Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Lørdag. Sov helt til ti på halv ni i morges. Fantastisk deilig! Vanligvis står jeg jo opp like etter vargtimen for å rekke morgenbloggen før jeg drar på jobb klokka seks. Klager ikke. Liker det, men i dag lot jeg blogg være blogg og lå sammen med Kjærest. Altså ved siden av. Hun sov fortsatt og jeg hadde ikke hjerte til å vekke henne enda en gang. Dessuten måtte jeg tisse. Sto opp og drakk pulverkaffen min i stedet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja, lørdag. Datter er endelig kommet hjem. Lykke. Hun sitter og slafser på den største godterismokken jeg noen sinne har sett. Kjøpte den på Bossekopmarkedet, et årlig julemarked her i Alta, tidligere i dag. Var iskaldt, så vi var der ikke lenge. Dro hjem å lagde den scampisalaten jeg har snakket om i dagevis i stedet. Den er egentlig best dagen etter eller i alle fall etter noen timer, men vi hadde ingen tid å miste. Vi var sultne og brukte den som fyll i grove pitabrød. Godt, men foretrekker reinkjøtt helt ærlig.

Denne “salaten” er super på tapasbord, koldtbord, julebord ol. Er også godt sammen med ris og salt soyasaus. For ikke å snakke om å tilsette noen saftige nudler og lage den woken! Du gjør som du vil. Du må faktisk det, siden jeg tross alt ikke er din private hjemmekokk.

Småsint scampisalat

500 gram rå scampi

1 stk kinesisk hvitløk, raspet og finhakket

1 stk rød chili m/frø, finhakket

1 liten  rød+grønn+gul paprika, tynne strimler

1 liten rødløk, tynne strimler

Ca 25 gram ingefær, finhakket

1 butikkpk bladpersille,  finsnittet

1 sitron, saften

sesamolje

1 dl søt chilisaus

salt

cayenne

peppermix

Fres scampien et par-tre minutter i varm panne med sesamolje og ca 1 ts salt. Hell alt i et dørslag for å få ut væsken og hell tilbake i pannen.

Tilsett hvitløk, chili og ingefær og fres et par minutter til. Tilsett mer olje hvis du må.

Hvis scampien er ferdig tilsetter du løk, paprika, chilisaus og sitron. Full guffe på plata. Fres et par minutter.

Skru av plata og smak til med salt og peppermix og ev. mer chili hvis du vil ha den skikkelig hot. Tilsett persille like før servering.

Ser du, jeg klarer faktisk å skrive en hel oppskrift uten å fjolle! Det var riktignok ikke enkelt. Måtte slette dårlige spøker hele tiden. Det kommer ikke til å bli en vane, for de kommer helt av seg selv. Legger ikke merke til dem en gang før jeg leser over. Derfor er dette den først og siste seriøse oppskriften dere noen sinne får av meg. Ta vare på den. Kanskje den blir verdt mye om hundre år når alt er glemt. Ville ikke veddet på det, men man vet jo aldri. Nå er jeg visst i gang igjen. Håpløst!

Kos dere inn i helgen!

Tok meg faktisk tid til å kjenne etter når meldingen tikket inn tidlig i går kveld. Tar alle henvendelser seriøst, også disse litt mer utradisjonelle. Etter et kjapt blikk ned i ølkruset kunne jeg konstatere med ganske stor grad av sikkerhet at jeg i alle fall ikke var full. Var litt under halvparten igjen og det er ikke nok til å rave rundt i stua, selv ikke på tom mage. Hadde dessuten spist fem ostesmørbrød i forkant, så promillen kunne ikke være rare greiene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva intelligensen angår ble jeg straks litt mer usikker. Vurderte å laste ned en Mensa-test slik at jeg kunne svare mannen skikkelig på det han lurte på, men kom på at jeg hadde tatt en test da jeg var på sesjon tilbake i det forrige årtusenet og det hadde jeg skåret rimelig greit på, til og med i det øvre sjiktet. Begynner riktignok å bli noen år siden, men ikke lenge nok til at demensen har spist meg opp riktig ennå. Dessuten handler ikke demens om intelligens uansett. Ikke hadde han spurt om jeg var dement heller. Han skilte han også. Han lurte på om jeg var dum.

