Klokka nærmer seg halv ti en lørdags formiddag, og dagens første lur er allerede godt i gang. Han er så fin når han sover, men jeg foretrekker at han er våken. Spesielt de gangene han sover skikkelig dypt. De liker jeg ikke.

 

Lurer på hva han drømmer om, der han ligger med øynene igjen, men med bitte små rykninger i ansiktet. Kanskje drømmer han om brødskive med leverpostei. Eller kanskje å krabbe så fort han bare kan når han er nede i nettbutikken og utgangsdøra frister noe så sinnsykt. Eller om hvor vondt det gjorde da den første tanna som presset seg gjennom gommen.

 

Jeg vet ikke, men jeg er i alle fall HELT sikker på at han ikke drømmer om at han allerede i februar det Herrens år  2022 skal vandre rundt, helt nederst på jorden, som storebror.

 

Ja, du leste riktig. Konemor er drektig, og ikke bare litt, men nesten fire måneder framkommet. Det var bitte litt før tiden, men Herrens veier er uransakelige, og vi er bare lykkelige for det vi får beholde.

 

Jeg kjenner litt på at det kanskje er litt tidlig for Lillebror/Storebror sin del, at han liksom “fortjener” å være den minste lenger, men samtidig kan den være godt å ha en nesten jevngammel ramp å vokse opp sammen med, så det er vel både positivt og negativt tenker jeg. Som absolutt alt annet.

 

Hvordan Konemor har det? Vel, har vel ymtet frampå en stund at hun er trøtt. Dessuten kvalm, som hun har vært i alle de tre tidligere svangerskapene. Så er det denne voldsomme psykiske påkjenningen da; denne ulmende  redselen for at noe skal gå galt. Den må man bare lære seg å leve med, men når man har opplevd noe både inni og utenpå, så må du gå noen ekstra runder med deg selv før du tør glede deg fullt og helt.

 

Hittil har vi ikke snakket så mye om det, nettopp i frykt for at noe skal gå galt, men nå begynner ungen å bli så stor at den fortjener følelsen det er at foreldrene gleder seg. For Konemors del har kjærligheten startet for lenge siden. For min del starter den nå i dette øyeblikk. Jeg har bestemt meg for at jeg skal tørre å elske det med umiddelbar virkning, selv om jeg vet det kan blir revet fra meg når tid som helst.

 

Beklager det litt negative på slutten der, men det vil alltid være der. Alltid prege meg. Det nytter ikke late som noe annet.

 

Likevel MENER jeg det når jeg sier at jeg oppriktig gleder meg. Det er jo intet annet enn en GAVE å få lov til å få to tiår til med småbarnsliv nå som jeg har passert 40.. Det er jo egentlig bare dette livet med unger jeg kan. Vet ikke av noe annet, og jeg ser VIRKELIG fram til de neste to tiårene! 😀

 

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Småbarnsfar

 

 

 

 

Herfra og ut legger jeg bort jobben og tar helg som vanlige folk. Det er fryktelig lenge siden sist. Tror faktisk vi må helt tilbake til i månedsskiftet april, mai. Har jo vært mye; sluttføringen av den store k(l)oke boken, forberedelse og gjennomførelse av høysesong på Hoftepluss, salg av Hoftepluss og oppbygging av levedyktig nettbutikk man forhåpentligvis kan leve greit av etter hvert. Alt tar sin tid, og da ryker som regel helga.

 

Denne helga derimot er viet 100% til familie, både den nærmeste og utover. Det er nemlig konfirmasjon i morgen den dag, og det er Konemors søster som skal i ilden. Selv om det er på en lørdag, så er det kirkelig konfirmasjon.

 

Personlig mener jeg konfirmasjon er en tullesermoni. Det er liksom ingenting lenger. I gammel tid var det en bekreftelse på dåpen og et slags rite mellom barn og voksen, men i dag er det bare en “greie” som alle gjør. For penger.

 

Jeg mener absolutt at _riten_ konfirmasjon burde videreføres, men jeg mener den burde flyttes et år fram, til året de fyller 16. Da er de fleste kjønnsmodne og har lov, i teorien i alle fall, til å stifte sine egne familier. 16 år er VIRKELIG et skille, en grensegang mellom barn og voksen.

 

DA hadde det blitt mening i de tåredryppende konfirmasjonstalene!

 

Apropos konfirmasjonstaler, se Kokkejævels konfirmasjonstale HER

Oppskrift på Norges beste bidos (bildet) finner du HER

 

Ha en fantastisk helg, uansett om du jobber, har fri eller “fri”!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Fri mann

 

 

 

 

 

 

Reklame | The Kokkejævel

1. 

