Dette er topplisten på Blogg.no i dag. En av disse bloggerne har i løpet av dagen i dag slettet bloggen sin fordi det rett og slett ble for mye. Hun stakk nesa fram og ulvene gikk rett etter strupen.
Det ble for mye “konstruktiv kritikk”. For mange ironiske og sarkastiske kommentarer. For ulvene spiller sannhet, eller den åpenbare tanken bak en tekst ingenting, her skal de opprinnelige ordene vri og vrenges så mange ganger at de til slutt er helt ugjenkjennelige.
Vi skal heller ikke glemme ulvenes, aka den onde ironiens, aller skarpeste våpen, nemlig FORVRIDD TANKELESING.
Ulvene vet nemlig alltid hva du “egentlig” har ment. Hvis det du har skrevet ikke er riktig “saftig” nok, så finner de rett og slett bare på ting du aldri har sagt eller ment i det hele tatt. Det ligner bare litt. Noe som er helt umulig å forsvare seg mot. Dette vet jo ulvene, det er derfor de gjør det. Har de først fått ferten av deg, så prøver de å utmatte deg, inntil du til slutt gir opp, legger deg ned, og lar de rive strupen over på deg uten at du gjør motstand i det hele tatt.
Jeg har full forståelse for at du har opprettet bruker på Kvinneguiden for å kunne forsvare deg mot ulvene. Jeg har lengtet etter det selv mange ganger når de har snerret som verst, og blitt beskylt for det også. Hver eneste gang det har kommet en motstemme har det blitt brukt som våpen. Det er grenser fo0r hvor lenge motstemmene orker stå i krigen for en annen. Dette vet ulvene så inderlig godt.
Jeg hater ulver! Spesielt de som kommer luskende ut etter at de har vært med å rive strupen av deg og enkelte andre, og plutselig er de så god og snille. Det er de aller verste ulvene. Det er ikke du som skal unnskylde deg til dem, det er motsatt!
Du har ennå en mulighet til å ikke la ulvene vinne, men tror det kanskje er lurt å ligge lavt i terrenget en stund. Selv om ulvene ikke glemmer, så gjør vanlige folk det. De aller fleste er seg selv nærmest. Heldigvis.
Som alltid når jeg prøver å være litt over gjennomsnittlig intelligent, og på død og liv skal skrive om dagsaktuelle hendelser som angår oss alle, som i DETTE innlegget, så faller jeg igjennom så det synger, og blir sparket i både nyrer, mager og baller av folk som vet bedre.
Det viser seg nemlig, bok en gang,at jeg ikke er så veldig mye smartere enn røka likevel. Ikke er jeg særlig klokere heller. Hadde det ikke vært for kroppen og utseende mitt, så hadde jeg følt meg ganske nedfor akkurat nå.
Jeg velger å se det annerledes. Ja, dette er kanskje et nytt nederlag, men hos meg kan alle nederlag og tragedier nytes i årevis, så dette er mat til mangfoldige blogginnlegg utover høsten. 😀
Så er det altså igjen tid for at vi alle, selveste folket, skal bestemme hvem som skal styre landet de neste fire årene. En uhyggelig og skremmende tanke hvis du tenker etter!
Det finnes ingen opptaksprøve som kan avdekke om vi tror Venstre og Høyre er to motpoler på Stortinget. Det finnes ikke et eneste sertifikat som kan bevise at du er et nogen lunde oppegående menneske som har så pass til samfunnskunnskap at du føler du burde være med på bestemme hvordan vi alle sammen burde leve.
Ja, jeg er voldsomt i mot folkeavstemninger! De aller, aller fleste av oss har verken tid eller evner til å sette oss inn i fryktelige kompliserte spørsmål. Test deg selv. Er du for eller i mot EU? Ok, så kan du prøve å begrunne det med i alle fall fem innholdsrike setninger i stedet for et eller annet følelsesladet slagord du kommer på i farta.
