Dette var sterkt. Jeg hadde akkurat lagt meg igjen. Hadde vært oppe i stua og skrevet frokostinnlegget, Velkommen!, men mitt nye liv har gitt meg mulighet til å ligge noen timer ekstra om morgenen, og den muligheten benytter jeg til fulle. Mørkt på soverommet. Kjærest sitter oppreist mot den myke gavlen og ammer Lillebror. Lun stemning. Godt. Åler meg, så stille som en mann på godt over 120 kg klarer å åle seg, inn under dyna og sniker en kald fot under til Kjærest. Hun dekker den til med begge føttene. Vi ser på hverandre og smiler. Sier ingenting, for vi har innført prateforbud om morgenen. “For at Lillebror skal få ro til å sovne igjen”, men jeg mistenker heller at det er irriterende for en morgentrøtt, les gretten, Kjærest og høre på meg som snakker på inn- og utpust og alt som interesserer meg akkurat den dagen…
Jeg la meg derfor bare stille ned, åpnet telefonen, og med den Facebook, og minnet bare slo i mot meg. I januar for to år siden delte jeg altså nyheten på fb at Storebror var på vei. Et halvt år senere kom han, altså bare 1,5 år siden. Det virker så lenge siden. Faktisk nesten uvirkelig, men det skjedde. Han fantes en gang!
15. september kl. 17:30 la jeg ut alle disse ekstremt sterke FB-postene ut på bloggen. Den korte historien til Vebjørn. Han var så liten at han kjente nesten ingen. Rakk stort sett ikke å få treffe familien en gang. Jeg ville så sårt at han skulle huskes. At han ikke skulle bli borte, men bevares i minnet til så mange som mulig.
Les den korte, men sterke historien om Vebjørn HER
Lørdag 27. mars kl. 13:00 så både giftes og døpes det i en salig blanding inne i vakre Nordlyskatedralen i Alta. Forrige gang vi planla akkurat det samme så måtte vi avlyse fordi dåpsbarnet satte seg på bakbeina og bare døde. Dette førte til såpass dårlig stemning at også bryllupet ble avlyst.
Denne gangen er det full enighet i gruppa om at ingen skal dø, så lørdag 27. mars, selveste palmelørdagen, blir jeg en gift mann! Om det blir med eller uten gjester vet vi ennå ikke, reglene er noe ustabile kan du si, men det blir med det antall gjester som til en hver tid er tillatt. Jo strengere regler, jo billigere bryllup, så som mann ser jeg svært lyst på hele situasjoenen.
Jeg gleder meg faktisk. Kanskje ikke kjempemye, men litt. Har aldri hatt noen drøm om å gifte meg, men jeg har full forståelse for at Kjærest ønsker å gifte seg med meg. Hadde jeg kunnet ville jeg gjort akkurat det samme. Dessverre er dette umulig, og da er Kjærest et fullt ut greit alternativ.
Dåp har jeg heller ikke noe spesielt forhold til, om noe er det ambivalent (som alt annet), men etter hvert som jeg har blitt eldre lært meg å sette pris på disse, i utgangspunktet meningsløse livsritene, som dåp, konfirmasjon, bryllup og, til dels, store bursdager. Det samler slekt og venner sammen og det er viktig. Mennesket er flokkdyr og flokken må samles av og til rundt noe for å ikke løse seg opp og gå hver til sitt. Vi kan ikke bare samles når et flokkmedlem skal senkes ned i jorda. Da blir vi en trist og trasig flokk til slutt.
Om jeg syns det er skummelt å skive “Velkommen” til bryllupet på bloggen? Vel jeg regner ikke med at dere tar det personlig og stiller opp i tusentalls utenfor kirken, vifter med denne elektroniske “invitasjonen”, mens dere hamrer på døra og vil inn. Innrømmer at Kjærest faktisk er litt redd for det, så jeg fikk ikke lov til å vise innsiden av invitasjonen der tid og sted står for annet enn kirken. Altså, hun frykter ikke hundrevis av folk, men kanskje en og annen gærning. Man vet jo ikke. Dette respekterte jeg naturligvis. Jeg er en veldig, veldig hjertegod mann. Hun er heldig som har meg.
Tidligere i dag fortalte jeg at jeg nå framover skal prøve å se om jeg karer å forsørge meg selv og min familie på en god måte gjennom å satse alt på de tre B’er, Blogg, Bok og (nett)Butikk. Les innlegget HER
I 18 år, snart to tiår, har jeg ofret absolutt all min tid for å gjøre mitt ytterste for at Altas befolkning skulle kunne kunne spise og ha tilgang på de absolutt beste smakene som Finnmark har å by på. Kunne med hevet hode ta med seg besøk sørfra uten å måtte være nervøs for at det ikke var bra nok. Det var alltid bra nok. Kanskje til og med bedre. Det har jeg jobbet natt og dag for. Stolt på meg selv. Gått min egen kulinarisk vei. Flaks, talent, teft og en nesten eselaktig gjennomføringsvilje
Alt har imidlertid sin tid. Nå er det nok. Jeg har ikke lenger det som skal til for å være en kulinarisk suksess i Alta. Prisen har blitt for høy.
Det sagt, kortene er kastet! Jeg ba dere stille meg spørsmål om alt dere lurer på.
Hei Jeg kan ikke noe om blogg og den eneste jeg leser er din, fordi som mange andre sier den er virkelighetsnær og mange kan sikkert kjenne seg igjen i det du skriver. Du tjener ikke mye på reklamefri blogg har jeg skjønt så hvorfor ikke gjøre den om til å ha litt reklame i den? 🤔 Men tror uansett du kommer langt og kommer til å gjøre det godt både med bøker og nettbutikk👌 Stå på …..
