jeg holdt på å styre der ute i gangen. Da slo det meg at jeg egentlig gjør mange rare ting.

 

Nei, kan ikke bare sitte her og klimpre. Må på jobb. Det kommer masse, masse ribbe i dag, og enda mer på tirsdag, så i år er det ikke bare de som har forhåndsbestilt som er sikret ypperste nord-norske kvalitet, men mange andre også. Det er det som er så spennende hvert år, om vi får tak i nok. De er ikke noe problem å få tak i “søringribbe”, men mine kunder skal slippe å ha den som julemat. Mine kunder fortjener kun det aller, aller beste, og da er det hyggelig at jeg kan glede ekstra mange i år.

 

Til dere som har forhåndsbestilt: Utlevering skjer på tirsdag. Kom spredt utover dagen.

 

Ønsker de fleste av dere en svinaktig god dag!

 

 

 

Min nye arbeidsplass

Selv om jeg ikke klarte å holde meg under 12 timer i dag heller, så symboliserer dette bildet mitt nye arbeidsliv på en god måte. Det var viktig for meg å bruke en sentral del av lokalet på en sofagruppe. Et sted man kan sette seg ned og drikke en kopp kaffe hvis man er litt sliten og lei eller, hvis det kommer folk innom, servere litt smaksprøver på både det ene og det andre.

 

En sofagruppe symboliserer det motsatte av alt jeg tidligere har stått for; tempo, effektivitet, blod, svette og tårer. Jeg klarte ikke mer. Etter 18 år sa det stopp. Jeg måtte skape meg en ny arbeidsplass med litt mindre negativt stress og litt mindre belastning for kroppen. En sær faen som meg kan ikke jobbe under noen andre, så skal jeg ha nye jobber så må jeg skape dem selv. Passer meg greit, for jeg liker å skape.

 

Nei, jeg har ikke sluttet helt på Hoftepluss. Er innom hver eneste dag og ser til hirden, men de klarer seg bra. Vi har gode systemer og flinke folk, så ting går egentlig av seg selv. I alle fall for en periode. I januar begynner Martin, han nye kapteinen. Blir spennende å se hva han klarer å få ut av gullegget jeg har lagt i hendene på ham. Han har helt frie tøyler og jeg kommer til å hjelpe ham så mye han vil og kanskje enda litt til, he he.

 

Klokka er straks ni. Lillebror sover i armen til mammaen sin. Mange har lurt på hva han egentlig heter, og det er ingen statshemmelighet, men har likevel valgt å kalle han for Lillebror, på samme måte som Datter og Kjærest, for å skape en viss distanse. Når man skriver så nært og tett som jeg noen ganger gjør, så kan det være greit med en slags grense. Det er også derfor jeg snakker langt friere som Kokkejævel enn som Asbjørn Sandøy. “Pseudonymet”, selv om alle vet det er meg, gir meg distansen jeg trenger til å snakke åpent om veldig mye.

 

Lillebror heter Brynjar Johannes.

 

Han kan nå smile med hele ansiktet når han er glad, og flirer med små hikst. Lillebror har kommet for å bli.

 

Nå skal jeg spise. Klokka er kvart over tjueen. Har tatt med meg rester fra FyFader. Fiskegrateng. Norges beste fiskegrateng faktisk! 

 

Jeg er så glad de fleste av dere finnes! Så godt å kunne sette seg ned å skrive “brev” til dere. Om løst og fast. Noen ganger tungt og vanskelig. Andre ganger lekende lett og tull og tøys. Brev om absolutt alle livets sinnsstemninger. Det er godt og gjør meg glad.

 

Kulinarisk hilsen en glad, trøtt og sulten

Kokkejævel

(Asbjørn Sandøy)