Jeg prøvde bare å være litt artig , men innser at jeg ikke klarte det. Det er ingenting morsomt med babyer som filleristes til døde. Jeg ville så gjerne, på morsdagen, hylle Kjærest som den usedvanlig snille og dyktige mammaen hun er, men hyllesten druknet i min idiotiske politisk ukorrekte “spøk”.
Dette skrev jeg:
Mødre som har mistet kan bli hysteriske og la frykten dominere, lamme, og kanskje ødelegge, babytiden, men ikke hos deg. Slik jeg ser det virker det heller som du bruker erfaringene til å virkelig ta vare på hvert eneste sekund du har fått utdelt med Lillebror. Jeg har, helt oppriktig, aldri sett deg verken irritert eller sint på ham, selv om det har vært et par ganger midt på natten der han kanskje hadde fortjent et aldri så lite “shaken baby syndrome”. Likevel, og uansett hvor trøtt og sliten du har vært, har du fortsatt med din rolige stemme og i stedet for å bli irritert, heller har prøvd å finne ut hva som har vært galt, for babyer skriker jo aldri av trollskap. (Selv om det av og til kan virke sånn…)
Det er ikke ofte jeg legger meg helt flat, men nå gjør jeg det. Vold og overgrep mot barn er ingenting å spøke med eller om. For noen unger er hele forbanna barndommen en kamp på liv og død. Det e fan ikkje nåkka å flir førr!
Det er nemlig ikke mulig å være “venn” med den ekte Kokkejævel, bare “like” eller “følge”.
Denne svindelsiden heter faktisk akkurat det samme som meg, til og med samme adresse, men det er lett å se forskjell:
Bildet under viser den EKTE profilen. Profilbildet er til VENSTRE og siden er merket med “personlig blogg”. Dette er en bedriftside og jeg KAN IKKE LEGGE TIL VENNER. Dere må IKKE rapportere den ekte siden!
Under ser dere den falske profilen. Bildene er helt like, men profilbildet er i midten. Det er dessuten en helt vanlig FB-profil og kan derfor legge til venner. IKKE GODTA VENNEFORESPØRSLER FRA “MEG”!
Klikk inn HER for å komme inn på den falske profilen. (Det er ikke “farlig”, men ikke trykk på noen linker som er lagt ut der). Vær så snill og trykk på de tre prikkene til høyre på siden og rapporter svindelen.
IKKE LA DEG LURE!
DEN EKTE KOKKEJÆVEL SENDER IKKE VENNEFORESPØRSLER!
Fres løk, karri og olje i medium panne i to minutter. Tilsett resten og fres tre minutter til. Avkjøl til kaldt.
Kna inn den kalde karriblandingen i det romtepererte smøret. Rull det til en pølse i plastfolie og sett kjølig.
Smøret er nå klart til bruk, men hvis du skal gi bort i gave til matglade mennesker, så er det fint å rulle hele pølsa inn i karripulver før du skjærer det opp i fine skiver.
Holdbarhet:
Kjøleskap: 30-60 dager
Fryseboks: 1-2 år hvis godt innpakket
Bruksområder:
Som kryddersmør til biff, bakt potet, fisk, kylling osv.
Smeltet som “saus” til ulike retter, spesielt hvit fisk
I stedet for vanlig smør når du lager karrisaus til fiskebollene
Som stekesmør til at der det er godt med karri, som pølser, koteletter, kyllingbryst osv.
Nydelig på iskrem
Ja, det siste var en spøk, ha ha, men ikke pga. karrien. Dropp karrismøret, men prøv litt karripulver på vaniljeisen. Det er faktisk veldig godt!
Vi smattes!
Advarsel!
Dette er en originaloppskrift fra selveste Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster 2 kroner pr oppskrift. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt. Eder og galle kan også forekomme.
Har du problemer med 2 kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.
Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner! Gå inn på Vipps og skriv Kokkejævel (ikke telefonnummer) og send over det du skylder meg. Nuh!
Dette er en av mine klassiske supper som har fulgt meg i mange, mange år. Kanskje en av mine aller beste supper noen sinne. Like god som forrett i bryllup, dåp eller konfirmasjon, som til middag, med eller uten gjester, eller som magetrøst en litt hustrig høstkveld når det er kaldt både ute og inne.
La det frese i et par minutter før du tilsetter løken og paprikaen. Stek det til både
kjøtt og løk er gyllenbrunt og fint.
Tilsett gulroten, selleriroten, vaniljestangen
og krydderne.
Hell i 7 dl av vannet eller kraften,
fløten og rømmen, og la det koke opp.
Rør ut maisennaen i den siste desiliteren
med vann, og hell jevningen i suppa når den når
kokepunktet.
