Selv om jeg egentlig aldri har har fri er det likevel noe helt spesielt med mandager. I motsetning til 1. januar, der du får utlevert bare EN sjanse i året til å starte et nytt og bedre liv, så kommer mandagene med helt passe intervaller. Selv om uken før kanskje endte i totalhavari, så varer den gamle uken aldri mer enn maks sju dager før det kommer en ny uke med frisk og opplagt mandag i front som bærer bud om helt nye muligheter. Den gamle mandagen er død, lenge leve den nye mandagen!

For egen egoistisk del har det vært litt vanskelig å gjennomføre de “grandiose” planene jeg i romjula satte for det nye året, da jeg i all hovedsak har vært alene i butikken i januar og februar. Pjusk har jeg også vært. Det har derfor vert nesten umulig å planlegge noe som helst uke for uke, men når er imidlertid min sønn tilbake, og blir her i alle fall over sommeren, så nå kan vi få litt sving på saker og ting her igjen.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Å drive en kulinarisk nisjebutikk som min betyr og hele tiden være på jakt etter nye godbiter som kan bli årets “hit”. Folk går utrolig fort lei, så forårets suksess er nesten garantert ikke det samme som årets. Derfor denne konstante jakten. Har en masse nye, spennende produkter nå som jeg har i kikkerten, men har rett og slett ikke hatt tid/initiativ nok til å bestille stort annet enn det jeg VET selger. Tar forresten med glede  i mot tips til nyheter, både fra produsenter og forbrukere.

I vinter har jeg på mange måter våknet fra den kulinarisk “dvalen” jeg har hatt et par-tre år nå. Kjenner det er moro å lage litt mat igjen, og den forsiktige satsingen min på sild, smørblandinger og dressinger på 1-2-3 tror jeg har vært kjærkommen ikke bare for meg, men også for de som har mulighet til å kjøpe. God og ekte mat uten tilsetningsstoffer er bokstavelig talt ikke hverdagskost i butikkene.

Jeg snakker meg bort! Ukens plan var temaet, ikke min kulipsykiske helse. Planen er å produsere opp minst tre nye sildevarianter, slik at vi er oppe i seks til helgen. Fra før har vi helvetessild, sennepsild og karrisild. I løpet av uka skal jeg lage tomatsild, sildesalat og påskesild. Da begynner det å ligne på noe!

Får også kanskje besøk av Aftenposten denne uka. De har lyst til å følge meg en en hel dag. Feste til filmrullen hvordan denne stadig mindre tjukkasen lever sitt langdryge, monotone liv her oppe i Alta. Vi får se og de tar turen. Jeg hadde ikke gjort det.

Jeg orker ikke skrive detaljert om “forefallende” butikkarbeid, men planen er å ta igjen det enorme etterslepet, eller “forfallet” om du vil, etter julehandelen og vintermånedene da jeg var alene. Det er helt enormt, men vi skal nok komme oss i mål. Om vi ikke klarer det denne uke (heller), så kommer det heldigvis en helt ny mandag om nøyaktig en uke.

Og du, denne uken lover jeg å legge ut flere tips på god, sunne, lettvinte (og billige) middager!

Selv om jeg egentlig aldri har har fri er det likevel noe helt spesielt med mandager. I motsetning til 1. januar, der du får utlevert bare EN sjanse i året til å starte et nytt og bedre liv, så kommer mandagene med helt passe intervaller. Selv om uken før kanskje endte i totalhavari, så varer den gamle uken aldri mer enn maks sju dager før det kommer en ny uke med frisk og opplagt mandag i front som bærer bud om helt nye muligheter. Den gamle mandagen er død, lenge leve den nye mandagen!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

For egen egoistisk del har det vært litt vanskelig å gjennomføre de “grandiose” planene jeg i romjula satte for det nye året, da jeg i all hovedsak har vært alene i butikken i januar og februar. Pjusk har jeg også vært. Det har derfor vert nesten umulig å planlegge noe som helst uke for uke, men når er imidlertid min sønn tilbake, og blir her i alle fall over sommeren, så nå kan vi få litt sving på saker og ting her igjen.

