For å være helt ærlig så har jeg alltid sett litt ned på folk som sitter når de jobber. Hvor slitsomt kan det være liksom? Jeg har jo opp gjennom årene hatt en og annen kontordag jeg også, men jeg har alltid ansett disse dagen mer som en pause enn som en ordentlig jobb. Selv om jeg har sittet fra morgen til kveld og jobbet foran PCen.
Nå i mitt nye liv, der veldig mye av min arbeidsdag skjer med hendene på tastaturet og øynene spikra i skjermen, så går det mer og mer opp for meg at dette faktisk er jobben min. Dette er ikke en lek eller et tullete innfall, det er dette som skal betale husleia, barnehagen og barnebidraget. Det er dette som forhåpentligvis skal gjøre meg i stand til å være i stand til å være kausjonist når ungene skal kjøpe sin første bolig.
Jobben i nettbutikken er selvfølgelig ikke bare sittende arbeid, i alle fall ikke i høysesong eller når vi kjører kampanjer, men mange dager, som i dag, blir det nesten bare sitting. Og vet du hva, likevel har jeg har jobbet så post-it lappene har flakset vegg imellom!
Nei, nok skryt av oss rævrytterne!
Var hjemme ca halv fem i dag. Det er så mye å gjøre at jeg godt kunne vært noen timer til før jeg ble “fornøyd” med dagens dont, men i mitt nye liv skal jeg dra hjem når jeg kan og jobbe når jeg må. Varene som ankom like før jeg dro trenger jo ikke bli lagt inn i nettbutikken før i morgen. Likevel kjenner jeg det på meg at de står der nede uten å være registrert. Det er egentlig helt sykt.
Ironisk nok, siden jeg fysiske måtte rive meg selv ut av kontoret og kjøre hjem, så var, (og dette er faktisk helt sant), Konemor og Lillebror på vei bort da jeg kom hjem! Han satt klar i vogna. De skulle gå på butikken og kjøpe bleier…
Tja, kunne jo ikke kjøre tilbake til kontoret. Eller, kunne jo det og var inne på tanken, men ble her og satte meg heller ned med spisebordet fra Jysk for å skrive en liten dagsrapport til dere. God bruk av tid spør du meg, men jeg fikk klar beskjed fra Konemor før hun gikk om at middagen skulle være ferdig klokka seks presis.
Mam, yes mam!
(Blir kjøttdeig med spagetti krydret med mitt eget bacalaokrydder. Det er så godt til kjøttdeig og spagetti! Skal faktisk få det merket om slik at det blir både bacalaokrydder og krydder til kjøttdeig og spagetti!
Sier du forresten “kjøttdeig med spagetti” eller “kjøttdeig og spagetti”?
Jeg er en hagemann, og når jeg både har tid og overskudd samtidig, så liker jeg aller helst å være ute å stulle i hagen. Dessverre er det ofte blitt slikt i et moderne liv, at når du ENDELIG har klart å fått satt hagen din i respektabel stand, ja så flytter du til en nytt sted med gjengrodd “hage” og titalls med digre stubber absolutt overalt som MÅ fjernes hvis du skal ha noe som ligner en skikkelig plen.
Forrige gang jeg fjernet stubber i et slikt massivt antall som her, var jeg ti år yngre og hadde mindre både mage og ræv. (Ikke hadde jeg prolaps heller.) Teknikken jeg benyttet meg av den gangen, og også den jeg brukte flere uker på å fjerne den aller største rota nå i sommer, var rett og slett og grave rota løs. Det er en FORMIDABEL jobb. Først fjerner du torva 1/2-1 meters omkrets rundt rota, avhengig av hvor stor den er. Så er det bare å sette i gang å grave da…
Denne teknikken har jeg ikke sjanse til nå. Derfor prøvde jeg ved en tilfeldighet på en ganske liten og råtten rot og bare kjøre spettet ned i den og brekke det til siden. På bare noen minutter var hele rota borte. Jeg bare sto der og tenkte på hva i all verden jeg har drevet med alle disse årene, men å sette meg ned på kne og GRAVE røttene opp. For en idiot!