NORDLANDSPIA
Jeg er meget skeptisk. Da jeg startet opp bloggen i september 2019 skrev jeg ofte om svært følelsesladde temaer. Livet og døden skjedde, gang på gang, og jeg ble bombardert med beskyldninger om at jeg brukte mine døde barn for penger og klikk. Det gikk til og med så langt at en bruker i Kvinneguiden insinuerte at jeg hadde tatt livet av mine egne unger for å få oppmerksomhet selv. Kommentaren fikk mange likeklikk, men ingen, absolutt ingen av de som diskuterte på tråden tok til motmæle. Etter et par dager ble beskyldningen slettet, men akkurat da var jeg glad for at jeg ikke tjente penger på bloggen.
MenVar du ikke opptatt før denne nettbutikken at kundene måtte handle lokalt? Bruke de lokale arbeidsplassene slik at man kan sysselsette folk i arbeid? At kjedene og netthandel ikke måtte ta over for de fysiske butikkene?
Mens du nå satser alle kluter til på det som er relativt likt Hoftepluss sitt konsept med ekte, lokale varer – bare på nett? Mindre folk å betale lønn til for å selge mye av det samme som butikken din gjør?
ANONYM
Jo, og jeg er fortsatt opptatt av at folk skal handle lokalt. Ta vare på nærmiljøet sitt. Dette betyr jo ikke at man verken kan spise eller kjøpe et produkt som er produsert et annet sted i Norge. Eksempelvis produseres det ikke ost i Alta. Det betyr jo ikke at Altas befolkning ikke skal kunne spise ost. Da må det kjøpes utenfra.
At jeg nå samler det beste fra de beste, i første omgang, den nordligste landsdelen, slik at også resten av Norge skal kunne oppdage og nyte disse vanvittig gode produktene, det anser i alle fall ikke jeg som negativt.
Hva ansatte angår, så trodde også jeg det samme som deg da vi plutselig satte i gang i oktober, men sannheten var alt annet enn jeg trodde . En flaske gressløkolje tar 15 sekunder å selge på Hoftepluss. På nettbutikken skal den pakkes forsvarlig inn, noe som for en trent hånd tar ca 3 minutter. Matematikken kan stå for selv.
Æ bare lurer, hva gir inntekter på blogg der det ikke er reklame ? All ære til deg som våget å ta skrittet – et lite steg for menneskeheten, et stort skritt for kokkejævel. Æ har inntrykk av at kokker med egen drift ikke klarer stå lenge i det: De går ALL IN. Kauto hadde også en slik kokk, Alfreds kro, Maras pub og mat, catering, foredling av lokale råstoffer etc. Hadde bl.a verdens beste gjeddeburgere.
KIRSTEN
Vær hilset, Kirsten! Jeg har et samarbeid med blogg.no som gjør at vi deler inntektene av reklamen som de selger inn. Det betyr at jeg får betalt “pr klikk”. Det er ikke bare lesertallene som bestemmer hvor mye jeg tjener, men også årstid. Desember er en god måned, januar ikke.
Hva er “lenge”? Jeg har ofret alt for dere i 18 år. 20% av livet mitt! Han i Kauto kanskje enda lenger. Jeg syns det er lenge 🙂
Vurderer du ‘vlogg’ hvor vi kan se deg kokkelere ‘inn æksj’ n’, f.eks. i eksotiske finnmarksomgivelser? Eller steg-for-steg-oppskrifter med bilder for de som gjerne vil, men som trenger litt ekstra hjelp?Forventer selvsagt ikke at du stiller på Bloggerne, da hadde jeg blitt skuffet, men du er jo en artikar som vet å skape stemning 😊
VIBEKE
Ja, etter hvert et det planen med i alle fall små snutter, men for en som har noe å “melde” kulinarisk, som meg, så er det ikke bare å skru på kameraet og peise på, det kreves enormt med planlegging bare for tominutters snutt. Derfor venter jeg med et. Skriften er, og vil alltid være, min min favorittarena, men ja, det kommer!
Synes det er tøft gjort å tørre å ta steget ut og stole på inntekter fra blogg/forfatter/nettbutikk- men høres ut som du trenger endring og at dette er bra for deg/dere. DET er viktigst.
Hva er din langsiktige plan? Hvor er du om 5 år?
INO
Om fem år? Det verken kan eller vil jeg svare på. Har kun skrevet under en 3-års kontrakt på lokalet, nettopp fordi jeg ikke vil binde meg så lenge denne gangen. Jeg er, hvis jeg er heldig, midt i livet og det gjelder å ta vare på hvert eneste år.
Jeg skal gifte meg for første gang 27. mars i år samtidig som Lillebror døpes. Selv om jeg er så gammel at jeg også fotsår at man må ha noe å leve av, så er 27. mars det absolutt viktigste som skjer i år. Storebror ble aldri døpt. Det sliter jeg fortsatt litt med.
Jeg gleder meg veldig til 27. mars!
Hvis du kunne forandret en ting ved deg selv, hva ville det vært? 2. Og hvis du kunne gjort det samme med kjæreste, hva ville det vært?
Lykke til med blogg, bok og butikk. 🙂
KLARA
Enkelt! Har du fire ting du liker i kjøleskapet, så trenger jeg ikke alle fire i meg, selv om jeg er mett!
Man skal aldri, aldri, aldri, ALDRI, offentlig skrive, si, ymte, kremte, hoste i skjegget noe som helst som kan forbedres på den mest perfekte skapningen som finnes! Er du spik spenna gæærn?
Verdens enkleste oppskrift på en god middag? 🙂
KINE
Kort spørsmål fortjener kort svar!
