Den siste uken har det stormet litt her på bloggen kan du si. (Det hele startet med DETTE innlegget, og ble vel heller ikke noe bedre etter DETTE). Det har selvsagt handlet om kropp. Fortrinnsvis de store kroppene. Kanskje noe av det såreste, mest skambelagte og personlige man kan skrive om. Alle av oss av oss har nemlig fått utlevert et eksemplar hver ved fødselen. Da kan det være ganske tøft å hver eneste dag rulle ut døra og blottstille seg selv og sin egen spiseforstyrrelse for all verden.
Alle andre lidelser, bortsett fra kanskje skabb, byllepest og ebola, er usynlige for alle andre enn oss selv, mens denne forbanna fedmen vi går rundt og drasser på vises bare så alt for godt. Alle ser umiddelbart hva hva du lider av. Diagnose: Tjukkas.
Overvekt handler i all hovedsak om at vi spiser (og drikker) mer enn kroppen forbruker over tid. All den ekstra energien som så mange av oss får i oss mer enn vi trenger, blir lagret som fett. I utgangspunkt en genial oppfinnelse utviklet i en tid der man aldri visste når man fikk spise seg skikkelig mett neste gang. Da gjaldt det å spise mest mulig når man hadde sjansen. Den som hadde mest å tære på i dårlige tider hadde et stort fortrinn for overlevelse.
I vårt absurde overflodssamfunn er ikke denne oppfinnelsen med energilagring i form av fett riktig like genial. Det som har holdt oss levende i hundretusener av år er nå i ferd med å ta livet av oss. Vi drukner snart i vårt eget fett.
I all hovedsak kommer alt dette fettet av at vi dytter i oss alt for mye av alt det gode som omgir oss 24/7. Skal vi komme noen vei nytter det ikke å lulle oss inn i selvbedrag og gi skylden på egen overvekt på stress, medisinering, hormoner på avveie, ødelagt barndom, hektisk hverdag, billig Grandiosa eller 10 000 andre mer eller mindre dårlige unnskyldninger. De aller, aller fleste av oss har rett og slett fått diagnosen tjukkas fordi vi elsker å trøkke i oss langt mer enn det kroppen vår både tåler og trenger.
Ja da, det finnes selvsagt de som har bakenforliggende sykdommer som gjør at kroppen har blitt mye større enn det som bra er, men det gjelder ikke deg. Heller ikke deg, eller deg, og i alle fall ikke deg! Du har bare spist, (og kanskje drukket), alt for mye. Alt for ofte. Alt for lenge.
Jeg sier ikke dette for å være verken ekkel eller stygg. Jeg er selv sykelig overvektig. I fjor høst veide jeg nesten 150 kg. Nå er jeg nesten 130 kg. Mye slankere, men fortsatt så tjukk at jeg føler jeg kan kalle en kakespade for en kakespade uten at jeg sparker nedover. I kommentarfeltet ser jeg at det ofte blir brukt som unnskyldning at sunn mat er så mye dyrere enn usunn mat. Det er med respekt å melde det reneste tull og vås! Jeg skjønner at den myten passer utmerket som selvbedrag, men det er rett og slett ikke sant. Veldig ofte er det faktisk motsatt hvis du tenker deg litt om.
Det tenkte jeg å fokusere på neste uke her på bloggen. Motbevise en gang for alle denne seiglivete myten/selvbedraget om at sunn mat er så dyrt i forhold til fos- og fjasmaten. Er det noe jeg virkelig KAN, så er det å lage skikkelig god mat. Og den trenger slett ikke være verken dyr eller usunn. Jeg lover!
Les om (årets) vektnedgang her:
Følg meg gjerne også her:
Lykke til! Heier på deg!
Hva med å lage en kokebok om billig og sunn mat?
Det at usunn mat er mye billigere enn sunn mat kommer vel litt an på hvordan du planlegger, tenker jeg. Jeg er ikke overvektig i tjukkasforstand, men jeg er rund i kantene og myk å ta i. Jeg var rundere før da jeg hadde bedre økonomi. Så fikk jeg plutselig mye dårligere økonomi og måtte begynne å lage budsjett. Hvor kunne jeg stramme inn? Jeg strammet inn på matbudsjettet og begynte å planlegge samt lese oppskrifter. For første gang ble det gøy for meg å lage mat. Jeg sjekker tilbudskasser og langtidskoker høner. Jeg lager store porsjoner som jeg fryser ned i mindre og akkurat passe middagsstørrelser til meg. Jeg bor alene og kaster veldig, veldig sjeldent mat. Grønnsaksskrell blir til grønnsakskraft, gammelt brød blir til brødrasp og krutonger. Jeg finner måter å bruke opp nesten alle ingredienser. Det har gått sport i det og det er fryktelig gøy. Fra å være en ekstrem kresen spiser, som egentlig hatet alt av mat som ikke hadde ordet junk foran seg, til nå og elske å lage mat er en stor milepæl som jeg er overdådig stolt av. Samtidig har jeg også gått ned i vekt. Kroppen får i seg mer av den riktige maten. Og det er folk som deg Kokkejævel, som har inspirert meg. Så takk for din ærlighet, din åpenhet og at du rett og slett går foran og viser vei.
