Trøtt, men i live. Humøret er greit, selv om jeg etter fjorten sammenhengende dager på førsteplass ble tuppet ned til andre. Var visst noe med en rumpe. Jeg liker rumper. De er gode å sitte på. Hadde ikke klart meg uten.
Blir ganske travelt i dag. Har en stor bagettbestilling på over hundre som skal være ferdig klokka elleve og kjøres ut. I tillegg til de rundt hundre vi smører til vår egen disk hver morgen. Har to mann på saken fra klokken åtte, så det kommer til å gå helt fint tror jeg. Jeg er velsignet med godt mannskap. Flotte folk.
Kommer også inn ekstremt mye fisk og Varanger-reker i dag. Er noe som kalles “Prisfest” på Amfi og da kjører alle butikkene ekstremt reduserte priser. Vi gjør det på fersk fisk, som liksom er “vår” greie. Håper jeg blir svett av all selgingen. Ikke for det, skal ikke så mye til egentlig. 108,7 kg er en vekt det koster litt energi for å flytte fra side til side kan du si, hehe.
Etter jobb skal jeg skrive ferdig den menyen til 4 stjerners middag og ordne oppskrifter og råvarelister og slikt. Det høres enkelt ut, men det tar faktisk mye tid. Er jo moro da, selv om det er litt kjedelig arbeid. Innspilling på fredag, så jeg må bli ferdig i dag.
Tenkte å ta noen bilder i dag fra jobbdagen slik at dere får se hvordan vi har det “in action”. Planen er å legge det ut litt senere. Det tror jeg blir artig.
Torsdag i dag. I morgen kommer Datter. Gleder meg enormt. Da blir det vårruller ala Kjærest som serveres når jeg kommer hjem fra filming. De bruker å lage det sammen. De beste lydene som finnes er av Datter og Kjærest som styrer på kjøkkenet. De har det artig i lag og det gjør meg glad. Sønn har også sagt han skal komme. Kommer til å bli en fin fredag!
Ha en strålende torsdag, kulinaster!
Ikke glem å send meg dine aller beste oppskrifter på [email protected].
Hvor er du, kjekke unge mann, som var på arbeidsintervju hos meg på mandag og gjorde et så godt inntrykk at jeg ønsket å tilby deg jobb i dag, men det har seg nemlig slik at jeg i min villfarelse har makulert søknaden din! Den leverte du på papir ved personlig oppmøte. Siden jeg ikke har tid til å sette meg ned og sortere dokumentet fra de andre tusenvis av strimlene i maskinen får så å lime det sammen igjen, gjør jeg et forsøk her på bloggen:
Du får jobben hvis du ringer meg!
913 80 129
Oppdatering 11:58
Fordelen med å ha mange lesere er at folk får ting med seg, hehe 😉
Den kjekke unge mannen ringte og begynner på jobb allerede i morgen etter skolen 😀
Det blir bok og den kommer ut høsten 2020! Det blir en bok om livet mellom måltidene. Om sorger og gleder. Latter og tårer. Oppskrifter i verdensklasse. En bok om meg. Maten. Livet. Døden. Kjærligheten. Barndommen. Framtiden. Alt som egentlig betyr noe. For oss alle.
Etter over en uke med grubling, der også et tredje forlag kom på banen, valgte jeg til slutt Kagge forlag. Mange mente jeg burde velge et forlag fra nord for å være tro mot min matfilosofi, godt, ekte og lokalt, men det disse ikke tenker på er at i dette tilfellet er det jo faktisk jeg som er det gode, ekte og lokale. Det er jeg som er råvaren. Forlaget er jo bare et redskap for å få dette lokale “produktet” ut til flest mulig.
Jeg er helt sikker på at alle tre forlagene hadde kommet til å hjelpe meg til å lage en helt fantastisk bok, og jeg er ikke i tvil om at alle tre ville bruke tilstrekkelig med ressurser på å gjøre dette skikkelig. Valget var ikke lett, ingenting skal være enkelt, men det som til slutt fikk meg til å lande på Kagge er deres helt utrolige evne til å få bøkene sine på bestselgerlisten, uke etter uke, år etter år.
Jeg vil jo gjerne bli lest, bli kjøpt. Hadde vært moro om det ble litt penger ut av dette bokprosjektet også, når man først gir ut bok liksom. Det må være lov å si. Nå får jeg et forskudd som gjør at jeg får råd til å kjøpe meg fri fra jobb en periode og kan jobbe skikkelig seriøst med dette bokprosjektet. Jeg ønsker selvfølgelig å gi dere en kvalitetsbok og det krever tid. Masser av tid.