Hæ, du fikk ikke til sier du? Nei, nettopp, men likevel var du med å avgjøre skjebnen til hele nasjonen under folkeavstemmingen i 1994. Det er jo egentlig helt sinnsykt!
Se på Senterpartiet. De har bare blitt mer og mer populære siden forrige valg, og på enkelte målinger hadde de faktisk tredoblet sin popularitet. Det har vært ville tilstander, og partilederen Trygve Slagsvold Vedum har bare reist rundt i landet og knegget høyere og høyere etter hvert som meningsmålingene har kommet ut.
Så plutselig, bare noen uker før valget, så bare ombestemmer flere titalls tusen SP-velgere seg, og går både hit og dit som forvirrede høns. Hadde valget vært for bare noen uker siden, så hadde Sp vunnet valget så det hadde gjallet i Vandrehallen. Hva er greia liksom? Det er jo ikke slik at de har lagt fram et nytt partiprogram som titusenvis setter seg ned og studerer i timevis, for så reise seg opp igjen og tenke at nei, de kjenner seg ikke igjen i SPs politikk lenger.
Det er samme parti, samme politikk, samme politikere for pokker! Likevel har titusenvis bare omenstemt seg på målstreken.
Ikke har det kommet noe nytt program heller og mest sannsynlig, la oss være ærlige, så er det vel de aller færreste som har lest SP sitt partiprogram i utgangspunktet. Ikke noe annet partiprogram heller for den saks skyld. Det er i alle fall veldig lenge siden, og ikke kom du lenger enn slagordene heller når du tenker deg om.
Jeg har respekt for dem som har gjort seg opp en mening og har, på mer eller mindre kvalifisert grunnlag, gjort seg opp en mening om hvilken retning man vil at landet skal gå. Har også forståelse, og ikke respekt, for alle disse ensaks-folka som har en egoistisk, men saklig og reel, tilnærming til enkelte politiske partier. Jeg var en slik en gang. Stemte på Kristelig Folkeparti i 1998 tror jeg det var, for de ville innføre kontantstøtte, og på den tiden var det veldig mye penger i kontantstøtte.
Min stemme bidro til at KrF fikk makt til å innføre en ordning som jeg ideologisk var, og fortsatt er, fullstendig i mot. Du får faktisk betalt for å ikke benytte deg av et annet velferdsgode, som barnehage. Det er jo egentlig fullstendig tullete! Det blir som om du skulle få betalt av staten for å ikke dra til legen eller søke om støtte fordi du ikke benytter deg av sykelønnsordningen.
(Likefullt hjalp kontantstøtten meg og min familie veldig da jeg var lærling og ungene bare rant ut, en etter en etter en.)
Så har du alle de som flakser rundt og sier: “Å, jeg aner virkelig ikke hva jeg skal stemme i år, bla bla, bla”
Nei vel da, så la det være!
Hvis du ikke er opptatt av politikk i årene mellom valgene, så er det vel ikke du som har aller best oversikt over hvilke av de politiske partiene som som burde styre landet de neste fire årene.
De fleste av oss har knapt 100 i IQ og nedover. Folk klarer jo ikke en gang å skru på blinklyset i veikryss . Hvordan i all verden skal man kunne forvente at de skal vite om det egentlig er forskjell med Høyre og Arbeiderpartiet, bortsett fra at høyre har en mannlig leder som liker rot på kjøkkenet og Arbeiderpartiet har en steinrik kvinnelig leder som ja, jeg vet ikke., sikkert liker rot på kjøkkenet hun også. Det gjør de jo alle på bilder slik at de skal være mest mulig lik the Folket.
Bli hjemme på valgdagen med god samvittighet hvis du ikke har peiling. Hvis det er mange nok uten peiling som stemmer, så kunne man like greit brukt en tombolamaskin for å avgjøre hvor mange representanter hvert enkelt parti skulle få. Høy valgdeltagelse betyr ikke at folk plutselig over natten har blitt supersmarte og kollektivt har satt seg ned for å lese seg opp på de ulike partiene. Snarere tvert i mot. Det betyr bare at ekstra mange uten den ringeste anelse har lukket øynene og puttet en stemmeseddel i urnen.
