Hva gjør en biskop, en ordfører, et mytisk naturvesen og en Kokkejævel samlet ved Altaelves bredder? Jo, såpass må det jo være når min kanskje mest berømte rett, Ole Mattis Hætta, endelig skulle døpes . i det Herrens år 2015. Tror dette er første gang i verdenshistorien at en matrett døpes. I alle fall med en biskop som prest og en ordfører som gudmor!
Dåpsbarnet, Ole Mattis Hætta. I sin tid, 2004, smått revolusjonerende med sin kombinasjon av den hellige reinen og hvitløk og fetaost. Tror kanskje jeg var først i landet med slike banebrytende kombinasjoner. Husker folk var ekstremt skeptisk, men de elsket ham da de fikk smake og han utviklet seg til å bli en kulinarisk gigant, en berømthet. Trolig min mest berømte rett.
Hver eneste søndags morgen, før jentene våkner, står jeg opp og drar på jobb. Året rundt. Tenkte jeg skulle ta dere med på en slik jobbtur, nå mens vi venter på Norgesglasset 12:15 på Nrk P1.
Her ser dere en av mine smattesteder, FyFader, verdens største salat- og snackbar. Der inne har vi 10 meter med varmmat og 4 meter kaldmat. Til sammen 14 meter med mat. Det er ganske mye mat det i lille Alta! FyFader åpnet jeg i høsten 2015. Jeg er veldig glad i konseptet. Ta akkurat det du vil og vei og betal etterpå. Alt koster det samme.
Hoftepluss, moderskipet, åpnet jeg høsten 2013. Et rendyrket delikatesselinje basert på gode, ekte og lokale råvarer. Et tungvint konsept uten stor fortjeneste. Avhengig av stor bemanning siden vi lager stort sett all maten fra bunnen, og da av dyre råvarer, men jeg syns det er artig. Alt handler ikke om penger. God mat er viktigere enn rikdom, men klart, hadde ikke gjort noe hvis enda flere så verdien av ekte mat fra sitt eget område.
Kokkejævel i heis. En vakker mann. Litt korte bein, men de får meg framover.
Vi selger mye bagetter. Disse marinerer vi i rosmarinolje dagen før steiking slik at de blir saftige og gode med en særegen smak. Litt arbeid, litt fordyrende, men definitivt verdt det.
Da jeg åpnet Hoftepluss i 2013 var det ikke vanlig å smøre sitt egent tryne opp på veggene som trekkplaster for bedriften. Det er for så vidt enda ikke spesielt vanlig.
Telling av penger og lørdagens oppgjør en en viktig del av jobben. Her ser dere kassaskuffa på Hoftepluss. Vil heller kalle det en kasseskuffelse, for lørdagen var en tragedie, omsetningsmessig. Tok ut bare 2500 kroner og det er ikke mye å bli feit av. Heldigvis er jeg ganske feit fra før.
Søndagen samler jeg sammen hele ukens kontantbeholdning. Dette er ukens fangst. 27200 kr. En dårlig uke. Heldigvis er det bare ca 7,5% av omsetningen som betales kontant, så fikk inn litt mer, men fortsatt en dårlig uke. Satser på mer trøkk fra i morgen.
Avkalkning av oppvaskmaskinen gjøres på søndager. En stund siden sist nå, så var sannelig på tide!
Glamoursøndagen vil nesten ingen ende ta! Klargjøring av tomgods for panting i morgen. Har enda en sekk oppe. En krone her og en krone der…
Kjølerommet trenger alltid litt oppmerksomhet etter helgen. En evig runddans. Livet er herlig!
Varer må bestilles hvis vi skal ha noe å selge. Lokale leverandører tar jeg over telefon eller mail, men tørrvarer, brus og slikt bestilles fra grossist.
Alltid noe som ryker på et sted med stor slitasje som dette. Som regel fordeles ødeleggelsene ganske jevnt utover året, men i sommer har omtrent alt som jeg eier blitt ødelagt over en periode på tre måneder. Her er siste i rekken. Maskinen er inne til reparasjon. Blir bra å få den tilbake, for denne disken er en av de vi er mest avhengig av for å få en god jobbhverdag.
Oi, feil bilde! Har ingenting i denne bloggen å gjøre. Trodde jeg hadde sletta det. Er mye tynnere nå.