Tilsett saåbringebæreddiken, demp
varmen og la suppa småputre i 5 minutter.
Serveres med finsnittet vårløk eller gressløk og kanskje noen ferske bringebær på toppen.
Kokkejæveltips!
Hvis det blir suppe igjen kan du fint tilsette litt ekstra fløte eller melk og kjøre den på stavmikseren og servere som saus til reisteika på søndag. Nydelig!
Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive og kanskje jeg heller ikke burde skrive så veldig mye. Likevel føler jeg likevel at du, av alle i dag, fortjener noen fine ord, for dette en veldig, veldig spesiell dag som du har gledet deg til, og ventet på, i mange år. I fjor ble jo morsdagen brutalt avlyst fordi det rett og slett manglet en unge. Da ble det bare snålt å stå tidlig opp og bake eplekake og lage mordagskort til deg. Heldigvis er det langt lettere i år. (Les fjorårets hilsen HER)
Mødre som har mistet kan bli hysteriske og la frykten dominere, lamme, og kanskje ødelegge, babytiden, men ikke hos deg. Slik jeg ser det virker det heller som du bruker erfaringene til å virkelig ta vare på hvert eneste sekund du har fått utdelt med Lillebror. Jeg har, helt oppriktig, aldri sett deg verken irritert eller sint på ham, selv om det har vært et par ganger midt på natten der han kanskje hadde fortjent et aldri så lite “shaken baby syndrome”. Likevel, og uansett hvor trøtt og sliten du har vært, har du fortsatt med din rolige stemme og i stedet for å bli irritert, heller har prøvd å finne ut hva som har vært galt, for babyer skriker jo aldri av trollskap. (Selv om det av og til kan virke sånn…)
Jeg er veldig imponert over måten du tar deg av Lillebror på. Han er en veldig, veldig heldig unge og uansett hvor mange levedager han måtte få, så har han aldri opplevd noe annet enn kjærlighet og forståelse fra mammaen sin. Du er rett og slett helt fantastisk og selv om jeg ikke er ungen din, så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten deg.
Normalt har jeg ingen problemer med å formulere meg, men når jeg virkelig skal sette meg ned for å skrive ord som er store nok til å fortjene din oppmerksomhet, så kjenner jeg at jeg sliter. Din person, ditt vesen og væremåte er langt større en noen ord jeg besitter. Tror jeg rett og slett bare må kapitulere med “de fire store”:
Even when we’re ghosts
Vi naturligvis også benytte anledningen til å gratulere min egen kjære mor med dagen. Jeg er ingen god sønn og fokuserer alt for mye på mine egne små og store problemer i stedet for å ringe deg, men jeg tenker en del på dere der nede. Heldigvis er Kjærest mye flinkere enn med på sosial kontakt, og jeg vet at du derfor er inkludert i Lillebror sitt liv. Det er det viktigste. Er ikke så farlig med meg. Jeg ønsker deg og dere alt som godt finnes (selv om jeg ikke klarte å ordne en bukett en gang)!
Hjelpes, men selv om jeg sliter, så er jeg ikke suicidal, og vi jo selvfølgelig også ønske denne kvinnen gratulerer med dagen! Nei da, tusen takk for alt du gjør og har gjort for oss. Det er ganske formidabelt og langt mer enn man kan forvente, selv av en mormor. Jeg vet at din datter setter enormt stor pris på deg, langt mer enn både du og hun selv tror. Du gjør livet litt lettere.
Gratulerer med dagen!
(Og du, din latmakk, som egentlig hadde glemt av hele dagen: Du kan i alle fall steike VAFLER til mor di!)
Nei, jeg er verken riktig frisk eller riktig klok, men selv om jeg kanskje ikke har vært vulgært klar i talen, så tror jeg likevel de aller fleste har fått med seg at det er et eller annet som ikke er helt som det skal.
Frokost, fjasing og god stemning. Dro på jobb rundt 11. Rart at “jobb” nå er på kontoret, men slik har det blitt. Kokebokforfatter, hvem skulle trodd?
Er selvfølgelig innom Hoftepluss også hver dag, men hvis jeg skal være helt ærlig, og det burde jeg nok ikke, så er jeg så sjuk at jeg bare klarer å være på senteret noen minutter i slengen. Det er både flaut og pinlig, men slik er det. Hadde jeg ikke skrevet det, hadde ingen visst det. Tror jeg er selvskader. Jeg BER jo om spyttklyser fra “satiriske” mennesker. De får bare holde på.
Ellers sitter jeg på kontoret. Skriver kokebok. Ironisk nok så må jeg hver dag, i min kanskje mest depressive periode, mane fram både positivitet, livsgnist og kreativitet. Det er ikke veldig enkelt. Heldigvis kan jeg mye. Det hjelper.
