Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Ja, du leste riktig, det er faktisk mulig å få mager, helstekt kalkun like saftig som den feite, deilige juleribba. Det er ikke en gang vanskelig. Det eneste du trenger å gjøre er å følge den bombesikre framgangsmåten min, så er du sikret et perfekt og supersaftig resultat, gang etter gang etter gang.

Mange er redd for å mislykkes med disse viktige måltidene i jula. Det hadde de riktignok sluppet hvis de hadde fulgt mine oppskrifter, men de siste årene har livet lært meg at det egentlig ikke spiller noen rolle hva du setter _på_ bordet, det viktigste er de som sitter _rundt_ det.  Det betyr selvfølgelig ikke at de rundt bordet ikke skal få skikkelig tilberedt mat, men det er tross alt ikke det viktigste. Det viktigste er at de faktisk kommer og setter seg.

PERFEKT STEKT KALKUN

TRINN FOR TRINN

• Kjøp fersk kalkun hvis du har mulighet! (Kjøper du frossen tiner du den i saltlaken i 3-4 dager)
• Ikke kjøp større dyr enn nødvendig. Jo mindre dyret er, jo lettere er det å oppnå perfekt resultat. Beregn 4-500 gram pr person (En familie på 5 trenger altså bare et dyr på 2,5 kg)
• Legg kalkunen i 5% saltlake minst 24 timer før steiking. Ha gjerne krydder i saltlaken. Det har ingenting å si på saftigheten, men har mye å si for smaken. Hvis du har frossen kalkun, så tin dyret i saltlaken.
• Jeg liker timian, rosmarin, chili, sitron, hvitløk og karri.
• Tørk kalkunen før steiking og la den gjerne ligge et par timer på benken for romtemperering før varmebehandling.
• Kalkunen trenger ca 20 minutter i ovnen pr kg dyr, men bruk steketermometer! Det er oppnådd kjernetemperatur som bestemmer når dyret er ferdig stekt, ikke antall timer i ovnen!
• Bruk alltid stekepose .
• La dyret hvile minst en time, gjerne to, utildekket/i stekeposen på kjøkkenbenken etter steiking.
• Det tar mange timer før kalkunen er kald, men det kan være godt å gi kalkunen litt overflateoppvarming 10 minutter på 200 grader 10 minutter før servering.

Nå har du to valg og du MÅ velge et av dem hvis du vil at lår og bryst skal bli ferdig samtidig:

1. Skjær et par-tre snitt i lårene helt inn til beinet, eller:
2. Kutt av lårene og steik de ved siden av dyret

Fordi: Kjernetemperatur på perfekt stekt kalkunbryst er  65 grader, mens lårene må opp i hele 75 grader for å bli ferdige. Blir de ikke snittet eller skjært av er det umulig at bryst og lår blir perfekt samtidig. Resultatet blir da tørt bryst eller røde, uferdige lår.

• Putt dyret inn en stekepose. Da forsvinner ikke dampen fra dyret ut i ovnen, men blir til god kraft i posen
• Sett ovnen på 160 grader og steik til kjernetemperatur 62 midt i brystet. Dyret er så stort at den stiger til 65 mens den hviler

og viktigst:

• la dyret hvile minst en time, gjerne både to og tre, før du skjærer i det. Det er for lite med 20 minutter!
• Renner det ut saft nå du skjærer er dyret hvilt for lite. Ja, det er fortsatt varmt etter en time på benken. Dessuten, kalkun nytes egentlig best lun som alt annet kjøtt.
• Etter minst en times hviling setter du dyret inn i ovnen igjen på 225 grader i 5-6 minutter slik at skinnet og overflaten blir rykende varm igjen. Pensle den gjerne med smør, olje eller kalkunfett blandet med paprikapulver for glinsende overflate og mørkere farge.

Bilde av saltlake med masse godt i. Avkjøles og stapp dyret nedi så det dekker helt. Beregn ca 1 liter lake pr kg dyr.

Oppskrift 5 liter lake:

5 liter vann

250 gram salt

1 hvitløk delt i to

2 ss timian

1 ss rosmarin

1 ss grovmalt svart pepper

1 sitron i skiver

1 chili i biter

1 ss karri

(Hvis du tilfeldigvis har en boks med Kokkejævels lammekrydder i skapet, så kan du droppe alt annet krydder og bruke 1 boks pr 5 liter saltlake. Det blir helt fantastisk!)

