Det er ingen tvil om at såkalte slankesprøyter både engasjerer, applauderes og irriterer. Bloggen min i år, som handlet om min 12. uke på Wegovy, (les innlegget HER), var det faktisk over 180 000 mennesker som fikk med seg.
Kanskje ikke mitt aller mest leste innlegg, ( som faktisk er DETTE), men et tydelig tegn på at dette er det noe som mange er interessert i, og som veldig mange mener noe (sterkt) om.
Det er bare å ta en liten titt på kommentarfeltet mitt på FB der jeg delte bloggposten. Det mangler ikke på eksperter akkurat. Ikke bare eksperter på seg selv og sin egen livstil, men faktisk også meg og alle andres. Akkurat den voldsomme skråsikkerheten underholder/irriterer meg litt, (alt etter hvilket humør jeg er i).
Det har seg nemlig slik at også jeg, både etter utdanning, erfaring og interesse, sitter inne på en ikke ubetydelig kunnskap om mat, tilberedningmetoder og næringsinnhold i ulike råvarer. Mer enn de aller fleste har jeg det som skal til for å kunne holde meg relativt slank og sunn over tid.
Av ulike årsaker klarer jeg det likevel ikke. Noen av disse årsakene, som overspising på kveldene og høyt ølinntak, har jeg vært åpen om. Andre har jeg holdt for meg selv. Det er ikke alt man trenger å dele. Uavhengig av årsak, så er resultatet uansett den at jeg de siste 25 årene i snitt har lagt på meg 2 kg pr år. Flere ganger har jeg gått ned 10-15-20 kg, men hver gang har kiloene sakte, men sikkert kommet tilbake.
Noen av disse kiloene har selvsagt kommet som et resultat av min jobb, lidenskap og store interesse, nemlig mat. Det siste jeg ønsker i livet er å bli “tynn”. Det betyr alt for mange forsakelser for min del. Jeg vil fortsatt leve et liv der jeg tar for meg av livets gleder, men kanskje i en noe mer begrenset grad enn jeg tidvis har gjort så langt.
De tre siste årene har jeg fått to små barn, i tillegg til de fire “store” jeg har fra før. Da jeg ble nesten 150 kg for 3 måneder siden innså jeg at jeg at sannsynligheten for at jeg skulle dø fram dem før de rakk å bli myndig var, bokstavelig talt, blitt farlig stor. Dagen etter ringte jeg legen.
Det verken angrer eller skammer jeg meg over! Tvert i mot vil jeg anbefale alle som har nådd en farlig høy vekt om å snakke med legen om dette legemiddelet. Det er ikke noe mirakelkur, (jobben må du fortsatt gjøre selv), men det kan være, som det har vært for meg, en veldig god drahjelp når du har blitt så tung at veien ned til en slags normalvekt virker så lang at man nesten ikke orker tanken på å ta den kampen. Enda en gang.
Les også:
Følg meg gjerne også her:
Snurtinga og ideen om at man må fråtse og bælme i seg fett og sukker til alle måltid, for å “nyte livet”; gjør at halvparten av feite folk blir bæææælfeit.
Så prestere dem alltid å hevde at feitheta skyldes stoffskifte, el.l.
enkelt og greit, for mye kcal=legger på vekt
for lite: tar av vekt
Ja, fråtsing og overspising er et stort problem for veldig mange. Jeg vet ikke hvor mange av “dem” du har snakket med, men mitt inntrykk et at vi tjukkaser VET hvorfor vi er tjukke, men pga nedlatende kommentarer som din gjør at mange kanskje prøver å bortforklare overvekten med andre årsaker. Når det er sagt så er faktisk lavt stoffskifte en svært alvorlig lidelse for ganske mange. Faktisk rammer denne sykdommen 7% av norske kvinner, og andelen øker med årene.
Heisann og gratulerer med flott innlegg og et godt valg 😉
Jeg går selv på Vegowy og har gått ned 30 kg på 1 år – er pittelitta (under 160) og veide nesten 90 kg…. er utdannet treningsinstruktør og kan mye om mat – men det er ikke alltid det hjelper nei…
Må bare si at jeg ikke har “rast” ned disse kiloene – det har gått litt i rykk og napp – men er utrolig fornøyd med 30 mindre på kroppen – så masse lykke til – dette blir bra 🙂
Gratulerer tilbake! Godt jobba og lykke til videre!
Er en av de som ikke har fulgt bloggen din, men kom over det nevnte innlegget ditt på facebook. Det ser heldigvis ikke ut som om du bryr deg altfor mye om de kjipe kommentarene. Jeg synes du er kjempetøff som deler reisen din! Selvom man i utgangspunktet har alle slags ressurser som skulle tilsi at man skulle greie å leve sunt og holde vekta nede, så er det innmari mange faktorer som spiller inn når det gjelder kropp og helse. Og selvom det virker som om alle har en mening om den, så er kroppen og vekta så innmari personlig. Du har vært smart og valgt å gjøre noe med det før du har fått diabetes 2 og andre komplikasjoner, det har ikke jeg. Jeg er på tredje uke med ozempic (fordi jeg har fått diabetes 2), og jeg har ikke orka å fortelle noen andre enn samboeren min om hverken dianosen eller sprøytene, selvom gode venner som mener godt har gitt meg råd om hvordan jeg skal ta bedre vare på kroppen min over lang tid. Det er så mange tabuer, og da er det så godt når andre tør å dele. Da føler vi andre oss litt mindre alene 🙂 Lykke til med livsstilsendringen og vektnedgangen!
Hei! Nei, kjipe kommenterer bryr jeg meg ikke mye om, men syns heller ikke det har vært noen negative i denne saken. At mange er “eksperter” og kommer med mer eller mindre velmenende råd må man bare ta til seg. For min egen del, som har såpass med kunnskap selv, så har jeg jo selvsagt tenkt gjennom alt som kommer, og da føler man seg nesten idioterklært som når folk skal fortelle meg selv de best elementære ting. Ønsker deg også all mulig lykke til på Ozempic. Håper du får et lettere liv. 🙂