Noen vil sikkert kalle meg bortskjemt, men Konemor tok en veldig våken Lillebror med seg og sto opp i sjutiden i morges. Selv lå jeg og veltet meg i ektesengen mens jeg sakte, sakte våknet under lyden av morgenstellet ute på badet og kosepraten mellom de to vakre. Hørte de gå opp trappen og hørte kaffetrakteren som ble startet oppe på kjøkkenet. Snart kjente jeg duften av den beste kaffen jeg vet om, blandet med den absolutt helt uimotståelige duften av varme rundstykker. Da sto han far opp!

 

Koselig morgen i lag. Akkurat som jeg hadde drømt om. Sitte og drikke kaffe, småprate eller, som oftest, ikke si noe i det hele tatt. Bare være sammen. Se ut av vinduet. Klø seg på ryggen med den nye kløpinnen som Konemor har kjøpt til meg. Den er formet som en skjeletthånd, og den er uten overdrivelse den aller, aller beste kløpinnen jeg noensinne har hatt! (Jeg har hatt ganske mange, for det klør så grasalt på ryggen, og ingen kjærest/kone i hele verden er interessert å klø mannen sin så mye som min rygg trenger, så da går det i kløpinner da. De KNEKKER som regel i løpet av et år eller to, for jeg kan være nokså brutal…)

 

Kjørte opp på jobben. Lokalet begynner å bli fylt med energi nå. Det tar gjerne litt tid, men nå kjenner jeg med en gang jeg går inn at HER, HER ER DET GODT Å VÆRE!

 

Ikke så voldsomt med bestillinger i dag, men brukte et par-tre timer til intensiv innpakking. Ingen radio i dag. Enkelte dager vil jeg bare være helt stille. Har så mange planer for butikken, så når jeg er i “siget” er det greit å bare jobbe uten forstyrrelser.

 

Klokka 12 måtte jeg i et møte jeg rett og slett ikke kunne verken utsette eller avlyse. Jeg SPRANG (eller rullet er vel et mer dekkende ord for en mann i min trusestørrelse) for rekke det. Så viktig var det. Jeg håper det kommer noe godt ut av det. Jeg tror det. I alle fall på sikt.

 

Og plutselig var Peeter Sormul i Alta! Han og kona driver småskalabedriften “Heimlaga”,  som _blant annet_ lager helt unike produkter som Norsk Villmark kantarellbase, Villmarksdrikk og Cool Skogsbærdrikk. Da ble det selvfølgelig en tur i bobilen for avhenting av flytende delikatesser. Fan trøndere er trivelige folk, ass!

 

Så var det Datter da. Eller Søster. Isabella, (som hun selv ønsker å bli kalt, men litt av “greia” her i bloggen er å IKKE bruke navn, så vi får se.). Veldig kjært barn har mange navn.

 

(Skrev i morges litt om hvordan det er når jenta di, hun du har forgudet over alt på jord siden hun ble født, plutselig begynner å bli stor. Les “Et lite gull som plutselig blir stor“)

 

For å feire første dag på ungdomskolen hadde jeg bestilt bord på restaurant. Hadde også fått laget en nydelig liten bukett som lå og ventet på henne på bordet. Alt er ikke like enkelt bestandig, og jeg vet liksom ikke hva godt jeg kan gjøre. Vi hadde en fantastisk time i lag vi fire. Datter, Lillebror, Konemor og meg. Det var en veldig, veldig, veldig glad Kokkejævel som gikk tilbake på jobb mens Konemor og Lillebror kjørte Datter hjem.

 

Der satt jeg et par timer på stumpen mens jeg jobbet på PCen. Det er MYE jobb der også, og nå har jeg liksom tid til det. Har ikke ENDA en bedrift jeg skal styre med. Har bare denne og jeg kan bruke alt jeg har av kreativitet og kulinarisk overskudd og kompetanse på å gjøre Kokkejævel.no til den desidert beste nettbutikken i sitt segment i hele kongeriket!

 

Jeg har så mange produkter jeg vil ta inn, så mye godt. Planen er å samle alt det beste på ett sted. Folk flest vil ikke ha hundre tusen alternativer, de vil ha det beste. Trenger ikke nummer to og nummer tre, men det beste. Det er det jeg skal gi dem, DERE!