Det er jo en helt absurd situasjon å havne i at hele tre forlag kappes om å få signere deg, men slik ble det altså og er jo naturligvis utrolig hyggelig. Det vil sikkert være delte meninger om mitt valg av forlag, og det er helt greit. Dette er mitt valg, min bok, og det står jeg for.
Håper uansett, som vanlig, at dere får en strålende dag, uansett hvor i landet dere befinner dere. Vi smattes!
HER kan du gi et bidrag til årets TV-aksjon. Jeg støtter som regel TV-aksjonen, men i år er jeg ekstra engasjert siden jeg har blitt vist så uendelig stor omtanke og giverglede 🙂
Pengene vil i år gå til CARE Det er en organisasjon som jobber for for at fattige kvinner i noen av verdens mest sårbare områder skal få tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og gjøre sin stemme hørt i samfunnet.
En selvfølge for oss her i Norge, men slik er det dessverre ikke for millioner av kvinner rundt om i verden. De trenger vår hjelp!
CARE er en politisk og religiøst nøytral hjelpeorganisasjon som jobber for å redde liv, bekjempe fattigdom og oppnå sosial rettferdighet. Vi jobber med de underliggende årsakene til fattigdom, og da må vi investere i de aller fattigste. De er som oftest kvinner.
CAREs viktigste metode for å bekjempe fattigdom er spare- og lånegrupper. Disse fungerer litt som en sparebank, der medlemmene går sammen i grupper, blir enige om reglene og sparer og låner av felles midler. Dette skaper større trygghet, og det gir tilgang til kreditt som kan brukes til å investere i egen arbeidsplass.
Spare- og lånegruppene ble utviklet av CARE Norge for snart 30 år siden og brukes nå av andre organisasjoner over hele verden. Gruppene gir fattige mennesker mulighet til å endre livet sitt og samfunnet de bor i, gjennom egen innsats.
I tillegg til å jobbe for varig endring, gir CARE livsviktig nødhjelp til mennesker som rammes av naturkatastrofer og konflikter.
CARE startet som slags forbund mellom 22 amerikanske organisasjoner som ønsket å hjelpe Europa etter 2. verdenskrig. Mange familier i Norge fikk CARE-pakker med nødvendige varer etter krigen. I dag er CARE en global bistandsorganisasjon som jobber i 95 land.
CARE Norge ble opprettet i 1980, og arbeider i dag i 13 land.
og vil bidra med 15% av lørdagens netto-omsetning på både Hoftepluss og Fy Fader. Skulle gjerne gitt mer, men det er dette regnskapet kan tåle akkurat nå. Oppfordrer alle andre spisesteder til å gjøre det samme hvis de økonomiske rammene tillater det 🙂
Til alle dere andre: Har du råd så gi en skjerv kam du gjøre det HER , for NÅ ER DET HENNES TUR!
Tidlig morgen i Tollevika. Bildet er et godt glimt fra i sommer. Jentene mine. Jeg starter som regel dagen mellom fire og halv fem for å rekke unna mail og blogg og annet skriftlig på pcen før jeg drar på jobb klokka seks. I tillegg liker jeg å sitte helt alene, med kaffekoppen i den ene hånden og snusboksen i den andre, og bare kjenne at huset sakte våkner til liv. Ikke at det er så mye liv egentlig når Datter ikke er her, men Maria, den korthårete monsen som ble en langhåret hunnkatt, tusler litt fram og tilbake og knasker på den maten sin, før hun gjør det eneste rette og går ned og legger seg igjen. I sengen til Datter.
Har fortsatt ikke fått summet meg skikkelig etter gårsdagens ekstremt generøse tilbud. Det finnes så mye godhet i verden og det er rørende når så mye av den skinner på deg. Solen går snart ned og blir borte i flere måneder her i kulden og mørkets rike, men lyset fra så mange av dere kommer til å varme oss gjennom hele vinteren. Det gjør meg stolt, ydmyk og glad. Først og fremst fordi jeg ser at dere også varmer Kjærest. Hun smiler igjen og mye av det er fordi dere også varmer henne. Inkluderer henne i deres tanker. Det betyr mye.
Straks jobb! På tirsdager er det “varedag”. Da setter jeg av hele dagen til varemottak, varebestilling, ryddig og vasking av lager og kjølerom, samt forefallende kontorarbeid på slutten av dagen. Tirsdager er min favorittdag og da jeg skulle tilbake etter sykemeldingen var det tirsdagen jeg startet med. Den taklet jeg. Da kunne jeg være alene.