Nå skal det sies at denne teknikken er bedre på røtter som har stått en stund enn på helt ferske røtter, men fungerer også på ferske røtter altså.
Finn en irriterende og stygg stubbe du vil fjerne.
2. Skjær torven rundt med en spiss-spade og brett toven til side.
3. Sett i gang med spettet. Er stammen stor nytter det ikke å starte i midten, men litt ut på kantene. Hakk ned og brekk til side. Igjen og igjen og igjen.
4. En times tid senere er stammen borte.
5. Og du kan legge tova pent på plass igjen. Bruk den opphakkede stammen selv som fyllmasse i hullet. Omtrent som en slags pølse.
Jeg rakk å fjerne fem-seks små og store stammer på tiden mellom lunsj og middag på søndag. Etter middag klarte jeg ikke mer. Hadde litt vondt i hendene…
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Hagemann og stammeleder
Hvis du VIRKELIG mener at en som skriver om å fjerne stammer med spett fortjener en Vixen-nominasjon, vel så kan du gjøre det HER
PS! Er den nye skriften min 1. Irriterende? 2. Koselig! 3. Du har egentlig ikke merket forskjell. Se den gamle skriften HER
5. Selvfølgelig fortjener du en Vixen-mominasjon! Stubbefjerning er undervurdert som underholdning!
Som dere husker fra “Hei, det er fra politiet i Alta“, men kanskje mest i, “På tide å gi seg mens leken er god“, så ble jeg plutselig oppsøkt i butikken min av et nettroll som til og fra har terrorisert og trakassert meg i mange herrens år. Vi snakker hundrevis av kommentarer som i sum definitivt kan betegnes som trakassering.
Politiet tok heldigvis saken veldig alvorlig, sa det var kommet nytt lovverk fra første januar, som hadde gitt dem bedre verktøy i slike saker. I denne eksplisitte saken, der den digitale trakasseringen samlet sett, og med alle bevis jeg sitter med, lett kunne blitt en straffesak, kombinert med dette plutselige oppmøtet med den litt kryptiske trusselen, som alene neppe ville ført til fellende dom, kunne jeg med loven i ryggen gått til en anmeldelse
Jeg ønsker egentlig ingen bak lås og slå, (ikke ville vedkommende havnet der heller. En fellende dom vill nok gitt meg en oppreisning på anslagsvis 50-100 000 kroner. Altså ingenting å ødelegge, nok et, år på.
Lang historie kort: Politiet tok kontakt med Konfliktrådet i Finnmark. De ringte meg og jeg stilte meg meget positiv til et møte. I tillegg til å få en slutt på dette, for det har blitt en belastning, så var jeg i tillegg veldig nysgjerrig på hva som ligger til grunn for en slik VOLDSOM negativ besettelse på en mann man kan sikkert kan si mye rart om, men ikke HELE TIDEN…
Å møte i Konfliktrådet er frivillig. Trollet takket nei. Ville ikke møte.
Hvis dette er det siste jeg hører fra trollet er det helt greit, også for meg. Opplever jeg ubehag igjen, for det ER virkelig ubehagelig når de plutselig dukker opp i ditt VIRKELIGE liv, så slår jeg 112. De er de også forberedt på.
Veldig mye har skjedd siden jeg, ut av ingenting, dunket rett i taket på blogg.no en septemberdag for snart to år siden. Med meg hadde jeg 30-40 000 godt vokse folk som så på blogging som en rosa ungdomsgreie, der hovedfokus var utseende, sminke, plastisk kirurgi og reklame.
Plutselig var det en godt voksen mann på toppen, kokk og greier, men som mest av alt skrev om livet MELLOM måltidene. Selv om ræva var svær, og han hadde antydning til mannepupper, så var det ingenting som var operert. (Bortsett fra en ond skulder etter hvert) Her fikk folk se livet som det var. Til og med de kjedelige dagene, som det jo er aller flest av, ble det skrevet om. Det var ekte rett og slett.
Jeg kom inn helt på slutten av de store bloggstjernenes æra. Før de største av dem fant ut at det var mer penger i mykporno i feeden på Instagram. Tilbake på toppen sto en godt voksen mann med en SKOG av andre voksne bloggere under seg.
