Kokkejævel svarer Vol. 3 (golbma)

En god natts søvn gjør underverker! Uthvilt og fornøyd gyver jeg nå løs på spørsmålene dere stilte meg forrige søndag.:

 

 

God morn og takk for god inspirasjon ! Har du gavekort på spiseplassan dine?

Ja, det har jeg. Selges over disk på enten Hoftepluss eller Fy Fader 🙂

 

Kan du ikke begynne å bruke laktosefri melk, smør, fløte? Ihvertfall i de baguettene dere lager? Ja, disse produktene er dyrere, ser den. Det er mange som er avhengig av det. Tipper dere selger mer om dere gjør det 🙂

God ide! Derfor har alle våre bagetter vært laktosefrie i over fire år. Du burde komme innom oftere 😉 Vi prøver også laktosefritt i varmmaten så ofte det går, men den laktosefrie melken/fløten karamelliserer seg så fort, derfor er det vanskelig å bruke den i eksempelvis finnbiff som skal stå i buffet en stund.

Den er dessuten veldig mye dyrere og markedet vil helst ikke at vi øker prisene.

 

God morgen. Du har mye godt å lage m kjøtt, hva med fiskeretter…..Har du noen gode oppskrifter og tips å dele med oss? Ha en fin dag i Altabyen 🌞

Jeg har bare blogget litt over en måned og har i starten valgt å legge ut oppskrifter med mye rein og vilt, siden det står mitt hjerte nært. Det gjør imidlertid også fisk, så jeg kan garantere det at det også vil komme gode fiskeoppskrifter og tips etter hvert. En av dem finner du HER  eller HER

 

Hei og takk for en fantastisk blogg så langt 👏👏
Da jeg bodde i Alta var kyllingsalaten med blant annet avocado og eple (?) på Alfa min favoritt! Kyllingen var enten marinert, eller stekt på en spesiell måte/ i en spesiell saus….. Deler du oppskrift på denne?
Ellers mye bra inspirasjon å finne hos deg. Gleder meg masse til å følge bloggen din videre.

Denne salaten var på menyen da jeg startet som kjøkkensjef på Alfa Omega i 2002 og er derfor ikke min. Jeg deler bare egne oppskrifter, med mindre eieren gir meg tillatelse til noe annet. Jeg jobber med saken 😉

 

 

Hei på takk for mye gode oppskrifter og ikke minst gode innlegg.
E mann å les blogg nå😂

Lage alltid rype på gammel måte.
Fyll rypa med svisker og flesk eller bacon smak og behag det. Samt at du pakker rypa inn med bacon på knyter igjen med hyssing, Brun så rypa lett å legg dem i en stor hjerngryte. Brun også hjerte på gråsen. Fyller på med vann opp til mitt på rypa å lar det småkoke i et par timer så den blir mør på go. På slutten tar jeg 1 til 2 bokser viking melk på lar det koke godt inn samt at man har litt jevner i for å få en tykk saus. Smak så til med salt på pepper. Fikk vann i munn av å bare skrive det ned det😄
Dette e en fin måte få spist mye av rypa opp. Men husk mye små bein i fota på lår… 😁
Hilsen hammerfesting 👍😊

Dette var ikke et spørsmål egentlig, men en fantastisk inspirasjon til oss alle. Tusen takk for tips!

 

Æ trudde æ allerede lagde verdens beste potetmos. Men tipset ditt om å bruke bruna smør,tok den til himmelske høyder. Så no lage æ universets beste potetmos. Intet mindre. Med muskat,selvfølgelig. Visste du forresten at man kan bli psykotisk av for mye muskatnøtt😲? Takk for tipset!