Å drive en kulinarisk nisjebutikk som min betyr og hele tiden være på jakt etter nye godbiter som kan bli årets “hit”. Folk går utrolig fort lei, så forårets suksess er nesten garantert ikke det samme som årets. Derfor denne konstante jakten. Har en masse nye, spennende produkter nå som jeg har i kikkerten, men har rett og slett ikke hatt tid/initiativ nok til å bestille stort annet enn det jeg VET selger. Tar forresten med glede  i mot tips til nyheter, både fra produsenter og forbrukere.

I vinter har jeg på mange måter våknet fra den kulinarisk “dvalen” jeg har hatt et par-tre år nå. Kjenner det er moro å lage litt mat igjen, og den forsiktige satsingen min på sild, smørblandinger og dressinger på 1-2-3 tror jeg har vært kjærkommen ikke bare for meg, men også for de som har mulighet til å kjøpe. God og ekte mat uten tilsetningsstoffer er bokstavelig talt ikke hverdagskost i butikkene.

Jeg snakker meg bort! Ukens plan var temaet, ikke min kulipsykiske helse. Planen er å produsere opp minst tre nye sildevarianter, slik at vi er oppe i seks til helgen. Fra før har vi helvetessild, sennepsild og karrisild. I løpet av uka skal jeg lage tomatsild, sildesalat og påskesild. Da begynner det å ligne på noe!

Får også kanskje besøk av Aftenposten denne uka. De har lyst til å følge meg en en hel dag. Feste til filmrullen hvordan denne stadig mindre tjukkasen lever sitt langdryge, monotone liv her oppe i Alta. Vi får se og de tar turen. Jeg hadde ikke gjort det.

Jeg orker ikke skrive detaljert om “forefallende” butikkarbeid, men planen er å ta igjen det enorme etterslepet, eller “forfallet” om du vil, etter julehandelen og vintermånedene da jeg var alene. Det er helt enormt, men vi skal nok komme oss i mål. Om vi ikke klarer det denne uke (heller), så kommer det heldigvis en helt ny mandag om nøyaktig en uke.

Og du, denne uken lover jeg å legge ut flere tips på god, sunne, lettvinte (og billige) middager!

Etter at jeg for et par år siden fikk flere hundre tusen i baksmell, så må jeg innrømme at jeg kanskje har blitt litt mer bevisst hvor stor skatteprosent jeg velger å skatte av alle millionene som triller inn, og ut, av kontoen. Siden jeg kan dø hvilken dag som helst ønsker jeg ikke at familien skal måtte grue seg til skatteoppgjøret året etter begravelsen. Derfor betaler jeg nå akkurat litt for mye skatt hver eneste måned slik at det blir en liten slump penger jeg kan se fram til ut på høsten. (Hvis jeg lever såpass lenge riktignok.)

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

I dag starter vinterens vakreste eventyr, Finnmarksløpet. Det betyr en uke med yrende folke- og hundeliv. Håper det drypper litt på kokken som valgte å etablere (eventyr)butikken sin litt sånn på utsiden av der folk ferdes. Det gjør nok det. Ønsker uansett både hunder og hundefolk all verdens lykke til med løpet.

Det er også kvinnedagen i dag. Selv om etnisk norske kvinner er mest likestilt i hele verden, og har gått forbi oss gutta på omtrent alle parametere, så har Norge blitt et flerkulturelt samfunn med om lag 1 million (<20%) innvandrere, inkludert barn av innvandrere. Mange av disse er er kvinner, og veldig mange av disse kommer fra land som hadde spist etnisk norske kvinner til frokost. Det snakkes stadig høyere om vold og grusomme overgrep, ikke bare fra faren, broren, onkelen, bestefaren eller ektemannen, men fra hele slekta. Ofte også fra de andre kvinnene!

Hadde jeg hatt noe annet enn stadig krympende mannepupper, så hadde jeg gått i tog for jentene som vokser opp i disse familiene!

Jeg har mange kvinnelige følgere, 80% faktisk, så velger å avslutte med et flott bilde av meg selv. Det vet jeg mange setter pris på, og det forstår jeg veldig godt.

Folkens, ha en nydelig helg!