Mye som skjer denne uken! Masse folk og masse bestillinger. Herlig! Tror også det er Bondens marked på torget på lørdag. Det skal jeg selvfølgelig få med meg. Håper å finne noen nye, spennende produkter jeg kan selge. Produktutvikling er viktig og noe lokalprodusenter burde bruke mer ressurser på. Folk blir lei av de samme varene, år etter år. Tenk nytt. Tenk kreativt. Tenk hverdag! Et lokalprodukt trenger ikke nødvendigvis bare være en julegave. Tror salget kunne vært større hvis man klarte å komme seg inn på middagsbordet til folk i det daglige, med produkter som folk faktisk spiser, å ikke setter det inn i et skap og bare tar det fram når de rydder. Litt flåsete sagt, jeg vet, men tror mange tenker det samme.
Avslutningsvis vil jeg igjen takke dere for at dere leser meg, og med det holder meg på bloggtoppen i uke etter uke. Det har åpnet mange dører for meg, og åpner kanskje enda flere på sikt, men det er utelukkende deres fortjeneste og det setter jeg uendelig stor pris på.
Sånn, gå ut i dagen og gjør den så god som bare du kan! 🙂
13. september, for akkurat en måned siden, skrev jeg mitt aller første blogginnlegg. Dagen etter gikk jeg rett inn på topp 5-lista. Siden har jeg vært der. Mener jeg har vært på 1. plass tretten eller fjorten ganger, inkludert i dag. Er ikke helt sikker. Tror alle ble tatt litt på senga, kanskje aller mest meg selv. Det skulle liksom ikke være mulig.
To til tre innlegg om dagen. Litt i meste laget, rent tidsmessig, men har, i alle fall de første ukene, vært nødvendig for å kjempe med de aller største bloggerne som med sine flere hundre tusen følgere på ulike sosiale plattformer har hatt et voldsomt fortrinn. Jeg hadde Facebook. Og bare det. Det har uansett gitt meg mye. Gitt meg noe annet å tenke på. Det trengte jeg.
Jeg har skrevet om mange ulike temaer. Fra det aller mest sørgelige til lett humring, og av og til hysterisk hiksting, over morgenkaffen. Jeg har delt ut oppskrifter som smaksmessig er helt i norgestoppen, men som er utformet på en slik måte at en hver kulinarisk idiot, unnskyld uttrykket, har kunnet imponere sine venner og kjente. Eller bare seg selv naturligvis. De fleste er faktisk mest alene.
Tror jeg kanskje traff noe der ute i folkedypet. En nerve av et eller annet slag. Mange fant en glede, og faktisk også en slags mening, i å lese meg. Høre om meg og mine mange opp- og nedturer. Fortellinger man kunne kjenne seg igjen i, for de færreste av oss er glansbilder. Selv om det kanskje ikke ser slik ut når vi smiler på sosiale medier så sliter vi med vårt alle sammen. Hver eneste dag, men vi reiser oss opp, krummer nakken og fortsetter. Hva skal vi ellers gjøre?
De fleste så nok på meg som en døgnflue da jeg første gang toppet listen, men tror jeg nå har bevist at det faktisk er mulig, også for en voksen, nokså ukjent mann, å stabilisere seg i toppen. Hvis han vil. Og har noe å formidle. Det har jeg.
Jeg kommer selvfølgelig ikke til å ligge på topp 5 hele tiden framover. Eller, det er vel egentlig helt opp til dere, men jeg er i alle fall innstilt på at jeg ikke kommer til å toppe hver dag, hehe. Jeg har nå bevist, både for meg selv og dere, at det faktisk er mulig. Det har vært artig. Veldig artig, og åpnet dører som jeg ikke i min villeste fantasi så for meg for fire måneder siden. Da ville jeg bare dø. Bli borte. Så ble jeg mer synlig enn noensinne. Rimelig ironisk egentlig.
På rekordtid, nå på onsdag, ble jeg tatt opp i partnerprogammet til blogg.no. Det var viktig for meg siden jeg investerer så mye tid i dette. Blir det ikke penger av dette finner jeg meg en annen arena for min formidling. Som i boken som kommer. Det er jo bare helt sykt artig! Det blir en bra bok, jeg lover!
Nei, livet kan snu så fort. Det vet jeg alt om. Midt opp i alt dette går jeg med en konstant knute i magen. Nesten en dårlig samvittighet fordi jeg opplever så mye bra nå. Jeg vet jeg ikke burde ha det, at jeg er urettferdig mot meg selv, men knuten er der og den kommer til å være der lenge. Jeg skal ikke skrive så mye om det nå, for tenkte at dette skulle være et litt positivt innlegg, men det er nå bare en gang slik det er.