Ungdommen finner ALLTID nye kanaler. Alltid søkende etter det hippeste, nyeste, kuleste. De fleste av oss godt voksne er FERDIG med alt dette. Vi klarer ikke følge med uansett, og hvis vi gjør det ser det bare teit ut.
Nå er det ikke slik at ungdommen er BORTE fra blogg, så langt der i fra! Hvis du studerer topplista, og også inn på miniblogg.no,(som er “rekrutteringsplattformen” til blogg.no), så ser du at blogg som konsept er LANGT fra dødt blant ungdom.
Det er noe varig med blogg-konseptet. Det skiller seg ut fra de kanskje mer “støyende” sosiale mediene, der alt er i bevegelse. Scrolling, videoer, støyende reklame, mer scrolling, scrolling, scrolling.
På bloggen er det, ja litt stille faktisk. Nesten som å gå litt inn i skogen etter at du har vært å sett på et støyende fossefall. Du hører fortsatt lyden av fossen, men den er dempet, ikke støyende lenger. Du kan sette deg ned og høre dine egne tanker. Litt slik ser jeg for meg at bloggen er i sosiale medierer-universet.
For annonsørene må jo voksne lesere være en våt drøm! I stedet for å rette seg mot tenåringer med dårlig råd og som stort sett bruker de ukepengene de får på seg selv, så kan de nå sikte seg inn på de folka som faktisk DELER UT ukelønnen, og som har MANGE de bruker pengene sine på. Foruten seg selv har de barn, barnebarn, venner etc.
Godt voksne folk er ikke EN enkelt målgruppe, men MANGE siden de faktisk fordeler sine penger over flere generasjoner. Dette forteller selvsagt dyktige annonseselgere sine annonsører, og pengene vil flomme som aldri før.
Flere av mine voksene medbloggere har skrevet om dette temaet, og ofte virker det som om de på en måte “ser ned” på sin egen plattform, bare fordi det ikke lenger er barn og unge på toppen. Når jeg har lest disse, så har jeg ofte tenkt: Hva er det egentlig dere savner? Er det de plastiske operasjonene, botox, fillers og det alt det usunne kroppsfokuset?
Og hvorfor i all verden skal vi bry oss om hva som til en hver tid er populært blant ungdom? Det endrer seg hele tiden uansett. I fjor var det Instagram. I år TokTok (tror jeg, he he). Til neste år er det noe annet. Vi er da trygge voksne mennesker som er ferdig med den evige jakten på det neste store. Vi er her, vi blogger, (eller LESER blogger) og det er aldeles stort nok for oss! Eller?
Jeg er veldig glad i blogg som konsept. Som jeg skrev litt lenger opp, så er det en egen ro når du kommer inn i “blogglandia”. For det første må du fysik trykke deg inn til hver enkelt blogger hvis du vil lese noe, og bare DER er det en enorm forskjell fra de uendelige feedene på Facebook og særlig Instagram, der det ene perfekte bildet etter det andre scrolles forbi. Jeg tror det er fordummende, denne evige scrollingen, jakten etter “noe”.
Blogg for meg er et skriftlig konsept, og folk kommer akdri til å slutte å lese. Da VHSen, og spesielt internettet, kom var frykten stor for at folk skulle slutte å lese bøker, men de gjorde jo ikke det. Det selges bøker som, om ikke aldri før, så i alle fall enorme mengder hvert eneste år.
Jeg kommer nok for alltid til å blogge, men garantert ikke like aktivt som jeg gjør nå. For å holde seg på topp over lengre tid, flere år, så kreves nettopp masse tid, krefter og fokus. Etter hvert vil nok også mine bloggposter komme sjeldnere, men jeg kommer nok aldri til å servere dere mykporno på Instagram. For meg er det sosialpornagrafi som ligger mitt hjerte nærmest, ha ha.
Nå må jeg stikke! En liten mann jeg kjenner skal ha sin aller første dag i barnehagen i dag. Vi er så heldige at vi kan gi han en laaang tilvenningstid og første tilvenning er altså i dag. Trist og spennende på en gang. Han har blitt så stor!