Ja, nøttebrunt smør gir fantastisk smak. Hva muskat angår må jeg innrømme at da jeg gikk 2. klasse på videregående kjøpte jeg inn en haug med muskatnøtter fordi jeg hadde lest det skulle gi en aromatisk rus hvis man spise mye nok. Jeg raspet og åt, den ene nøtta etter den andre gikk ned på høykant, men oppnådde ingen annen effekt enn litt vondt i magen. Ikke ble jeg utpreget psykotisk heller. I alle fall ikke etter eget skjønn i alle fall, men jeg er vel kanskje ikke den rette å spørre.

 

Ja, det var faktisk alle spørsmålene denne uken. Ikke all verden så send gjerne inn flere spørsmål  i kommentarfeltet så svarer jeg etter beste evne neste søndag. Siden jeg plutselig fikk så god tid nå så går jeg rett og slett og legger meg igjen. Kjærest sover, men spørs om hun ikke våkner ganske så snart.

 

Vi smattes!

9332

Hoftepluss og Fy Fader skulle gi 15% av netto omsetning i dag, lørdag, til TV- aksjonen CARE . Det var mye kunder i dag så det endte med at vi kunne gi respektable 9332 kroner. Det er ikke en million, men det er noe og det føles godt å kunne bidra med litt. Jeg håper og tror disse pengene utgjør en forskjell for kvinner i de deler av verden der det å overleve på en ordentlig måte slett ikke er noen selvfølge.

 

Hvis du ennå ikke har gitt, og har lyst og økonomisk mulighet, kan du gjøre det HER

 

Take CARE!

Landets hotteste blogger!

Siden jeg nå har befestet meg som landets største mannlige blogger føltes det helt naturlig for meg å takke ja en hel ettermiddag med en fotograf, ChristineEmilie som skulle prøve å fange denne fantastiske mannen med linsa som våpen. Her ser dere meg sitte med ryggen til mens jeg tankefullt sitter og skuler ut mot havet, lyset og framtiden. Hva tenker han på? Hva skjuler hans sinn?

 

Vakker mann med et sjarmerende smil. Glimtet i øyet er på plass. Han står på en kvist, er det tilfeldig eller er det et symbol på at han har overvunnet kreften? Har han hatt kreft? Det visste jeg ikke! Nei, tror ikke det, men han er jo i den rette alderen. Han holder seg godt må jeg si, men holder han ikke inn magen litt for åpenbart? En båt er på vei mot et eller annet ute på fjorden. Skaper liv i bildet. Neppe tilfeldig.

 

Kokkejævel i barsk positur. Fortsatt med magen godt trukket inn i genseren. Hendene i lomma for liksom virke løs, ledig og nonchalant. Det er ikke tvil om at han er født til å posere. Blå himmel over, svart skogbunn under. En sky er på vei. Kommer den med storm eller kommer den alene?

 

Kokkejævel går på høyre side av grusvei. Ned mot havet. Det er vel der havet stort sett er. Hendene i lomma slik at rumpa virker større. Veldig flott rumpe, uansett størrelse. En slik en ville sikkert mange betalt mye penger for.

 

Tankefull posering mens han tramper på siv. Magen er nå sluppet løs i all sin prakt. Det vitner om selvtillit og indre styrke. Eventuelt at fotografen  knipset bilde uten at han ikke var klar over det. Jeg holder en knapp på den siste teorien.

 

Kokkejævel lent mot bjørk i kongepositur. Sexy tredagers-skjegg slik at damene skal stirre han drømmende inn i øyene, gløtte litt skuffet bort på sin egen mann, og sukke stille for seg selv.

 

Samme bilde, men nå med en anelse smil i leppene. Som en slags kulinarisk Mona Lisa. Et bilde for evigheten.

 

Se så gald han er! Han fryser ikke i det hele tatt. Fire grader pluss og frisk bris er ingenting for denne rabagasten. Han bare peiser på. Gjør det han skal, alltid med et smil og glimt i øyet.

 

Kokkejævel på vei mot kanten av stupet. Tørre gresstrå har han lagt bak seg. Himmelen er mørk, men det finnes lysglimt i det fjerne. Må han svømme i det iskalde vannet for å nå det?