Er jeg dum? Ja, kanskje. Har jo gjort en del usedvanlig dumme feilsteg opp gjennom livet og tramper ofte i den berømte salaten, men dette har jeg vel til felles med de aller fleste mennesker. Tror til og med jeg har selvinnsikt nok til å innrømme, i alle fall ovenfor/overfor(husker aldri hva som er riktig) meg selv de gangene jeg gjør eller sier dumme ting, men dette er slett ikke noe bevis hvis jeg tenker meg om. Vet dumme folk at de selv er dumme?

Jeg gikk til kilden. Svarte han høflig på spørsmålet han stilte meg på messenger at det kanskje var en kombinasjon. Siden jeg ikke var full og ikke egentlig selv kunne bedømme egen intelligens avsluttet jeg det korte svaret mitt med et spørsmåltegn. Ville jo nødig være bombastisk på egne vegne. Han var fornøyd med svaret og mente det “forklarte saken”.

Jeg begynte å mistenke at han kanskje heller burde stilt seg foran et speil og stille det samme spørsmålet i stedet for å sende det til meg. Det pirret derfor min nysgjerrighet. Jeg spurte han hvorfor han kunne tillate seg å skrive på denne måten til andre mennesker. Jeg ventet spent på svaret, men ble litt overrasket da det kom en times tid senere: “Fordi jeg liker sporstykker på fisken”

Jeg svarte han ikke tilbake. Visste ikke helt hva jeg skulle svare. Jeg hadde jo skrevet om matsvinn dagen før, samt vært i NrK og engasjert pratet om samme tema. Kanskje jeg hadde tråkket på noen tær. Jeg har jo store føtter, så det hender seg. Nei, jeg vet ikke. Verden er rar, skal ikke si dum, men i alle fall artig.

Ha en klok og oppbyggende lørdag, kulinaster!

Dette er faktisk et av de tyngste innleggene jeg noensinne har skrevet. I alle fall det flaueste. Full av iver og pågangsmot lovet jeg dere i formiddag oppskrift på min magiske scampisalat i løpet av kvelden. Jeg skulle imponere både dere og Kjærest. Jeg skulle velte meg i lovord om hvor fantastisk god den så ut og glede meg stort over at så mange sa at de definitivt skulle teste ut oppskriften siden de så så fantastisk ut og, ikke minst, var så artig skrevet. Stolt skulle jeg vise Kjærest hvor mange som hadde lest oppskriften.

Slik ble det ikke. I løpet av arbeidsdagen kjente jeg at batteriet ikke var så fullt som jeg trodde. Bare tanken på at jeg skulle brase ute på kjøkkenet etter jobb bød meg mer og mer i mot. Til slutt sa jeg til meg selv at nei, det trenger du faktisk ikke. Du har ikke en matblogg. Nå må ikke lage mat når du ikke har ork bare fordi du skal blogge. Mat skal lages av kjærlighet, ikke av tvang. Da blir den ikke god. Du blir sikkert tilgitt.

Så jeg gikk på butikken. Kjøpte et ferdigskåret brød, en pakke skinke og en ost, type Norvegia og lagde rett og slett noen trøtte ostesmørbrød. Ja, det hender seg faktisk. Du kan tro Kjærest ble glad! Ketsjup har forresten ingenting på ostesmørbrød å gjøre. Ikke den sagnomsuste gastromaten heller. Likevel brukte jeg begge deler. Spiste fem. Må ikke bli for tynn.

Skal straks kjøre tilbake på jobb. Skal ikke jobbe, men sjekke om alt står bra til. Nattåpent. Helt andre rutiner enn vanlig. Artig å se om det blir mye folk. Spennende liv. Tror jeg må være Norges mest kjedelige “kjendis”, men det lever jeg godt med. Det er jo sant.

Scampisalaten? Jeg lager den i morgen, lover! Kjøp inn sesamolje. Det er hemmeligheten til scampisalaten. Mye annet godt i den også, men sesamoljen gir den fylde og dybde. Mer om det i morgen. Og beklager virkelig at jeg ikke fikk gjort det i dag.

Ha en fin fredagskveld, kulinaster!

