Tradisjonen tro ber vi også i år om hjelp til å pynte juletreet vårt i Spisesalen. Den vakreste pynten er den som er laget av unger. Siden det er veldig lite unger som leser bloggen min, knapt nok Datter, er jeg helt avhengig av at du som voksen forteller barna at de får en kule is fra Hennig Olsen, den desidert beste iskremen, for hver hjemmelagde pyntedings de henger på treet.
Jobber du i barnehage eller barneskole er jo dette en helt perfekt utflukt. Lage julepynt til Kokkejævel og spise is som belønning. Kan vel knapt bli bedre for noen av oss 🙂 Det er selvfølgelig også lov å lage pynten hjemme og bare stikke innom neste gang dere kommer for å spise. Da blir det jo gratis is til dessert 🙂
En gang for nokså lenge siden var jeg ferskvaresjef på Coop Mega Elvebakken. Der solgte vi veldig mye grillkylling, men det ble selvfølgelig ofte mye igjen. Derfor utviklet jeg en oppskrift på en kyllingsalat som vi kunne selge i løsvekt. Den ble ekstremt populær og vi ble faktisk kvitt alle kyllingrestene. En svinn-vinn situasjon av beste sort.
Min mor bor ikke i Alta, men er på besøk en til to ganger i året. Da pleier jeg å servere henne denne, for hun ble så glad i den allerede første gang hun smakte den. Forståelig, for den er enkel, men proppfull av smak. I dag deler jeg for første gang oppskriften på denne sagnomsuste kyllingsalaten. På bildet har jeg servert den på spagetti faktisk, for det er godt, men du kan også servere den med ris eller bare spise den som den er. Super på et hvert koldtbord eller som tapasrett.
Juster mengden karri etter egen lyst. På bildet har jeg ikke brukt så mye, for Kjærest liker faktisk ikke karri. Ja, vet, supersært, men hun har mange andre kvaliteter som veier opp for slike barnslige tåpeligheter. Flink å vaske klærne mine for eksempel. Og støvsuge.
Blad sammen dressingen og vend den inn i kyllingen og grønnsakene. La den gjerne stå og trekke smak et par timer, men kan også nytes umiddelbart hvis du er så sulten at du ikke klarer å vente, men den blir best av å stå litt. Hvis du tenker deg om hadde det kanskje ikke gjort noe at du ventet med å stappe noe i deg et par timer uansett. Se på deg selv, det er litt å tære på for å si det slik. Ikke vondt ment altså.
Jeg er ikke spesielt glad i blod, men jeg har kommet til et punkt der jeg innser at det hadde vært deilig med litt friskt, sildrende blod inn i driften av Hoftepluss og FyFader. En person med både evne og vilje til å jobbe for å videreutvikle konseptet slik at vi kan bli enda bedre og enda større. En kjøkkensjef med ambisjoner, og som vet at suksess ikke blir til mellom 08:00 og 16:00. Jeg søker rett og slett en yngre utgave av meg selv. Kanskje ikke like pen og trivelig, det blir nok umulig, men like hardtarbeidende, målrettet og ambisiøs.
Jeg selger ikke alt, men jeg er villig til å tilby riktig person opptil 24% eierskap etter en prøveperiode. Dette vil gi deg gode muligheter for en fin avkastning hvis du jobber godt og hardt nok. Ingenting kommer av selg selv. Mulighetene er enorme for riktig person. Eller, enorme var vel å ta litt i, men svært gode muligheter tror jeg vi kan tillate oss å si. Litt opp til deg selv og ditt ambisjonsnivå.
Dette er ikke en stillingsannonse, men et lite signal til den rette personen som kunne tenkt seg å ta Altas største alkoholfrie serveringsted enda et skritt videre, men ja, du må være faglært. Kompetanse betyr alt! Du trenger ikke kunne alt, det gjør ingen, men du må være stolt over det du faktisk kan, samtidig som du er bevisst på det du ikke kan, og evne å lære deg det du mangler.
Da vet dere det. Spre ordet videre. Hører jeg ingenting fra deg regner jeg med at du er fornøyd der du er, men hvis du syns dette virker som muligheten du bare hår gått rundt å ventet på hele livet må du ikke være redd for å ta kontakt. Helst ikke ring etter klokka 22:00, for da ligger jeg i sengen og enten sover eller er i ferd med å ta meg en sigarett.