 

Et bilde sier mer enn tusen ord. Begynner å få høye viker. Burde dessuten stusse kinnskjegget.

 

Har Kokkejævel mannepupper? Nei, det må være bare genseren som faller litt uheldig. Håper i alle fall ikke det. Huff, får ikke tanken ut av hodet!

 

Reisen avsluttes på stien opp mot huset. Gleder meg til å komme inn, for nå fryser landets hotteste blogger skikkelig. Ser du godt etter ser du at fingrene er nesten blå, men hva gjør man ikke for dere, vakreste lesere!

 

Tusen takk til Kjærest for at du strikket en så fin genser til meg i bursdagsgave og for at du ville fotografere meg i den i vakker natur! Hvis dere liker strikk og søm vil jeg anbefale dere å gå inn på instagrammen hennes og sjekke ut hva annet hun har strikket og sydd. Hun er superflink 🙂

 

 

 

 

Maria (Den korthårete monsen som plutselig ble til en langhåret hunnkatt) og meg

Jeg har aldri vært glad i katter. Egentlig har jeg vel nesten hatet dem. Ekle dyr! Svinser rundt overalt med halen rett opp og fritt innsyn til rumpehullet. Har ikke noe prinsipielt i mot rumpehull altså, de kan være greie nok de til sitt bruk, noen liker de til og med bedre enn andre, men jeg har liksom aldri følt det sterke behovet for et vandrende rumpehull på fire bein som går rundt i stua mi. På kjøkkenbenken min. I sofaen min. Dere fatter tegninga.

 

1 september i fjor flytta jeg ut fra mitt gamle liv og startet et nytt liv for meg selv. Tungt selvfølgelig. Og tomt. Kjærest bodde ikke her og jeg tok ikke med meg så mye møbler og slikt. Følte ikke det var riktig siden “ungene” ble igjen i det gamle huset. Kunne liksom ikke la den gamle stua stå uten sofa eller spisebord, eller kjøkkenet uten komfyr og kjøleskap, så starta liksom nesten helt på nytt. Litt dyrt, men tror det var lurt. En investering i en god framtid.

 

Jeg er en kjedelig mann. Innrømmer det tvert! Tenkte det ville bli grusomt kjedelig for Datter, som skulle bo hos meg omtrent halve tiden, å bare  sitte å stirre faren inn i de litt små, men likevel vakre øynene. Jeg ville skape et hjem og jeg visste jeg ikke ville klare det alene. Jeg gjorde derfor noe jeg aldri trodde jeg noensinne ville gjøre; jeg la ut et innlegg på facebook at jeg ønsket meg en katt. En katt!

 

Jeg landet på en nydelig liten pus. Svart og hvit. Var så dum at jeg fortalte Datter om vårt nye familiemedlem og hun, som i motsetning til meg elsker katter, var helt henrykt over dette nydelige vesenet, for de er jo søte når de er små, og vi kalte han for Milkshake. Hun gledet seg enormt og jeg gledet meg på hennes vegne. Vi fikk stadig bilder og videoer fra eieren mens vi ventet hat Milkshake skulle bli leveringsklar. Joda, dette skulle vi få til! Vi skulle nok klare å lage et godt hjem her i Tollevika også. Nå fikk vi jo katt og greier!

 

Dagen før vi skulle hente vidunderkatten fikk jeg melding fra eieren. De hadde ombestemt seg. De skulle beholde kattungen selv likevel. Herregud, er det mulig, hva gjør jeg nå? Datter kommer til å bli knust og det hjemmet jeg drømte om å skape falt med ett i ruiner. Jeg ringte Datter, som var hos sin mor, og fortalte, ikke spør meg hvorfor, men jeg hadde panikk, at Milkshake hadde fått kreft og trolig  ikke kom til å overleve året.