Sånn går dagene. Ser enkelte reagerer på at jeg er så frekk at jeg tjener penger på denne jobben. Visstnok ganske bra også. Noen snakker om over 800K. Det kan godt stemme, men vit at jeg jobber absolutt hele tiden. Jeg har aldri fri. Om jeg ikke er fysisk til stede absolutt hele tiden, er jeg det psykisk. Det er alltid et eller annet. Hodet surrer jobb. Telefonen ringer konstant. Meldinger, mailer. Ting som skjer. Må planlegges. Ordnes. Folk blir syke. Vikarer må skaffes. Møter. Vil anta jeg har en timelønn på rundt 100 kr. Det er ikke så voldsomt og må være såpass hvis man skal gidde å holde på. Dag etter dag. År etter år.
Så fikk jeg sagt det også. Det var godt. Nå skal jeg gjøre meg ferdig før Datter og jeg stikker bort på NRK. Sending ca 12:15. 🙂
De siste ukene har jeg prøvd å sette meg inn i hva dette blogguniverset jeg plutselig var en del av handler om, og har derfor lest et ikke ubetydelig antall blogger. Ikke alt har vært like engasjerende for en voksen kar, men det har vært en blogg som har skilt seg ut, nesten hver eneste dag. Nei, jeg snakker faktisk ikke om min egen, men om KJERRINGTANKER
Til tider hysterisk morsomt! Konseptet er enkelt og genialt: Hun tar utgangspunkt i den som til en hver tid som troner øverst på bloggtoppen og rett og slett stjeler både tittel, innhold og ide og skriver om seg selv på en helt fantastisk satirisk måte. Den siste uka har hun omtrent bare skrevet om meg siden jeg har vært nummer 1, men i dag er jeg på 2. plass og det er garantert SophieElise som får “gjennomgå” siden hun tuppa meg ned med høye hæler. Gleder meg faktisk skikkelig til å lese hvilke kjerringtanker hun har gjort seg om dette tronbyttet.
Bloggen hennes ligger og vaker mellom ingenting og plass nr. 96. Tror topplasseringen har vært Norges 76. mest leste blogg. Hun fortjener en plass på topp 10 i dag. Klikk inn på bloggen hennes og les deg nedover. Du kommer til å le deg i hjel.
For andre gang har Bergens Tidende valgt å publisere et av mine blogginnlegg. Første innlegg de ville publisere var Livet går videre . I dag valgte de Et hjerte på Facebook . Begge blogginnleggene er sterke, personlige innlegg som betyr mye for meg og som var tunge både å skrive og publisere.
Jeg er ikke større enn at jeg fortsatt er beæret over at store, seriøse medieaktører, uten interesse for kjendiseri, leser bloggen min og finner innholdet så meningsfylt at de ønsker å dele det med sine egne lesere. Det er jo først og fremst derfor jeg skriver. For å skape innhold og mening. For meg selv og for andre.
Følg forresten med på Norgesglasset på NRK P1 i morgen, søndag, klokken 12:30. Da får du nesten et 30 minutters langt møte med Kokkejævel. Meg altså. Det tror jeg blir spennende. De har satt av tilstrekkelig med tid slik at man kan snakke ut. Ikke bare haste videre til neste tema mens man puster inn. Gleder meg!
Godt å være hjemme igjen. Har sovet lenge. Lå helt til halv ti. Det tror jeg faktisk ikke jeg har gjort på mange år. Har i alle fall ikke sovet hvis jeg har blitt i senga så lenge. Deilig var det i alle fall. Våknet halv sju. Snudde meg mot Kjærest og la en arm rundt henne. Så sovnet jeg igjen. Fantastisk deilig.
I morgen er det dåp. Eller skulle vært. Vi satte datoen til søndagen i høstferien slik at Søster og Bror fikk anledning til å reise opp og dele dagen med oss. Søster bestilte flybilletter med en gang hun fikk vite det. Av typen som ikke kunne avbestilles, så hun kommer uansett. Det blir koselig. Jeg er veldig glad i Søster. Vi er ganske like, bare at hun er enda flinkere enn meg til å fargelegge språket slik at du glemmer fullstendig at du leser. Du tror du ser på film. Hun skriver til og med med lyd. Et utrolig talent. Når jeg tenker meg om tror jeg hun skal få være gjesteblogger hos meg en gang. Da har dere noe å glede dere til i alle fall.