For en liten måned siden tenkte vi det var på tide å fortelle familien at “Vår Herre hadde godtatt søknaden om navneendring på Lillebror“, for å si det litt kryptisk. Samme dag skulle tilfeldigvis Svigermord og hennes mann komme på besøk. Planen var at vi skulle sette en bolle i ovnen, så skulle jeg etter hvert som de kom, be henne gå og hente det som sto i ovnen.
De kom og kaffe ble servert. Jeg ba henne, het etter planen, å gå og hente det som to i ovnen. Hun reiste seg opp, fulgte lydig ordre, hentet bollen OG GA DEN TIL LILLEBROR!
Konemor og jeg så på hverandre og fniste. Vi tenkte det samme. Det gjorde tydeligvis hennes mann også, for han så på oss begge og smålo. Han hadde også vært inne på kjøkkenet og sett at det sto en bolle i ovnen.
“Du vet hva du akkurat har gjort?” sa jeg.
“Nei” sa Svigermord.
“Du har tatt en bolle ut av ovnen og gitt den til Lillebror”
“Ja, skulle jeg ikke det da? Det var jo bare en. Vi klarer oss uten. Ikke tenk på det”
JEG ER GRAVID FOR SVARTE! skrek Konemor mens lattertårene trillet.
Det er tydeligvis noen som “går” blant mødre og svigermødre, for samme morgen sender jeg bildet av denne bollen i ovnen til min egen mor. Legg merke til datoene i dialogen:
Ha ha, jeg ler meg i hjel!
Håper jeg ikke blir gjort arveløs nå, men dette er en historie som bare MÅ fortelles.
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Bollebaker
PS! Hvis du vil nominere meg til en Vixen-pris, (Influenserbransjens Amanda) så kan du gjøre det HER. Det vil jeg naturligvis sette stor pris på. I fjor var det ingen utdeling pga. korona, men året før, etter bare tre måneders med blogging, var jeg så heldig å bli kåret til “Årets stjerneskudd”. Det var stas 🙂
(Det er mulig å nominere i flere klasser hvis der mener jeg fortjener en hel HAUG med priser, he he. )
Klokka nærmer seg halv ti en lørdags formiddag, og dagens første lur er allerede godt i gang. Han er så fin når han sover, men jeg foretrekker at han er våken. Spesielt de gangene han sover skikkelig dypt. De liker jeg ikke.
Lurer på hva han drømmer om, der han ligger med øynene igjen, men med bitte små rykninger i ansiktet. Kanskje drømmer han om brødskive med leverpostei. Eller kanskje å krabbe så fort han bare kan når han er nede i nettbutikken og utgangsdøra frister noe så sinnsykt. Eller om hvor vondt det gjorde da den første tanna som presset seg gjennom gommen.
Jeg vet ikke, men jeg er i alle fall HELT sikker på at han ikke drømmer om at han allerede i februar det Herrens år 2022 skal vandre rundt, helt nederst på jorden, som storebror.
Ja, du leste riktig. Konemor er drektig, og ikke bare litt, men nesten fire måneder framkommet. Det var bitte litt før tiden, men Herrens veier er uransakelige, og vi er bare lykkelige for det vi får beholde.
Jeg kjenner litt på at det kanskje er litt tidlig for Lillebror/Storebror sin del, at han liksom “fortjener” å være den minste lenger, men samtidig kan den være godt å ha en nesten jevngammel ramp å vokse opp sammen med, så det er vel både positivt og negativt tenker jeg. Som absolutt alt annet.
Hvordan Konemor har det? Vel, har vel ymtet frampå en stund at hun er trøtt. Dessuten kvalm, som hun har vært i alle de tre tidligere svangerskapene. Så er det denne voldsomme psykiske påkjenningen da; denne ulmende redselen for at noe skal gå galt. Den må man bare lære seg å leve med, men når man har opplevd noe både inni og utenpå, så må du gå noen ekstra runder med deg selv før du tør glede deg fullt og helt.
Hittil har vi ikke snakket så mye om det, nettopp i frykt for at noe skal gå galt, men nå begynner ungen å bli så stor at den fortjener følelsen det er at foreldrene gleder seg. For Konemors del har kjærligheten startet for lenge siden. For min del starter den nå i dette øyeblikk. Jeg har bestemt meg for at jeg skal tørre å elske det med umiddelbar virkning, selv om jeg vet det kan blir revet fra meg når tid som helst.