Til 3-4 enkle personer
1 pk reinskav
1 løk
2 gulrot
1/2 brokkoli (kan sløyfes)
4 ss tyttebærsyltetøy
hvitløksbrød
7 dl vann
1 pk kremfløte
1/2 dl reinsdyrskraft fra Toro (ev. 1-2 vanlige bujonterninger)
Steik reinskav og grønnsaker med ønsket mengde smør i en gryte. Skrell og del gjerne grønnsakene opp i mindre biter. Tilsett vann, buljong og fløte og kok opp. Jevn til ønsket tykkelse med maisenna og vann. Serveres med tyttebær og hvitløksbrød. Potetmos går, men da begynner vi å fjerne oss fra verdens enkleste oppskrift 😉
For om lag 13 år siden, på en matfestival (?) i Alta, spiste jeg din tyttebærostekake. Den var himmelsk. Kan du dele oppskriften? Hilsen Ingunn. 😊
INGUNN
Ja, det stemmer! Skrev aldri opp den oppskriften, og husker ikke heeelt styrkeforholdet, men den var basert på min smått berømte pasjonsfruktostekake, så jeg kan garantere deg at oppskriften vil dukke opp på bloggen i løpet av 2020. Det var en fantastisk god ostekake og vi lagde den i mange år til Borealis matfestival 🙂
Koffør e bloggen din reklamefri? De fleste lever vel av reklame?
HILDE KAARASLAN
Det er, som jeg har skrevet litt over, at jeg føler meg litt friere. Kan liksom skrive om hva som helst. Det betyr ikke at jeg ikke kan finne meg samarbeidspartnere i framtiden, men jeg ser ingen hensikt i en blogg som min hvis den skal være drevet av penger. For meg handler det alltid om lidenskap. Jeg har en enorm formidlingstrang og bloggen gir meg ikke bare mulighetene til dette, men siden jeg også har så mange lesere så rettferdiggjør det også at jeg bruker så mye tid på skrivingen. Jeg liker virkelig dette. Det r godt for meg.
Det var spørsmålene som kom inn, Jeg har svart etter beste vene.
Mens kongressbygningen i USA blir stormet, 4 mennesker blir drept og en rape gal president på sine siste dager blir sperret ute av alt som finnes av sosiale medier i et døgn, og for ikke å glemme en verdensomspennende pandemi, så sitter jeg her i Alta og funderer over de viktige tingene i livet, nemlig at jeg nå offisielt, og dette høres skikkelig rart ut, faktisk har blitt en blogger på heltid. Hva jobber du med da? Jeg er blogger, på heltid, lizzom.
Hans Kulinarisk Høyhet KokkejævelEtter over et år, men bare en hånfull unntak, på 1. plass, så er det vel ikke helt unaturlig et en fyr, narsissist og kjepphøy på seg selv, omtaler seg selv som HKG Kokkejævel. Bloggkongen.
Jeg har endret innstillingene på min FB-side fra “Mat og drikke” til “Personlig blogg”. Nettadressen er ikke lenger hjemmesiden til mitt Hoftepluss, Hoftepluss.no, men min bloggadresse, kokkejaevel.blogg.no. Det var litt rart å gjøre det, men det var riktig og nødvendig. Akkurat nå har jeg ingenting annet enn min erfaring å gi til Hoftepluss. Jeg klarer rett og slett ikke arbeide. Har ingen problemer med å stikke innom, “kontrollere forholdene”, men tar jeg på meg uniformen for å jobbe så får jeg vondt i magen, begynner å kaldsvette og ønsker meg egentlig bare bort. Høres nesten ut som et lite angstanfall og er det kanskje også. Spiller ingen rolle. Akkurat nå trenger jeg ikke være der annet enn nede på kontoret for å “lære opp” Martin, den nye kapteinen.
Selv om jeg ikke på noen som helst måte er noen rakettforsker, så er til og med jeg såpass oppegående at jeg forstår jeg det må komme enn en viss sum penger hver eneste måned for å betale huslån, barnebidrag, mat, bleier, øl og alt det andre man trenger for å holde seg varm, trygg og aktivisert. Er det virkelig mulig å kunne leve godt, for jeg har blitt så gammel at jeg må leve relativt godt, for en middelaldrende mann med middels utseende og middels liv bosatt langt mot nord? Svaret på det er egentlig nei.
I fjor omsatte bloggen for 445 380 kroner, eller 37 115. Ikke voldsomt, men slett ikke ille for en reklamefri blogg hvis det hadde gått rett inn i min egen lomme. Det gjør det selvsagt ikke. Dette er jo penger som mitt firma, Kokkejævel AS, får inn på sin konto. Derfra skal det blant annet dekke kostander til regnskap, utstyr, husleie, skatt osv. Rundt regnet kan du si at jeg i fjor satt igjen med 25 000 kr pr måned, før skatt. Jeg vet det er noen som dessverre må klare seg for denne summen, men jeg verken kan eller vil leve for så lite penger.
Heldigvis har jeg en bokkontrakt med Kagge Forlag. Eller, jeg har faktisk to. I fjor høst ga jeg ut min første bok, Livet mellom måltidene. Jeg har alltid høye mål, og håpet på over 10 000 solgte. Slik gikk det ikke. I skrivende stund har den passert litt over 6 000. Forlaget er strålende fornøyd. Jeg bare sånn passe. Selv om jeg “bare” får ca 48,40 kr pr solgt bok, så blir det litt penger når du selger over 6 000. Faktisk om lag 300 000. Nå begynner vi å nærme oss en sum man kan leve godt med.
RETT inn på 1. plass på boklista!Varte riktignok bare én uke, men en uke som Norges mest solgte bok, hallo! Hvem opplever dét liksom?