 

“Akkurat nå lever jeg fader meg drømmen!” skrev jeg i overskriften, og i dag, helt fra jeg våknet og til jeg nå sitter hjemme 20:58 (mens Lillebror sover og Konemor sitter nede i hobbyboden og scrapper de utroligste ting til søsterens konfirmasjon) og skriver til dere, så har alt bare vært terningkast 6. Jeg gjentar: TERNINGKAST SEKS!

 

Kjære Gud, jeg vet jo at jeg ikke kan forvente at alle dager skal være av slik en gylden kaliber som i  dag, men vær så snill å ikke raser min verden igjen. La meg få ha noen gode, sammenhengende dager, kanskje til og med uker nå, der jeg kan slippe den bitende frykten for at et eller annet jævlig skal skje igjen.  Kjære Gud, lær meg bare å sette pris på det jeg har, det jeg skaper, uten denne lammende frykten for at alt kan være borte i morgen, og forsvinne like fort som det kom. Du vet hva jeg mener, kjære Gud, dette handler ikke bare om de du tok til deg.

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Glad og takknemlig mann

 

 

 

 

 

 

“Det kastes på dæ nesten over natta
Et lite gull som plutselig blir stor
Og døran smell i beinharde debatta
Der du i beste fall kan kysse katta
Og teitere enn far e ingen, unntatt kanskje mor”

 

Aldri noen sinne har jeg hørt eller sett noen som har klart å sette ord på denne overgangen mellom barn og ungdom, som Halvdan Sivertsen i sin fantastisk vakre og rørende vise “Som en engel”

 

“Det bruse gjennom hennes unge åra
En heftig strøm av utålmodig liv
Men enda blir et barnehjerte såra
Og enda må en unge ty tell tåra
I møte med en voksen verdens harde korrektiv”

 

I dag har hun første skoledag på ungdomsskolen. Hennes følelser og forventning er hennes å fortelle, men selv skjelver jeg som et aspeløv. Disse tre årene på ungdomskolen er vel kanskje de viktigste årene gjennom hele skolegangen. Det er så mye som skjer, så mye som kan gå galt, så mye som kan gå godt. Alt er i endring. Ungdomskolen er en kukong der du går inn som en larve og kommer ut som en sommerfugl.

 

“Og livet ropa på ho, ler og lokka
Det gjør mæ glad, men også redd og dum
Æ va jo nettopp både ung og rocka
Nu ser æ stadig engstelig på klokka
Når natta finns og ingen enda sov på hennes rom”

 

Jeg skal ikke gå inn på det rommet som nå står tomt som et slags iskaldt mausoleum over alt vi åpenbart ikke fikk til, men som etter hvert i løpet av høsten skal bli et gutterom. Det tror jeg vi alle gleder oss til. At det blir “liv” der inne igjen.

 

“Sommerlys i sommerkjole
Som en engel ung og skjønn
Går ho ut i livets skole
Der ho e, dit går mi bønn”

 

Lyset kalte jeg henne. Hun som kom og reddet meg etter den første katastrofen. Min eneste datter. I ettermiddag skal vi ut på restaurant “Stakeriet” og “flotte” oss. Dager som dette må feires med brask og bram! Den aller første dagen på ungdomskolen. en av de aller største dagene i selve livet.

 

Gratulerer med dagen!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Brystkassestolt pappa

Reklame | Kokkejævel.no -alt det beste på et sted!

Kokkejævel.no, nettbutikken som samler alt det beste på ett sted, trenger frisk og rask ungdom med god gammeldags arbeidsmoral. Latsekker derimot burde skygge banen, og det i en helsikkens fart!

 

Jobben krever egentlig ingen formell kompetanse, men det er viktig at du ser på deg selv som nøye og ansvarsbevisst. At du “bryr deg” rett og slett. Tempo og utholdenhet er også særs viktig. Det kan tidvis være VELDIG mye å gjøre, og da er det viktig at ikke du går rundt og “slæber dine ben efter dig”. Det må være “tak” i deg, hvis du forstår hva jeg mener. (Hvis du IKKE forstår er det bare tull å lese videre.)

 

Arbeidstiden vil variere VELDIG, da jobben er så ekstremt variert og sesongbetont, (og du skal slett ikke se bort fra at det blir daglig sommerjobb til neste år), men i høst vil jobben stort sett bestå i å merke krydderbokser. Ja, du leste riktig, klistre klistermerker både på lokk og på boks, og vi snakker tusen på tusener av bokser, så allerede nå kan jeg si at (den delen av) jobben ikke er spesielt morsom. Ikke en gang noe som ligner.