Beklager det litt negative på slutten der, men det vil alltid være der. Alltid prege meg. Det nytter ikke late som noe annet.
Likevel MENER jeg det når jeg sier at jeg oppriktig gleder meg. Det er jo intet annet enn en GAVE å få lov til å få to tiår til med småbarnsliv nå som jeg har passert 40.. Det er jo egentlig bare dette livet med unger jeg kan. Vet ikke av noe annet, og jeg ser VIRKELIG fram til de neste to tiårene! 😀
Herfra og ut legger jeg bort jobben og tar helg som vanlige folk. Det er fryktelig lenge siden sist. Tror faktisk vi må helt tilbake til i månedsskiftet april, mai. Har jo vært mye; sluttføringen av den store k(l)oke boken, forberedelse og gjennomførelse av høysesong på Hoftepluss, salg av Hoftepluss og oppbygging av levedyktig nettbutikk man forhåpentligvis kan leve greit av etter hvert. Alt tar sin tid, og da ryker som regel helga.
Denne helga derimot er viet 100% til familie, både den nærmeste og utover. Det er nemlig konfirmasjon i morgen den dag, og det er Konemors søster som skal i ilden. Selv om det er på en lørdag, så er det kirkelig konfirmasjon.
Personlig mener jeg konfirmasjon er en tullesermoni. Det er liksom ingenting lenger. I gammel tid var det en bekreftelse på dåpen og et slags rite mellom barn og voksen, men i dag er det bare en “greie” som alle gjør. For penger.
Jeg mener absolutt at _riten_ konfirmasjon burde videreføres, men jeg mener den burde flyttes et år fram, til året de fyller 16. Da er de fleste kjønnsmodne og har lov, i teorien i alle fall, til å stifte sine egne familier. 16 år er VIRKELIG et skille, en grensegang mellom barn og voksen.
DA hadde det blitt mening i de tåredryppende konfirmasjonstalene!
Apropos konfirmasjonstaler, se Kokkejævels konfirmasjonstale HER
Oppskrift på Norges beste bidos (bildet) finner du HER
Ha en fantastisk helg, uansett om du jobber, har fri eller “fri”!
Noen vil sikkert kalle meg bortskjemt, men Konemor tok en veldig våken Lillebror med seg og sto opp i sjutiden i morges. Selv lå jeg og veltet meg i ektesengen mens jeg sakte, sakte våknet under lyden av morgenstellet ute på badet og kosepraten mellom de to vakre. Hørte de gå opp trappen og hørte kaffetrakteren som ble startet oppe på kjøkkenet. Snart kjente jeg duften av den beste kaffen jeg vet om, blandet med den absolutt helt uimotståelige duften av varme rundstykker. Da sto han far opp!
Koselig morgen i lag. Akkurat som jeg hadde drømt om. Sitte og drikke kaffe, småprate eller, som oftest, ikke si noe i det hele tatt. Bare være sammen. Se ut av vinduet. Klø seg på ryggen med den nye kløpinnen som Konemor har kjøpt til meg. Den er formet som en skjeletthånd, og den er uten overdrivelse den aller, aller beste kløpinnen jeg noensinne har hatt! (Jeg har hatt ganske mange, for det klør så grasalt på ryggen, og ingen kjærest/kone i hele verden er interessert å klø mannen sin så mye som min rygg trenger, så da går det i kløpinner da. De KNEKKER som regel i løpet av et år eller to, for jeg kan være nokså brutal…)
Kjørte opp på jobben. Lokalet begynner å bli fylt med energi nå. Det tar gjerne litt tid, men nå kjenner jeg med en gang jeg går inn at HER, HER ER DET GODT Å VÆRE!
Ikke så voldsomt med bestillinger i dag, men brukte et par-tre timer til intensiv innpakking. Ingen radio i dag. Enkelte dager vil jeg bare være helt stille. Har så mange planer for butikken, så når jeg er i “siget” er det greit å bare jobbe uten forstyrrelser.
