Mitt navn er Sandøy, Asbjørn Pedersen Sandøy!

Reklame | The Kokkejævel

Foto: TS Foto Design

I dag våknet jeg som en gift mann. Jeg trodde ikke det skulle føles så bra, men det gjør det. Den siste brikken er plassert der ned skal. Alt føles helt riktig. Har en veldig god følelse i kroppen nå. Til tross for alt, så fikk vi til slutt en helt magisk dag. Det ble slik det ble, og det ble fantastisk!

 

Foto: TS Foto Design

Hvis dere sitter på en pc så ser dere at dette bare er bitte små bilder som jeg faktisk måtte “stjele” fra fotografens, TS Foto Design, sin  FB-side, for bildene er sendt til KONEMOR sin epost, og hun ligger fortsatt å purker og sover, men jeg lover dere masse bilder i løpet av dagen, så bare følg med 🙂

 

Foto: TS Foto Design

Fotografen sa hele tiden: “Asbjørn, se glad ut, ikke gal!”. Forsto aldri hva hun mente… 😉

 

Foto: The Kokkejævel

Det er veldig mange av dere som har sendt meg melding og ønsker å gi oss en bryllupsgave. Det setter vi ufattelig stor pris på, og er både beæret og rørt over at vi, KONEMOR og meg selv, kan bety så mye for så mange av dere, men jeg skal svare alle at hvis de vil gi noe, så vil jeg også gi noe tilbake, derfor: Ønsker dere å gi oss en bryllupsgave, så kan dere klikke dere inn HER og kjøpe dere en valgfri oppskrift. Det er gave nok for oss 🙂

 

Foto: The Kokkejævel

Og, mens vi er inne på å gi noe tilbake: Tusen, tusen, tusen takk for titusenvis av lykkeønskninger og gratulasjoner. Det er helt fullstendig overveldende for oss, og vi blir liksom bare litt satt ut over hvor mange det er som bryr seg, både om oss og om Lillebror, så derfor tenkte vi, i god kremmerånd, at for å takke for alle lykkeønskningene gir vi dere hele 25% rabatt på HELE krydderserien min! Det vil si at hver fjerde boks er gratis. Det føles godt å kunne gi noe tilbake. Klikk HER for å ta i mot vårt takk. <3

 

Foto: Litt usikker faktisk. Kan det være Konemors forlover?

Tenk at jeg er en gift mann! Jeg er så glad, og gleder meg til jeg får bildene og kan dele noen av dem med dere. Da vil jeg også fortelle mer om dagen, for eksempel dramaet, (og fortvilelsen), som oppsto da bryllupssminkøren ennå ikke var dukket opp da det bare var en time til avgang til kirken, og han hen heller ikke tok telefonen da Konemor, tidl. Kjærest, litt mer desperat for hver gang, ringte flere ganger. Egentlig en sinnsyk historie som er artig nå i ettertid, men ikke veldig artig da den skjedde 😉

 

Vi skal heller ikke glemme at dette også var Lillebror sin store dag, og han var bare så helt utrolig nydelig der han kom skridende ned kirkegulvet i armene på bestemor. Han var så flink hele dagen og sover faktisk fortsatt, enda klokka er kvart på ni.

 

Nei, tror faktisk jeg skal stikke og lure meg inn under dyna igjen. Hvem vet, kanskje skjer det mirakler, selv om vi er gift. 😉

 

Tusen, tusen takk, alle sammen!

 

 

 

Da var den her, bryllups -og dåpsdagen!

Tidlig morgen. Har vært våken siden halv fem. De siste ukene har jeg sovet så dårlig. Kan ikke forstå hvorfor… Lå en times tid og hørte på “Språksnakk” på appen NRK. Fantastisk program forresten, men fulgte dårlig med og sto til slutt bare opp. Har fått i meg piller og pulverkaffe og er straks klar for den store dagen.

 

Jeg gleder meg til dagen. Tre av de store barna mine kommer i kirken. Han på New Sealand kommer naturligvis ikke, og det så en stund skummelt ut for han fra Bodø også, men koronatesten var negativ og de kommer i samlet kohort. Det er jeg glad for,

 

Den yngste søsteren til Kjærest skal være ringbærer. Hun er en flott jente, men jeg hadde egentlig lyst til at min kjæreste venn, Ziko, skulle bære ringen, men presten satte dessverre foten ned for gordon settere i kirken. Kjærest var heller ikke spesielt begeistret for idéen, så da er den yngste søsteren et veldig bra alternativ altså. Blir fint.