Gledet meg faktisk til å ta fatt på en ny uke, men ble litt skeptisk da jeg måtte vasse i vann da jeg åpnet døren. Full av pågangsmot slo jeg fast det sikkert bare var dårlig tørket etter lørdagsvasken, men etter hvert som jeg svømte innover lokalet og så at det stort sett var vann overalt måtte jeg bare innse at jeg var kommet tilbake til virkeligheten.
Etter litt undersøkelser fant jeg ut at det egentlig bare var en kjølebenk som var sprunget lekk. Alvorlig nok, men koster ikke titusenvis av kroner å reparere. Eneste at vi må være litt forsiktig når vi føner håret så vi ikke får strømsjokk. Orker ikke at noen dør inne på kjøkkenet. Sikkert jeg som må slepe den døde ut, og jeg har fortsatt vondt i den skulderen.
Ellers er det greit. Kjølerommet kunne naturligvis ikke repareres i dag. De venter på en del. Kommer i morgen hvis Gud vil. Håper han er i godt humør. Han har vært litt gretten i det siste, men han er jo gammel. Ikke annet å vente. Levd i en evighet og har ennå en evighet igjen før han tar fatt på en ny en. Tar aldri slutt liksom. Hadde også blitt smågretten av slike framtidsutsikter.
Nei, må jobbe videre! Lunsjen er over. Kos deg videre så godt du kan. Det skal jeg 🙂
Egentlig er det helt sprøtt at småtett kokk, 42, skal bli større enn selveste NrK i Finnmark. At én mann alene skal kunne lage innhold som skaper mer engasjement enn en hel redaksjon med utdannede journalister, fotografer og radiofolk. At mine skarve 22 innlegg genererer flere lesere enn iFinnmarks formidable 164 innlegg fra hele fylket.
Jada, jeg vet det er forskjell på engasjement og antall lesere, men det gir likevel en viss pekepinn på hva som rører seg der ute. Har fulgt litt med disse sidene de siste månedene og sett at jeg sakte, men sikkert har vokst forbi dem alle sammen. Det betyr ingenting økonomisk for meg, men det er, om ikke annet, litt artig.
Nå er det straks jobb. Håper det kjølerommet blir reparert i dag slik at vi kan konsentrere oss om julehandelen som smått er i gang. Det er jo der jeg tjener mine penger, ikke på en statistikk over hvem som er størst på FB. Blir lite penger av det gitt, hehe.
Var deilig å sove i egen seng i natt, selv om det ikke varte så lenge. Hadde jeg kunne velge hadde jeg ligget der fremdeles, men jobben kaller. Slik luksus får vi vente med til jeg blir bokmillionær og kan velte meg i både penger og fritid. Ja, det var en spøk.
Nei, pliktene kaller! Ønsker dere alle en riktig fin dag. 🙂
Vi har hatt en helt fantastisk langhelg i hovedstaden! Store og små opplevelser, men mest små. Det er de vi liker aller best. Bare det å kunne spise fire forskjellige varianter av egg til frokost hver dag, med masse bacon naturligvis, er en lykke for oss begge. Spise croissanter, noe jeg aldri ellers gjør. Eller kanelsnurrer av mørdeig. Herregud så saftig, deilig og herlig forbudt!
Dagsrevyen på torsdag var skikkelig stas! Se innslaget HER . Jeg er fornøyd med “jobben” og føler jeg fikk sagt mye av det som er viktig. Spesielt at jeg i beste sendetid på NrK fikk nedsnakke alle de feige, anonyme nettrollene som sitter der ute, i alle aldersgrupper. Det føltes deilig! Jeg er privilegert som får møte trollene på denne måten. I alle, nesten ingen, får slike muligheter. De må leve med netthets hver eneste dag, hele året. Ofte unge mennesker, ofte barn. Hold ut, jeg er med dere! Jeg vet hvordan dere har det. Jeg skal ikke si at dere ikke skal bry dere, for det gjør man, men ikke tro at det de sier er sant. For det er det ikke. Og det vet du.
GMN var også fantastisk artig, og at Wenche inviterte seg selv opp til meg for å lage TV er jo nesten for godt til å være sant. Blir bare helt utrolig artig! Stolt? Jepp! Se innslagene på fra God Morgen Norge HER. OBS! Du må ha TV2 Sumo for å se.