 

En tragedie naturligvis, men jeg sa at det var bedre for oss alle at vi ikke tok henne i hus siden hun likevel mest sannsynlig kom til å dø innen kort tid. Kjærest, som da bodde et annet sted, mente jeg var en idiot som serverte Datter denne latterlige historien, men jeg klarte rett og slett ikke fortelle henne sannheten. Jeg ville bare at alt skulle være bra.

 

Kjærest kasta seg rundt. Ringte til venninner og kjente for å høre om de visste om korthårete kattunger som var klare, og joda, det var en nydelig liten kattepus, korthåret og uten fare for framtidige barnekull, som var ledig i slutten av september. Vi beit på! Datter ble glad igjen og livet kunne igjen gå videre selv om ventetiden ble litt lengre enn planlagt. Da kom Mario, gatas framtidige skrekk. Dødskul, men mest søt. Til tross for rumpehullet.

 

Selv om jeg ikke er så glad i katter så må man jo gi dem litt kos.

Sparte en del penger på q-tips i denne perioden.

Når Datter ikke var her var Mario med meg overalt. På do, i dusjen og i senga. Jeg er litt mørkeredd faktisk og da er det godt å ha en bitteliten kattunge som kan beskytte deg hvis det skulle komme noen ut av skapet.

Vi så skrekkfilm sammen. Mario måtte lukke øynene under de verste scenene, for ikke alt et barn skal se.

 

Men først og fremst var Mario Datter sin. Hun elsket han. På ordentlig. Og gledet seg til å komme til Pappa. For der var Mario. Mission completed!

 

Etter hvert ble han større. Håret ble lengre og lengre, til tross for at han skulle være korthåret. Jeg begynte å ane ugler i mosen. Jeg sa til Kjærest, som på dette tidspunktet var flyttet inn hos meg, at vi kanskje burde sjekke om han faktisk var en hannkatt eller om vi var blitt lurt, også på dette punktet. Jeg hadde aldri stirret der bak, for jeg var jo ikke, som før nevnt, spesielt glad i katterumper, men nå måtte jeg rett og slett legge alle prinsipper til side og stirre han rett inn i det aller helligste.

 

Joda, et flott og svært godt synlig rumpehull. Alt bra så langt. Studerte litt lenger ned. Var det ikke et hull til der? Dessuten var det noe som manglet. Kjærest kom til. Studerte hun også. Det var ikke tvil. Mario var ingen gutt, han var en jente!

 

Plutselig endret alt seg. Mario, og dette er helt sant, begynte å  på en annen måte. Mer feminint liksom. Majuingen ble lysere. Spiste mer sofistikert. Fjertet til og mer litt mer diskret. Kjønnsroller er mektige!

 

Vi måtte døpe han om. Mario ble til Maria og plutselig var kjønnsbalansen i huset fullstendig ute av likevekt. Vi hadde vært to på hver side i konfliktsituasjoner. Nå var det tre mot en. Og den overmakten ble selvfølgelig utnyttet under viktige avstemninger.

 

Det går helt fint. Jeg liker fortsatt ikke katter. For meg er hun utelukkende et irritasjonsmoment. Konstant masing om å komme inn, dra ut og komme inn igjen. Spise, røyte. Det er vel stort sett det hun gjør. Og klore på dørene. Alle.

Likevel er det viktigste er at Datter har noen som venter på henne når hun kommer. De deler soverom er er oppriktig glade i hverandre. Maria har vært veldig viktig for Datter i sommer. Det gjør at jeg tross alt er litt glad i dyret jeg også, siden hun betyr så mye for Datter.

 

Det var historien. Jobben venter. Ha en strålende dag, kulinaster!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er på tide å sende et hjerte tilbake!

Det er på tide å gi noe tilbake! Her i Finnmark er det fineste du kan gi et annet menneske, i alle fall det dyreste, et tørka reinhjerte. Det er godt. Det er eksklusivt. Det sier mer enn tusen ord.

