Herregud så redde vi var da hun kom for 11 år siden! Magen vrengte seg i konstant frykt for at noe skulle skje noe også med henne, unnfanget i angst, sorg og desperasjon som hun jo var etter at broren plutselig gikk i forveien. Hun brukte pustealarm hele det første året. Hver gang hun lå ble alarmen festet på, men flere ganger i døgnet gikk den av. Dag som natt. Sprette opp og riste i ungen for å sjekke om hun levde. Det gjorde hun. Helt frisk. Helt fin. Ufattelig nydelig.

Jeg er fortsatt livredd. Liker ikke at hun sitter i biler hvis det ikke er jeg som kjører. Redd hvis hun skal gå noe sted, for man vet aldri om det kommer en idiot på veien. Redd for elg hvis hun er og går på ski. Egentlig er det helt sinnsykt, men jeg kan ikke for det. Er bare så redd for å miste henne. Det klarer jeg ikke.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

I dag er det torsdag. Siste kvelden før hun drar til Moren. Begynner å venne meg til det nå. Er ikke like trist som det var en periode. Det er liksom slik det er og må være. I alle fall slik det har blitt. Hun har det bra begge steder, bare på forskjellig måte. Savner ikke meg noe særlig når hun bor der og savner ikke moren veldig når hun bor hos oss. Da har vi gjort noe riktig og det er jeg glad for. Hjelper nok veldig at hun og Kjærest har fått et slikt godt forhold også vil jeg tro. Hadde nok blitt litt kjedelig med bare meg.

Nå sitter jeg på jobb, eller jeg er ferdig på jobb, men sitter på kontoret. Har gjort unna litt papirarbeid og har fått beskjed om å komme hjem halv fire. Da skal det serveres overraskelsesmiddag. De liker å stelle i stand til meg av og til. Gjøre meg glad. Er litt nedstemt for tiden, så de gjør så godt de kan for å vise at de er glade i meg. Ikke slik at jeg går rundt og sutrer og lager dårlig stemning altså, men de merker nok at ting ikke er helt bra.

Jeg liker også å glede dem. I går kjøpte vi en oppmuntringsbukett til Kjærest siden hun holder på med eksamen. Måtte selvfølgelig kjøpe en liten til Datter også som hun kunne ha på rommet sitt. Eksamen ja. Det ryktes at Kjærest omtrent er ferdig og det bare er småpirk igjen. Deilig! Hun har virkelig slitt og jobbet enormt disse dagene, og nå nærmer hun seg et resultat hun kan stå inne for. Utrolig bra! Veldig stolt av henne. Hjerte.

Og, det må jeg bare fortelle, Datter har gjort ALT hun har kunnet for at eksamen skulle gå knirkefritt. Hun har vasket opp og ryddet stua, vasket klær. Hun ville til og med at vi skulle vaske soverommet slik at Kjærest kunne sove bedre. Hentet brus, te og kaffe. Vært på tilbudsiden hele uken. Det varmer et pappahjerte og jeg vet at det også varmer et kjæresthjerte.

Nei, folkens, da skal jeg prøve å gjøre noe fornuftig igjen. Takk for at dere leser mine små glimt fra hverdagen. Det setter jeg utrolig stor pris på 🙂

Vi smattes!

Jeg var akkurat ferdig på jobb og sto og skrapte bilen for is og snø, for å stresse hjem og lage en kjapp middag før Datter skulle opptre med korpset under åpningen av et motorsenter her i Alta, og jeg, sammen med resten av kokkelauget, skulle lage noen tusen biter med fingermat til det samme arrangementet. Helt enkel mat, men jobben må nå gjøres.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Telefonen ringer, ukjent nummer, og jeg får tørket de iskalde fingrene såpass at jeg får, etter mye knoting, (og litt lett banning), tatt telefonen og setter meg inn i bilen og kjører av sted. Duggen dekker alle rutene og jeg burde ikke kjøre og prate i telefonen samtidig. I alle fall ikke i et parkeringsanlegg der det kommer biler fra alle kanter, men jeg var litt stressa og lot det stå til.