Det siste halvannet året har livet snudd og vridd seg 180 grader. Gang på gang på gang.
Jeg vet det kan snu igjen. Også denne bloggsuksessen. Tar ingenting for gitt. Absolutt ingenting, men jeg prøver å være bevisst på det positive som tross alt skjer og ikke ta sorgene, som garantert kommer i en eller annen form, på forskudd.
Nå sitter jeg på jobb. Er ferdig med dagens gjøremål. Skal straks dra hjem til min framtidige kone. Hun venter på meg, heldige meg, for vi skal opp og tenne lys. Det skal alltid brenne et lys, og det kommer aldri til å slukkes.
Ønsker dere alle en riktig fin søndagskveld! Lag den god for deg selv og de du har rundt deg. De er viktige. Det er du også 🙂
Jeg er opprinnelig fra vakreste Vesterålen, men jeg bor, lever og ånder i og for kulden og mørkets rike, magiske Finnmark. Husker da jeg flytta opp hit i 8. klasse, full av fordommer. Hadde de strøm i Alta? Var det skikkelige hus? Gikk alle i kofte? Rein i gatene? Var det gater?
Litt spøtt å tenke på siden jeg tross alt bare kom fra Nordland, ikke akkurat en verdensmetropol det heller, men slik tenkte jeg. Vet ikke hvordan det er relevant til dagens oppskrift, men sikkert fordi den handler om rein, Finnmark -og verdens desidert beste råvare, basta!
Jeg lager egentlig finnebiffen ganske klassisk, men bruker mye løk for sødmen. Ingenting gir så rik og fyldig sødme som innkokt løk. Det er en helt utrolig god råvare som endatil er billig. Bruker også, som dere ser, både fløte og rømme. Rømmen tilfører syrlighet som er godt i litt feit mat. Da kan man spise enda mer uten at man merker at man er mett. Kraft eller flytende fond bruker jeg for en rikere smak på retten og man trenger ikke tilsette så mye salt. I tillegg bruker jeg mine favoritturter, timian og rosmarin, for at smakene skal blomstre i munnen.
SKIKKELIG god potetmos
(Dette er ikke en oppskrift, men en inspirasjon.)
Det finnes mange måter å lage en god potetmos på. Ofte har jeg i litt sellerirot eller en hvitløk, kanskje begge deler, som jeg lar dampe med potetene. Gir en fin smak på mosen, men det som er inspirasjonen i dag er smøret.
For det første må det være tilstrekkelig. Jeg bruker aldri fløte i mine moser, men jeg bruker mye smør, type meieri. 15% til hverdags og 20% til fest. Det vil si at hvis du har 1 kg potet trenger du 150 gram smør. Hvis du skal slanke deg lager du ikke potetmos, da koker du bare potet eller dropper dem helt.
Nå kommer trikset! Brun smøret nøttebrunt. Det gir en helt fantastisk smak og aroma til mosen. Ellers lager du mosen på vanlig måte. Jeg liker muskatnøtt. Aner ikke hva du liker siden jeg ikke kjenner deg særlig godt. Smak til med salt og pepper etter at mosen er ferdig. Salt og potet gir en seig konsistens hvis du rører for mye.
Finnebiff på Kokkejævelmåten
1,2 kg reinskav
800 gram skivet løk
1 pk kremfløte
1 pk seterrømme
0,5 liter vann eller kraft
(Hvis du ikke har kraft smaker du deg fram med flytende viltfond fra butikken)
1 ts tørket timian
1 ts tørket rosmarin
1 ts grovmalt svart pepper
1 ts liquid smoke
(Får du ikke tak i det kan du droppe det eller tilsette litt bacon. Jeg er gald i litt røyksmak)
2 ts salt, men smak deg fram til det du liker
80 gram maisenna
Kast kjøttet HARDT i gulvet
Fordel kjøtt og løk i en langpanne
Dryss over salt og krydder
Bland med hendene, smuldre bort kjøttklumper
Steikes på 250 grader til passe brunet
Rør ut maisenna med litt av vannet
Bland resten av det våte sammen
Kok GODT opp!
Tilsett, under kraftig omrøring, maizennablandingen halvveis i kokeprosessen
Tilsett kjøtt og løk ETTER maisenna
Kok GODT opp igjen og et det du makter.