Noe annet som hjelper, er å komme hjem. SE på bildet en gang til! Dette sitter jeg, i dette øyeblikk, og ser på. Det er så god stemning i stua nå at vi kunne stekt vaffelkake med den uten å smøre jernet. Det er så koselig. Det er så godt.
Akkurat nå, i dette øyeblikk, har jeg det veldig, veldig bra. 🙂
Jeg liker ofte å bake kjøtt på tallerkenen den skal serveres på, for da går absolutt ingenting av godsakene til spille. Perfekt for enslige og kjærestepar, (Hørte jeg til Valentines?), for det er jo grenser for hvor mange tallerkener man klarer å presse inn i komfyren.
Det aller første du gjør er å legge biffen på benken. La den gjerne ligge der hele dagen. Den blir ikke ødelagt. Jo mindre temperaturforskjell det er på kjøttet og stekepannen, jo mindre “stresses” det, og jo kortere hviletid trenger det etter steiking for å bli mørt.
Tallerkenbakt “annapotet”.
Disse kan du gjerne lage dagen før eller tidligere på dagen.
Skjær potet i tynne skiver og dekk tallerkenen. Dryss over salt og pepper og klaret smør. Eventuelt, hvis du er gorre lat som meg, sprut over litt flytende margarin eller olivenolje. For perfekt resultat vender du potetene i fett og kryddder og legger dem på en ny tallerken.
Stekes så i 30 minutter på 200 grader varmluft.
Jeg elsker grillpanner! Den må være i smijern slik at den tåler skikkelig høy varme. Kjennes grillpanna lett ut, ja da har du veid den og funnet den for lett. (Jesus, den var dårlig!!!)
Tørk den romtempererte biffen på begge sider med et tørkepapir. Varm grillpanenn skikkelig godt opp og legg biffen rett ned uten noe form for fett. Lag grillmønster. Hvis panna er varm nok får du mønster etter 30 sekunder. Snu biffen og gjenta prosedyren.
Ta biffen av panna og krydre med salt og grovmalt pepper på et eget fat. Snu biffene noen ganger slik at krydderet fester seg. Snurr en skive bacon rundt biffen og fest den bed en tannpirker uten mintsmak. Nei, den kan ikke være av plast. Rull gjerne den baconsurra biffen i en vanlig stekepanne med tørkakjøttsmør (eller vanlig smør) slik at den blir litt gylden og fin.
Sett biffen midt på den ferdige “annapoteten”, legg på en liten klatt med tørkakjøttmør og bak i ovnene på 200 grader varmluft. Hvor lenge? Vel, en gylden regel på denne temperaturen er 4 minutter pr cm biff. Da skal den bli medium og fin.
Husk at biffen skal hvile like lenge som den har stekt, dvs. steikes den i 12 minutter så må den hvile i 12 minutter. Snu biffen et par gang under stekingen
Sett biffen inn i ovnen igjen 1 minutt før servering, gjerne med en ny klatt med tørkakjøttsmør, litt kokte grønnsaker og saften fra en sitronbåt.
Så enkelt, på grensen til banalt, men trolig en av de beste biffmåltidene du noen gang kommer til å spise i livet.
Vi smattes!
Advarsel!
Dette er en orginaloppskrift fra selveste Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster 2 kroner pr oppskrift. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt. Eder og galle kan også forekomme.
Har du problemer med 2 kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.
Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner! Gå inn på Vipps og skriv Kokkejævel (ikke telefonnummer) og send over det du skylder meg. Nuh!
I dag er det en veldig symboltung dag, nemlig dagen Lillebror overlevde begge sine to døde brødre. Selv om det naturligvis ikke er noen sammenheng, så er det likevel en gledens, og lettelsenes dag. En dag jeg har ventet på, og både gledet og gruet meg til. Gledet meg fordi det betyr enormt å passere disse dødsdagene, og gruet meg fordi jeg har vært livredd for at alt bare skulle stoppe opp. Igjen.
Det gjorde det ikke! Lillebror er meget i live der nede i sengen hører jeg. De av dere som har vært på en gård vet hvordan det høres ut når melkemaskinen, med et voldsomt trykk, suger seg fast i spenen til kua og pumper ut melk. Vel, slik høres også Lillebror ut…
Det er forresten helt ufattelig hvor stor han har blitt. Kryper nesten og ler, skratter og babler ustanselig. Vet nøyaktig hva han vil og forstår vi det ikke umiddelbart kommer det noen “advarselsrop” før han setter inn med full sirene. Det er helt utenkelig å miste ham. Fatter egentlig ikke hvordan jeg klarer å være såpass velfungerende som jeg faktisk er, etter å ha mistet en så stor unge. Tenk dem som mister en toåring i sykdom, eller en førsteklassing i en trafikkulykke eller en tolvåring som drukner. Jeg mister pusten bare ved tanken. Man kan ikke måle sorg, men det er klart at man blir mer og mer knyttet til et menneske, også et barn, jo flere levedager du får sammen med det.