 

Ellers må jeg huske å dra i minibanken å ta ut 50 000 kroner som jeg skal gi svigerfar. Her i Finnmark regnes brudeprisen i rein, og han har krevd 10 reinsdyr for henne, altså ca. 50 000 kroner. Syns egentlig det var billig. Er det noe han skjuler siden han krever så lav pris? Har hun skader som gjør at han bare er glad for å å bli kvitt henne? Nå ble jeg plutselig nervøs!

 

Blir hentet av min forlover i ti-tiden, for huset blir visstnok invadert av sminkør som sminker ansikt, venninne som ordner hår, søsterforlover som hjelper til med kjolen og mor som passer Lillebror og sikkert gråter en skvett. I mens sitter vi gutta, med to meters avstand, rølper, raper og drikker øl. Som seg hør og bør. Man gifter seg tross alt bare to-tre ganger i løpet av et liv. Nei da, det siste var en spøk. Dette blir første og siste gang for min del.

 

Dette blir en fin dag. Jeg er glad og i relativt godt humør. Det har jeg egentlig vært de siste dagene. Om det er økt dosering, økt aktivitet i nettbutikken, sola eller det faktum at jeg skal gifte meg med verdens fineste og snilleste jente, samt døpe verdens desidert søteste gutt, kanskje til og med en kombinasjon, som har gjort meg lysere til sinns vet jeg ikke, men jeg er det ,og det føles veldig deilig.

 

Nå må jeg gå. Skal gifte meg. Lag en fin dag!

 

 

 

 

 

 

Der inne henger brudekjolen, og Kjærest (snart Konemor) er ikke hjemme…

På onsdag kom brudekjolen i hus mens jeg var på jobb, og den ble låst inne på dette rommet. I likhet med betalingssystemet for mine oppskrifter, så er dette en ordning basert på tillit siden jeg jo faktisk har nøkkel til rommet jeg også. Jeg kunne, siden min framtidige hustru, Kjærest, er nede i Kronstad barnehage, der vi skal ha den store “festen”, sammen med Svigermord, (som faktisk er Styrer i barnehagen), og noen søstre, og pynter litt, så kunne jeg lett låst opp og gløttet litt, men jeg gjør det ikke. Kunne ikke en gang falle meg inn! Min kommende husfrue ønsker ikke at jeg ser kjolen før hun skrider ned kirkegulvet i morgen i alle sin prakt. For meg er det verdt å vente på. Gleder meg,

 

Kjøpte en liten rosebukett med 60 roser som jeg tenkte skulle stå på bordet når hun kommer hjem. Hver rose skal symbolisere alle årene vi får sammen. Tre år siden vi ble kjærester, da er det 57 igjen. (Jeg setter min lit til legevitenskapen 😉 ) Tror dere hun blir glad?

 

Dåpskjolen henger klar.

 

Vesten, visstnok type brokade, og dressen er klar (etter en ørliten tur hos skredderen 😉 .

 

Frakken er klar, men skjorta sa hun jeg MÅTTE stryke. Ok, da gjør jeg det, herregud.

 

Skoene min er klare.

 

Jeg liker system, så prøver å tenke på alt.

 

(Til ettertanke: Blått slips og blå rose i knappehullet er til minne om Lille Vakre, som hadde én blå rose i bårebuketten)

 

Et ølkrus??! Helsikkens Kjærest som ikke kan rydde opp etter seg! ( 😉 )

 

Hvordan det går med bryllupstalen? Jo, det skal jeg fortelle deg! Den skal jeg skrive med en gang jeg er ferdig med dette, og jeg skal benytte samme teknikk som jeg gjør når jeg blogger, nemlig bare skrive ned det som faller meg inn mens fingrene løper over tastaturet. Jeg gir meg selv maks en time. Holder jeg på lenger enn det blir det blir det ikke spontane følelser, og jeg begynner å finslipe setningene for å gjøre dem vakrere. Det vil jeg ikke! Jeg vil at denne talen skal være gjennomført ekte, rett fra hjertet, uansett hva som måtte komme ut. Jeg tror hun blir fornøyd, for jeg har mye godt i hjertet hun trenger å høre.

 

 

 

I morgen er jeg en gift mann. Ønsk meg lykke til! 🙂

 

(Og til Bente-mann, er det ikke litt småteit, eller Bent ut sagt idiotisk (artig ordspill) at de 20 som som får lov til å dele dagen med oss i den store katedralen, med to meters avstand selvsagt, ikke får lov til å samles etterpå med to meters avstand, selv om det er akkurat de samme folkene, og vi må dele dem opp i puljer med ti og ti!