Så godt å høre at du har funnet glede og interesse i matlaging!
Og at du ikke kaster mat. Det meste kan jo brukes i nye/andre retter.
Det finnes massevis av forskning som forklarer hvorfor noen folk blir tykke, uten at de verken kan karakteriseres som late eller spiser fett. Stikkord for googling er metabolsk syndrom, insulinresistans, non-alcoholic fatty liver, leptin insensitivity og mange flere. At fett er farlig er forøvrig også motbevist og at Ancel Keys var en lurendreier av en forsker. Sukker er derimot en helt annen historie.
Det er en myte at vekt handler om kalori inn kalori ut. Dette finnes det mye nyere forskning på, og de sier det samme: det handler om hormoner, og i sær om hormoner i ubalanse.
Jeg syns det er artig å følge med på vektnedgangen din. Heier på deg.😊👍
Har du hatt noen bivirkninger?
Som kvalme og hard mage? 😩
Det som hjalp for meg var noe jeg leste om at, ja, det kan godt hende nettopp du har genetiske faktorer som gjør at du legger på deg mye lettere enn naboen. Det kan hende du har vaner med deg fra barndommen som gjør at du sliter med å gå ned i vekt. Det kan hende du har sykdommer som gjør det vanskelig å trene. Det er masse som kan gjøre jobben med å gå ned vanskeligere.
Men det betyr ikke at den eneste muligheten du har er å være overvektig. Selv om det er mye som jobber mot deg, betyr ikke det at du er dømt til å alltid forbli tjukk, at det er skjebnebestemt og umulig å endre. Muligheten for at du kan få en sunnere kropp er definitivt tilstede. Det nytter ikke å si at “det er på grunn av sånn og sånn, jeg kan ikke gjøre noe med det”, for det kan du. Og om det er vanskeligere for deg enn for
kollegaen din eller naboen, har egentlig ingenting med saken å gjøre. Fokuser på deg selv, det er plenty.
Heier på deg, og ærligheten du alltid står for, uansett💙👍
Vet du, æ e så enig med dæ! Æ har brukt alle argumentan i boka, før. Etter to år på ozempic/wegovy, så ser æ at drt koste mindre penga å ete no, enn det gjorde før. Og ja, det e slutt på all kveldskos (chips sjokolade m.m)
Fordi æ spiser sunnere på dagen, da trenger ikke kroppen den det kveldskosen!
Og æ sikte heller ikke t dem som e stor pga sykdom, det va æ sjøl før (lipødem)
Men etter 6 operasjona så har æ ikke den unnskyldninga.
Bra jobba!! Heie på dæ! 👏🏼👏🏼
vel, sjokolade e billigere enn grønnsaker…..
Vel, er det egentlig det? Det korte svaret er nei. Det lange svaret er neeei.
Hvis vi tenker etter så er selvdisiplin det viktigste når det gjelder vektnedgang. Man trenger ikke slanke seg hele døgnet, men å kutte ut mat i 12 til 16 timer kan de fleste klare. Da kan du unne deg mye godt i de resterende timene. Lykke til.
Selvfølgelig. Hadde alle tjukkaser hatt selvdisiplin hva mat og drikke angår, så hadde jo ikke fedme vært noe problem i det hele tatt. Jeg er ikke uenig hva periodisk faste angår, men 16 timer er ekstremt for mange, meg selv inkludert.
Helt enig og hjemmelagd smaker og metter bedre 👌 Hilsen tjukka 😃
Jeg følger din blogg med stor glede, og må bare berømme deg for din selvinnsikt og evne til ærlig formidling. Folk er som er så lite selvhøytidelig som deg, og som tør blottstille seg som du gjør, fortjener ros og heder. Gi f.. i nett-trollene, bedreviterne og alle som opphøyer seg selv..de er ikke verdt tastaturet de taster på engang. Vær sikker på at de aller, aller fleste av oss er på din side, keep up the good work, Asbjørn😊🤗
Takk for det!
Veldig enig med dæ. Æ e altfor glad i sjokolade å d sees på vekta. Hilsen en annen tjukkas i Tollevik. 😋
Du er ærlig med deg selv og det er bra!
Jo eldre æ blir, jo mer glad blir æ i sjokolade