Resten av kvelden skal vi bare “lande”. Ligge på sofaen, kanskje se en skrekkfilm eller noe. Kose oss. I morgen er det jobb og skole og alt er normalt igjen. Jeg liker hverdagene best egentlig. Selv om det hadde vært stor stas å blitt nominert til Vixen Awards 😉
Nei, ha en riktig fin søndagskveld, kulinaster, og takk for turen! Hadde aldri blitt invitert til verken det ene eller andre uten dere og det vet jeg. Tusen takk!
Jeg tror jeg er så langt utenfor som det er mulig å komme og tror aldri, aldri, aldri en jury på egenhånd vil nominere meg til noe som helst i denne influencer-verdenen, teit ord forresten, jeg plutselig har havnet i, men dere, kjære kulinaster, har makt til å i alle fall gjøre meg aktuell. Dere har makt til å fortelle Norge at vi bryr oss om det som faktisk skjer i livet til de fleste menneskene i dette landet. At dette livet som vi hver dag ler og gråter oss gjennom er verdt noe. Det er godt nok. Det er livet vi faktisk ønsker oss. Det ekte livet. Det som leves bak fasaden før sminken kommer på. Livet mellom måltidene.
De store øyeblikkene. De vi alle lengter etter. De dypeste dalene. De vi alle frykter skal komme, og som vi alle må kjempe oss opp fra. En eller annen gang i løpet av livet. På en eller annen måte. Noen av oss flere ganger, men vi gir oss aldri. Aldri!
De gode måltidene. De beste smakene, De fantastiske øyeblikkene som skapes når virkelig goder råvarer beskrives i en oppskrift som alle kan følge. Et måltid som alle kan lage. En lykke som alle kan smake.
Jeg trenger hjelp fra dere til å bli nominert. Tror ingen andre kommer til å nominere meg for å si det slik.
Eller DER hvis dere foretrekker det. Linken er den samme, prøvde bare å være artig.
Hvis du mener jeg, tett mann 42, burde bli Året influencer, Årets stjerneskudd, Årets gullpenn, Årets forbilde eller Folkets favoritt er helt opp til deg. Jeg er bare glad hvis noen i det hele tatt anser meg aktuell i noe som helst. Hvis jeg er så heldig at jeg blir nominert kommer jeg sikkert til å tigge om stemmer også, men jeg er jo godt vant med tigging, så det faller meg egentlig enkelt 😉
Tusen takk på forhånd!
Del gjerne innlegget hvis du tror at noen av dine venner kunne tenke seg å se Kokkejævel som Vixen-vinner 🙂
Vakkert bilde av en vakker mann. Lyssetting som står i stil til både personlighet og stjernestatus. Apropos stjernestatus, det var skuffende få som stoppet meg på gata og ville klemme og kjenne på meg. Klart var det en og annen gjeng som samlet seg og kom etter meg, men syns noen av disse var vel brutale, men de tok i alle fall bilde av meg og filmet. Riktignok når jeg lå nede.
Dette søte bildet av Kjærest er tatt i det vi ankom hotellrommet på torsdag. Vi var så sulte og hadde vært på en butikk og kjøpt oss noen feite ribbebiter. Vi trenger mye energi begge to, for vi er så pass magre og skranglete at vi går fort tom.
Vi måtte jo innom Reptilparken når vi først var i Oslo. Ordet park var kanskje et voldsomt ord å bruke, jeg ville nok heller valgt ordet utstilling, for noen park er det slett ikke, men var skikkelig artig i alle fall. Har aldri holdt i en slange før og det var overraskende ekkelt. Helt glatt og med en annerledes muskulatur.
Kjærest var heller ikke spesielt begeistret. Overraskende egentlig. Hun er jo vant til å håndtere slange i et langt større format enn dette. Kan være den slappe konsistensen som gjorde henne usikker.
Uff, kom over en garnbutikk på Oslo City. Jeg så den først og prøvde desperat å avlede oppmerksomheten hennes for å gå i en annen retning. Jeg lyktes ikke. Som et rovdyr tror jeg hun kan være garn på flere kilometers avstand hvis vindretningen er god. Siden dette var inne på et kjøpesenter hadde jeg egentlig tapt på forhånd, men jeg prøvde. Det skal jeg ha.