–Ja, hei det er fra Senkveld i TV2! Du er en spennende fyr og vi lurte på om ville være gjest hos oss. Har du mulighet allerede nå på torsdag?

Spennende fyr? Det var nå å strekke strikken litt vel langt tenkte jeg. Føler meg absolutt ikke spennende for tiden. For å være ærlig føler jeg meg helt bånn i bøtta og har mer enn nok med å komme meg gjennom hverdagen på en grei måte, men herregud, er jo veldig pen og sexy, så det kan være hun mente jeg hadde et spennende og flott utseende som egnet seg på tv, hva vet jeg.

Ble faktisk satt litt ut og hørtes nok ikke overbegeistret ut, men takket for interessen og sa jeg ikke hadde nubbsjans nå på torsdag og lurte på om vi ikke kunne planlegge det litt bedre. Har virkelig fullt opp med jobb for tiden. Er faktisk enormt mye styr. Jeg hørte at stemmen hennes endret seg, sikkert ikke vanlig at folk av min størrelse takker nei til invitasjon, men hun ba meg sende datoer som kunne passe bedre.

Vi la på og jeg tenkte idiot! Ikke om henne, men om meg selv. Takke nei til Senkveld liksom. Hvem tror du at du er? Riktignok er det travelt, men det blir ikke mindre travelt utover i mars, snarere tvert i mot, så egentlig var det denne torsdagen som passet best av alle som ikke passer. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å sende en SMS og skrev jeg kunne komme likevel hvis de fortsatt ville ha meg som gjest. Fikk til svar at de skulle “komme tilbake til meg”. Jeg forstår jo hva det betyr.

Ja ja, man kan ikke være med på alt. Nå skal jeg straks vekke Datter og spise frokost før skole og jobb. Hun har av en eller annen merkelig grunn fått dilla på havregrøt, så her kokes den grå, seige massen både sent og tidlig. Forstå det den som kan.  Kjærest vekker jeg ikke. Hun skal få sove helt til håndverkerne starter å hamre i veggen i sjutiden. De holder på å etterisolere og har herjet rundt her i månedsvis. Håper de snart er ferdig, for blir gal av den hamringen snart.

En ny dag er i emning. Håper du får det fint 🙂

Fikk du forresten med deg Liverpool-sokken?

Starta dagen under dyna på soverommet. Kjærest var som vanlig både villig og klar etter at jeg rista henne våken i sekstiden. “Kom skatt” hvisket hun grøtet inn i øret mitt mens hun la seg bedre til rette. Neida, jeg vekket henne ikke. Hun sov som en liten diamant og jeg tuslet ut av soverommet som om ingenting hadde skjedd. Det hadde det jo heller ikke gjort.

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Slik ser jeg trolig ut på morgenen. Hjertene er det Kjærest som har lagt inn. Hun er veldig glad i meg. Tror det er fordi jeg er så pen.

Kjapp tur ned på jobb mens jentene fortsatt sover. Liker å gjøre det unna mens de sover. Siden jeg står opp tidlig og de på ingen måte gjør det, så rekker jeg noen jobbtimer mens de fortsatt drømmer. Trolig om meg.

Hotellfrokost må til på søndager. Skal innrømme at bildet faktisk er fra en ekte hotellfrokost i Oslo, men jeg lagde det samme bortsett fra den seige omelett-terten til høyre. Fatter ikke at jeg spiser den hver gang, for de er jo ikke gode i det hele tatt.

Ut på tur, aldri sur!

Ja, særlig!

Humøret bedret seg betraktelig med en gang vi så et tau. Hva er det med tau og unger?

Softis er et must når det endelig er sol! Til og med jeg både kjøpte og spiste en. Bare en liten altså. Ikke bare fordi jeg ikke har godt av det, men fordi de store blir for mye is og for lite strøssel. Hvorfor har de ikke strøssel inni isen?

Maria fatter som vanlig ingenting og tror at det fortsatt er jul og hun er et juletre. Katter ass!