Jeg registrer jo, med både ærefrykt og stor glede, at det er en voldsom interesse for meg, mitt og mine over hele landet, det så jeg ikke minst i går med Kjærest sin gjesteblogg , men innrømmer at jeg ble litt satt ut da jeg fikk mail fra selveste Dagsrevyen for et par dager siden. Nyhetenes moderskip. Ikke God kveld, Norge, ikke VG-TV, men Dagsrevyen! Da forstår du at du har truffet et eller annet hos folk. Sikkert gjort mye feil også, men noe har du gjort riktig. Du har rett og slett noe å melde. Noe som er viktig. Ikke bare tant og fjas.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Planen er at jeg skal være gjest torsdag 21. november, dagen før God morgen, Norge! , men vi får se. Nyhetsbildet endres raskt. Plutselig er det andre ting som er mer aktuelt enn Bloggkongen from the North, he he. Til Oslo reiser vi uansett, så får det bli som det blir. Skal i alle fall i jobbmøte med forlaget, samt møte redaktøren på Blogg.no. Ellers skal vi bare kose oss i vinter-Oslo. Vi gleder oss veldig. Kjøpe litt julegaver. Spise god mat. Sove lenge, i alle fall til halv åtte. Bare være. Sammen.

Men, lenge til ennå! Nå sitter jeg på jobb og har lunsj. Blir mye folk i dag. Julegateåpning, juletre, nattåpent og fandens oldemor. Liker at det er mye folk. Er jo det jeg lever av. Har bemannet godt så vi er klare vi. Datter hat fått 1000 kroner av meg som hun kan kjøpe julegaver for. Hun og sin mor skal ut og shoppe i kveld. Etter sengetid, tenke seg til! Hun gleder seg voldsomt. Kjenner jeg blir litt varm i hjertet når jeg tenker på smilet hennes hver gang hun har snakket om nattåpent. Selv om det egentlig er min fredag er jeg glad mora tar “ansvar” og tar henne med. Jeg er ikke den typiske nattåpentkunden. Ikke i det hele tatt, hehe.

Skal lage scampisalat til Kjærest i kveld var planen. Legger ut oppskrift i kveld hvis jeg kommer meg så langt. Er egentlig litt trøtt etter “eksamensfeiringen” i går. Den ville liksom ingen ende ta. Trodde jeg fikk sove da vi la oss, men det var visst da feiringen virkelig tok av…

Kos dere inn i helgen!

Klokken er kveld og vi sitter her som noen slakt i sofaen etter en litt mer enn bedre middag med noe godt i glasset, og feirer at eksamen er over. HURRA! Det er visst ingen hemmelighet, har jeg lest på bloggen, at dette emnet har vært ekstra tøft å komme seg gjennom. Det er interessant altså, men det kom på et litt ugunstig tidspunkt for min del. Men nå er det over og eksamen er tatt!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Blir 3 uker med nervepirrende spenning mens jeg venter på å få den endelige dommen. Å få vite hvilken karakter som blir satt. Jeg velger å tro at jeg ikke stryker, for noe relevant må jeg jo ha klart å skrive ned. Mye relevant hvis du spør meg, men det er jo ikke sikkert at sensorene er like enige i akkurat det. I kveld spiller det ingen rolle. Det er over.

Mens vi sitter her i sofaen og koser oss i hverandres selskap banker det plutselig på døren. Inn kommer naboen med hjemmelaget lutefisk. Det er ikke første gangen han banker på døren her og har med seg noe godt til oss. For en nabo! Vi er heldige og så ekstremt takknemlige. Tusen takk igjen!

Mens vi snakker med han så vandrer tankene mine til alle de andre som har brydd seg på hver sin måte. Jeg tenker på familien vår som står rundt oss. Jeg tenker på de gode vennene mine som alltid er der for meg. Jeg tenker på dere. På mennesker som jeg ikke kjenner, men som jeg så gjerne vil takke.

Så dette er til dere:

Til alle dere fantastiske mennesker ute i den store verden som spanderer deres tid på å sende lykkeønskninger før en eksamen, til dere som skriver ned gode ord, til dere som har sendt støttemeldinger og kondolanser, til dere som har sendt oppmuntringer i form av dikt og sanger, til dere som viser med et liker klikk eller en emoji at dere bryr dere om fremmede menneskers liv. Jeg skulle så gjerne fått takket hver og en av dere personlig, men det lar seg ikke gjøre så da får jeg sende en takk til dere her.

Tusen millioner takk for all støtte og oppmuntring. All heiing og gode ord. Det betyr så utrolig mye for oss, det betyr så utrolig mye for meg. Jeg er så utrolig takknemlig, overveldet og satt ut. Har ikke annet å si en tusen, tusen takk <3

Klem fra Kjærest.