50 minutter senere hadde hun funnet det hun trengte. Bærer selv på bildet, men alle vet hvem som bærer i virkeligheten…
Tja, dette bildet trenger vel ingen nærmere forklaring. Vi har vært innom mange slike forretninger i løpet av denne turen. Skal egentlig ikke klage. Burde heller være takknemlig for at det faktisk finnes et menneske på denne jord som vil gifte seg med meg.
Dette var mektige greier! Å se navnene på alle 77 menneskene som brutalt ble drept, ja slaktet faktisk, 22. juli 2011. Vi må ikke glemme!
Jeg var faktisk i NY noen år etter terrorangrepet og så ruinene av Ground Zero. Dette gjorde like stort inntrykk.
Likevel ber vi. Søker trøst, mening og en slags forståelse i det guddommelige. Hva annet kan vi gjøre?
Hadde jeg bare vært en superhelt!
Fredag var i på Kagge forlag og møtte hele redaksjonen. Var godt å få treffe alle sammen. Er helt sikker på at jeg har valgt riktig og at boka blir kanon. Ekstremt hyggelige og proffe folk. Jeg er i trygge hender!
Oslo er en vakker by. Vi har kost oss masse disse dagene. Nå skal vi stikke og spise frokost før jeg må jobbe litt med varebestillinger og slikt småkos. Etter tolv skal vi på kulturhistorisk museum. Vi liker å vandre på museer. Tiden står stille og begynner ikke gå igjen før man åpner døren og går ut. Fantastisk følelse!
Hun tror det er et romantisk øyeblikk, med strykeorkester i bakgrunnen, mens han verdensvant og umerkelig trekker opp mobilen og foreviger øyeblikket for all verden. Slik er livet med Bloggkongen. Det er sikkert ikke lett, men glamorøst i alle fall.
Starta dagen med en lett liten frokost på hotellet. Kjærest strikker på, for er litt surt i Oslo nå og må få ferdig en sjal før frokosten er over.
Så bar det ut i gatene. Vi har vært her før, men er ikke voldsomt kjent, så tenkte vi skulle følge skiltene.
Skiltene var bare forvirrende. gikk mot Nordpolen, men havnet på et sted som het “Granbar“. Kult navn, dyrt øl; en toppblogger verdig, prisen altså. Klokka er 11:05
Kjøpte oss en kebab med elg på julemarkedet i Spikersuppa. Begredelige greier! Herregud at det er mulig å ødelegge gode råvarer på denne måten. Dere burde skjemmes! Jeg er veldig glad i enkel mat, men da må det være være skikkelig. Hvem blander tyttebærrømmen ut med vann! Og hvorfor? 149,- kroner. Grei pris på gatemat hvis det er mat, men dette er ikke mat!
Nei, spiste ikke opp, men pirka ut maten og ga det til noen duer. I bunnen ligger vann! Hadde det vært fett skulle jeg tilgitt, men jeg vil ikke ha vann i bunnen av en kebab til 149, sorry!
Oppdaga heldigvis noen pølser som var grillet på trekull like etter. Roet meg litt ned. Helt til jeg så at de skrøt av at de grillet pølsene på trekull. Vet ikke hva som er vanlig her nede, men nordpå vet vi ikke om annet enn trekull å grille på. Hvor mange typer kull finnes det egentlig? Gummikull, er det vanlig? Knokkelkull? Jeg aner ikke. Selg gjerne, men vær så snill da!
Kom meg vekk fra både elgkebab og pølser og tok heller bilde av et skilt med marsipan. Bloggkongelivet er glamorøst, spennende og artig.
Nok julemarked, her skal det sittes i trapp!
Først var det greit, men innså til slutt at vi hadde havnet på en hobbyforretning. Da sittes det litt hvis du er mann.
Måtte jo stikke innom =Kaffe for å støtte. Kjempeopplegg, men mye mindre lokale enn på TV.
Kjøpte meg en ny stol. Litt liten, men produsenten skulle produsere en som var litt mer verdig etter hvert.
I dag er det akkurat fem måneder siden han bare dro. Kjærest tenner et lys i Oslo domkirke.
Jeg tenner et lys til. To brødre, to lys. Savner dere, gutta!
Prøvde å sette inn et bilde til etter dette, men fikk det ikke til. Ble ikke verdig nok. Legger heller ut flere bilder i kveld. Tror det er best slik. Vi har det bra. Koser oss. Skal ut og spise indisk straks. Jeg elsker indisk mat! Rene, kontrastfylte smaker. Enkelt og veldig, veldig godt.