Ettermiddag og far leser. Dvs. vi har ikke hatt middag ennå, så per definisjon er det vel egentlig førmiddag. På søndagene pleier vi å spise middag til kvelds. Blir koteletter, type nakke. Det liker jeg. Ikke for det, jeg liker jo alt bare det inneholder tilstrekkelig med kalorier.

Og jentene strikker og ser på Camp Kulinaris. Personlig orker jeg ikke de der realityshowene, men jentene koser seg og da gjør jeg også det. Kjærest er visst sulten. Spiser pinner. Kanskje jeg burde lage den middagen nå likevel?

Nei, ble fastelavensboller i stedet. Hadde selvfølgelig gått meg hus forbi at det var fastelaven i dag, men kjøpte noen boller og en kremboks på stasjonen og vipps. Jada, ikke like godt, men det funker!

Så får vi se da, hva som skjer i kveld. Man vet jo aldri. Det skal i alle fall ikke stå på meg.

Håper din dag også har vært god. Ha en strålende aften!

Livet er brutalt. Nærmest daglig skjer det hendelser som man på en eller annen måte må kjempe seg ut av. Det tærer på kreftene og hvis man ikke er positivt innstilt, bagatelliserer, fortrenger eller kjemien i hodet er slik den skal, så kan det på et eller annet tidspunkt bli for mye for et menneske. Da går man rett i bakken med et brak.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Jeg ante fred og ingen fare. Var trøtt, men det er jeg alltid, så fokuserte ikke noe spesielt over det. Gikk inn på badet. Øynene var hovne, så tok ikke på meg linsene. Da er verden uklar, men deilig ufokusert. Tok tannbørsten og satte i gang med poleringen av bilselgergliset. Nå skal jeg fortelle noe litt privat, så hopp gjerne over det siste avsnittet hvis du ikke vil lese, men når jeg pusser på morgenen liker jeg å være effektiv. Jeg både pusser og tisser samtidig. Det går helt fint hvis man er litt fokusert. Pusser med den ene hånden og sikter med den andre. Sparer i alle fall to minutter av livet hver eneste morgen. På ti år har jeg faktisk tjent inn ca 5 døgn jeg kan bruke til andre ting enn pussing og tissing. Irrelevant for historien jeg skal fortelle, men et litt artig apropos.

Kommer tilbake fra do og inn på badet igjen. Ja, det er to forskjellige rom og ja, jeg vasket hendene. Da ser jeg det. Herregud, tannbørsten jeg har hatt dypt inne i munnen min i flere minutter er rosa og ikke grønn! Jeg har rett og slett pusset med Kjærest sin tannbørste. Min største frykt og noe jeg har vært redd for hver eneste morgen i halvannet år har skjedd. Jeg kaster tannbørsten fra meg og skriker til. Kjenner at tårene presser på og det velter seg i magen. Jeg dunker hodet i badedøren i ren fortvilelse. Hvordan kunne dette egentlig skje?

Kjærest kommer løpende ut av soverommet og inn på badet. Prøver å riste liv i meg der jeg ligger i fosterstilling på badegulvet, kliss naken og skjelver. “Herregud, hva er det som har skjedd?” spør hun. Jeg får til slutt forklart situasjonen, at jeg ved en feil hadde brukt hennes tannbørste og at det var skikkelig ekkelt.

Hun begynner å le, akkurat som det var noe å le av, og sier beroligende: “Det gjør vel ingenting, vi har vel vært verre steder. Dessuten har jeg mange ganger tatt feil jeg også og brukt din tannbørste. Ikke verdens undergang. ”

Akkurat som det gjorde saken noen bedre!!!

Det er straks vinterferie og mange har både tid og penger til å reise bort enda en gang til et sted som skal fylle livet med mening og innhold. Selv om det bare er i underkant av to måneder siden de kom hjem fra Thailand på nyttårsferie og bare er noen uker til neste innholdsrike ferie, nemlig den hellige påskeferien. På sosiale medier virker det som om folk knapt nok er hjemme straks det blir en langhelg, og i alle fall ikke har tid til å jobbe. Slik er det naturligvis ikke. Folk reiser ikke hele tiden. Det bare virker slik.