 

I slutten av oktober, hele november, og de to første ukene i desember, vil pakkeseljobben bestå av å finne fram varer og pakke disse etter oppsatte normer. Enkelt og greit egentlig. Denne delen av jobben er tung, men slik jeg vil beskrive den, relativt artig.

 

Lønn

14-15 år: 125 kr pr time

15-16 år: 150 kr pr time

16-18 år: 175 kr pr time

18+ : 200 kr pr time

 

Feriepenger kommer selvsagt i tillegg til lønn.

Kan ellers nevne at vi er organisert i NHO Reiseliv og det er Konemor som tar seg av oppfølging av ansatte, lønnsutbetaling, så det er ingenting å være redd for. (Hvis du holder mobilen i lomma fram til det er pause…)

 

Jeg håper dette virket såpass avskrekkende at noen har falt fra, og at de som er kommet helt hit ned i søknadsteksten er akkurat de jeg er på jakt etter! 😀

 

Send epost, med bilde, til :

[email protected]

merk eposten med “PAKKESEL”

 

Jeg er en relativt hyggelig fyr, så jeg, (eller Konemor), svarer absolutt alle, men ikke alle blir innkalt på intervju. Det er viktig for meg å presisere at det ikke trenger å være noe galt med akkurat deg, selv om du ikke ble innkalt til intervju, men kanskje jeg mente at du heller passer til en annen typer jobb. Ikke gi opp! Det er jobb til alle der ute, bare ikke gi opp. Lov meg det!

PS! Hvis du er under 16 år MÅ en av dine foresatte være med på et eventuelt intervju.

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel og Konemor

913 80 129

 

 

Jeg blir veldig glad hvis dere deler denne, spesielt hvis du bor i Alta og omegn 🙂

 

 

 

 

 

Jeg så desperat bort på Christine mens jeg ristet i den livløse lille kroppen. Ikke filleristet, men så hardt at han under alle normale omstendigheter ville våkne og trekke pusten, og man igjen kunne høre lyden av den ganske høylytte småbarnspusten.

 

“Han puster ikke! Christine han puster ikke!”

 

Jeg kjente at min egen kropp ble helt kald og stiv. Herregud, nå skjer det igjen. Jeg klarer ikke. Nå skjer det igjen! Jeg var på vippepunktet mellom å få panikk eller tenke klart og rasjonelt. Hvor lenge siden er det siden han var sjekka? Kan skje vi kunne få liv i han igjen hvis vi umiddelbart startet med hjerte- og lungeredning, men da måtte jeg roe meg og ta kontroll over situasjonen. Akkurat nå hadde jeg ikke kontroll i det hele tatt.

 

“Han puster ikke! Christine han puster ikke!”

 

Christine, som hadde våknet av dette hysteriske mannfolket som sto og kauket, la hånden sin på halsen hans og sa stille: “Asbjørn, ro deg ned. Han puster, men han sover dypt. Ikke vekk ham. Legg deg nå mannen min. Legg deg nå. Lillebror har det bra.”

 

 

Dette skjedde i natt. Jeg har begynt å sove på soverommet igjen. Jeg hadde glemt hvor skummelt det var. Ligge der når jeg våkner gjennom natten, (jeg våkner mange ganger), og høre etter om han puster. Og av og til måtte stå opp og gå bort til senga hans fordi pusten er så svak. Stå der og bare stirre ned på dette vakre lille mennesket og lytte intenst. Kjenne etter på munnen og på halsen.

 

Jeg ble veldig, veldig redd. Dette er langt fra over. Trodde faktisk at jeg hadde kommet over selve _skrekken_, men jeg tok feil. Ser fortsatt for meg den livløse lille ungen. Kald. Heldigvis bare fordi han hadde sparket av seg dyna.

 

Jeg er så inderlig glad for at han har kommet inn i mitt liv og er så uendelig redd for å miste ham! Jeg orker ikke tanken på at han skal dø, men i natt gjennomlevde jeg alt på nytt.

 

Heldigvis fant Christine puls. Heldigvis var det pust i gutten. Herregud, hvor redd jeg var, men slik er det. Slik er livet. Dette kommer jeg til å måtte leve med for resten av mitt liv. Det handler ikke om å være “negativ” eller “dyrke sorgen” eller “dyrke redselen”, for jeg VET jo så inderlig vel at det kan skje. Og det kan skje igjen.