Jeg nevnte to kontrakter, og det stemmer. Fram til sommeren jobber jeg med manus til en bok som 75% av Norges befolkning ønsker seg. De bare vet det ikke ennå. Jeg tør ikke fortelle hva jeg skriver om i frykt om at en eller annen jævel skal stjele ideen min, så vi venter til sommeren. Da er det ingen som rekker og både stjele ideen og skrive den ut. Jeg blir skuffet hvis den boka selger under 25 000.
Så har vi nettbutikken da, kokkejævel.no, som vi plutselig kastet oss rundt med i slutten av oktober i fjor og bare, PANG, omsatte for over 1 million på fire novemberuker, og fortsatte godt et par uker inn i desember også. Konseptet er like enkelt som det er genialt; jeg plukker ut det beste fra de lokalprodusentene som jeg har valgt produkter fra gjennom 20 år i bresjen for servering av lokalmat i Finnmark. Det beste, fra de beste. Denne skal jeg perfeksjonere og virkelig gjøre til Norges beste netthandel i sin nisje i løpet av de første månedene i året. Må bare puste litt først.
Tre føtter der altså, BBB, blogg, bok og (nett)butikk, er framtiden min nå. Jeg mottar fortsatt litt lønn fra Hoftepluss, men målet er total løsrivelse i løpet av året. Det er litt skummelt, men jeg er veldig, veldig klar for det.
Jeg blir kjempeglad hvis dere stiller meg spørsmål i kommentarfeltet under dette innlegget, så svarer jeg dere i et eget innlegg i kveld. Jeg tar svært gjerne i mot kritiske spørsmål, men ikke glem at jeg svarer deg i samme tone som du stiller spørsmålet, så er du forberedt, hehe.
Det går mye i supper for tiden. Kjapt, enkelt og veldig godt. Godt brød eller hvitløksbrød ved siden gjør susen, i alle fall hvis du er slank og smekker. Det er ikke jeg fortiden, så jeg spiser bare suppe. Til gjengjeld tar jeg en (liten) porsjon ekstra. Fan, man må jo bli mett! Hvis ikke er “kostholdsendringen” over før suppa har blitt kald.
(Smelt smøret i en liten kjele og rør inn hvetemelet. Ta av varmen.)
(Eventuelt maisenna utrørt i kaldt vann)
Kok opp vann, buljong og fløte. Tilsett blomkål, purreløk og hvitløk i små biter. Kokes under lokk i 30 min. Kjær deretter til glatt masse med stavmikser og pisk deretter inn meljevningen. Kok godt opp.
Smak til med salt, pepper og sitron.
Forslag til toppeing
400 g kalkun/kylling-filet
Det grønne på purreløken
12 skiver bacon
Steik baconskivene til gylne og fine, enten på panne eller i ovn
Kylling/kalkun ternes og steikes på panne
Det grønne på purreløken tilsettes det siste stekeminuttet
THERE AIN’T NO SUCH THING AS A FREE LUNCH!
Dette er en originaloppskrift fra sjølvaste Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster min. 2-3 kroner pr oppskrift, ev. 100 kr for et helt år. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt sju slektsledd fram i tid. Edder og galle kan også forekomme. Trolig å både bøtter og spann.
Har du problemer med 2-3kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.
Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner! Gå inn på VIPPS og skriv KOKKEJÆVEL (ikke telefonnummer) og betal for godsakene. Betaler du 100 kroner så kan du bruke så mange oppskrifter du vil i et helt år! 😀
Sommer/ høst 2020: Det skapes opphetede diskusjoner i kommentarfeltet. Kokkejævel har smerter, er sliten, ja, totalt utmattet. Men Kokkejævel er uunnværlig på jobb, og tilbringer all sin tid der med smerter, betonggulv og piller. De som kommenterer oppmuntrer han til å roe ned, ta vare på helsa si osv. De blir sablet ned av Kokkejævel, for de vet ingenting om å drive privat bedrift osv. De kan holde kjeft på seg. Kokkejævel beskyldes for å eksponere datter for mye i bloggen. Kokkejævel klikker, og brøler ut i sinne at datter ikke er eksponert, at hun synes det er helt ok og at de som synes noe annet kan for faen holde kjeft eller ringe barnevernet.
Januar 2021: Kokkejævel har tatt til vett og trappet ned jobbing. Ansatt ny kokkesjef på hoftepluss. Må ta vare på helsa si må vite. Funnet på det selv. Kokkejævel eksponerer ikke datter på bloggen lengre. Lillebror blir også skjermet. Vises knapt bilder av gutten. Funnet på det selv.
Med tanke på reaksjonene til Kokkejævel i sommer er det jo litt morsomt at Kokkejævel egentlig er blitt enig med kritikerne og tatt alt til følge. Eller, vent, ikke riktig alt. Fortsatt like dårlig til å ta kritikk, og svarer alt som ligner på sådan med en frekk, nedlatende tone. Akkurat som før.
Eline (gamle)
Vær hilset, Eline (gamle)!
Til tross for tonen i kommentaren din, så skal jeg likevel prøve å svare så lite arrogant, frekt og nedlatende som mulig. Grunnen til at jeg svarer deg her og ikke i kommentarfeltet er rett og slett fordi jeg har forståelse for at du ikke er alene om din oppfatning av meg, og det derfor kan være interessant for andre enn bare oss to.
Vi har jo diskutert en del tidligere i kommentarfeltet du og jeg, og slik jeg har forstått det, korriger meg gjerne hvis jeg tar feil, så har du alltid skrevet like høflig og saklig til meg som nå. Likevel har du liksom alltid følt at jeg har svart deg frekt og arrogant tilbake. En mann helt uten evne til å ta til seg saklig kritikk på en skikkelig måte.