I dag klarte jeg ikke mer. Etter tiårets heftigste manneinfluensa som slo ned i kokkekroppen som en atombombe natt til 4. februar, så har jeg mer eller mindre hanglet meg gjennom de siste ukene. Lungene har føltes mer og mer som gjennominfisert av muggsopp. Jeg har ikke hatt vondt, (bortsett fra den første heftig uka, men det har føltes som jeg har fått i meg akkurat litt for lite oksygen for hvert innpust. Dagene har vært nesten ulidelige lange. Nettene også forresten, for de har vært fylt av endeløse timer med tørrhoste.

En dag til, har jeg tenkt, en dag til, så blir jeg bedre. Dag etter dag. Uke etter uke. Hele fem uker faktisk når jeg tenker etter.

Lungebetennelse. Trolig både bakteriell virusinfisert. Antibiotika. Håper inderlig det virker, for nå er jeg skikkelig lei! Hadde så mange planer som jeg ikke har maktet å gjennomføre pga. oksygenmangel. Bare klare å komme meg gjennom dagene for å sovne så tidlig som overhodet mulig. Livet blir litt meningsløst når en slik tilstand varer litt for lenge. Noen dager er greit, men nå er det nok!

!

Folkens, i morgen, (eller i overmorgen), er jeg på bedringens vei! Jeg gleder meg 😀

Det er ikke alle som setter like stor pris på min direkte tale bestandig, og det har jeg faktisk ingen problem med å forstå. Sannheten kan treffe som et knyttneveslag rett i nyrene, og det er 100% menneskelig å beskytte seg mot slag og andre ubehageligeher. Til og med en sosiopatisk jævel uten evne til å sette meg inn i, og langt mindre bry meg om, andre menneskers følelsesliv forstår det.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Ja, vi snakker selvsagt fortsatt om fedme, sunt mot usunt, dyrt mot billig og, det største stridstemaet av alle, om det lønner seg å bruke masse penger på slankemedisner som Wegovy framfor å daglig dytte i seg mange hundre kalorier mer enn kroppen trenger.

Svaret mitt på det siste spørsmålet er et rungende ja! Daglig dytting er grisedyrt og prisen på Wegovy, i alle fall de første 12 ukene, er INGENTING sammenlignet med prisen på daglig dytting. Dette har jeg gjentatt til det kjedsommelige de siste månedene, men det virker som mange ikke vil ta seg råd til dette fantastiske hjelpemiddelet. Det kan finnes mange gode grunner til å holde seg borte, blant annet får mange store bivirkninger, men selve prisen er ikke et godt argument. Overvekt koster, bokstavelig talt, flesk!

Så var det denne voldsomme sympatien som det virker som mange overvektige ikke bare forventer, men faktisk også forlanger av sine omgivelser, nære som fjerne. Det er jo nærmest ikke grenser for hvilke tragedier som ligger bak overvekten. Overgrep, mobbing, traumer, sykdom, medisiner, dårlig råd og jeg vet ikke hva. Overvekten skyldes alt annet enn at man spiser/drikker mer enn kroppen trenger for å opprettholde en nogen lunde jevn vekt.

Det er mulig jeg er litt “miljøskadd” av mine egne nærmest uendelige rekke med tragedier og vanskeligheter, men disse folka klarer jeg liksom ikke å mane fram den voldsomme sympatien for. Det er selvfølgelig trasig med alt dette selvbedraget, men spesielt trist er det ikke.

Nei, gi meg heller en tjukkas som oppriktig strever med vekta. Som innser og forstår at årsaken til fedmen bokstavelig talt går gjennom egen munn, men som rett og slett ikke klarer å gjennomføre varige livsstilsendringer. Som har prøvd alt som finnes av kurer etter hvert som de har vært “i skuddet”, men som likevel bare blir tjukkere og tjukkere for hvert år som går.

Henne vil jeg gjerne forsøke å motivere, men det er ikke synd på henne heller! Tenk hvor mye hun tross alt har kost seg opp gjennom for å bli så tjukk som hun har blitt. Der andre høflig nei etter to tynne kakestykker i bursdag, og drikker svart kaffe resten av kvelden, så kan hun forsyne seg vellystig av hele kakebordet, flere ganger, mens godsakene skylles ned med kanskje både iskaffe og Baileys. Ja da, den dårlige samvittigheten er aldri langt unna, men akkurat der og da har hun sitt livs øyeblikk.