Jeg skal ikke gnæge mer om det, men det er unødvendig, og slikt tull bidrar til at folk gir mer faen, det er jeg sikker på, men nok om det i dag!)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En siste hilsen

I dag begraves min svigermor gjennom 22 år. Hun fikk påvist kreft i fjor høst, og nå er hun borte. Det er fryktelig trist. Jeg var veldig glad i min tidligere svigermor, og jeg vet hun var veldig glad i meg. Tror til og med jeg hadde en spesiell plass i hennes hjerte. Dessverre, og det er jeg fryktelig lei meg for, gjør koronaregler, og andre omstendigheter, at jeg ikke kan være med når hun sendes til sin endelige hvile, men jeg er er med i ånden, samt sent blomster til kirken. Varme tanker til familien, ikke minst mine barn som har mistet sin kjære bestemor. Det blir en tøff og usigelig trist dag for dem, men forhåpentligvis også en god og forløsende dag.

 

Takk for alt det gode du var for meg, skrev jeg på båndet, og med disse ordene lyser jeg fred over hennes minne.

 

Asbjørn

Prestemøtet, restemiddag og melkesjokolade med brownie, fudge og havsalt

Klokka er kvart på sju og jeg har endelig kommet hjem. Har vært en lang dag. Det blir dem hvis man våkner tidlig, og i det siste har jeg våknet mellom fire og halv fem. Jeg begynner ikke på jobb klokka seks lenger, så det er helt meningsløst og jeg nekter som regel meg selv å starte dagen så tidlig, så jeg går opp og legger meg på sofaen og hører på radio. Verdibørsen, Språksnakk, Abels tårn og Dagsnytt atten. (Ja, jeg er en kjedelig mann).

 

Så ligger jeg der da og knipser, bokstavelig talt, med tærne på utsiden av sofaen, fordi jeg alltid ligger i den korte delen av hjørnesofaen. (Er jo helt teit nå som jeg skriver om det! Våkner jeg i natt skal jeg legge meg i den lange delen). Jeg sovner ikke, men dormer sikkert litt og plutselig er klokka halv seks eller halv sju. Da er det ikke natt lenger og jeg kan sette meg opp, drikke pulverkaffe, snuse nikotinfri snus med kvernet chilisalt i og skrive en blogg til dere.

Hadde Kjærest vært alkoholisert så skulle jeg kjøpt henne en diger flaske med brennevin i dag, for hun har virkelig ikke hatt det godt de siste dagene. Jeg har så vondt av henne. Det har til tider vært svært tøffe tak her oppe, så jeg unnet henne virkelig denne bryllupsdagen. Denne ene dagen med fullkommen lykke der man for en stakket stund bare kan leve akkurat i øyeblikket. En dag man kan nære av på tunge dager. En dag å minnes med glede når man trenger styrke til å holde ut. Samt en masse andre klisjeer.

 

Slik ble det ikke og heldigvis er hun ikke alkoholisert, så jeg kjøpte 2 store plater med melkesjokolade som venter på henne når hun kommer hjem. Hun og forloveden, som faktisk er søsteren fordi hun måtte vrake den første forloveden pga. plassmangel i kirken, er å handler inn til bryllupet i dette øyeblikk.

 

Ja, du leste riktig. Det blir bryllup! Har vært hos prestemannen nå før jeg kom hjem, og dette får vi til. 20 stykker i kirken og 20 stykker etterpå fordelt på to omganger, altså 1o i første “pulje” og 10 i 2 “pulje”. Kun de aller, aller nærmeste, men slik blir det og det er helt greit 🙂

 

Nå kom de faktisk hjem. Lillebror ligger og sover i bilstolen. Kjærest smiler. Hun har innfunnet seg med at det er ingenting vi kan gjøre med dette, og vi får bare gjøre det beste ut av dagen, for det noe vi er gode på så er det å gjøre det beste ut av vonde og vanskelige situasjoner. Der har vi ikke bare fagbrev, men mesterbrev!

 

Dette ble en dårlig og usammenhengende blogg, og det beklager jeg, men slik er livet. Om ikke dårlig, så i alle fall usammenhengende og i rykk og napp.

 

Ønsker dere alle en fin kveld. Nå skal vi spise.

 

Alt godt!

 

Dåpskjolen

Da jeg kom hjem i går hang den der i all sin prakt. Et helt vanvittig nydelig utført arbeid var endelig ferdig. Millioner av helt perfekte masker. Tenk å kunne lage noe slikt til sin egen sønn. For en dåpsgave! Jeg er veldig stolt over min kommende hustru.