Da har de gjort sin “borgerplikt”. Tøys og tull! Mest sannsynlig er det eneste de har påånådd med stemmen sin at de sørget for at en masse småpartier popper opp over sperregrensen og lager masse kaos og rot den neste fireårsperioden i stedet for at partier med litt mer sammenhengende politikk skal kunne ledet oss trygt og stødig framover.
Du må for all del stemme hvis du har satt deg inn i riktets tilstand, og vet hva du gjør, men ikke la deg presse til å stemme på et eller annet parti bare for å gjøre det. Du gjør landet en mye større tjeneste ved faktisk å la være og heller overlate ansvaret til folk som vet hva de gjør.
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Borger
Har du forresten lyst til å vinne en langhelg på hotell for to, inkl. frokost?
Hotelloppholdet gjelder to personer fra fredag 10. september til mandag 13. september på Scandic Hotel Haugesund.
Da jeg for noen uker siden skulle bestille billetter til min nieses konfirmasjonen, så kom jeg i skade til å bestille hotell for meg og min datter i feil by! Jeg ringte umiddelbart til hotellet for å kansellere reisen, men det kunne de ikke, for oppholdet var ikke bestilt via deres hjemmeside, men en annens.
Først ble jeg litt irritert, nesten sint, (mest på meg selv egentlig som bare klikka på den første og beste linken da jeg søkte etter “hotell”), men så tenkte jeg at dette kunne jo være en perfekt måte å gi noe tilbake til dere på. Tre netter for to på hotell må jo være midt i blinken for de aller fleste.
Lik eller følg (og del) min FB-side, og kommenter under, så er det kanskje du som stikker av med en frihelg på Scandic Hotell haugesund. Ja, det er selvsagt frokost inkl. alle dagene 🙂
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Gavmild og blid
PS! På hodeputen på hotellrommet skal du slett ikke se bort fra at du finner den splitter nye kokeboka mi som kommer i bokhandel 10. september 🙂
Tenk å kunne stå ute i hagen en fredags kveld uten at du har ansvar for noen andre enn din egen familie. Tenk å bare stå der, etter 1 092 fredagskvelder i løpet av 21 år, å vite at i morgen, i morgen er det stengt. Asbjørn, i morgen har du fri uansett hva som skjer. Det er ingen som kan bli syke. Ingen selskaper som skal bespises. Ingen kunder som skal betjenes. Det er rett og slett, helt uten forbehold, angst og reservasjoner, fri.
Det er faktisk 21 år siden sist jeg kunne ta fullstendig fri uten et eneste forbehold. Det er ingenting som kan skje, (bortsett fra brann da), som gjør at jeg må steppe opp på jobb. Ja, det kan komme masse ordrer i morgen, men jeg får ikke sendt dem likevel på lørdager, så det er ingen stress. Det er fri.
Så kan du spørre, “var du ikke i akkurat samme situasjon forrige fredag?”. Svaret er nei. For det første så er det naturligvis en voldsom omstillingsprosess for meg dette at jeg på mange måter kan være ferdig på jobb når jeg drar hjem. Det er ingen fra jobb som melder, sender bilder eller ringer fordi de lurer på noe. Telefonen er helt stille. Det er fri.
For det annet så har det, pga lang saksbehandlingstid, inntil i dag vært jeg som har stått som den formelle eieren av Hoftepluss AS. Det har stresset meg litt. Selv om kontrakter er skrevet og penger skiftet hender, så har jeg stått som den formelle eieren. Nå står det et annet navn i Brønnøysund og jeg, jeg har fri.
Jeg skal ikke kjede dere mer en fredags kveld. Konemor har stekt Verdens beste vafler og det er masse røre igjen!