 

Det betyr ikke at jeg TROR det skal skje, men jeg er veldig, veldig, veldig redd for det. Av og til, som i natt, hysterisk redd, men som regel klarer jeg å leve et relativt normalt liv, men siden jeg så alt for godt vet at absolutt alt kan skje når som helst, så prøver jeg å ta ekstra godt vare på øyeblikkene, akkurat når de skjer.

 

 

Alt er bra nå. Den nye kvelden er allerede i gang. Natten er like om hjørnet. Jeg gruer meg ikke, men det satt et støkk i meg som kommer til å ta noen netter å komme over, innrømmer. Det er absolutt ingenting som skulle tilsi at han bare skal dø, men på den annen side var det ikke med de andre heller. De bare døde. Helt uten grunn.

 

Det var ikke meningen å skrive om dette nå i dag, men det bare fylte helte meg i natt, og har fylt tankene mine store deler av dagen, så jeg bare MÅTTE skrive ned noen ord. Dette er livet mitt og da fyller det selvfølgelig også bloggen. Livet mellom måltidene er ikke bare kos og gøy og morsomt, men også kaos, redsel og morbide tanker. Jeg omfanver alt og lever videre. Dag for dag. 😉

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Småbekymret pappa

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklame | The Kokkejævel

I dag gikk det (nok en gang) opp for meg hvor velsignet  HELDIG jeg egentlig er. Her sier jeg opp/selger jobben min, går helt øverst opp på 10-meter’n, kniper begge øynene sammen og bare hopper utfor.

 

Den første uke, (og spesielt helga da det var superdupersalg selvfølgelig), men også i dag, så har dere bare handlet og handlet og handlet, og jeg har pakket og pakket og pakket. Jeg er, om ikke helt. så i alle fall NESTEN målløs! 😀

 

For hver gang jeg var på posten, så var det ny runde med å lete fram varer og pakke disse. Igjen, jeg er fri for ord!

 

Koselig når både sjefen og arvingen kommer innom for å sjekke forholdene. Hun ble noget overrasket over at det sto paller hulter til bulters, men etter at jeg hadde vært å postet så MÅTTE jeg bare gjennomføre noe jeg hadde tenkt på i flere uker. Ja, det tok et par timer lenger tid enn jeg trodde, men nå er det gjort og resultatet ble helt fantastisk! 🙂

 

Jeg er så glad for at dere finnes! Det sa jeg også til en av mine fantastiske leverandører i dag, Rita King fra Alveland, som fyller butikken min med de de deiligst dufter du bare kan drømme om. Akkurat nå i dette øyeblikk er det en 100% LYKKELIG Kokkejævel som skriver. Jeg vet så inderlig vel at lykken er like flyktig som en bølge, men jeg har, etter hvert, lært meg å NYTE den når den slår inn mot land, og i kveld er det springflo i tillegg.

 

Tusen takk for at dere bidrar til at jeg kan skape meg et nytt liv, en ny plattform for meg og familien min. Når du handler hos oss så vet du at det BETYR noe. Det er ikke bare en transaksjon. Dessuten er målet å samle ALT det beste på et sted, nemlig hos Kokkejævel.no

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Takknemlig mann

 

 

 

 

 

Reklame | The Kokkejævel

Jeg vet jeg kommer til å skuffe veldig, veldig mange av dere nå, men jeg har faktisk gjort en feil. Ja, den ufeilbarlige og opphøyde ramlet brått og brutalt ned fra den kanskje litt for høye hesten jeg fikk utdelt da jeg ble sendt ned til menneskene for å spre kulinarisk nytelse og glede.

 

Først merket jeg ingenting, sto bare og pakket og trodde alt var normalt. Jeg så jo at det kom inn mange ordrer, jeg hadde ikke tid til å sjekke dem, da jeg først må få pakket og sendt de ordrene som kom i går og noen tidligere i helgen.

 

Så kom det inn noen kunder i dag, (flere og flere oppdager at vi har dørene åpne mellom 10 til (minst) 14 alle ukedager), og da de skulle betale oppdaget jeg at superdupertilbudene FORTSATT lå inne. Herregud, hva har jeg gjort? tenkte jeg hysterisk mens jeg smilte og signerte bøker som om ingenting hadde skjedd.

 

Jeg har IKKE tid til å rette opp dette nå, har så mye som må pakkes og sendes før 14:30, så da må det nesten bare bli slik at superdupersalget varer helt til midnatt i dag, men DA er det slutt, det kan jeg garantere deg!

 

Klikk HER for og komme til SUPERDUPERSALGET

og DER for å forhåndsbestille signert utgave av kokeboka som inneholder ALT du trenger til middag i et helt år!