Kok opp, avkjøl til kaldt og putt dyret oppi. (Bruk en 10-litersbøtte hvis du ikke har noe annet egnet)

Still gjerne spørsmål så skal jeg svare etter beste evne. For å gjøre det litt enkelt, så svarer jeg på det jeg TROR dere kommer til å spørre om her:

Dette der e jo bare noe farbanna tull! Æ har stekt kalkun i 30 år og det e ennu ingen som har klaga!!!

Mulig det. Det er ikke høflig å klage på maten som blir servert, men det betyr jo ikke at ikke kokken har forbedringspotensiale likevel. Dessuten vil jeg tro du har blitt en racer på fløtesaus etter hvert…

Hva er greia med saltlake?

“Greia” er art du får et langt saftigere resultat. Saltlaken bidrar til å binde væsken i kjøttet. Dessuten vil du med en god saltlake få krydret alle kriker og kroker av dyret, og det er mange, noe du ikke hans sjans til når du bare gnir litt salt og pepper hist og her.

Hvorfor mener du det er så viktig at kalkunen ikke har vært frosset?

Som sagt, det viktigste er at du har noen du er glad i som faktisk spiser kalkunen du serverer, men kalkun er et ekstremt magert kjøtt, langt mer magert enn kylling,  og trenger hver dråpe av fuktighet som den kan få. Nå den fryses så forsvinner ca 10% av vekten når den tiner. Cellene er dessuten blitt frostsprengte, noe som gjør at den også slipper langt mer væske under selve stekeprosessen enn fersk kjøtt. Selv om forskjellen også er stor på et lammelår, så merkes det ikke like godt fordi kjøttet er feitere og mer saftig.

Hva med langtidsteikng da, blir ikke kalkunen bra da?

Det spør hva du definerer som bra. Uansett hvor lav temperatur du steiker dyret på, så blir ikke temperaturforskjellen mellom lår og bryst borte. Den er fortsatt 10 grader og det er ekstremt mye. Fordelen med langtidsteikng (av fra før mørt kjøtt) er at det på mange måter blir hvilt samtidig som det steikes, men den fordelen viskes ut når du hviler kjøttet tilstrekkelig, så jeg ser ingen grunn til å langtidsteike verken kalkun eller ribbe.

Kan man ikke dekke til brystene da?

Joda, det er jo mulig, men det holder ikke med noen skiver bacon, spekk under skinnet og litt aluminiumsfolie den siste halve timen. Du må ha to temperaturmålere, en i brystet og en i låret, og styre og orge med våte kluter og jeg vet ikke hva.

Skal stuffingen være i kalkunen mens den steiker?

Nei, ikke hvis du vil ha en perfekt stekt kalkun. Stapp/stuff inn stuffingen (stappingen?) like før servering.

Stuffing

1 kokepose jasminris kokt etter anvisningen på pakken

250 gram bacon i fine terninger

1 ts tørket timian

1 purreløk

1 neve rosiner

salt og pepper

kalkunkraft

Fres bacon og timian i panne. Tilsett purreløk. Kutt den gjerne opp slik at det ikke bare blir en lang bit. Rør inn en neve rosiner og  den kokte risen. Rør inn litt kalkunkraft. Smak til med salt og pepper.

Druesalat

300 gram blå druer, delt i to

300 gram fruktcocktail, avrent

1 boks lettrømme

300 gram majones

10 gram presset sitronsaft

1/2 medium purreløk eller 1 liten, fine terninger

Bland sammen. Blir best hvis den får stå noen timer eller over natten før servering.

Waldorfsalat

Oppskrift finner du HER

Magisk fløtesaus til kalkunen

Hell kalkunkraften i et litermål og la stå rolig et par minutter. Da legger det seg et fettlokk på toppen og det er veldig viktig at du øser dette fettet bort. Det er ikke godt i sausen, men ta vare på det og bruk det i stedet for olje neste gang du baker potetbåter i ovnen. Kanskje du til og med kan servere potetbåtene til kalkunen. Nydelig!

Fra det kulinariske oppslagsverket “Hva skal vi ha til middag?”