Kjørte Datter hjem til sin mor da vi ankom Alta sent i går kveld, men hun kommer til oss i løpet av dagen og blir en hel uke. Den andre hele uken med den nye ordningen. Det fungerer så bra og Datter er kjempefornøyd. Glad, og det er så godt å se. Vil på det sterkeste anbefale alle som går gjennom samlivsbrudd om å virkelig sette seg ned sammen for å finne den beste løsningen for barna. Det er ikke sikkert at det som fungerer best for ungene er akkurat det du selv vil, men når livet ble slik det ble, så var det i alle fall ikke deres skyld. Da er det din fordømte plikt som foreldre å sette alt av stridigheter til side for å være i stand til å finne løsninger som fungerer. Ingen samarbetter godt hvis de er sinte på hverandre. Og man må samarbette hvis resten av barndommen skal bli god. Selv om man må sluke noen kameler. Ungene er verdt hver eneste kamel.
Høsten er en langsom avslutning på sommeren. Som høsten er jeg i ferd med å avslutte alt det vonde som har vært. Jeg har kjøpt inn vinterklær slik at jeg kan holde meg varm. Kjøpt inn stearinlys jeg kan tenne når jeg trenger lys. Jeg er snart rustet og klar til å gå videre som det kalles. Jeg er ikke der riktig ennå, men kjenner det har blitt lettere å sette pris på de lysglimt som faktisk finnes.
I morgen kommer Søster. Det blir koselig og vi gleder oss. Selv om hun aldri hadde kommet hvis det ikke hadde vært for at hun var invitert i dåpen. Likevel skal vi skape gode dager sammen mens hun er er. Det er jeg helt sikker på. Vi har hverandre. Det er ikke nok, det er en for lite, men det er tilstrekkelig til å kunne skape et godt liv. En framtid. Og det er jeg gald for. Ikke lykkelig. Ennå. Men jeg vet jeg kommer til å bli det. Igjen.
Klokka er halv sju. Jeg har dusja, men det hjalp ikke. Helt utrolig glad for at jeg ikke er en som blogger om skjønnhetsprodukter! På den annen side hadde jeg vel kanskje hatt behov for noen akkurat nå. Et skrikende behov. Neida.
Straks klare til å rusle ned på Aker Brygge til studio. Oppmøte halv åtte. Sending litt over åtte. Jeg er ikke nervøs, men blir det sikkert. Går sikkert greit. Skal jo bare snakke om meg selv, og jeg har jo fankern ikke gjort annet de siste tre-fire ukene, så har jo litt trening, haha.
Syk dag og syke tider! Starta gryttidlig med et frieri på bloggen før to timer med åndeløs spenning ventet før hun våknet og kunne svare ja eller nei. Jeg er så glad for svaret som kom til slutt. Hadde vært veldig pinlig å sitte og snakke om et frieri som gikk i vasken i morgen tidlig 😉
En liten svipptur på jobb før Datter og jeg satte oss på flyet til Oslo før sendingen i God Morgen Norge i morgen tidlig. Litt dårlig samvittighet for å reise bort fra Kjærest, unnskyld, Forlovede, på hennes fødselsdag, men man sier ikke nei første gang TV2 ringer! Man gjør ikke det.
Har vært iskaldt i Oslo, men vi har kost oss likevel. Kjørt masse sparkesykkel. Drukket kaffe på … og spist burger på … Datter ville dit. Hadde jeg vært profesjonell blogger hadde jeg tatt masse bilder, men jeg har vært så kald på hendene hele dagen at jeg faktisk bare har tatt dette ene bildet. Skal prøve igjen i morgen. Da har vi hele dagen før flyet får hjem klokka fem.
Telefonen har nesten ikke stått stille et minutt. Har vært telefoner, meldinger og mailer. Utrolig artig! Datter er nok ikke like enig. Litt kjedelig at Pappa snakker i telefonen hele tiden når man først drar på tur, men slik er det. Er jo en grunn til at vi dro. Blogg.no er grunnen.
Nå har vi akkurat kommet tilbake til hotellrommet etter et intervju med en journalist fra Finnmark Dagblad. Fin samtale i lobbyen. Tror Datter syns det var litt stas. Fikk være med på bilde og greier. Jeg er glad for å kunne gi henne slike opplevelser. Og at hun får være med i morgen. Betyr ekstremt mye for meg.
Resten av kvelden skjer det ingenting. Litt tv og mat fra … Opp tidlig i morgen.
Dette er spennende dere, og så utrolig artig at dere følger meg på denne reisen. Heier på meg. Oss. Støtter meg. Oss. Dere aner ikke hvor mye det betyr. Jeg er så glad. Og det er en stund siden nå.
Før nye kapitler kan begynne må de gamle avsluttes på en skikkelig måte. Selv om vi til slutt valgte å gå hver vår vei, så har vi så mange unger sammen, både i himmel og på jord, at vi er avhengig av god samhandling så lenge vi lever. Å få barn er en livslang jobb og det finnes ingen oppsigelsestid. Den jobben tar jeg seriøst og et godt forhold til mor er en forutsetning for å lykkes i jobben som far.