 

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Himmelsendt med menneskelige trekk

 

Reklame | Kokkejævel

Da jeg i går postet del 1, (Se de famøse bildene HER), av denne bloggserien var det noen som lo, noen som ble skuffa og noen som ble irriterte/sinte. Og sikkert noen med ulike kombinasjoner av disse.

 

Monica Navarro skriver:

“😂😂😂👍🏻”

 

“Hen” skriver :

“Nytt “sosiologisk eksperiment” for noen ekstra lettjente kroner inn på kontoen…? Du kan jo heller be den harde kjernen av fans om å vippse litt eller sende en sjekk, og så holde deg til noenlunde seriøse innlegg for resten av verden. Ville vært mer ryddig.”

 

“Lina” skriver :

“Mer billig går det ikke å selge seg inn. Det er leit å tenke på hva dine barn må møte av reaksjoner på overskrifter. Som dette.”

 

“Mornor” skriver:

Dette er vel det mest meningsløse innlegg du har postet? 🤔

 

“Birte” skriver

Ha ha ha ha…hilse fruen ❤

 

“Monak” skriver:

Skal vel teste antall klikk på en overskrift da 😂😂😂

 

 

“Mornor” lurer på om dette er det mest meningsløse jeg har postet. Jeg er faktisk et ganske godt spørsmål, for jaggu har jeg postet mye ræl, så vanskelig å måle alt søppelet opp mot hverandre. Har også postet tomme blogginnlegg minst en gang før, så jeg kan heller ikke slå i bordet om dette er “nybrått” en gang. “Mornor”, jeg vet faktisk ikke, men kommer nok ganske høyt opp på lista, men holder ikke til en førsteplass. Topp 5 kanskje.

 

“Lina” mener at det ikke er mulig å selge seg mer billig enn dette og at mine barn møtet masse reaksjoner på sin vei pga denne idioten av en far. Vel, “Lina”, jeg syns det hadde vært langt bedre å frigi bildene fra selve unnfangelsen av  Lillebror enn å bruke han som reklameobjekt for eksempel. Det er det jo mange som gjør når de får barn. Hva MINE barn angår, og tipper du ikke tenker på mine barn som er langt over 20 år og voksne MENN, men på Datter som er 14, så er det ingen av hennes venner, (eller uvenner for den saks skyld), som følger Kokkejævel på verken Facebook, Instagram eller blogg, så det er lite kommentarer om meg derfra gitt.

 

“Monak” mener flirende at jeg skal teste antall klikk på en overskrift, og så enkelt er det faktisk. Hadde en “dårlig bloggdag” i går med lite lesere. Som også i butikkbransjen, der man opplever at enkelte dager er det liksom “ingen” kunder, men andre dager er det masse, er det også slik på bloggen min. I går var en av disse dårlige dagene og i nitiden på kvelden hadde jeg “bare” 12 000 sidevisninger.

 

Pengemessig spiller det nesten ingen rolle, for de to første ukene av august tjener jeg nesten ingenting på bloggen, da de har ferie folka som sitter og selger inn reklame til blogg.no. 40 000 eller 12 000 er null stress, får nesten ingenting likevel. Likevel er det ikke der jeg skal være lizzom.

 

Jeg satte meg seriøst LENGE ned for å skrive noe godt, fornuftig eller artig. Var innom masse temaer og ulike perioder av mitt liv, framtiden inkludert, men fikk faktisk ikke formulert ned et eneste ord. Jeg var tom og jeg har etter hvert lært meg at når jeg er tom så skal jeg ikke skrive blogg.

 

Derfor gjorde jeg ikke det. Jeg skrev en, vel, “fengende overskrift”  og postet uten uten verken ord eller bilde. På 2,5 timer fikk jeg 8 000 sidevisninger og endre opp med respektable 20 646 sidevisninger da klokka passerte midnatt.

 

Denne bloggen kommer ALDRI til å passe inn i de litt trange rammene som forventes av en god blogg. Da jeg startet å blogge i september 2019, så tror jeg at jeg aldri hadde lest en blogg før i mitt liv, og ante jo ikke at det faktisk fantes en slags “bransjenorm” for hvordan en god blogg skulle være. Jeg bare kom og gjorde min greie. Det har jeg tenkt å fortsette med!

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Bloggkonge

 

 

Superdupersalget i nettbutikken fortsetter HER

 

Forhåndssalget av kokeboka avsluttes snart DER

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del 2 finner du HER