Riktig god helg, alle sammen!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Døgenikt
PS! Ja, jeg ser jo at det har skjedd voldsomme forandringer på torvkvaliteten, men jeg ønsker det velkommen. Jeg er en veldig trygg voksenperson. Jeg higer ikke etter ungdommen, ungdomslivet eller det ungdommelige livet. Jeg lever nå. Jeg har det godt. Ved veis ende.
Kjære lille Asbjørn! Nå er det på tide at du en gang for alle setter føttene dine tungt i gulvet og går ut av de doene på skolen du låste deg inn på i friminuttene fordi du ikke visste hvor du ellers skulle gjøre av deg. Åpne døra, hev hodet og gå rett forbi de som står og tisker, hvisker og småflirer.
Du har allerede gruset din egen rekord fra i fjor og alt ser ut til at du har skrevet en bok som virkelig mange har bruk for. nesten hver eneste dag, hele året. Du vet hva det betyr, lille Asbjørn?
Det betyr at du ble en suksess. Ja, du ble det. Du var minst like bra som de som lo eller slo. Du visste det ikke da, men nå vet du det. Du var en god gutt som har blitt en god mann. Du var aldri, selv når du også hadde muligheten, den som lo av andre som var enda mindre verdt enn du selv. Det hadde kanskje gjort det lettere for deg, men du gjorde det ikke.
Du fomla, famla og ramla i mange år, inntil gastronomien traff deg som et lynnedslag i 1998. Siden har det vært dere to bestevennene. Dag som natt. Du ble ganske raskt en meget selvsikker kokk, som nok er veldig mye bedre i dag enn han trodde han var da han følte seg som aller best, men det er slik det skal være. Du visste du var veldig god, og du hadde vært underdog i så mange år at jeg tror du rett og slett trengte å få lov til å skinne litt noen år.
Det har ikke bare vært Faget som har stått ditt hjerte nært. Aller nærmest har nok ungene dine stått. Selv om du jobba som en superhelt, først for å få råd til husleie og mat, siden for å skape den beste spiseplassen innenfor sju blåner, så har det alltid, alltid vært viktig for deg å presse tid på nærmest daglig basis til denne stadig større forsamlingen med unger, både god, sunn og hjemmelaget mat som de faktisk likte og spiste. Enten før eller etter trening, piano, gaming og hva det nå har vært alt sammen opp gjennom.
All denne kunnskapen har du nå klart å prikke inn mellom to fantastisk store og fine permer slik at andre kan ta del i din kunnskap og kulinariske visdom. Når jeg ser skjermdumpen jeg tok da jeg snakka med forlaget i går, da boka akkurat hadde kommet til landet og de viste den glade og stolte som høner fra. Jeg ba dem finne fram boka fra i fjor, den du skrev under nesten umenneskelige forhold, men som du likevel, etter hvert, klarte å skrive, delvis i alle fall, i en både optimistisk og humoristisk tone. Skjermdumpen ble tatt med disse to bøkene sammen. Fortiden og framtiden.
Vi fikk det faktisk til. Husker da jeg stolt som en hane med hår på brøstet titulerte meg som forfatter i fjor da vi hadde skrevet kontrakt med Kagge om “Livet mellom måltidene kom”. Da var det en som syrlig, flere ganger faktisk, påpekte at man ikke kunne kalle seg for en skikkelig forfatter før man hadde skrevet minst to bøker.
Vel, til tross for alt, eller nettopp derfor, så kommer, om nøyaktig 14 dager, min 2. bok ut til omtrent alle landets bokhandlere! 😀 Den har allerede forhåndsolgt mer enn de aller fleste som gir ut bøker selger totalt. Og jeg kan si med sikkerhet at det kommer en bok nummer tre, så du kan i grunnen kalle meg for hva du vil uten at vi bryr oss!