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Personlig har jeg ikke reist noe sted i vinterferien de siste atten årene. Ikke har jeg hatt vinterferie heller. Butikken stenges jo ikke, og hvis jeg har gitt noen ferie har jeg i alle fall ikke prioritert meg selv, men heller ansatte. Klart dette har gitt meg litt dårlig samvittighet i forhold til ungene mine som aldri har reist bort i denne litt rare ferieuken midt mellom jul og påske, men på den annen side tror jeg ikke det har gjort noe heller. Tror ikke unger, eller voksne for den saks skyld, har godt av en endeløs rekke med ferieopplevelser som man til slutt ikke klarer å skille fra hverandre. Det spørres om hvor mange bukser man egentlig trenger hengende i skapet for å være lykkelig, men ingen spør om hvor mange dyre ferieminner du trenger i løpet av et år.

Folk gjør naturligvis som de vil. For min del kan du bare ta med deg ungene feriere året rundt, men det er ikke sikkert at totalsummen av ferieglede blir noe større enn vi som kanskje bare kommer oss unna et par uker på sommeren. Tror faktisk at vi husker ferien bedre og i alle fall gleder oss mer til den hvis det går litt mer enn to måneder mellom hver tur.

Likevel er det en forventning når ungene kommer tilbake til skolen, det være seg etter en ferie eller en helg, at de på død og liv skal være proppet med opplevelser de kan fortelle om. Skolen legger opp til det. Det skal tegnes og skrives historier om alle opplevelsene. Hvem reiste lengst? Hvem opplevde mest? Det aller, aller flaueste du kan si etter ferien er at du bare har vært hjemme. Man skal ikke være hjemme i ferien. I det minste må man ha vært på “hytta”. Selv om det også er dødskjedelig, det vet alle, men det er i alle fall ikke hjemme.

For min del er det i alle fall delvis selvvalgt. Kunne sikkert tatt meg råd til en vinterferie eller to hvis det ikke hadde vært for butikken, men jeg trives hjemme. Verre er det for alle de som ikke har noe valg. De som faktisk ikke har råd til å reise noe som helst sted, i alle fall ikke fire-fem ganger i året. Da må de i alle fall, for ikke å være “sosiale tapere”, fylle dagene med turer i nærområdet, stå opp i otta og komme seg ut og ned i fjæra, opp på fjell, gå på ski og tenne bål. Og selvfølgelig, ta masse bilder de kan legge ut på Instagram og sende på Snap for å vise at de fyller ferien til ungene med innhold. Selv om de selv må på jobb, for det er ikke alle som har ferie i vinterferien. Faktisk nesten ingen.

Egentlig er det jo helt absurd. Før i tiden kunne man legge seg ned med en bok, hvis det var det man ville fylle tiden med, og ungene aktiviserte seg selv. De kjedet seg inn i mellom, kanskje til og med en hel dag, men det var ingen som så på det som noe katastrofe og kastet seg rundt og bestilte en tur til Levi eller Geilo av den grunn. “Gå ut og lek hvis det er så kjedelig. Det er middag klokka fem. Fiskeboller. Liker det ikke? Da blir det ikke mat før til kvelds.”

Denne vinterferien har jeg ikke unger en gang, så slipper og slite med samvittigheten over at vi ikke reiser noe sted. Datter er hos Moren og jeg vet faktisk ikke hva de skal gjøre, men jeg vet de ikke skal reise bort. Kjenner jeg håper at de skal gjøre noe morsomt. Jeg er jo også preget av dette forventningspresset over at alle livets timer skal fylles med “innhold”, men slår tanken fort fra meg. Kanskje Datter har best av å bare roe helt ned, bli skikkelig frisk og bare kose seg hjemme. La dagene bare gå og ikke ha noe spesielt å fortelle på skolen på mandag. Når læreren spør om hvor hun har vært i vinterferien håper jeg hun med hevet hode kan svare:

“Jeg har bare vært, og det har faktisk vært veldig deilig!”