 

Kjærest og jeg har blitt vist så overveldende mye omtanke fra absolutt hele landet de siste månedene. Det har varmet oss så enormt og hjulpet oss gjennom den tøffeste tiden på en måte dere ikke kan forestille dere. Vi har ingen mulighet til å takke hver og en av dere personlig, dessverre, men vi har kjøpt inn 14 tørka reinhjerter, en for hver dag vi fikk i solen, som vi vil gi til dere.

 

Skriv navn og adresse i kommentarfeltet, så trekker jeg ut de fjorten som får dette lille symbolet på vår takknemlighet. Sender naturligvis hjertet til deg fraktfritt. Det har du så fortjent! Det er ikke mye, men det er det beste vi kan gi.

 

Det er på tide å sende et hjerte tilbake <3

God morgen!

Reklame | Hoftepluss

Trøtt, men i live. Humøret er greit, selv om jeg etter fjorten sammenhengende dager på førsteplass ble tuppet ned til andre. Var visst noe med en rumpe. Jeg liker rumper. De er gode å sitte på. Hadde ikke klart meg uten.

 

Blir ganske travelt i dag. Har en stor bagettbestilling på over hundre som skal være ferdig klokka elleve og kjøres ut. I tillegg til de rundt hundre vi smører til vår egen disk hver morgen. Har to mann på saken fra klokken åtte, så det kommer til å gå helt fint tror jeg. Jeg er velsignet med godt mannskap. Flotte folk.

 

Kommer også inn ekstremt mye fisk og Varanger-reker i dag. Er noe som kalles “Prisfest” på Amfi og da kjører alle butikkene ekstremt reduserte priser. Vi gjør det på fersk fisk, som liksom er “vår” greie.  Håper jeg blir svett av all selgingen. Ikke for det, skal ikke så mye til egentlig. 108,7 kg er en vekt det koster litt energi for å flytte fra side til side kan du si, hehe.

 

 

Etter jobb skal jeg skrive ferdig den menyen til 4 stjerners middag og ordne oppskrifter og råvarelister og slikt. Det høres enkelt ut, men det tar faktisk mye tid. Er jo moro da, selv om det er litt kjedelig arbeid. Innspilling på fredag, så jeg  bli ferdig i dag.

 

Tenkte å ta noen bilder i dag fra jobbdagen slik at dere får se hvordan vi har det “in action”. Planen er å legge det ut litt senere. Det tror jeg blir artig.

 

Torsdag i dag. I morgen kommer Datter. Gleder meg enormt. Da blir det vårruller ala Kjærest som serveres når jeg kommer hjem fra filming. De bruker å lage det sammen. De beste lydene som finnes er av Datter og Kjærest som styrer på kjøkkenet. De har det artig i lag og det gjør meg glad. Sønn har også sagt han skal komme. Kommer til å bli en fin fredag!

 

Ha en strålende torsdag, kulinaster!

 

Ikke glem å send meg dine aller beste oppskrifter på [email protected].

Merk mailen med “oppskrift” 🙂

Kjekk ung mann søkes!

Hvor er du, kjekke unge mann, som var på arbeidsintervju hos meg på mandag og gjorde et så godt inntrykk at jeg ønsket å tilby deg jobb i dag, men det har seg nemlig slik at jeg i min villfarelse har makulert søknaden din! Den leverte du på papir ved personlig oppmøte. Siden jeg ikke har tid til å sette meg ned og sortere dokumentet fra de andre tusenvis av strimlene i maskinen får så  å lime det sammen igjen, gjør jeg et forsøk her på bloggen:

 

Du får jobben hvis du ringer meg!

913 80 129

 

Oppdatering 11:58

Fordelen med å ha mange lesere er at folk får ting med seg, hehe 😉
Den kjekke unge mannen ringte og begynner på jobb allerede i morgen etter skolen 😀

Jeg ELSKER arbeidsvillig ungdom!

Valget er tatt!