Klokka 12 måtte jeg i et møte jeg rett og slett ikke kunne verken utsette eller avlyse. Jeg SPRANG (eller rullet er vel et mer dekkende ord for en mann i min trusestørrelse) for rekke det. Så viktig var det. Jeg håper det kommer noe godt ut av det. Jeg tror det. I alle fall på sikt.
Og plutselig var Peeter Sormul i Alta! Han og kona driver småskalabedriften “Heimlaga”, som _blant annet_ lager helt unike produkter som Norsk Villmark kantarellbase, Villmarksdrikk og Cool Skogsbærdrikk. Da ble det selvfølgelig en tur i bobilen for avhenting av flytende delikatesser. Fan trøndere er trivelige folk, ass!
Så var det Datter da. Eller Søster. Isabella, (som hun selv ønsker å bli kalt, men litt av “greia” her i bloggen er å IKKE bruke navn, så vi får se.). Veldig kjært barn har mange navn.
(Skrev i morges litt om hvordan det er når jenta di, hun du har forgudet over alt på jord siden hun ble født, plutselig begynner å bli stor. Les “Et lite gull som plutselig blir stor“)
For å feire første dag på ungdomskolen hadde jeg bestilt bord på restaurant. Hadde også fått laget en nydelig liten bukett som lå og ventet på henne på bordet. Alt er ikke like enkelt bestandig, og jeg vet liksom ikke hva godt jeg kan gjøre. Vi hadde en fantastisk time i lag vi fire. Datter, Lillebror, Konemor og meg. Det var en veldig, veldig, veldig glad Kokkejævel som gikk tilbake på jobb mens Konemor og Lillebror kjørte Datter hjem.
Der satt jeg et par timer på stumpen mens jeg jobbet på PCen. Det er MYE jobb der også, og nå har jeg liksom tid til det. Har ikke ENDA en bedrift jeg skal styre med. Har bare denne og jeg kan bruke alt jeg har av kreativitet og kulinarisk overskudd og kompetanse på å gjøre Kokkejævel.no til den desidert beste nettbutikken i sitt segment i hele kongeriket!
Jeg har så mange produkter jeg vil ta inn, så mye godt. Planen er å samle alt det beste på ett sted. Folk flest vil ikke ha hundre tusen alternativer, de vil ha det beste. Trenger ikke nummer to og nummer tre, men det beste. Det er det jeg skal gi dem, DERE!
“Akkurat nå lever jeg fader meg drømmen!” skrev jeg i overskriften, og i dag, helt fra jeg våknet og til jeg nå sitter hjemme 20:58 (mens Lillebror sover og Konemor sitter nede i hobbyboden og scrapper de utroligste ting til søsterens konfirmasjon) og skriver til dere, så har alt bare vært terningkast 6. Jeg gjentar: TERNINGKAST SEKS!
Kjære Gud, jeg vet jo at jeg ikke kan forvente at alle dager skal være av slik en gylden kaliber som i dag, men vær så snill å ikke raser min verden igjen. La meg få ha noen gode, sammenhengende dager, kanskje til og med uker nå, der jeg kan slippe den bitende frykten for at et eller annet jævlig skal skje igjen. Kjære Gud, lær meg bare å sette pris på det jeg har, det jeg skaper, uten denne lammende frykten for at alt kan være borte i morgen, og forsvinne like fort som det kom. Du vet hva jeg mener, kjære Gud, dette handler ikke bare om de du tok til deg.
“Det kastes på dæ nesten over natta Et lite gull som plutselig blir stor Og døran smell i beinharde debatta Der du i beste fall kan kysse katta Og teitere enn far e ingen, unntatt kanskje mor”
Aldri noen sinne har jeg hørt eller sett noen som har klart å sette ord på denne overgangen mellom barn og ungdom, som Halvdan Sivertsen i sin fantastisk vakre og rørende vise “Som en engel”
“Det bruse gjennom hennes unge åra En heftig strøm av utålmodig liv Men enda blir et barnehjerte såra Og enda må en unge ty tell tåra I møte med en voksen verdens harde korrektiv”
I dag har hun første skoledag på ungdomsskolen. Hennes følelser og forventning er hennes å fortelle, men selv skjelver jeg som et aspeløv. Disse tre årene på ungdomskolen er vel kanskje de viktigste årene gjennom hele skolegangen. Det er så mye som skjer, så mye som kan gå galt, så mye som kan gå godt. Alt er i endring. Ungdomskolen er en kukong der du går inn som en larve og kommer ut som en sommerfugl.