Jeg mener vi tjukkaser skal kunne gå rundt i verden med hodet høyt hevet. (I alle fall så høyt som den stadig tyngre dobbelthaken tillater hodet å heves før tyngdekraften trekker det ned igjen). Det er også viktig å huske på at veldig mange er overvektige av helt fri vilje. De har innsett at det gode liv for dem betyr å holde seg langt unna askese, dietter og marathon. De fyller, bokstavelig talt, livet med god mat og drikke og koser seg, (igjen kanskje litt bokstavelig talt), glugg i hjel. Det må også være lov!

Jeg kommer aldri til å bli 85 kg igjen. Bin there, done that! (Da følte jeg meg forresten også tjukk). Jeg er en rimelig habil kokk og tilhører den kategorien mennesker som er litt over gjennomsnittlig glad i kose meg med god mat og drikke. Den kosen vil jeg ikke miste! Det jeg derimot må komme meg bort fra er all tvangsspisingen av regelrett drittmat som ikke har gitt meg noe som helst form for glede, bare dårlig samvittighet. Det er dette Wegovy på mesterlig vis hjelper meg med.

Jeg kan selvsagt ikke gå på Wegovy resten av livet. “Vedlikeholdsdosen” koster 3000 kr/mnd og selv om dette er “peanøtter” i forhold til hvor mye jeg før brukte ekstra på mat/kalorier, så blir det nok i overkant dyrt, også for meg. Nå vil selvsagt prisen gå ned etter hvert som patenttiden går ut, samt at det kommer nye legemidler på markedet, men målet mitt er uansett at jeg skal klare meg “alene” etter hvert. Det er jo ingen som vil være avhengig av medisiner.

I alle fall ikke såkalte slankemedisiner. Er det noe kommentarfeltet har lært meg de siste månedene, og som overrasket meg veldig, er hvor voldsomt stigmatiserende det er å, ikke være tjukk egentlig, men å innrømme at man ikke klarer å gjøre noe med overvekten på “egen hånd”. Mange, tilsynelatende voksne, fornuftige og rettskafne mennesker,  har utvist en voldsom trang til å “snakke ned” andre menneskers vektnedgang hvis den har kommet etter “juks”, som om man var en utøver som var tatt for doping etter å ha snusket til seg en gullmedalje i et OL.

En annen ting jeg har registrert er hvor hårsåre vi tjukkaser egentlig er. Mange av oss har masse selvironi og kan både spøke og le av egen overvekt, men stakkers den tynne tennissokken som våger å fortelle oss, arme tjukkaser, at vi, kremt, kanskje burde begrense inntaket noe og mulig også burde løfte rævva opp av sofaen litt oftere. Da reiser vi bust altså! Så er det påen igjen med med “mange årsaker til overvekt”, hvor “dyrt det er med sunn mat vs. usunn mat”, medisinering, traumer, ødelagt barndom og bla bla bla.

Folkens, ha en riktig god helg! I kveld blir det hjemmelagd pizza på denne tjukkasen i alle fall. Den skal jeg spise med hodet høyt hevet, fast blikk og kjevene i taktfast, dødelig angrep. Jeg gleder meg!

Les også:

20 kg (140 000 kcal!) ned på bare 16 uker!

Alle som har fulgt meg en stund vet at det nesten ikke har vært grenser for hva jeg har kunnet surket og bæse om her på bloggen. En samlet legestand, både innen fysikk og psykologi, river seg i håret over hvordan det i det hele tatt er mulig at jeg fortsatt er i et slags live. Så langt er det vel bare hissig kreft jeg har vært spart for, men tro meg, den kommer!

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Den tid, den sorg! Nå en gladsak. Som dere kanskje vet har jeg vært herjet av helt umenneskelige nervesmerter i høyre fot de siste 4 årene. Det har vært helt absurd og var hovedårsaken til at jeg solgte Hoftepluss og FyFader i 2022. Jeg klarte til slutt knapt å stå på beina, men måtte jo gjøre det likevel. Først for å komme oss helskinnet gjennom pandemien, siden for å prøve å fylle bedriftskontoen igjen i etterkant. Det var helt sinnsykt mye jobb, men det var aldri noe alternativ for meg å kaste inn håndkledet.