Jeg har sett deg brekke deg mens du har lest. Jeg har sett tårene som kjempes tilbake, hver eneste dag, men som likevel har dryppet ned på bøkene. Jeg har sett tenner som bites sammen i håp om å stenge verden ute for å konsentrere seg om pensum. Barns språkutvikling, fra mors liv til skolelaader. Og andre artige emner på førskolelærerstudiet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag har du endelig den første eksamen. Kan legge det bak deg. Jeg vet du er klar. Du har jobbet godt. Langt mer enn noen kunne forvente. De fleste trodde vel egentlig at du ikke kom til å klare dette. Det har vært nære på. Mange ganger, men du har kjempet deg tilbake og de siste par ukene har du virkelig klart å fokusere på stoffet uten å putte alt for mye av ditt eget liv inn i det. Det er intet mindre enn imponerende. Du er den tøffeste jeg vet!

Jeg bøyer meg i støvet. I dag skal jeg kjøpe blomster til deg. Og en flaske Cava. Kanskje to. Dessuten skal jeg koste opp støvet. Det har du så fortjent.

Lykke, lykke til!

Det er ikke alltid jeg er like heldig med søndagsfrokostene her i huset, og Datter er ikke den som lar seg servere hva som helst bare fordi jeg er The Kokkejævel og liksom skal ha peiling på slikt. Er det ikke bra nok, så spiser hun ikke. Da går hun heller sulten. Lettere med meg, søppelkverna, som trøkker i meg det meste så lenge det ikke er voldsomt muggent og inneholder tilstrekkelig med kalorier.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På bildet ser dere oppvarmet risengrysngrøt med rester av noe tomatbønner vi hadde fra forrige uke, en kjøttpølse, noen skiver spekeskinke og den siste klatten med tyttebær. Kombinasjonen er egentlig god den, hvem liker ikke eksempelvis rømmegrøt med spekeskinke, men Datter vil ikke ha slike kombinasjoner. Jeg vet det jo. -Pappa, hvorfor gjør du dette mot meg?

Spørsmålet fikk meg til å tenke. Hvorfor gjør jeg egentlig dette? Jeg kan jo så mye bedre. Jeg vet hva hun liker. Kunne jeg ikke i stedet servert bare grøten til henne, og ikke lesset på med masse som hun ikke vil ha? Endatil i en alt for stor porsjon. Motivet var edelt nok: Bruke opp restene i kjøleskapet og spare både penger og kanskje lette klimaavtrykket bitte litt. Gjøre mitt for en bedre verden. I stedet endte det med at jeg måtte kaste alt, og hun tok seg en God Morgen-yoghurt, innpakket i masse plast, i stedet. Godt jobba, Kokkejævel!

Jeg vil ikke være moralist. Trolig har jeg kastet flere hundre kilo med matpakker i løpet av mine år med skolebarn. Hvorfor? Fordi jeg har lagd for mye. Guttene vil ikke bli snakket så mye om, så bruker Datter igjen som eksempel. Hun spiser bare en skive, ikke to. Hvar eneste dag i mange år har jeg derfor kastet en hel brødskive fra matboksen. Først nå i høst har jeg faktisk hørt på henne og smurt bare en. Har vært så redd for at skulle bli sulten. Skoledagene er jo så lange, nesten fire timer og over to timer fra frokost til lunsj.

Kaster ikke skolemat lenger. Hun får det hun trenger. Sparer både tid, penger og miljø. Ja, hun kunne selvfølgelig spist den skiven som var igjen i matboksen til kvelds, men det vil hun ikke. Den er gammel. I stedet for å krangle smører jeg derfor bare en.

Kunne fortsatt i evighet med å snakke om mine synder på matsvinnfronten, men jeg vil heller snakke om dine. Om de valgene du gjør hver gang du er i butikken. Det er der det virkelig store matsvinnet ligger. Har vært ferskvaresjef en gang i tiden på en stor Coop Mega-butikk så jeg vet nøyaktig hva du gjør. Du sjekker datoen på kjøttdeigen du skal ha til middag i dag og hvis den “går ut” om tre dager, så graver du til du finner en som holder en ekstra uke. Selv om du skal spise den i dag! Det samme gjør du med pølsene, saltkjøttet og servelaten. Eplene plukker du bakerst fordi du vet at butikken legger de eldste forrest. Samme gjør du med isbergsalaten, tomaten og agurken. Bananene rører du ikke hvis de har en bitte liten flekk på seg. Hva er du redd for, at de skal eksplodere? Etterpå, i kassa, trekker du stolt fram din gjenbrukspose og gjør et stort nummer av at du tenkte på miljøet. Som om det er posene som er det store problemet.