Jeg skal faktisk gi deg litt rett. I hele mitt liv har jeg vært en outsider som har gått mine egne veier. Noen ganger har det ført meg galt av sted, andre ganger, som i kokkfaget, har det gjort meg innovativ, spennende og særegen. Har aldri vært redd for å trosse de kulinariske normene som er satt i faget, men vært en slags “kulinarisk jævelunge” kan du si. Derav navnet Kokkejævel forresten. (Inspirert av Anthony Bordain).
Som Kjøkkensjef tok jeg svært sjeldent eller aldri til meg tilbakemeldingene fra gjestene hvis retten var tilberedt slik oppskriften min tilsa. Jeg serverte maten slik jeg var stolt av å servere den, så fikk man enten like den eller la være. Også med mat er det like mange meninger som det er munner, og det er umulig å tilfredsstille alle. Da blir maten pregløs og kjedelig, som fabrikkmat. Den er lagd slik at færrest mulig finner noe å klage på.
Heldigvis hadde jeg ikke bare høye tanker om mine egne kokkekunster og smaksløker, men også tilstrekkelig mange munner som gjorde at vi kunne være en kjempesuksess de ni årene jeg sto over gryta. Likevel betydde ikke dette at folk talte for døve ører. Jeg tok jo til meg hver eneste tilbakemelding og tenkte over den. Etter hvert så har du hørt de fleste tilbakemeldingene fra før. Da gjelder det å være høflig å late som man aldri før har hørt når det surt bemerkes at det “er hvitløk i alt”, men heller prøve på en høflig måte å forklare at det faktisk bare er hvitløk i 30 % av rettene, men at de rettene til gjengjeld er så populære at de står for 70% av omsetningen. Kanskje du en gang skulle prøve en rett der det ikke står “hvitløksdressing” i menyen?”
Relevansen i sammenligningen? I januar 2020 fikk jeg prolaps i ryggen. De kommer ofte snikende, så for ryggen og kroppen sin del var det en fordel av vi, på fire timers varsel, ble nedstengt i mars. Likviditeten trivdes ikke like godt. Januar og februar skaper alltid et underskudd på 5-600 000 kroner som vi fra mars og utover prøver å tjene inn igjen. Da passer det svært dårlig å bli nedstengt på ubestemt tid.
På det tidspunktet hadde jeg over en million kroner i regninger som skulle betales de neste 30 dagene. Min løsning ble å selge ned så mye som overhodet mulig av varelageret på salg. Det, samt de nye permitteringsreglene som ble innført, gjorde at jeg regnet ut at vi ville klare oss i fire måneder uten inntekter.
Også om dette var jeg naturligvis åpen om på bloggen. De fleste forsto min avgjørelse, men slett ikke alle. Løsningen på problemet mitt lå i kaste meg rundt å bli en cateringsuksess, for det hadde man lest at noen hadde lyktes svært godt med. Tror faktisk du også var en av disse selvutnevnte cateringekspertene.
Det var jo ikke slik at jeg ikke hadde vurdert det, men mine vurderinger var da, og er fortsatt nå, at det klokeste jeg kunne gjøre i det uoversiktlige sitasjonen var bruke så lite penger som mulig. For det er ikke slik at det er gratis å bli en cateringsuksess. For det første må man ha et varelager, det hadde jeg solgt ned. For det andre må du ha ansatte, de hadde jeg permittert. For det tredje må du ha kunder å catere til, det hadde jeg ikke. Bare 5% av vår omsetning er menyslag, som hamburger og slikt, og jeg anså det som svært lite sannsynlig at bare fordi vi stengte så skulle folk gå mann av huse og ringe inn bestillinger som vi kunne kjøre ut.
Ikke hadde jeg verken kropp eller krefter til å bli noen cateringsuksess heller. Jeg vet hva som kreves. Hvor uhorvelig mye arbeid som ligger bak. Jeg hadde vært nødt til å jobbet hele min våkne tid. Det var jeg rett og slett for gammel til. Det jeg derimot hadde både kropp og krefter til var å selge reker et par timer hver fredag. Folk strømmet til. Både fordi vi har gode reker, men også for å støtte bedriften. Rekeslaget gjorde at vi klarte oss og viste meg, nok en gang, hvor uhorvelig mange det er som bryr seg om butikken min.
Alt dette prøvde jeg å forklare alle ekspertene. De fleste forsto, men ikke alle. Du var en av dem. Det er mulig jeg, etter hvert, svarte litt irritert på disse hundrevis av rådene om akkurat det samme. Selv om jeg har mange lesere så er jeg bare et menneske. Hvor cocky jeg enn kan framstå, så tror jeg at jeg heller aldri har lagt skjul på akkurat det.
I hele den stengte Frykten for Viruset begynte å legge seg ute i samfunnet. I mai åpnet Hoftepluss forsiktig opp igjen. Jeg hadde, pga skulderen, prolaps +++, og fordi jeg hadde muligheten til det, vært sykemeldt 90% i den stengte perioden, og jeg fortsatte med det. Jobbet kun fysisk tidlig om morgenen. De faste ansatte kom tilbake 50%. Vi visse ingenting hvordan dette kom til å gå, men vi var tilbake og det var deilig.
Omsetningen økte uke for uke. I juni var alle faste tilbake i 100% stilling, og også et par ekstrahjelper var tilbake på jobb. Sommeren så grei ut. Fy Fader var fortsatt tvangsstengt, så bare Hoftepluss som var åpent. Veldig mye enklere og billigere. Ferielistene var skrevet. 2.3 stykker hadde funnet seg annet arbeid i permitteringstiden, men det gjorde ingenting, for FyFader var stengt. Til og med jeg hadde unnet meg tre uker ferie. Det har jeg ikke hatt siden jeg jobbet på Mega for over 8 år siden. Jeg gledet meg.