I stedet kastet jeg innpå med smertestillende. Full dose av “alt”. Enkelte perioder var det litt mer morfin, men det var egentlig ingenting som hjalp. Hvis jeg hakket opp tablettene fikk jeg kanskje en liten time som var levelig, men etterpå var alt like jævlig igjen. Slik hadde jeg det i nesten 4 år.

Helt fram til oktober i fjor. Da satte jeg den første sprøyta med Wegovy inn i mageflesket. Jeg ble advart mot all verdens bivirkninger, det var liksom ikke måte på, men ingen av disse advarslene omhandlet den eneste virkelige bivirkningen jeg har fått av Wegovy.

Etter to uker kjente jeg nemlig at smertene i foten nesten var borte. Det var nesten ikke til å tro! Jeg hadde egentlig belaget meg på å være “pillenarkoman” resten av livet, for etter 4 år i kronisk smertehelvete på samme sted, så gir du på en måte opp. Du resignerer og må bare forholde deg til situasjonen. Det gikk derfor noen uker til før jeg egentlig turte å virkelig tro at smertene faktisk var borte.

Gradvis reduserte jeg pillebruken. Etter så mange år på full dose, så er det ikke lurt å bare kutte tvert. Ikke er det enkelt heller, for man blir jo på mange måter avhengig av dritten. Nå er det imidlertid over en uke siden jeg tok min siste paralgin forte. Jeg tar fortsatt Ibux og Paracet, men det er mest pga den voldsomme manneinfluensaen som har herjet meg som en mare de siste 10 dagene. Lyricaen har jeg også gradvis trappet ned. Tar vel siste dose i neste uke.

Mange vil nok hevde at det er fordi kroppen har blitt lettere at isjiasen har forsvunnet, for det er ikke tvil om at overvekt ikke er spesielt heldig for helsa, men i mitt tilfelle var jeg bare litt over hundre da prolapsene startet og smertene ble altså gradvis borte fra oktober. Jeg var altså fortsatt over 140 kg da smertene bare “forsvant”.

Ja, jeg er LIVREDD for at smertene skal komme tilbake, men jeg har bestemt meg for å virkelig NYTE denne smertefrie perioden hvor lenge den enn måtte vare. På sikt må jeg også nesten redefinere meg selv, for nervesmertene har satt så enorme begrensninger for livet mitt i denne perioden at jeg har glemt hvordan man lever et såkalt “normalt” liv. Smertene omdannet meg sakte, men sikkert fra kokk til kroniker.

Nå er det kanskje på tide å børste støvet av kokken igjen?

26. oktober 2023 veide jeg 147,8 kg. I dag, nøyaktig 16 uker senere, veier jeg “bare” 127,8 kg. Fortsatt kan jeg ikke kalles for noe annet enn bælfeit, men 20 kg ned er likevel forbannet godt jobba! I snitt gir dette en vektnedgang på 1,25 kg pr uke/5,5 kg pr måned. En forholdsvis “menneskelig” måte å gå ned i vekt på. Ingen løs hud, ingen “fatigue” (overveldende tretthet), ingen depresjon*, ingen selvmordstanker, ingen konsentrasjonsvansker,  ingen forverring av humøret. Kanskje snarere tvert i mot!

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

1 kg kroppsmasse tilsvarer ca 7000 kcal. Det betyr at jeg i denne perioden hvor jeg har mistet 20 kg har fått i meg 140 000 kcal mindre enn kroppen har trengt for å holde vekta stabil. 140 000 kcal tilsvarer energiinnholdet i 40 pk (20kg) smør, 112 stk Grandiosa eller 266 stk Kystens fiskegrateng.

Eventuelt 269 kg epler, 149 kg banan, 187 kg potet, 93 kg kokt pasta, 54 pk nugatti, 131 store plater (200g) melkesjokolade, 2641 stk oreokjeks, 614 kakestykker (a 80g), 31 kg smågodt, 130 poser (26 kg) potetgull, 24 kg peanøtter, 41 kg Norvegia,  52 kg lettere Norvegia, 21 kg majones, 35 kg lettere majones, 124 kg kokt skinke, 187 kg torsk, 67 kg laks, 70 kg biff, 58 kg kjøttdeig, 112 kg karbonadedeig, 72 liter fløte, 326 liter lettmelk, 483 liter liteøl, 333 liter vanlig øl, 165 liter rødvin, 311 liter appelsinjus, osv., osv.