 

Da jeg traff Kjærest for tre år siden så hadde hun faktisk allerede begynt på kjolen, så ingen tvil om at denne kvinnen mente alvor og hadde lumske planer, he he. Det var ikke et prosjekt hun jobbet mye med, hun har jo “tusenvis” av andre prosjekter hele tiden, med fra tid til annen tok hun den opp og strikket litt på den. Er vel det som kalles for kvinnelist.

 

Da Lille Vakre ble født satte hun for alvor i gang med prosjektet igjen, men arbeidet ble fort lagt bort og ble ikke tatt fram igjen før Lillebror ble like gammel. Resten er historie. Nå er den ferdig og Lillebror kan virkelig kle seg standsmessig på lørdag 🙂

 

Hvilken ulltype, tørrelse på pinnene etc. må neg nesten komme tilbake til litt senere i dag når Kjærest våkner, for klokka er bare litt over seks og tror hun hadde bitt av meg strupen og stukket en strikkepinne inn i hvert øye hvis jeg hadde gått ned, vekket henne og fortalt at jeg trengte noe garninfo til bloggen…

 

Sjekk forresten hennes Instagram HER hvis du er glad i godt håndarbeid 🙂

 

Foto: Frank Rune Isaksen i Frikant. Det er han som filmet “Dåpen” også. Fantastisk film!

Og du, mens vi er inne på dåp, se den helt fantastiske seremonien da selveste biskop Olav Øygard døpte min kanskje mest berømte rett, Ole Mattis Hætta, med ingen ringere enn Altas ordfører som gudmor, i Sautso, Altaelva. En fantastisk opplevelse og helt fantastisk musikk av Marit Hætta Øvrlig!

 

Klikk HER for å se “Dåpen” 🙂

 

God fordøyelse!

 

PS! Jeg spurte forresten biskop Olav Øygard før jul om han kunne skrive et gjesteinnlegg til bloggen, og han svarte ja! 😀

Les gjesteinnlegget fra biskopen HER

 

 

 

 

 

Fem måneder i dag! :D

Tenk at bitte LilleBror har blitt fem måneder gammel og, om ikke diger som en kjempe, så i alle fall nesten sju kg og stor! Dagen skal feires i sin helhet hos bestemormor mens jeg koker og baler her hjemme.

 

Jeg syns dette er skikkelig stas, dere ander ikke, og om bare en uke er det dåp! 🙂

 

Vi har forresten innført noe nytt her hjemme, nemlig lørdagskurv! Da kan vi få det vi har ønsket oss i løpet av uken. Dette er min, så nå vet dere hva jeg liker, he he 😉

 

Nå må jeg jobbe! Fortsatt 18 retter, minus noe stekt løk, igjen (Herre Gud, hva har jeg begitt meg ut på?)

 

Vi smattes!

 

 

Herre Gud, jeg har tatt feil av bryllupsdatoen!

Jeg visste jo at jeg skulle gifte meg, men det har hele tiden vært så lenge til. Har liksom ikke forstått det voldsomme stresset til Kjærest de siste dagene. Nå forstår jeg bedre.

 

Holder jo på med disse 20 rettene, men hun har liksom virket litt uinteressert. Vært mye snakk om det bryllupet, og om jeg har hentet dressen hos skredderen, slipset hos Dressmann, blomster hos Elvebakken Blomster etc., etc., etc.

 

Jada,  jada, jada, skal gjøre det i morgen. Jeg lover!

 

Så kommer hun inn på kjøkkenet nå i kveld, mens jeg står å lager bruning til en kremet tomatsaus, og forteller at vi skal gifte oss

NESTE HELG!!!

 

Jeg som trodde det var 15 dager til. Skrev til og med det på bloggen i dag. Dere vet den der jeg ble kåret til tidenes norske kokk. Les den HER.

 

Ja ja, like greit. Godt med alt som er gjort. Om åtte dager er jeg en gift mann!

 

 

 

Jeg er kåret til tidenes norske kokk!

Foto: Frikant

Tanken hadde ikke streifet meg et sekund da jeg ble oppringt av jurylederen tidligere i dag. Visste ikke en gang at det fantes en slik pris, men jeg ble selvfølgelig, som seg hør og bør, både voldsomt glad, ydmyk og beæret. Da jeg spurte juryformannen hvorfor jeg fikk denne æren nå, og ikke da jeg herjet som verst her nord som anerkjent kjøkkensjef, fikk jeg til svar at jeg har modnet, blitt klokere og prosjektet med at all min mat skal kunne tilberedes på en hybelkomfyr er direkte genialt. Dessuten syntes hun jeg var kjekkas.