Så skjedde ting fort. Ryggen ble ekstremt mye verre. Buffet ble plutselig lov igjen. FyFader måtte åpne. Det kreves enormt med forarbeid å åpnet en slik type plass etter fire stengte måneder, men jeg klarte det på en helg. Mandagen etter åpnet vi med et brak og sommeren sto i brann. Uke etter uke etter uke med absurd mye arbeid. Sårt tiltrengte penger strømmet inn i kassa.
Åpningen av FyFader kom overraskende på oss. Jeg hadde regnet med at det skulle være stengt der til over jul og hadde derfor ikke erstattet de som sluttet. Vi var kronisk underbemannet. Ja, selvfølgelig fikk vi ansatt folk i panikk, men det er jo ikke bare å slepe folk inn fra gata og si “jobb”. Det er viktig for meg å understreke at det jeg driver med er et fag. Et fag jeg er stolt av.
Alt dette skjedde midt i ferieavviklingen til de fast ansatte. Det har alltid vært viktig for meg at de ansatte har fått seg en god ferie, så vi fulgte oppsatt ferieplan. Dette medførte naturligvis at jeg måtte jobbe enda hardere, og pillene gikk ned på høykant. Aldri noen sinne har jeg hatt så vondt, men jeg hadde ikke noe valg. Sommeren kunne redde oss og da måtte vi stå på mens vi kunne. Jeg har drevet med dette så lenge at jeg vet at en sommer aldri varer evig, og at høsten plutselig kommer som et knyttneveslag uka etter skolestart med halvert omsetning.
Den ekstremt gode sommeren 2020 ble et være eller ikke være for Hoftepluss AS, mitt, og 18 andre sitt levebrød. Også denne prosessen fortalte jeg åpent om. De fleste forsto, men ikke alle. Nå måtte jeg stole på mine ansatte og roe ned. Ta vare på kroppen min. Jeg prøvde å forklare at dette ikke handlet om at jeg ikke stolte på mine ansatte, men at vi var helt avhengig av at jeg faktisk var så mye på jobb som jeg var. Det var 4 måneder siden sist mange hadde jobbet og flere av disse var nye. Noen kunne ikke med kassa en gang. Ja, jeg var faktisk uerstattelig sommeren 2020.
Alt dette prøvde jeg å forklare alle ekspertene. De fleste forsto, men ikke alle. Du var en av dem. Det er mulig jeg, etter hvert, svarte litt irritert på disse hundrevis av rådene om akkurat det samme. Selv om jeg har mange lesere så er jeg bare et menneske. Hvor cocky jeg enn kan framstå, så tror jeg at jeg heller aldri har lagt skjul på akkurat det.
Ja, nå har jeg endelig kunnet trappe ned. Det er januar og vi omsetter på en uke like mye som vi gjorde på en dag i slutten av desember. Martin dukket plutselig opp av intet og framtiden ser faktisk lys ut hva min rolle på Hoftepluss angår. Ja, jeg er helt utslitt nå og har endelig anledning til å senke skuldene litt. Bloggen, boka og netthandelen har gitt meg en fot ekstra, som gjør at jeg ikke faller hvis Hoftepluss gjør det. I sommer ville jeg blitt tatt med i dragsuget. Jeg er personlig ansvarlig for nesten en halv million og det gir litt kalde skuldre når det går dårlig, men gjør også at du står på absolutt alt du kan når du har sjansen. Som i sommer.
Jeg har forklart dette så mange ganger, både på bloggen, men også i kommentarfeltet. Jeg anser meg som relativt skrivefør, så jeg har, og nå er jeg helt ærlig, tolket det som vrangvilje når blant annet du ikke har forstått mine hensikter. At jeg på en måte har blitt misforstått med vilje. At uansett hvor mye jeg svarer så blir ikke svarene lest eller godtatt. Jeg sier ikke det er slik, men det føles av og til slik.
Hva Datter angår så er det hele tiden hun som har bestemt hvor mye hun ønsker å disponeres, hvilke bilder som brukes og hva jeg skriver om henne, men det er klart jeg også har lest hva som har blitt skrevet om disponering av barn, og det kan godt hende, jeg håper det, at jeg har blitt en klokere mann i løpet av 2020. Lillebror er en baby og kan ikke gi sitt samtykke, derfor vises han veldig lite i bloggen. Vi snakker jo daglig om disse tingene hjemme, for det er en balansegang å ha en personlig blogg. Verken jeg eller de fleste av leserne mine ønsker at den skal bli for privat. Da blir det bare kleint og ekkelt, men jeg bruker meg selv og mitt liv til å belyse, ofte uten at tema er nevnt i det hele tatt i bloggen, ting jeg er opptatt av, det er jeg helt ærlig på.
Hva kritikk angår, og dette er sikkert dumt av meg, så har jeg for vane å svare en kommentar i samme tone som den er skrevet til meg. Hvis jeg mener at et spørsmål, eller som oftest, en beskyldning er skrevet på en kvass og usaklig måte, så svarer jeg, forsøksvis, saklig, men kvast tilbake. Det tolereres ikke. Det virker som om enkelte, kanskje også du, mener at jeg skal legge meg ydmykt ned for enhver kritikk og beklage, men det går jo ikke. Da utsletter jeg meg selv. At noen kritiserer deg, hvor saklig det enn er, så trenger det jo ikke bety at denne kritikeren har rett. Det kan jo være at du, altså jeg, har vurdert problemstillingen på forhånd, for og i mot, og landet på en helt annen mening.
Jeg anser ikke kritikere som nettroll. Jeg liker faktisk en god diskusjon, men veldig ofte blir kritikk mot meg sauset sammen med ord som “tigging”, “dårlig likt på sitt eget hjemsted”, “høy på seg selv”, “selger både sjelen og familien sin for klikk”, “grådig”, “en million i lønn i fjor” osv., osv., osv., osv. Da hender det at jeg blir litt lei. Kan til og med bli litt lei meg, men det er ikke ofte lenger.