I løpet av disse 16 ukene har jeg brukt 9008 kr på Wegovy. Mye penger, men veldig, veldig, veldig mye mindre enn jeg har spart på å ikke  trøkke i meg de 140 000 ekstra kaloriene. Det er ikke noe å diskutere en gang. Det er sinnsykt dyrt å bygge opp og vedlikeholde en fet kropp. Derfor står jeg fast på min “hjerteløse” påstand om at har du råd til å være tjukk så har du også råd til Wegovy.

Dette forutsetter selvsagt at årsaken til fedmen er at du spiser og drikker for mye. Hvis det ikke er årsaken, så vil heller ikke Wegovy hjelpe det det grann. Nytter jo ikke slanke seg ved hjelp av et medikament som hjelper deg med å spise mindre hvis du faktisk ikke spiser for mye. Håper både du og legen din er oppegående nok til å forstå det.

Nå er det jo ikke alle leger som er oppegående dessverre. Det viser den siste tidens avsløringen om at mange leger skriver ut blå resepter av diabetesmedisinen Ozempic, (samme virkestoff som Wegovy, bare svakere), til folk som faktisk ikke har diabetes. Det er jo helt sinnsykt! Ikke er det lovlig, og per definisjon ren svindel, men det verste er at det er moralsk helt forkastelig! Her skal altså mennesker risikere å ikke få sin livsviktige medisin bare fordi vi tjukkaser har fått det for oss at 436 kr i uka (som de 8 første ukene på Wegovy koster) liksom er for dyrt. Ete og drikke oss nærmest fra gård og grunn tar vi oss råd til, men et legemiddel som kanskje kan halvere kaloriinntaket ditt blir liksom for dyrt. Bare tull! Matematikken taler for seg selv. Her må legene rydde opp og slutte med svindelen umiddelbart.

Det begynner å merkes at kroppen har blitt 20 kg lettere på bare 16 uker. Livet er, bokstavelig talt, mye lettere. Daglige gjøre mål som å ta på seg sokker eller plukke opp leker etter ungene lar seg gjennomføre uten oksygenstans, svimmelhet og svettetokter. Blodsukkeret, og sikkert også humøret, er langt mer stabilt. Suget etter “noe” på kveldene er helt borte, men det beste av alt er at jeg slipper den jævla nedverdigende nederlagsfølelsen jeg alltid fikk da jeg sto og brøyt i meg et eller annet alt for mye. Hver eneste kveld!

Det er en viss fare for at jeg har blitt legemiddelet Wegovys nyttige idiot med mine ukentlige oppdateringer om denne vektnedgangen. Siden jeg omtrent ikke har opplevd en eneste bivirkning, (bortsett fra at nervesmertene i foten er helt fullstendig borte), så er jeg nok litt over gjennomsnittlig positiv til legemiddelet. Jeg prøver riktignok å komme med både kostholdsråd og gode, sunne oppskrifter gjennom uka, men er som sagt klar over at min erfaring med Wegovy kan framstå som ren reklame.

Det er i så fall en markedsføring jeg gjør med åpne øyne og helt vederlagsfritt! Jeg syns helt ærlig at det er helt fantastisk at det har kommet et legemiddel på markedet som faktisk virker mot fedme. Nei, det er ikke en varig løsning, men det gir oss tjukkas en kjærkommen hjelp til å komme ned i en vekt vi ikke dør av. Forhåpentligvis klarer vi i løpet av denne perioden å komme oss inn i et spor som gir oss en varig kostholdsendring, for virkningen av Wegovy varer bare så lenge vi setter sprøyta.

Jeg er veldig heldig. Jeg kan virkelig mat og har alle teoretiske og økonomiske forutsetninger for å kunne gi både meg selv og min familie et godt, sunt og næringsrikt kosthold. Så var det dette med mengdene da. Man kan bli feit av absolutt alt, bare man trøkker i seg nok av det. Mest sannsynlig blir det nok en evig kamp, men det er veldig mye lettere å kjempe den kampen når man ligger rundt 100 kg enn når man ligger rundt 150 kg.

Folkens, jeg vet mange av dere er på samme “reise” som meg. Jeg ønsker dere alle all verdens lykke til med deres prosjekter, enten dere bruker legemidler som Wegovy, periodisk faste eller bare generell livsstilsendring. Selv om det mest sannsynlig er en evig kamp, så gir vi aldri opp. Aldri!