Håper dere får en fin ettermiddag, og hvis dere ikke kikker innom i kveld ønsker jeg dere en riktig fin kveld 🙂
Tidlig morgen, eller langt ut på dag til meg å være. Klokka viser 06:18. Har allerede vært i dusjen både vel og lenge, samt halvveis ned i pulverkaffekopp nummer to. Er ikke kaffemaskin på rommet, men drikker bare pulverkaffe hjemme også, så klager ikke. Hvorfor skulle jeg? Bare fordi man har vært noen minutter på TV, så skulle det plutselig stå en kaffemaskin klar, roseblader på vei inn til badet og noen som skrubbet deg forsiktig med en svamp på ryggen mens du dusjet? Hadde vært deilig da!
Kjærest sover fortsatt. Aner ikke når hun sovnet, men jeg sluknet rundt halv åtte. Var helt inn til margen trøtt. Ikke bare pga det som har skjedd, men det jeg har reist fra. Jeg har en jobb, og da tenker jeg ikke på denne bloggingen altså, som opptar hodet mitt 24 timer i døgnet. Det er alltid noe som skjer. Noe som må planlegges. Noe som må ordnes. Mye som skal selges for at det skal går rundt. Har 20 ansatte. Mennesker, og alle menneskers liv, ikke bare mitt, består av små og store utfordringer, opp- og nedturer, som må bekjempes og leves ut, samtidig som man har en jobb som skal utføres. Dette kan av og til være komplisert, og noen ganger nesten umulig. Jeg gjør så godt jeg kan, med de ressursene jeg har til rådighet, med å legge forholdene til rette slik at alle kan få mest ut av livet sitt, men jeg må jo selvfølgelig prioritere bedriften også. Uten bedriften står vi alle uten jobb.
Den enkelte ansatt er naturligvis mest opptatt, sier seg selv, av seg og sitt, mens jeg må forholde meg til 20 ulike skjebner, inkludert min egen og bedriftens ve og vel. Det er ikke alltid like enkelt, men jeg prøver. Selv om jeg går hjem klokka fire er jeg ikke ferdig på jobb før øyelokkene glir igjen på kvelden og jeg blir borte. Noen timer. Så er det i gang igjen.
Når man da reiser i fra alt dette skjer det noe med hodet og kroppen. Man fylles av en helt absurd trøtthet som man ellers ikke kan tillate seg i hverdagen. Jobben er jo der, bevares, den aller første meldingen jeg fikk etter at jeg hadde vært på Dagsrevyen var et bilde fra jobb om at det, unnskyld språkbruken, helvetes kjølerommet var blitt 14 grader igjen. Jeg ble så sint og frustrert! Ikke over at jeg fikk det bildet, men fordi, føltes det som, at jeg aldri kan få kose meg en hel dag uten at det skjer noe. I stedet for å sitte i drosjen fra Marienlyst og lese koselige meldinger fra dere, måtte jeg ringe reparatører og få organisert reparasjon, samt sitte å bekymre meg for hvordan de ansatte ville få det i helgen, for det er forferdelig tungvint å jobbe uten kjølerom bak kjøkkenet. Syntes oppriktig synd på dem, og jeg var her nede og kunne ingenting gjøre for å hjelpe.
Klokka har blitt 06:41 nå. Kjærest er så vant til klimpringen på tastaturet at hun ennå ikke har våknet. Pusten hennes er helt jevn. Jeg liker at hun sover. Får hvile seg skikkelig. Hun har vært gjennom en prosess de siste månedene som har vært ekstremt utmattende, både fysisk og psykisk. Derfor unner jeg henne hvert eneste bevisstløse øyeblikk bak øyelokkene. Hun trenger det. Dessuten får jo jeg litt alenetid også, og det trenger jeg. Jeg er en trivelig type, men også sær som faen og trenger mye tid for meg selv.
Lørdag i Oslo. Kommer til å bli en fin dag. Handle litt julegaver. Dra i den reptilparken. Stikke innom vannhull på veien. Kanskje holde litt hender. Skal i alle fall holde rundt. Småprate om ingenting, og alt. Tror det kommer til å bli en fin dag. Ingen avtaler og ingenting jeg får gjort med jobben. Det tror jeg at jeg har godt av. Gleder meg til hun våkner. Trenger ikke mer alenetid. Nå vil jeg være to. Oss to.