Nå som Lillebror har passert begge disse to magiske grensene så skal jeg forsøke å fokusere litt mindre på det. Ikke det at jeg hat gått rundt og tenkt på det støtt og stadig, men det har naturligvis ligget der som et klamt og kløende ullteppe over hele spedbarnstiden hans. Dette teppet av frykt vil selvfølgelig ikke bli borte, noen gang tror jeg, men jeg håper jo at det vil tørke litt og blir lettere.
Se så liten han er på bildet! Bare noen dager gammel og allerede pappa sin beste lillevenn. Selv om det er nervepirrende å se om de overlever eller ikke, så er det likevel en velsignelse å få barn i godt voksen alder. Jeg er veldig, veldig glad for ar han kom, og blir bare mer og mer sikker på at han har kommet for å bli.
En god lørdag med forsiktig optimisme ønskes dere alle!
Jeg er kanskje en grisk mann som er unaturlig opptatt av penger på en usjarmerende måte, men det hindrer meg ikke fra å stort sett hver helg prøve å glede Kjærest med en bukett for å vise hvor ufattelig høyt jeg setter henne. Klassisk, kjedelig og lite oppfinnsomt kanskje, men det har nå liksom blitt min greie.
På søndag er det ikke bare morsdag, men også Valentins og fastlaven, og jeg har derfor naturligvis investert i to buketter. Én fra Lillebror og Datter i (bonus)morsdagsgave og en fra verdens kjekkeste mann. Aner ikke hvorfor jeg sa ja da han spurte om jeg kunne kjøpe for ham, men et løfte er et løfte.
Uansett, Kjærest er ute nå. Skal jeg gjemme blomstene helt fram til søndag, eller skal jeg sette dem fra allerede i dag? Forhørte meg med en gammel arbeidskollega på butikken, og hun sa “Gi dem i dag!”, men blir det ikke litt kjedelig på søndag da? Joda, har kjøpt en liten morsdagsgave også, men det er ikke all verden, og Lillebror og jeg skal lage kort, men ellers er det jo liksom blomstene som er min greie.
De fleste med tenner vet hva en god klatt med skikkelig godt hvitløkssmør kan gjøre med en rett, men de færreste har opplevd den kulinariske serieorgasmen som rister gjennom kroppen når tørkakjøttsmøret smelter sammen med biffen, når den spises på et stykke brød eller bare når den gjør et helt vanlig måltid med kjøttdeig og spagetti på en tirsdag til et måltid verdig i alle fall to stjerner i Guide Michelin.
Meget anvendelig med andre ord, kan brukes til alt. Prøv det til torsken eller stekt kveite, Herre Jesus!
I tillegg er det dette smøret så eksklusivt at det er perfekt både å gi og få i gave. Jeg pleier å skjære dem i skiver, som på bildet, og pakke dem inn i en cellofanpose. Enkelt, god og genialt!
Skjær de tørka hjertene/kjøttet i tynne strimler og kjør dem deretter til bitte små biter i foodprocessor
Bland dette for hånd, (bruk gjerne engangshansker), inn i smøret sammen med krydder og salt.
Dekk en liten brødform med plastfolie. La folien henge ned over kantene.
Dryss 50 gram strimlet tørkakjøtt/tørka reinhjerter i bunnen
Press så alt smøret forsiktig ned i formen og dunk formen hardt ned i benken for å få ut luftbobler.
Pakk den overflødige plastfolien over smøret og sett i kjøleskap natten over.
(Ev. kan du fylle smøret i en sprøytepose og sprøyte ut “roser” på et bakepair.)
Holdbarhet: 14 dager eller mer i kjøleskap, men tørka rein, og urter for så vidt, mugger lett, så hvis du skal oppbevare smøret over lengre tid, så legg det i fryseren. Der er det holdbart i et år eller to.
Passer til:
Biff og andre kjøttretter
På eller ved siden av hvit fisk som torsk, kveite, steinbit og breiflabb
På bakt potet og i ris
På pasta
Nydelig på tapas-koldt og festbord
Åpenbart godt på brød
men også ekstremt godt på søt hvetebakst, som boller og julebrød
Hvis du ikke får tak i tørket reinkjøtt i din lokale lavprisbutikk, så kan du kjøpe det i den kulinariske landhandelen Kokkejævel.no