Og du, husk at det bare er tull og dårlig unnskyldning at sunn mat er dyrere enn usunn mat!

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

Uke 14

Uke 15

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

På bildet ser dere 800g middag. 400g fiskegrateng, 200g ovnsbakt potet og 200g kokt gultrot/brokkoli. Legg til et par hundre gram grønnsaker og potet som gikk inn i gapet mens jeg la opp maten, og vekta på middagen passerer kiloet.

Energiinnhold: 870 kcal

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Alt unntatt potetene er kjøpt på tilbud. Fiskegratengen og brokkolien kostet 10 kr/stk, gulrøttene 10 kr/stk. Potetene (Asterix) kostet 25 kr/kg. Til sammen gir dette en god, sunn og veldig billig hverdagsmiddag som metter godt. Hvis man ikke er fanatisk opptatt av fett og slanking, så kan man godt smelte 1 ss smør og bruke som ekstra saus. Det blir kanskje en 5er ekstra. Fortsatt en meget rimelig middag!

Jeg har registrert at jeg har fått en del negativ tilbakemeldinger om at jeg som kokk kan anbefale Kystens fiskegrateng når jeg har skrevet et helt oppslagsverk, “Hva skal vi ha til middag?“, om hvor kjapt og enkelt det er å lage skikkelig god mat fra bunnen. Det har også blitt reagert på at Kystens fiskegrateng har et forholdsvis lavt fiskeinnhold, litt i underkant av 20%.

Jeg kan absolutt forstå kritikken, men jeg mener den bommer fullstendig på målet. Hele utgangspunktet startet for noen uker siden da jeg så at mange brukte dyr mat som en slags unnskyldning for at de ble overvektige. Den sunne maten var visstnok så mye dyrere enn den usunne. Dette mener jeg bare er tull og tøys! Ja, sunn mat kan være svindyr, men det kan sannelig usunn mat være også.

I stedet for å være en påfugl som skryter av at man lager absolutt all mat fra bunnen, hver dag, hele året, så ønsker jeg heller å snobbe litt ned og være pragmatisk. Mine råd skal være mulig for alle å gjennomføre. Av og til må det for svingende i en travel hverdag å kjøpe jeg en ferdiggrateng i frysedisken. I alle fall når den bare koster 10 kr!

God middag!

Les også:

Bare tull og dårlig unnskyldning at “sunn mat er dyrere enn usunn mat!”

Som dere kanskje har fått med dere har jeg vært litt “småpjusk” den siste uka. Kall det gjerne en influensa fra helvete. En av den typen som aldri går over. En illsint satan som bare brenner og brenner som en evig forbannelse. En lidelse som aldri tar slutt. En jordisk skjærsild. Et middelaldersk torturkammer. Eller manneinfluensa som det også kalles.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Visste du forresten at vi menn faktisk blir hardere rammet av influensa enn kvinner. Symptomene blir verre og varer lenger. Menn blir dessuten oftere lagt inn på sykehus og dør oftere av influensa. Les mer om denne studien på NHI.no.

Resten av familien har vært hjemme hele uka. De har også vært syke, hele gjengen. Hadde jeg kunnet hadde jeg også holdt meg hjemme, men jeg kan jo ikke bare stenge butikken en hel uke. Fikk meg en sykedag i går da, på søndag,  og det var bare så, bokstavelig talt,  sykt deilig. På plass på jobb igjen i dag riktignok, men nå tror jeg at toppen, eller bunnen om du vil, er nådd. Jeg håper i alle fall det!

Det er i så fall fader meg på tide, for har jo egentlig ikke gjort det skarve grann her de siste 8-9 dagene. Jo da, selvfølgelig har jeg ekspedert når det har kommet folk, men det er også omtrent det eneste jeg har gjort. Har prøvd å smile så tappert som bare en 46 år gammel mann med influensa kan smile, men god service skal jeg ikke skryte på meg. Faktisk har servicen tidvis vært så lavmål denne uka at jeg har skjemtes over å være innehaver, men har rett og slett ikke maktet stort mer enn å holde meg oppreist.