Oi, ble visst moralist likevel, men det der irriterte meg grenseløst da jeg jobbet i bransjen, men det som irriterer meg aller mest er at jeg gjør akkurat det samme selv, bortsett fra det med posene. Selv om jeg vet at de forreste eplene er akkurat like gode, skiller jo bare en dag, så plukker jeg likevel de bakerste. Når mange nok gjør dette blir jo eplene dårlige til slutt og må kastes.

Hvorfor holder vi på slik? Jeg har fiskedisk. Ingen vil ha halebiten, ei heller nakkestykket, av fisken.  Den må vi skjære av. Blir hundrevis av kilo bare i min lille disk. Hvert eneste år. Hva mener folk vi skal gjøre med alle disse halene og nakkene. De er jo like god som resten av fisken. Hvorfor vil ingen ha dem, heller ikke jeg. Hva er det med oss?

Jeg skal ikke skrive så langt. Dere fatter tegninga. Den er stor. Vi må snart ta oss sammen. Det er ingen som sier du skal spise muggent brød og drikke sur melk, men vi må da for pokker kunne spise fullt ut spisbar mat selv om den “går ut” om tre dager, er en liten rynke på tomaten eller er røkt torskehale?

Neste gang du kommer til meg og kjøper fisk, og nekter å kjøpe halen eller nakkestykket, trenger du i alle fall ikke skryte av at du ikke vil ha pose fordi du tenker på miljøet.

Avtale?

Hør meg snakke mer om dette på NRK Finnmark i morgen kl. 15:00

Reklame | Merket kun for å kunne bruke ordet reklame

Leste på NrK.no i går at jeg var Norges nye bloggkonge . Det er jo definitivt en oppgradering fra da Dagbladet kalte meg en bloggkomet i midten september. Og i alle fall en oppgradering fra mitt eget innlegg som jeg skrev første gang jeg toppet blogglista, etter bare tre dager! Hva blir det neste lizzom, “Blogdictator takes over the world” i Daily Mail? Eller at Dagsrevyen ringer?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nei, jeg vet ikke altså, men syns jo dette er vanvittig morsomt. Nesten litt surrealistisk. I går, etter at jeg var på Morgenfrokost på P2 og P1+, legger ut link når den er klar, så ble jeg kontaktet av ikke mindre enn tre nye forlag, hvorav et av dem er blant Norges største, som ville utgi bok med meg! Tipper du jeg var litt småstolt, og kanskje vel så det, da jeg svarte at de var liiitt for sen i avtrekkeren, da jeg allerede har signert med Kagge forlag.?

Syke tider! 13. september, for akkurat to måneder siden i dag, kl. 17:10, skrev jeg mitt aller første blogginnlegg. Siden har jeg vært blant topp 5. Over halve denne tiden har jeg vært på 1. plass. Det er egentlig helt sinnsykt! Jeg kjemper mot giganter og, i norsk sammenheng, megakjendiser. En enkel, nei forresten, ikke enkel, men en sjel i alle fall, fra Vesterålen og Finnmark, med fast jobb. En mann. Ikke gammel, men faen ikke noe ungdom heller, omrokerer fullstendig på både hvordan en blogg skal se ut, hva den skal handle om og, ikke minst, hvem som leser bloggen.

Jeg har en reklamefri blogg og det tenker jeg, i all hovedsak, å fortsette med. Dette er ikke en pengegreie for meg. Jeg klarer meg så lenge mange nok fortsatt finner glede i å handle på Hoftepluss og Fy Fader. Jeg får enormt med tilbud, hele tiden, men takker stort sett nei til alle sammen.

Jeg gjør dette fordi jeg mener jeg har noe å formidle. Noe å si. Noe viktig. Noe uviktig. Noe lett. Noe tungt. Noe vanskelig. Noe artig. Noe trist. Noe med mening. Noe for de fleste av oss. Som har levd en stund.