En lang uke er snart over. Skal ikke sutre og klage over den, men heller fokusere på at det snart kommer en ny. Ser på bildet at jeg faktisk har spist både is og peanøtter i løpet av uken. Jeg må ta meg sammen!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Dro tidlig, til søndag å være, ned på jobb. Tror jeg var der i åtte-tiden eller noe. Liker å være der om morgenen før det kommer folk på butikkene. Ikke det at jeg hater folk, men jeg liker dem heller ikke. Neida, men godt med litt alenetid.

Starter alltid søndagen med varebestilling og tar snusen først. Alt er grønt, så sitter alltid ved snusskapet når jeg bestiller. Da har jeg oversikten.

Henter opp litt frysevarer. Det var mye kunder i går så vi rakk ikke gjøre det før stengetid i går. Da gjør jeg det nå. Godt med litt trim.

Heldigvis har vi papp-presse!

Min favoritthobby! Vasking av milkshakemaskin. Tar halvannen time til sammen, litt under hvis jeg er rask. I dag var jeg ikke rask.

Der var alt vasket, smurt og satt sammen igjen. Herregud jeg var nervøs første gang jeg gjorde dette. Nå kan jeg gjøre det omtrent i blinde.

Dagsoppgjør og gjennomgang av ukens kontanter. Dette er faktisk to ukers kontanter siden jeg ikke gjorde det forrige søndag. Det ser mye ut nå man legger det fram slik, men dekker faktisk bare lønn i en og en halv dag. Heldigvis betaler de fleste med kort.

Kjærest er litt bedre i dag, men ikke mye. Hun puster i alle fall. Det positive er at hun ikke snakker særlig.

Da kan jeg se litt på tv uten at hun gnæger og vil se et eller annet trash.

Egentlig er jeg ikke spesielt glad i sport, så gikk heller inn på kjøkkenet og sølte litt puffet ris. Det er alltid like artig.

Vi har ikke vært der på flere dager, men siden Kjærest var blitt litt bedre kom vi oss opp og tente lys. Det var koselig.

Takk gud for søndagsåpne butikker! Sier ikke hva som er i posen, men det er IKKE spesielt helsebringene i alle fall, men ny start i morgen! Nå skal vi kose oss litt. Det må da være lov på en søndag?

En fredfylt aften ønskes!

Valentines er heldigvis over! Ble ikke som håpet og forventet. Ikke en gang i nærheten. Etter å ha sovet nesten et døgn i strekk ble Kjærest likevel bare dårligere og dårligere utover dagen, og dro til slutt enda en gang til legen. Med en crp på nesten 200 var det i alle fall ingen tvil om at hun var syk på ordentlig og ikke bare lå og gjorde seg til for å slippe å lage middag. 

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

3-løksuppa med kylling, bacon og chili, eller influensavaksinen, som jeg skrøt så voldsomt av for et par dager siden viste seg, sjokkerende nok, å ha absolutt ingen effekt, annet enn å være veldig god da, men det er ikke mye å bygge en religion på. Alle som koker en god suppe kan ikke bli guder. Hadde blitt kaotisk. Ønsker meg ikke en kirke til jul likevel. Har egentlig alt jeg trenger.

Vi hadde booket oss inn på Bjørnfjell Moutain Lodge i går. Skulle kose oss gjennom en deilig 3-retters, flørte lekent i boblebadet og overnatte i en tilhørende hytte under nordlyset. Kjedelig å måtte avlyse, men slik er det noen ganger. Var heller ikke i særlig form i går og etter å ha laget noen ganske gode bearnaiseburgere, (oppskrift kommer litt senere i dag) gikk jeg og la meg litt før halv ni. Etter fire minutter med Dax18, hører alltid på det når jeg legger meg, sovnet jeg og har sovet helt fram til nå. Kjærest sover fortsatt og gjør det nok i mange timer ennå. Hun er skikkelig dårlig.