“Og livet ropa på ho, ler og lokka Det gjør mæ glad, men også redd og dum Æ va jo nettopp både ung og rocka Nu ser æ stadig engstelig på klokka Når natta finns og ingen enda sov på hennes rom”
Jeg skal ikke gå inn på det rommet som nå står tomt som et slags iskaldt mausoleum over alt vi åpenbart ikke fikk til, men som etter hvert i løpet av høsten skal bli et gutterom. Det tror jeg vi alle gleder oss til. At det blir “liv” der inne igjen.
“Sommerlys i sommerkjole Som en engel ung og skjønn Går ho ut i livets skole Der ho e, dit går mi bønn”
Lyset kalte jeg henne. Hun som kom og reddet meg etter den første katastrofen. Min eneste datter. I ettermiddag skal vi ut på restaurant “Stakeriet” og “flotte” oss. Dager som dette må feires med brask og bram! Den aller første dagen på ungdomskolen. en av de aller største dagene i selve livet.
Reklame | Kokkejævel.no
-alt det beste på et sted!
Kokkejævel.no, nettbutikken som samler alt det beste på ett sted, trenger frisk og rask ungdom med god gammeldags arbeidsmoral. Latsekker derimot burde skygge banen, og det i en helsikkens fart!
Jobben krever egentlig ingen formell kompetanse, men det er viktig at du ser på deg selv som nøye og ansvarsbevisst. At du “bryr deg” rett og slett. Tempo og utholdenhet er også særs viktig. Det kan tidvis være VELDIG mye å gjøre, og da er det viktig at ikke du går rundt og “slæber dine ben efter dig”. Det må være “tak” i deg, hvis du forstår hva jeg mener. (Hvis du IKKE forstår er det bare tull å lese videre.)
Arbeidstiden vil variere VELDIG, da jobben er så ekstremt variert og sesongbetont, (og du skal slett ikke se bort fra at det blir daglig sommerjobb til neste år), men i høst vil jobben stort sett bestå i å merke krydderbokser. Ja, du leste riktig, klistre klistermerker både på lokk og på boks, og vi snakker tusen på tusener av bokser, så allerede nå kan jeg si at (den delen av) jobben ikke er spesielt morsom. Ikke en gang noe som ligner.
I slutten av oktober, hele november, og de to første ukene i desember, vil pakkeseljobben bestå av å finne fram varer og pakke disse etter oppsatte normer. Enkelt og greit egentlig. Denne delen av jobben er tung, men slik jeg vil beskrive den, relativt artig.
Lønn
14-15 år: 125 kr pr time
15-16 år: 150 kr pr time
16-18 år: 175 kr pr time
18+ : 200 kr pr time
Feriepenger kommer selvsagt i tillegg til lønn.
Kan ellers nevne at vi er organisert i NHO Reiseliv og det er Konemor som tar seg av oppfølging av ansatte, lønnsutbetaling, så det er ingenting å være redd for. (Hvis du holder mobilen i lomma fram til det er pause…)
Jeg håper dette virket såpass avskrekkende at noen har falt fra, og at de som er kommet helt hit ned i søknadsteksten er akkurat de jeg er på jakt etter! 😀
Jeg er en relativt hyggelig fyr, så jeg, (eller Konemor), svarer absolutt alle, men ikke alle blir innkalt på intervju. Det er viktig for meg å presisere at det ikke trenger å være noe galt med akkurat deg, selv om du ikke ble innkalt til intervju, men kanskje jeg mente at du heller passer til en annen typer jobb. Ikke gi opp! Det er jobb til alle der ute, bare ikke gi opp. Lov meg det!
PS! Hvis du er under 16 år MÅ en av dine foresatte være med på et eventuelt intervju.
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel og Konemor
913 80 129
Jeg blir veldig glad hvis dere deler denne, spesielt hvis du bor i Alta og omegn 🙂