Foto: Frikant

Det blir bok og den kommer ut høsten 2020! Det blir en bok om livet mellom måltidene. Om sorger og gleder. Latter og tårer. Oppskrifter i verdensklasse. En bok om meg. Maten. Livet. Døden. Kjærligheten. Barndommen. Framtiden. Alt som egentlig betyr noe. For oss alle.

Fan så æ glæde mæ!

 

Etter over en uke med grubling, der også et tredje forlag kom på banen, valgte jeg til slutt Kagge forlag. Mange mente jeg burde velge et forlag fra nord for å være tro mot min matfilosofi, godt, ekte og lokalt, men det disse ikke tenker på er at i dette tilfellet er det jo faktisk jeg som er det gode, ekte og lokale. Det er jeg som er råvaren. Forlaget er jo bare et redskap for å få dette lokale “produktet” ut til flest mulig.

 

Jeg er helt sikker på at alle tre forlagene hadde kommet til å hjelpe meg til å lage en helt fantastisk bok, og jeg er ikke i tvil om at alle tre ville bruke tilstrekkelig med ressurser på å gjøre dette skikkelig. Valget var ikke lett, ingenting skal være enkelt, men det som til slutt fikk meg til å lande på Kagge er deres helt utrolige evne til å få bøkene sine på bestselgerlisten, uke etter uke, år etter år.

 

Jeg vil jo gjerne bli lest, bli kjøpt. Hadde vært moro om det ble litt penger ut av dette bokprosjektet også, når man først gir ut bok liksom. Det må være lov å si. Nå får jeg et forskudd som gjør at jeg får råd til å kjøpe meg fri fra jobb en periode og kan jobbe skikkelig seriøst med dette bokprosjektet. Jeg ønsker selvfølgelig å gi dere en kvalitetsbok og det krever tid. Masser av tid.

 

Det er jo en helt absurd situasjon å havne i at hele tre forlag kappes om å få signere deg, men slik ble det altså og er jo naturligvis utrolig hyggelig. Det vil sikkert være delte meninger om mitt valg av forlag, og det er helt greit. Dette er mitt valg, min bok, og det står jeg for.

 

Håper uansett, som vanlig, at dere får en strålende dag, uansett hvor i landet dere befinner dere. Vi smattes!

 

 

 

 

Nå er det hennes tur!

HER kan du gi et bidrag til årets TV-aksjon. Jeg støtter som regel TV-aksjonen, men i år er jeg ekstra engasjert siden jeg har blitt vist så uendelig stor omtanke og giverglede 🙂

Hvis du vil bidra kan du gjøre det HER

Pengene vil i år gå til  CARE Det er en organisasjon som jobber for for at fattige kvinner i noen av verdens mest sårbare områder skal få tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og gjøre sin stemme hørt i samfunnet.

 

En selvfølge for oss her i Norge, men slik er det dessverre ikke for millioner av kvinner rundt om i verden. De trenger vår hjelp!

 

Litt om CARE

  • CARE er en politisk og religiøst nøytral hjelpeorganisasjon som jobber for å redde liv, bekjempe fattigdom og oppnå sosial rettferdighet. Vi jobber med de underliggende årsakene til fattigdom, og da må vi investere i de aller fattigste. De er som oftest kvinner.  
  • CAREs viktigste metode for å bekjempe fattigdom er spare- og lånegrupper. Disse fungerer litt som en sparebank, der medlemmene går sammen i grupper, blir enige om reglene og sparer og låner av felles midler. Dette skaper større trygghet, og det gir tilgang til kreditt som kan brukes til å investere i egen arbeidsplass.
  • Spare- og lånegruppene ble utviklet av CARE Norge for snart 30 år siden og brukes nå av andre organisasjoner over hele verden. Gruppene gir fattige mennesker mulighet til å endre livet sitt og samfunnet de bor igjennom egen innsats.
  • I tillegg til å jobbe for varig endring, gir CARE livsviktig nødhjelp til mennesker som rammes av naturkatastrofer og konflikter.
  • CARE startet som slags forbund mellom 22 amerikanske organisasjoner som ønsket å hjelpe Europa etter 2. verdenskrig. Mange familier i Norge fikk CARE-pakker med nødvendige varer etter krigen. I dag er CARE en global bistandsorganisasjon som jobber i 95 land.
  • CARE Norge ble opprettet i 1980, og arbeider i dag i 13 land.