Skal kjøre en tur ned på jobb nå for å ta dagsoppgjør og fylle opp med snus. Ellers har dagen ingen planer. Datter ble avlevert hos Mor i går. Hun fikk forresten også et tilbakefall av sykdommen og kom svært sliten hjem fra skolen. Holdt henne hjemme både tirsdag og onsdag, men hun var på skolen torsdag og fredag. Fryktelig stygg hoste, men ikke riktig like ille som hos Kjærest, så har ikke vært med henne hos legen. Nå er hun i alle fall i trygge hender. Du kan sikkert si mye godt om meg, og mange gjør det heldigvis og takk for det, men Mor er og blir mye flinkere enn meg hva sykdomspleie angår. Hun har skikkelig peiling. Jeg koker bare suppe og tror glimtvis jeg er Jesus. Heldigvis har jeg ikke blitt hengt opp ennå, men frykter som alltid det verste.

Statusrapport avlevert. En vakker dag ønskes!

For et år siden kunne hun ikke dette i det hele tatt, men vi merket jo fort at hun absolutt hadde en interesse utover det normale for alt det som Kjærest holder på med, det være seg trikking, sying, hekling, jodling. Til jul i år fikk derfor både jeg og hennes mor hvert sitt sett med hjemmestrikka kopptuer. Hun var så stolt, men spørs om ikke foreldrene overgikk, jeg tror det.

Etter jul har det liksom bare tatt helt av. Pulsvarmerene dere ser på bildet har hun akkurat blitt ferdig med. Helt jevnt og fint strikket og nå holder hun på å strikke seg et pennal. Maskene har hun lagt opp selv og trenger ikke lenger særlig med hjelp hvis noe går galt. Hun klarer som regel og rette opp feilene selv, men Kjærest er selvfølgelig på pletten hvis noe skulle skjære seg fullstendig. Må innrømme at jeg faktisk er oppriktig stolt. Veldig faktisk! Er hun ikke flink?

Hva kjærest angår skal jeg kjøre henne på legevakten når den åpner. Hun har knapt sovet et minutt i natt og noe som trolig er en stygg lungebetennelse har infisert hele brystkassen slik at det nesten er helt umulig å puste. Halsbetennelsen gjør det nesten umulig å svelge fordi det er så hovent og vondt, og det er grenser for mange paracet en liten kropp kan svelge. Til alt overmål er hun allergisk mot penicillin så håper de har noe annet som fungerer der oppe. Har aldri sett henne så syk før, men så har vi jo bare vært sammen et par år, men likevel.

Datter er litt bedre tror jeg. Har ikke vekket henne ennå. Har holdt henne hjemme fra skolen i to dager faktisk, og da er det alvor. Jeg er nemlig ekstremt “streng! på slikt. Hun sovnet ikke før etter tolv i går. Hun har en forferdelig hoste som ikke går bort, men tror ikke det er så alvorlig at hun trenger legebesøk. Jeg lagde et skikkelig, skikkelig strekt ingefæroppkok som jeg ga henne i natt. Det virket som om det virket, for hosten ble i alle fall borte. Det ble faktisk så stille der inne at jeg måtte stå opp og sjekke om hun levde. Fikk plutselig en skikkelig stygg følelse av at hun hadde sluttet å puste. Heldigvis var det bare min egen fantasi. Det hadde jeg ikke klart.

Gløtter bort på Kjærest. Hun sitter under et pledd på sofaen og skjelver. Sto opp i natt fordi hun ikke klarte å ligge. Er vondt å se henne slik. Håper inderlig de har et eller annet på legevakten som hjelper, for hun har virkelig skikkelig vondt. Tenker jo litt på Corona, men er kanskje litt i tidligste laget å begynne å drikke. Må i alle fall få ungen på skolen først.

Selv er jeg heldigvis relativt frisk. Litt vanskelig å konsentrere meg om den boken kanskje, men slik et livet. Det bare skjer. Hele tiden. Nå er fokus å få disse jentene friske slik at jeg kan få de ut av hus og jeg får litt ro, he he.

Ønsker dere alle en frisk dag uten lungebetennelse og indre organer som er strødd overalt etter voldsomme hosteanfall!