Helt fra en iskald iskald desembermorgen i 1977 og fram til nå har det vært en lang og svært humpete ferd. Enkelte av bakkene har vært nesten umenneskelig å bestige, men jeg har bitt tennene sammen, krummet nakken og og gått videre.
Nå føles det som om det har stoppet litt opp. Det er faktisk her jeg hører til og det er her jeg skal være. Det har tatt meg litt tid til både og omstille, men også faktisk forstå og ta inn over meg. Jeg skal ikke lenger. Det er godt her. Jeg stopper og bare blir.
En ting er å gifte seg med en snill vakker kone som bare vil meg godt, (bortsett fra når hun er gretten og sur og leker stakkars gravid med bekkenløsning), men å skulle få oppleve den intense gleden igjen at bitte små barnehender legger armene rundt halsen min og glemmer til. Det er helt ubetalelig og et av Herrens aller største mirakler.
Jeg skal ikke skrive så mye om ham, vi prøver å skjerme han så mye som mulig fra offentligheten, men har er en så enormt stor del av ikke bare min våkne tid, men også tiden når jeg sover. Han kommer jo over til oss midt på natten, (når jeg ikke ligger på sofaen), og bare det å ligge å høre på den lille barnepusten. Jeg har ikke ord. Det et liksom ikke virkelig. Akkurat da, til tross for alt som har hent, så føler jeg meg som verdens aller heldigste mann. Hadde det ikke vært for alt som har skjedd, så hadde ikke Lillebror vært til. Tanken er nesten ikke til å holde ut.
I februar blir den lille familien i Tollevika anda litt større. Da kommer det en bitte, bitte liten søster eller bror som igjen skal fylle hjertet mitt med iskald angst, men også, når jeg våger å tro at alt skal gå bare bra, en brennende kjærlighet som bare et barn kan skape.
Som jeg skrev i morges, så begynner jeg å ligne på Abraham i Gamle Testamentet, han som ble stamfar til hele det israelske folk, for han fikk så mange sønner og døtre. Litt slik blir jeg også i februar. Da har jeg ni unger, seks på jorden og tre i himmelen. Det er slik det har blitt og det er slik det skal være.
Akkurat nå er alt godt. Jeg har stor tro på framtiden. Selv om jeg ikke skal gå videre, så er det mye som både kan og må gjøres der man er. Jeg liker å bygge, skape, men skal bli enda bedre på vedlikehold. Uten godt vedlikehold forvitrer alt og blir borte.
Jeg ønsker dere alle en fin, fin ettermiddag. Takk for at dere leser meg og følger meg. Spesielt dere som følger meg i både tykt og i tynt. Dere som leser meg uansett overskrift og tema. Dere som nesten er som en del av familien.
Nå dikk jeg melding fra Konemor og at hun og Lillebror har startet mot Svogermor(d). Hun blir hele 55 år i dag, men det er ingenting som ikke en god hårfarge og litt panelspakkel ikke kan fikse. (Ha ha?)
Som jeg fortalte dere tidligere i dag, så fikk jeg en usedvanlig hyggelig mail i fra forlaget i morges. Personlig fikk jeg kakeslepp, for trodde ærlig talt at jeg aldri i verden skulle klare å toppe fjoråret. Les innlegget, som så langt har blitt lest av 9 347 mennesker, HER
Om to og en halv uke reiser jeg til Oslo for å signere flere paller med bøker. Ja, vi snakker faktisk om paller. Det er helt sykt. Når jeg tenker meg om burde jeg heller fokusere på det i hele kveld slik at salget ble enda bedre, og egentlig vente med det jeg var så innmari opprørt over etter at vi kom fra badeland i dag. Da har sikkert tankene fått landet litt også.
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
En stadig større luring som ønsker å være for seg selv når han dusjer…
“Hei, det er Irina fra Kagge. Har akkurat fått inn de nyeste tallene på forhåndssalget av “Hva skal vi ha til middag?“, og det er nesten ikke til å tro! Sitter du eller? Hvis ikke, sett deg! Det er fortsatt 2,5 uker igjen til boka kommer ut og du mangler bare FEM BØKER på å slå rekorden din fra i fjor! Vet du hvor vilt dette egentlig er eller?