 

Jeg er med i Restaurantaksjonen MAT MED MENING

og vil bidra med 15% av lørdagens netto-omsetning på både Hoftepluss og Fy Fader. Skulle gjerne gitt mer, men det er dette regnskapet kan tåle akkurat nå. Oppfordrer alle andre spisesteder til å gjøre det samme hvis de økonomiske rammene tillater det 🙂

 

Til alle dere andre: Har du råd så gi en skjerv kam du gjøre det HER , for NÅ ER DET HENNES TUR!

 

 

Og nei, jeg tar ikke betalt for dette innlegget!

 

 

Ny dag truer!

Tidlig morgen i Tollevika. Bildet er et godt glimt fra i sommer. Jentene mine. Jeg starter som regel dagen mellom fire og halv fem for å rekke unna mail og blogg og annet skriftlig på pcen før jeg drar på jobb klokka seks. I tillegg liker jeg å sitte helt alene, med kaffekoppen i den ene hånden og snusboksen i den andre, og bare kjenne at huset sakte våkner til liv. Ikke at det er så mye liv egentlig når Datter ikke er her, men Maria, den korthårete monsen som ble en langhåret hunnkatt, tusler litt fram og tilbake og knasker på den maten sin, før hun gjør det eneste rette og går ned og legger seg igjen. I sengen til Datter.

 

Har fortsatt ikke fått summet meg skikkelig etter gårsdagens ekstremt generøse tilbud. Det finnes så mye godhet i verden og det er rørende når så mye av den skinner på deg. Solen går snart ned og blir borte i flere måneder her i kulden og mørkets rike, men lyset fra så mange av dere kommer til å varme oss gjennom hele vinteren. Det gjør meg stolt, ydmyk og glad. Først og fremst fordi jeg ser at dere også varmer Kjærest. Hun smiler igjen og mye av det er fordi dere også varmer henne. Inkluderer henne i deres tanker. Det betyr mye.

 

Straks jobb! På tirsdager er det “varedag”. Da setter jeg av hele dagen til varemottak, varebestilling, ryddig og vasking av lager og kjølerom, samt forefallende kontorarbeid på slutten av dagen. Tirsdager er min favorittdag og da jeg skulle tilbake etter sykemeldingen var det tirsdagen jeg startet med. Den taklet jeg. Da kunne jeg være alene.

 

Mye som skjer denne uken! Masse folk og masse bestillinger. Herlig! Tror også det er Bondens marked på torget på lørdag. Det skal jeg selvfølgelig få med meg. Håper å finne noen nye, spennende produkter jeg kan selge. Produktutvikling er viktig og noe lokalprodusenter burde bruke mer ressurser på. Folk blir lei av de samme varene, år etter år. Tenk nytt. Tenk kreativt. Tenk hverdag! Et lokalprodukt trenger ikke nødvendigvis bare være en julegave. Tror salget kunne vært større hvis man klarte å komme seg inn på middagsbordet til folk i det daglige, med produkter som folk faktisk spiser, å ikke setter det inn i et skap og bare tar det fram når de rydder. Litt flåsete sagt, jeg vet, men tror mange tenker det samme.

 

Avslutningsvis vil jeg igjen takke dere for at dere leser meg, og med det holder meg på bloggtoppen i uke etter uke. Det har åpnet mange dører for meg, og åpner kanskje enda flere på sikt, men det er utelukkende deres fortjeneste og det setter jeg uendelig stor pris på.

 

Sånn, gå ut i dagen og gjør den så god som bare du kan! 🙂