Ikke inviter folk hvis du ikke dobler oppskriften, for du blir bare sittende og irritere deg over at de spiser for mye
HEI DER, JA DU JA!
Dette er en originaloppskrift fra selveste Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster 2 kroner pr oppskrift. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt. Eder og galle kan også forekomme. Trolig å både bøtter og spann,
Har du problemer med 2 kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.
Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner! Gå inn på VIPPS og skriv KOKKEJÆVEL(ikke telefonnummer) og send over det du skylder meg. Nuh!
I 30 sammenhengende dager har jeg utelukkende levd på luft og kjærlighet fra dere, men i dag fikk jeg endelig mail fra blogg.no om at de tilbyr meg å være en del av deres partnerprogram. Jippi! Det betyr at jeg får en viss andel av inntektene de har tilknyttet min blogg, og da er det kun mine egne lesertall som avgjør størrelsen på beløpet. Enkelt og greit. Opp til dere hvor mye jeg skal tjene kan du si.
Jeg blir ikke rik, ikke litt en gang, men det kommer inn noen kroner hver måned som gjør at jeg kan rettferdiggjøre tiden jeg bruker på dette, for det er ingen hemmelighet at det går med litt tid. Langt mer enn jeg hadde trodd da jeg startet opp, men slik er det. Skal man lykkes med noe må man være innstilt på å jobbe. Mye. Det er jeg og har alltid vært.
Skal forresten lage en skikkelig enkel, men sykt god reinsdyrspizza i kveld. Datter drar til sin mor og da blir det litt kos på Kjærest og meg. Med pizza altså! Legger sikkert ut oppskrift og bilde litt senere 🙂
Her står jeg etter jobb foran min egen fiskedisk og skal kjøpe meg litt fersk seifilet til middag da telefonen plutselig ringer. Ikke at det er så uvanlig, men i disse dager er jeg litt ekstra obs på den siden det plutselig har begynt å ringe litt andre folk enn vanlig kan du si.
“Hei, det er fra 4 stjerners middag! Hadde du kanskje hatt lyst til å være med i et av programmene vi skal lage? Ikke som vanlig deltaker, men som en slags kulinarisk gudfar på kjøkkenet. Si ja, please!”
Var da voldsomt til mas da, tenkte jeg, skal dette liksom ingen ende ta? Jeg har jo en døgnåpen dagjobb i tillegg, så kan jo ikke farte rundt å delta i tv-programmer hele tiden. Hva tror de liksom???
Neida, svarte jo selvfølgelig ja! 4 stjerners middag er helt i min gate. God mat som vanlige mennesker kan lage. Med et voldsomt glimt i øyeeplet.
Jeg kjenner jeg blir oppgitt. Lei meg faktisk. Enda en liten, lokal butikk uten kjedetilknytning som må stenge dørene pga. manglende trafikk. Er det virkelig en slik handelstand, slike byer, vi ønsker oss? Kliss like butikker med det samme vareutvalget overalt? Uansett hvor vi går.
UNO Catering & Delikatesse var en fantastisk liten butikk med enormt mye godt fra små og store produsenter. Kvalitetsmat. Skinker og oster så modne og smaksrike at man kunne legge på seg halvannet kg bare man kjørte forbi. Og det var nettopp det vi gjorde. Alt for ofte. Kjørte forbi. Selv om beliggenheten i utgangspunktet var genial. Midt i byen. Gode parkeringmuligheter. Men vi valgte Bunnpris. Eller Rema. Eller Extra.
Bortsett fra rundt juletider. Da ville vi ha noe spesielt. Noe ekstra fint vi kunne gi i gave til venner og kjente. Eller til oss selv. For der var så mye godt. Til å spise opp bokstavelig talt. Dessverre kan ingen butikk overleve et helt år på tre uker med julehandel. Vi vet det jo. Likevel kjørte vi forbi og handlet på Bunnpris. Eller Rema. Eller Extra.
Jeg har både framsnakket og handlet der, flere ganger, men åpenbart ikke ofte nok. De har vært populære og fått mye skryt på fb, men ingen tjener penger på fb-skryt. Dessverre.
Det er kanskje den veien det går over alt. Dette er jo ikke et Alta-fenomen. Butikker legges ned. Lokalene står tomme. Vi kjøper det vi trenger på Bunnpris, eller Rema, eller Extra. Så raser vi på sosiale medier og i kommentarfelt over hvor dårlig vareutvalg det er i Norge.
Min påstand er at vi får både det vareutvalget og den butikkmiksen vi fortjener, og kanskje vi ikke fortjener bedre?