Peis på med litt reklame nå de siste par ukene, for denne boka har virkelig potensial. Det er ikke bare “nok en kokebok”, det er liksom The Kokebok, hvis du forstår hva jeg mener? Dette må du jo fortelle folk! Alle lager jo middag, og alle river seg med jevne mellomrom i håret. Asbjørn, jeg tror du har skrevet høstens, bokstavelig talt he he, beste, bok!”
Wow, liksom! Innrømmer at jeg har vært veldig spent på mottagelsen av denne boken. I fjor var alt annerledes. Da var jeg et friskt pust på blogghimmelen og hadde nyhetens interesse. I år er det litt annerledes og denne boken vil på mange måter avgjøre om jeg har en framtid som (kokebok)forfatter eller ikke. Det får briste eller bære!
75 kjappe, gode, enkle, kjappe og hjemmelagde middager til ALLE anledninger! Ooog ikke nok med det, frue! Boka inneholder også ca 50 oppskrifter på godt, enkelt, kjapt og hjemmelagd TILBEHØR som passer til alle disse middagene. Kan du la denne fantastiske sjansen gå fra deg? Nå kan du forhåndsbestille boken på ARK slik at du får et rykende ferskt, SIGNERT eksemplar når boka kommer ut 10. september. Unngå å stille deg i kø i bokhandelen. Bestill boken HER og nå, uten fraktkostnader for KUN kroner 349,-. Ikke la denne sjansen gå fa deg, frue!
Eller herre for den saks skyld. Boken er FULL av oppskrifter på herlige søndagsmiddager som vil imponere hele familien. Gi din frue en velfortjent hvil på divanen og disk opp med en deilig stek fra tid til annen. Det vil garantert gjøre henne velvillig og glad. Bestill boken HER, min herre. Signert og 50 kroner i avslag i forhold til vanlig butikkpris. Ja, boken sendes fraktfritt til deres residens, min herre.
(Teksten over må leses med “filmavis-stemme”…)
(Spiller på (en slags) sex for å selge enda flere bøker. Bestill bok HER og jeg skal tenke på nettopp deg i signeringsøyeblikket…)
Hvis mange nok tar julegavehandelen HER, så kanskje dette kan bli framtiden for Konemor og meg?
Utrolig artig at så mange mennesker har forhåndsbestilt kokeboka som har blitt til gjennom to tiår en konstant tidsklemme. På veien har jeg lært meg et og annet triks hvordan man kan få i seg god hjemmelaget mat (som alle i familien liker), samtidig som hele familien har aktiviteter som skal rekkes her og forbi.
Ja, boka er skrevet av en faglært kokk, men den er ikke skrevet for kokker, den er skrevet for helt vanlige folk. (Likevel tro jeg nok de aller fleste kokker vil finne stor glede av mange deler av bok.) Det har også vært et poeng for meg at ingrediensene skal være å finne i helt vanlige butikker over hele landet. Detter er ingen snobbebok for å vise hvor flink jeg er. Dette er en bok skrevet for at du og din familie skal få i dere skikkelig god mat, hver eneste dag, hele året.
7. september reiser jeg til Oslo for å signere alle bøkene. Det begynner å bli knapt med tid hvios du vil sikre deg noen signerte eksemplarer til reduserte priser. Klikk HER og nå, og blir ferdig med det!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Stolt, men mest spent kokebokforfatter
(PS! Hvis denne boken, “Hva skal vi ha til middag?” blir en suksess, så har jeg allerede sikret meg selveste Konemor som medforfatter på min neste bok: “Hva skal vi ha til dessert?” 😀 )
Hva syns du forresten om denne bokreklamen? Bestilte du? Eventuelt, hvorfor ikke?