Les også: Jeg er så jævlig lei late kvinnfolk!!!

Etter en lang dag på jobb, riktignok bare på kontoret, men jobb er jobb, så kommer jeg hjem til dette! To kvinner som liksom er så syke at de tilsynelatende har sovnet av under hvert sitt pledd på sofaen. Helvete*, de lurer ikke meg! Jeg tramper inn i stua og roper at jeg er både sulten og sliten og at middagen er pokker heller ikke startet på en gang. Vet dere ikke hvem jeg er? Ingen som svarer. De later som de sover eller spiller død. Hva vet jeg, men ingen reaksjon i alle fall. Helt håpløst! Latskap i sin reneste form.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det ble litt mer liv i de slappe, late kroppene da jeg rev pleddene av de og fikk jaget dem inn på kjøkkenet. Når jeg er sulten forventer jeg mat, og da er det fader heller ikke bare å legge seg ned å sove midt på ettermiddagen. Kutt ut den hostingen! sier jeg strengt til Datter, den er bare så jævlig irriterende. Jeg har vondt i hodet og da kan ikke du vandre rundt her og hoste som om lungene når som helst kan rives ut. Hvem skal liksom vaske opp griseriet, hæ? Jo, det får du fader meg gjøre selv!

Kjærest sprang, etter et par velvalgte ord, ned i boden og fant fram støvsugeren. For latskap finnes ingen nåde. Hun satte i gang, men gjorde et slurvete arbeid og jeg ba henne gjøre det om igjen. Eller, jeg ba ikke, jeg krevde. Orker ikke slurv! Hun gjorde som jeg sa. Vet hva som venter hvis hun nekter…

Middagen. Middagen var en tragedie! Kjærest koke sammen en pose Toro tomatsuppe enda hun vet jeg ikke spiser slikt søppel. Jeg helte hele jævelskapen ut i vasken og ba henne lage noe skikkelig mat. Vi er tross alt en familie og en familie skal ha skikkelig middag, ikke slikt skvip. Ja, det kom noen tårer, men herregud, et godt kosthold er viktigere enn at late kvinnfolk syns det er trist at de ikke kan ligge på sofaen i timevis.

Hun kjørte ut og kjøpte noe seifilet, men hadde ikke lyst på seifilet, og ba henne kjøre ut og kjøpe noe kjøtt. Hun kom tilbake med kjøttdeig. Jeg gir opp! men det kan i alle fall spises. Herregud, hun er hjelpeløs! Fullstendig håpløs. Likevel bor jeg sammen med henne. Vet ikke hvem som er mest dum, hun eller meg.

Neida, de er syke på ordentlig. Datter har vært hjemme fra skolen i dag og vi serverte henne med paracet, potetgull og is før jeg dro i morges. Hun er 11 år og ser ingen grunn til at jeg skal sitte og holde henne i hånden. Syk og alene hjemme er også en læring. Det jeg derimot ikke visste var at Kjærest i løpet av dagen også var rammet av Corona, Carsberg eller hva det nå heter, og lå langflat da jeg kom hjem fra jobb.

To jenter, mine jenter, i samme sofa. Hode mot hode. Sovende. Syke. Selv et hjerte av betong kan smelte. Ja, det ble suppe til middag. Ikke Toro tomatsuppe, men jeg kokte i hop noe sterk løksuppe med masse hvitløk og ingefær som kunne få fart på immunforsvaret. Jeg er ingen engel, men når mine jenter er syke kan selv Kokkejævel fungere som sykepleier. Jeg er ikke veldig god, men jeg prøver.

Nå er det Harry Potter på DVD for all pengene. Alle åtte filmene faktisk. Kjennes greit, da prates de i alle fall ikke så mye, hehe. Neida, nå må jeg slutte før jeg ødelegger hele steningen.

En forfriskende aften ønskes!

Undertone: Slik er det faktisk mange som har det. Kom deg bort!