Nei, så jeg vet ikke. For å være helt ærlig så syns jeg kommentaren din var skikkelig usaklig, nærmest smakløs. Du spyr ut påstander som om det skulle vært sannheter. Det er uredelig og oppmuntrer i alle fall ikke til å få et saklig svar tilbake. Jeg mistenker tvert i mot at du fisker etter at jeg skal bli irritert og plumpe ut med en ufornuftig kommentar.
Hvorfor gjør du dette? Hva ønsker du å oppnå? Hva er egentlig din agenda?
Det er ingenting å skamme seg over i det hele tatt. Daglig får du doser, og av og til også overdoser, med stort og smått fra både mitt liv og ulike sinntilstander. Jeg forstår godt at det kan bli litt mye for noen og en hver. Tenk deg hvordan jeg har det som faktisk både må leve og skrive om meg selv hver jævla dag, 365 dager i året!
Løsningen er faktisk like enkel som den er genial. Vi har nemlig opprettet en gruppe på fb der Martin og Robin forteller om alt det gode vi har på Hoftepluss og FyFader, samt at selveste jeg, bloggkongen, kommer til å poste oppskriftsbloggene der inne. Høres ikke dette helt fantastisk ut?
Bare mat, oppskrifter og gode tilbud. Slippe flere tårevåte innlegg om hvor trist og vanskelig det er å stå opp til den ene døde ungen etter den andre. Eller det evinnelige gnålet om Datter, Kjærest, Lillebror og Sønns fortreffeligheter. For ikke å snakke om slanking, bøker, ryggplager, nettroll og nettbutikker. Mannlige følelser, småmorsomme historier og arrogante kommentarer opp og i mente. En pause fra livet mitt rett og slett.
Trykk HER hvis du vil komme deg bort herfra så fort som mulig. Det er selvfølgelig også mulig å trykke DER hvis du vil ta del i begge deler. Du er blitt relativt voksen, så du bestemmer selv.
Hadde også faktisk vært artig hvis du hadde kommentert hvilket valg du tok.
Denne gruppen, FyFader & Hoftepluss, har i skrivende stund 2050 medlemmer. Ikke veldig mye i forhold til mine over 50 000, men vi kan da hjelpe Martin litt på veien, hva? Melde oss inn og se hva som skjer. Har vært medlem av langt verre grupper på FB for å si det slik…
Skal vi hjelpe Martin opp til i alle fall 5000 medlemmer? Inviter gjerne dine matglade venner 🙂
Jeg har alltid hatt et åpent kommentarfelt der hver en leser som har ønsket det har kunnet sakt sin hjertens mening om både meg og det jeg har skrevet. Jeg har forbeholdt meg retten til å svare, og det har selvfølgelig ikke vørt like populært. De fleste som kaster skitt misliker sterkt å bli tilsnakket med fornuft og folkeskikk.
Prøvde først med tilsvar, men innså nokså fort at det var til ingen nytte. Undrer også over at enkelte av kommentarene overhodet ikke passer inn under emnet som det skrives om. Det må liksom bare tømmes en plass.
En god latter inn i natten? Les kommentarfeltet på de to nevnte bloggene 😀
Der var moroa definitivt over. Striskjorta er pressa på og havrelefsa er tørr og muggen. Dagens forsendelser i netthandelen er for lengst pakket og sendt. To små pakker, hvorav den ene er en pakke multe-te som av ulike årsaker aldri kom fram til mottaker før jul. Den andre et enslig forstykke. Fortsetter det på denne måten blir jeg kasta ut av lokalet innen mars.
Nei da, dette er akkurat som forventet, (og håpet). Noen rolige uker på starten av året der man får samlet seg, kommet seg skikkelig i hus, vurdere nye, spennende produkter og, ikke minst, ha tid til å kjenne skikkelig etter at jeg har blitt pappa. Å ha tid til å se inn i de små, men store øynene som, når de verdiger meg full oppmerksomhet, gir livet 100% mening. Tenk at noe så lite kan bety så mye.
Selv om jeg kanskje ikke har hatt så mange leveranser i dag, så har jeg jammen meg ikke ligget på latsiden heller! Sto opp i halv ti-tiden for å spise frokost og blogge til dere. Gikk deretter å la meg i sengen igjen småprate med Kjærest og Lillebror. Kjærest i alle fall, for Lillebror var det ikke mulig å få kontakt med. Han var for opptatt med å suge seg knallhardt fast i en spene.
Sto opp og gikk opp i stua i 12-tiden med Kjærest på slep. Jeg hadde likket døren på feil måte da jeg gikk for å pusse tenner, så det måtte jo selvfølgelig diskuteres. Greit for meg, for da kunne jeg se på vakre Kjærest som ivrig diskuterte kliss naken. Ingenting er som en vakker hormonell kvinne.
Fikk etter hvert ristet av meg Kjærest, som nå hadde bitt seg fast i leggen, og kommet meg ut ytterdøren for å kjøre ned på min nye arbeidsplass. Holder på meg å sluttføre varetellingen, samt har skrevet vaktlista for Hoftepluss og FyFader ut januar. Etter det er det Martin, nybossen, som tar over det arbeidet. Det gleder jeg meg til, for det er en tidstyv som ødelegger mitt kreative sinn. Jeg som har en bok å fokusere på.
Herre min hatt som jeg gleder meg til å fortelle dere om den boken! Jeg er så redd for at noen skal stjele ideen at jeg ikke tør å si det til noen uten å avlive dem etterpå, men tror det blir utrolig bra! Manus må være ferdigstilt i juni, og kommer ut senhøstes. Tenk at jeg skulle være så heldig å, ikke bare få gitt ut én bok, men to i løpet av et år. Smått utrolig!