Det er mange år siden jeg gikk gjennom en slik helvetesuke. Som begynnende dement skal jeg ikke være for bombastisk hukommelsesmessig, men jeg tror faktisk vi må helt tilbake til begynnelsen av 20-årene, (mine altså), siden jeg har hatt det like tungt og vanskelig, like lenge. Ja, det har selvfølgelig vært dager opp gjennom, både 1, 2 og 3 på rad der jeg har tryglet Vår Herre om å få slippe, men ikke over en uke til ende.

De umenneskelige lidelsene har naturligvis blitt noe forsterket denne gangen, siden jeg ikke har kunnet ta meg en eneste sykedag. Det er nemlig både fordeler og ulemper med å ha ansatte. En av fordelene er definitivt at du kan være borte fra jobb et par dager, (i det minste gå litt tidligere hjem), hvis det skulle røyne på. Den eneste jeg har som eventuelt har kunnet steppe inn for meg er min sønn, men han har vært syk selv, så det har vært ingen nåde.

Det verste er, nå som jeg begynner å få tilbake troren på at jeg ikke kommer til å dø likevel, er alt arbeidet som jeg ikke har fått gjort. Alt jeg henger etter med, både av nye og gamle prosjekter. Gjøre butikken “klar”, med masse spennende nyheter, til byen gradvis våkner til live igjen etter vinterdvalen. Håper inderlig jeg får satt skikkelig i gang li løpet av morgendagen. I alle fall senest onsdag, for jeg kan ikke subbe rundt her lenger! En ting er at dagene blir helt absurd lange, men jeg taper jo også masse penger på å utsette alt.

Nå har jeg i alle fall utsatt avslutningen av denne bloggposten lenge nok. Ikke at jeg kommer til å fylle de to siste timene på jobb med så voldsomt mye fornuftig, men nå har jeg tross alt brukt nesten 3 timer på denne lille oppdateringen, og det får sannelig holde! Skal prøve å få gjort unna litt bestillinger før jeg kjører hjem på slaget 17:00. Må huske å kjøpe fersk ingefær. Kjøpe masse på lørdag, men da jeg skulle lage meg kruttsterk ingefertær viste det seg at alt jeg hadde kjøpt var svart tvers gjennom. Så nesten ut som råte, slik som poteten kan få. Har aldri sett det på ingefær før.

Folkens, takk for at dere leser oppdateringene til en hardt prøvet mann!

Les også:

Først gikk det bratt nedover. Så gikk alt til helvete.

I live og på jobb.

19 år, veslevoksen og pappa til en planlagt, ønsket og elsket unge. Det var en relativt heftig fødsel. Som dere vet har vi ikke sykehus her i Alta, så alle førstegangsfødende må til nabogrenda Hammerfest for å føde. Ingen problem på sommeren, for det er tross alt bare et par timer unna hvis det ikke er fartskontroll, men på vinteren kan det være litt mer krevende.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Det har seg nemlig slik at en tredjedel av veien er en fjellovergang, “Sennalandet”, og vi befinner oss altså i Finnmark, på vinteren. Det betyr at den fjellovergangen veldig ofte er stengt. Det normale er fra 20 til 55 ganger gjennom vinteren. Litt kjedelig når vannet har gått og du ser hårtustene stikke ut.

Da jeg ble far for første gang, 5. februar i 1997, var veien til sykehuset riktignok ikke stengt, men den var ikke åpen heller. Selv om det var et helsikkens uvær, så var det heldigvis kolonnekjøring over fjellet. Jeg visste det ikke der jeg satt livredd i ambulansen og trodde ungen skulle fødes i en snøskavvel, at det egentlig ikke spilte noen rolle at turen tok et par timer ekstra.

Fødselen skulle nemlig vise seg å vare i hele 36 timer. Det var, akk og ve, tøffe timer for en førstegangspappa. Syk var jeg også. Sånn skikkelig. Faktisk var jeg så syk at da det var vaktskifte på ettermiddagen og det kom inn en ny finsk jordmor, så var det første hun sa var: “Stakkars, hvordan går det med deg!” Så ga hun meg paracet, ibux og noe kaldt å drikke før hun snudde seg mot den fødende…

Sann historie faktisk. Kom på det siden jeg faktisk er pjusk i dag også, 27 år senere.

Bildet er hentet fra min første bok, “Livet mellom måltidene“