Selv om jeg hele tiden har vært primus motor og kreativ kraft i Hoftepluss AS, så har også du en stor del av æren for at bedriften har blitt til og at den har blitt det den er i dag. Med stødig hånd og klokt hode har du sørget for at det administrative hele veien har gått riktig for seg. Der har du gjort en formidabel innsats, og for den vil jeg takke deg!
Derfor ønsker jeg nå, med hele Norge som vitner, å tilby deg, helt vederlagsfritt og uten noen form for reservasjoner, 25% av alle aksjene jeg eier i Hoftepluss AS. Det er ingen gullgruve, har aldri tatt ut en krone i utbytte, men man vet jo aldri. Skulle det noensinne bli noe penger til overs, så er 25% dine. Det har du fortjent!
For meg er dette riktig å gjøre og noe jeg har tenkt på lenge. Det letter på en måte en bør fra mine skuldre og føler at jeg nå kan fortsette til nye kapitler av livet med “ren” samvittighet. Ønsker deg alt godt!
Her står man i fred og en slags fordragelighet og hugger ved i et arrangert bilde, så ringer plutselig telefonen. “Hei, det er fra God Morgen Norge i TV2!”
Om jeg ville være med på fredags-sendingen? Nja, svarer jeg litt nølende, er ikke så glad i å stikke meg fram og dessuten spiser vi taco på fredager, så passer litt dårlig. Ikke liker jeg å fly noe særlig heller, får så sinnsykt med luft i magen av trykkabinen. Er det ikke noen andre topp-bloggere dere heller kan spørre?
Neida, svarte jo selvfølgelig ja, tvert! Dro ikke på det en gang. Dette er jo bare kjempeartig! Eneste betingelsen var at Datter også kunne være med, for det syns hun sikkert hadde vært stas. Og det sa de ja til.
Så torsdags morgen reiser Datter og jeg til Oslo, og fredags morgen mellom 08:00 og 08:30 er det bare å benke seg foran skjermen for å få med dere Kokkejævel på sin første gjesteopptreden på nasjonalt fjernsyn! Skal ikke lage noe mat, denne gangen, men bare snakke litt. Om livet, om maten, om bloggen, om jobben, om ungene. Både de som fortsatt vandrer på jorden og de to som gikk i forveien.
Telefonen ringer igjen. Må visst bare droppe den kaffen. “Hei, det er fra Norgesglasset i NRK P1!” Om jeg ville være med på sendingen deres denne uken og om vi kunne gjøre opptak på torsdag? Vet du, svarte jeg som jo sant var, da er jeg faktisk på vei til TV2, men jeg er tilbake allerede på fredag. Vi ble enig og intervju på søndag. Artig!
Jeg er ikke helt sikker på hva jeg har satt i gang med denne bloggen, som har truffet så mange, men en ting er i alle fall helt sikkert, og det er at uansett hva som skjer så er det utrolig moro at hvis jeg plutselig skulle “bli” noe, så har dere vært med meg helt fra jeg lå og kravlet i søla under ruinene av et liv og gispet etter luft. Det er det som betyr noe for meg. Det er på grunn av dere at de ringer. Jeg bare skriver, men det er det mange som gjør. Takk for at dere leser. Følger meg. I oppturer og nedturer. I tykt og tynt .
Herregud som jeg hadde gruet meg! Sto og øvde hjemme i går kveld foran Kjærest, for at jeg i alle fall skulle framstå som litt profesjonell i dag. Tok i tillegg en siste gjennomgang før jeg dro på jobb i morges, og satt og gruet meg og telte ned til timen som ubønnhørlig nærmet seg som et sultent rovdyr.
10:15 skulle det skje. Bare en time igjen. Fikk mer og mer vondt i magen. Kjærest kom nedover for å berolige meg, som om jeg var en liten unge. Det hjalp litt. Hun sa jeg var flink og at det kom til å gå så fint så. Kjempeflink er du, dette klarer du. Du er så flink så. Klokka blir ti og vi skal til å gå da hun tilfeldigvis sjekker mailen med programmet. “Du, det står at du ikke skal på før andre oktober, i dag er det jo bare den første”.
NEI! 24 timer til å grue seg på.
Jeg er håpløs!
Hadde skaffet vikar for meg å greier. Er jo grisedyrt dette! Ja ja, får dra hjem og klippe plenen i alle fall. Har jo ikke noe bedre å gjøre.