Jeg kan godt være bloggkonge altså, men jeg har sett Game of Thrones og vet hva som skjer med de fleste konger. De blir enten forgiftet, hugget ned med sverd eller drept av drager…

En royal dag ønskes dere alle!

Nå som jeg har kjøpt meg nye store bukser er det absolutt ingenting som hindrer meg fra å meske meg på en helt vanlig tirsdag med en skikkelig saftig, deilig og høykarbosiv hjemmelaget lasagne! Oppskriften er, som alt jeg lager, superenkel, men spekket til randen med god smak.

Jeg er ingen tilhenger av hvit saus i lasagne. Fatter ikke hvem som fant ut at det liksom var en gode idé. Nei, jeg blander melken i kjøttsausen. Mindre oppvask blir det også. Greit før i tiden da kvinnfolka faktisk gjorde litt nytte for seg og vasket opp etter oss, men det er visst andre tider nå. Ikke alle framskritt er gode framskritt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

LASAGNE

1 kg kjøttdeig, stekt i panne

8 dl  H-melk

1 liter vann

3 cl flytende oksefond, ev. 2 buljonterninger

1 boks hakket tomat (400g)

100 gram tomatpuré

1 ss hvitløkspulver

1 ss løkpulver

2 ss  paprikapulver

1 ts cayenne

2 ts peppermix

2 ts timian

2 ts  salt

2 ts  sukker

50 g maisenna utrørt i kaldt vann

Revet ost til toppen

• Pisk alt sammen og kok skikkelig godt opp
• Tilsett masennaen halvveis i prosessen
• 4 lag med lasagneplater
• Start og avslutt med kjøttsaus
• Steikes i ovn på 225 grader til osten er så gylden og deilig at du mest har lyst til å ta hele formen med deg ned på soverommet, låse døren og ligge med den…

Eventuelt kan du dele lasagnen med en kjærest hvis du har. Hvem vet, kanskje blir det en tur på soverommet likevel…

PS! Denne lasagnen er også suveren å fryse ned. Da fryser du den ned FØR du steiker den, så har du alltid en deilig lasagne i fryseren.

Eller, har du lyst på lasagne med reinkjøtt i stedet? Oppskriften finner du HER

Jeg var så glad. Juni 2018. For første gang på mange, mange år kom jeg meg inn i ei på 36. Ei bukse altså. Jeg, som en periode hadde vært helt oppe i 40, skulle plutselig valse rundt, stram og lekker, i 36. Lykkefølelse rett og slett. Jeg skulle aldri tilbake til 38 og kasta derfor alle de gamle buksene. Jeg er en luring.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bukser slites. Spesielt hvis du ikke har så mange og de du har kanskje er litt for trange. Tør påstå, med bortimot 100% sannsynlighet, kanskje til og med 110%, at jeg er den eneste toppbloggeren i Norge med bare fire bukser, inkludert dressbuksa og joggebuksa. Da det til slutt bare var frynser igjen, og den ene buksa revna på kneet og den andre i skrittet, tok jeg i går grepet jeg skulle gjort for lenge siden. Jeg kjøpte meg rett og slett to nye bukser. En grå og en svart.

Et bilde sier mer en tusen ord. For det første at jeg er jævlig kort i beina og for det andre at 36 nå bare er et fjernt sommerminne. Jeg er tilbake til 38. Det er kanskje der jeg hører hjemme. Skomaker, bli ved din lest.

-Du ser så godt ut! sa folk til meg i fjor. Folk som slanker seg får en drøss med komplimenter.

-Du har blitt så fin! Jo, takk, var jeg så stygg før da?

-Du er så flink! Det er så enkelt. Færre kalorier inn enn ut. Det har egentlig ikke vært noe problem. Jeg har ikke slanket meg, har bare endret kostholdet litt og blitt mer bevisst.

Det er ingen som sier noe når du legger på deg igjen. Ingen komplimenter. Ingen som ser litt for lenge på magen din og sier du har blitt så flott i det siste, men det er helt greit, for jeg er ikke fornøyd selv heller. Jeg skal tilbake til 36, jeg gir meg ikke, men det kreves motivasjon og viljestyrke og det tar tid å finne dem fram igjen.  Akkurat nå tror jeg det kanskje er lurest å være fornøyd med to nye bukser og heller være glad for at de tross alt ikke var i størrelse 40.

Ønsker dere en strålende dag, uansett midjemål og lengde på beina!

Bade i mine nederlag?: Les mer HER