Å skape en intim relasjon bygd på kjærlighet og gjensidig respekt til en annen manns unger er nok like vanskelig som det høres ut, og det er nok ikke uten grunn for at myten om den onde stemoren lever i beste velgående den dag i dag. Ikke bare skal du bli kjent med en mann, og leve deg inn og sammen med han, men med på lasset får du i tillegg en annen kvinnes barn. Til alt overmål hans gamle kvinnes barn. Prosjektet høres helt håpløst ut spør du meg.

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Det første man må huske på, enten mann er kvinne eller mann, er at ungen ikke har valgt denne familiekonstellasjonen. Det er det dere som har gjort. Det er ikke ungen som har vært på Tinder eller ute på byen og sveipet som en gal etter den personen som best kunne bytte ut den ene av foreldrene slik at hen kunne få to hjem i stedet for ett.

Det andre man må huske på er at kjærlighet og trygghet ikke er gratis. Det kreves tid. Det sies at voksne må “pleie forholdet”. Det må man også gjøre med unger, spesielt andre sine unger som man plutselig bor sammen med. Man må sette av tid for å finne felles interesser, eller skape nye sammen. Man må være der. Når ungen er klar. Og man må ikke svikte. Man må også tørre å ikke være populær hele tiden. Gulvet må støvsuges skikkelig og kopper skal vaskes når man har som minst lyst. Det er ikke alltid like populært. Da må man bare stå i det. Det lønner seg på sikt.

Dessuten må man fjerte. Unger syns også det er flaut og fjerte sammen med fremmede og det er helt håpløst hvis de skal gå og holde seg på alle dagene dere har samvær. Derfor må det fjertes både høyt og lavt, selv om det er flaut for alle parter i begynnelsen. Den dagen man kan fjerte uten å dø av skam har man endelig blitt en familie. Da har man klart det.

Det er også, som overalt ellers, en elefant i rommet. Voksne kan bli like sjalu, og vel så det, som unger. Uten aksept fra, i dette tilfellet, den biologiske moren er egentlig alt man gjør fånyttes. Ungers lojalitet til foreldrene er nesten grenseløs, og uten aksept for en stemor, eller far, kan til og med det og flire sammen under en film skape dårlig samvittighet. Unger skal ikke ha dårlig samvittighet for å flire. I vårt tilfelle har “elefanten” tillatt at det bygges opp en ny relasjon og det er jeg veldig takknemlig for.

Dette er ikke en lærebok, dette er bare observasjonener uten empirisk dekning fra et enkelt liv. Egentlig hadde jeg “planlagt” et humoristisk innlegg, men plutselig ble det blodig alvor helt av seg selv. Unger skal ha det bra, og det er vår fordømte plikt å av og til sette oss selv litt til side for å få dette til. Vi har tross alt valgt det selv. Ungene har det ikke. De ville det ikke en gang. De måtte bare gjøre det beste ut av situasjonen.

For meg som far, som er så ufattelig glad i Datter, blir jeg mange ganger om dagen varm i hjertet, og ekstremt takknemlig, når jeg ser disse to i lag. Skal til og med være så voksen å innrømme at jeg av og til kjenner et visst snev av sjalusi selv når jeg observerer den tette relasjonen de har fått. Når jeg hører lydene fra kjøkkenet. Når de hvisker og tisker jentete om et eller annet som ikke er for mine ører. Når Datter ikke kommer til meg for råd, men snur seg til den andre enden av sofaen. Men mest av alt blir jeg glad. Glad for at vi har fått det til å fungere. Eller, ikke bare til å fungere, men at det sakte, men sikkert har bygd seg en intim relasjon bygd på gjensidig respekt og tillit. Vi har blitt en familie.

I går var det morsdag. En veldig, veldig tung dag. Skal ikke gå inn på det nå, men Datter satte seg ned og skrev et kort til Kjærest. Jeg får ikke lov til å vise dere det, men det var utrolig fint og jeg vet at det varmet veldig. Ja, vi har mistet, men det er en på jorden som ikke er borte og hun er her for Kjærest også. Det var veldig fint å se. Det får ingen tilbake, men det gjør jorden til et bedre sted for oss som er tilbake.