 

Det siste var jeg ikke overrasket over å høre, for jeg er virkelig en flott mann, så ærlig må vi være, og hadde det ikke vært for at jeg skal gifte meg med jurylederen om bare 15 dager, så hadde jeg gjerne giftet meg med meg selv hvis det hadde vært mulig og sosialt akseptert.

 

20 ny retter!

Her ser dere helgens handleliste. Ikke mindre enn 20 retter skal fotograferes på mandag, og disse må naturligvis forberedes i løpet av helgen. Det er voldsomt mange retter, og alle disse skal ha perfekte oppskrifter som du kan nyte godt av i sen store kloke kokeboken som kommer ut til høsten.

 

Det var derfor Kjærest/jurylederen kalte meg for flink, men du vet, narsissister som meg, vi hører akkurat det vi vil, og i mine hører hørtes det ut som jeg var kåret til tidenes norske kokk. Det er jo det jeg er! (Jeg er norsk, kokk og lever i tiden 😉 )

 

Karbonader liker jeg å forsteike i ovnen. Det er så så mye lettere. Setter ovnen på full måkkings og steiker i vei.

 

Samme gjør jeg med kjøttboller. Orker ikke bale og svette med å steike dem i panna. Det kan jeg eventuelt gjøre når jeg skal servere dem, altså gi dem en skikkelig runde i varm panne med godt smør, og kanskje et persilledryss på slutten.

 

Brunet tomatsaus med fløte og krydder. Vel, den bør ikke drikkes, men det er fristende!

 

Hadde en pakke kjøttdeig (karbonadedeig) til overs, så knadde bare inn 1,5 ts med urtesaltet mitt, 1 ss potetmel og 1 dl kaldt vann. Enkelt og greit.

Forstekte dem også, så er de klar til i kveld. Tenkte å bake noen halvgrove focacciabrød som hamburgerbrød. Tror det blir veldig godt. Er jo helg og da legger man ikke på seg uansett hva man spiser…

 

Nei, kan ikke sitte her og leke toppblogger! 18 retter gjenstår, så det er bare å sette i gang hvis jeg skal rekke alt før mandags morgen.

 

Ønsker de aller, aller fleste av dere en helt fantastisk fredag, enten dere er alene eller sammen med noen dere er glade i. Ta vare på hverandre og følg for guds skyld smittevernrådene selv og Erna Solberg gjorde en glipp i vinterferien. Hun har for øvrig fått nok pes nå. Det er banket hardt og presis inn.  Alle har fått det med seg. Sprit hendene og gå videre!

 

God helg

 

 

 

 

Avgjørelsen ang. bryllupet er tatt!

Ja, bildet er fra i fjor da jeg var ung, slank og bare 110 nette små kg 😉

I dag har vi, Kjærest og jeg, snakket godt, vondt og lenge. Det har vært tårer, men også latter. Samt litt irritasjon, både fra min og hennes side, for jeg har jo også prøvd å jobbe så godt jeg har kunnet mens alt dette har pågått. (Les HER hva jeg snakker om)

 

Bryllupet blir ikke slik vi hadde planlagt, denne gangen heller, men når alt kommer til at er faktisk det aller viktigste at vi denne gangen har et dåpsbarn som puster. Alt annet blir bare bagateller og uvesentligheter i forhold. Herre Gud, vi har da opplevd tusen ganger verre ting enn et bryllup med lite gjester! Jeg er nesten flau over meg selv. Ikke for det, for min del er det greit, men har vært så lei meg på Kjærest sine vegne, mens jeg nå, etter at vi virkelig har snakket ut, har innsett at hovedpersonen 27. mars ikke er oss, men han den nydelige dåpskjolen (som Kjærest har, til og fra, strikket på i mange år).

 

Derfor proklamerer jeg her og nå, til alle som måtte bry seg, det blir bryllup lørdag 27. mars, men det blir først og fremst dåp! Ja, det er viktig å samles etterpå, men først og fremst skal det knyttes et bånd mellom ham og Gud inne i kirkerommet. Det er en hellig handling og den skal ikke utsettes en enste dag!

 

Til slutt føler jeg et veldig sterkt behov for å takke alle som har brydd seg, som har kommentert og kommet med mer eller mindre gode råd. Dere er helt fullstendig ubetalelige!

 

 

Ikke, jeg gjentar, og legger til et for Guds skyld, IKKE klikk HER!