Hjemme så tok vi julepynten i går kveld. Litt trist, men mest deilig. Jula er over og fatter ikke de som har nisser og bartre stående til langt ut i januar. Nei, da er det mye bedre å starte pyntingen tidlig! Til neste år vil jeg ha det ferdig pynta, med juletre og greier, 1. desember. Kjærest er ikke helt enig med det juletreet, men jeg har heldigvis et helt år på å marinere henne i gull, røkelse og myrra slik at hun går med på det, he he 😉
Gjør det koselig hjemme framover. Regjeringen ber oss holde oss mest mulig hjemme, og ikke gå på besøk, i 14 dager framover for å stoppe den voldsomme oppblomstringen som har skjedd i jula. 14 dager klarer vi, gjør vi ikke?
Lag en vidunderlig dag!
(Og nei, jeg holder ikke på å gå konkurs akkurat nå, så ingen vippsing ;). Hvem vet hvis vi ikke får bukt på Viruset snart, men akkurat nå var det bare en aldri så liten klikkåte for å få dere inn. Jeg lyktes. Dere er alltid velkommen i Herrens hus.)
Den første uka med slanking er, for min del i alle fall, alltid “lett”. Jeg er skikkelig tent og motivert og går spent på vekta hver eneste dag, mens jeg fornøyd konstaterer en ganske stor vektnedgang i dag også. Det går litt “sport” i å kjenne litt ekstra på sultfølelsen før jeg spiser, og tenker at hvis det skal være så lett å slanke seg, så kommer jo ikke dette til å bli noe problem i det heeeeele tatt.
Vi som har levd, og spist, en stund vet jo at verre uker venter, men nettopp derfor har jeg kost meg ekstra den første uka. Merket at ræva ikke lenger presser mot jakkekanten og at det er mulig å dra opp glidelåsen uten at man må bruke krefter. Jeg har prøvd å ikke snakke for mye med Kjærest om dette, for tror det verste med å bo sammen med en som slanker seg er det evinnelig gnålet om mat og vekt og, kanskje det mest irriterende, om de “ser forskjell”.
Fem og et halvt kilo ned den første uka er jeg meget godt fornøyd med! Jeg kunne sikkert gått ned det dobbelte hvis jeg hadde trent, spist og drukket mindre, men sannheten er at jeg egentlig ikke har gjort store endringer i kostholdet. Jeg har selvfølgelig kuttet ut alt “dritt” som kaker, sjokolade, potetgull og godterier. Bare der har jeg spart absurd mange kalorier, for jeg hadde virkelig mistet alle grenser de siste ukene av desember. I tillegg har jeg byttet ut brød med havreknekkebrød, og satt en øvre begrensing på fire på måltid. Det er like mane kalorier i et knekkebrød, men det tar, av åpenbare grunner, mye lengre tid å spise det kontra en myk brødskive. Tidligere, da jeg spiste brød, kunne jeg spise 7-8 skiver på samme tid som 4 knekkebrød. Jeg bare rullet dem sammen så de skulle gli letter inn.
Og etterpå tok jeg meg en Gomorgen yoghurt, kanskje to. Det har jeg kutta helt ut. Har ikke spist Gomorgen, eller noen annen yoghurt, hele uka. Hadde faktisk gruet meg litt til det, for her kan vi snakke, (trodde jeg), avhengighet; brun Gomorgen yoghurt, den med nøtter, herreguuud!
Frokost/lunsj og til kvelds. Ser både sundt og skikkelig godt ut
helt til jeg ødelegger inntrykket med masse kvitost, ha ha. Det går unna ca et kg kvitost i uka. Jeg bruker det på omtrent alt, til og med på speilegg. Etter hvert skal jeg redusere forbruket, kanskje bytte til en lettere variant, men ikke ennå. Skal vente til det går litt mer trått med vektnedgangen.
Oppdiktede spørsmål fra leserne:
Går du på lavkarbodiett?
Jeg går ikke på streng lavkarbodiett, med bare bacon til frokost og slik galskap, men jeg holder meg, selvfølgelig, unna sukker og slikkerier, men også ris, pasta, potet og brød. De siste ikke fordi jeg tror man isolert sett blir tjukk av disse matvarene, men fordi det er så lett for å spise for mye av dem. Jeg koker heller ekstra med grønnsaker.
Har du ikke “sprukket” en eneste gang?
Det er klart at en kar som meg, som omtrent har trøkt i seg hva det skal vøre om kveldene, har slitt litt med “kravings” når klokka har passert åtte, men da spiser jeg epler. Har sagt til meg selv at jeg kan spise så mange epler jeg vil. Var oppe i tre epler en kveld, men som regel spiser jeg bare ett.
Har du kuttet ut øl?
Nei, jeg har ikke redusert forbruket denne første uken, men også ølforbruket må til pers etter hvert hvis jeg skal inn i den bryllupsdressen.
Drikker du brus?
Går ut fra at du tenker på sukkerbrus, og det har jeg ikke drukket på flere år omtrent. Skal jeg ha brus så drikker jeg Cola Zero eller Solo Super, men drikker generelt lite brus.
Hva er egentlig målet ditt?
Målet mitt er at Kjærest skal få gifte seg 27, mars med en mann hun syns er lekker. Da burde jeg komme meg under 110 kg, altså 19,3 kg ned på 13 uker. Det skal holde hardt, men er ikke umulig. På sikt er målet mitt å lande på 95 kg. Under det vil jeg ikke leve. Jeg er alt for glad i mat og drikke til at det vil gi meg et godt liv.
Det var uke 1. Så deilig å endelig være i gang! Hvordan har det gått med deg da?