Hva rosenkål angår, så kan det være verdt å huske på at det faktisk er ingen i hele verden som liker det, så mitt råd er å droppe det og heller servere grønnsaker som er gode og som blir spist. Hos oss er det gulrot og brokkoli, hos deg kanskje noe helt annet, men ingen, ingen vil ha rosenkål!

Fortsatt god jul!

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Og du, har jeg rett ang. rosenkål eller er jeg helt på bærtur?

Les også:

Ups, jeg har visst trampet skikkelig i (rosen)kålen!

Jeg tror pappa tok sitt eget liv for 30 år siden. Ikke bevisst og planlagt, men når han først fikk en mulighet 3. juledag 1990, så lot han det bare skje. I voksen alder syns jeg det egentlig er en vakker historie. Han hadde fått fred. Les historien min  HER

3. juledag, 30 år senere, i en liten leilighet i Tollevika, Alta, står den vakreste sønnen til denne fiskeren som mistet livet 30 år tidligere. Sønnen har klart seg relativt greit opp gjennom årene. Han har i alle fall kommet seg velfødd gjennom dem. Derom råder det absolutt ingen tvil. Er faen så vidt han får igjen jakka!

Vel, denne vakre, men velfødde mannen i alt for trang jakke, (og bukse), har i 30 år planlagt å markere dagen med å kaste blomster på sjøen, men hvert eneste år hadde noe kommet i veien. I år lå alt til rette, han bodde til og med ved sjøen. Blomster hadde han også. Riktignok opprinnelig kjøpt til sin kjære på julaften, men hun er av den varmhjertete typen og mente det var en god idé å bruke denne buketten for å markere dagen.

Jeg gikk alene ned til fjæra. Iskaldt, sikkert 18 minus + ganske kraftig vind, så uaktuelt å ta med seg Lillebror. Derfor ble de hjemme. Jeg vagget av sted de fire minuttene det tar å komme seg ned til vika. Finner et bra sted å kaste buketten, sender en tanke til pappa og kaster rosene i det iskalde vannet.

Jeg spekulerer ikke om årsaken, men med en gang buketten var kastet så sluknet lyset i hodelykta og vinden tok tak i buketten slik at den fikk skikkelig fart utover. Var umulig å ta skarpe bilder. Øyeblikket var over før det i det hele tatt var startet, og buketten var ikke lenger synlig i mørket.

Først tenkte jeg “helvette”, men så innså jeg at dette var akkurat slik det skulle være. For 30 år siden hadde det riktignok både vært fint vær og lyst, men det hadde vært iskaldt. Tenk dere å havne i svarte havet, midtvinters, i vadestøvler. I løpet av 5 sekunder er hele kroppen fullstendig nedkjølt. De riktige valgene bør gjøres innen de to første minuttene er over.

Pappa tok sitt valg.

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på ham, ikke en uke uten at jeg savner ham, men siden jeg egentlig alltid har  levd uten ham, også da han var i live, så tapet var nok tyngre for mine søsken, som ble vist større kjærlighet mens han levde enn den som var meg til del. Slik er det og det lever jeg godt med.

Jeg var ikke, men har blitt veldig, veldig glad i pappa. Både fordi han gav meg livet, men mest fordi han har gjort meg til et langt klokere menneske. Både måten han behandlet meg på da jeg var liten, måten vi ble forsonet på og måten han forlot meg på. Det har vært tøft, men i dag er jeg evig takknemlig for ballasten og erfaringene han har gitt meg. Da nytter det ikke å surke til meg at du fikk for lite sukker på grøten da du var liten, hvis du forstår hva jeg mener.

Jeg har vært “produktiv” i dag. Senga venter. De to vakre har allerede gått og lagt seg. Klokka er 19:59. Dere forstår, vi tar begrepet “en rolig jul” enda et skritt videre, ha ha 😉

Alt godt!

Kokkejævel (Sønnen)

For aller siste gang har jeg vært nede på jobb på en rød dag for å klargjøre Hoftepluss, FyFader, Mega eller Alfa Omega. I 18 år har jeg jobbet i absolutt alle høytider. Jul, nyttår, påske, pinse, frigjøringsdager, nasjonaldager og jeg vet ikke hva. Nå er det slutt. Det er på tide at ungdommen tar over slik jeg kan nyte en hel jul sammen med familien min uten å måtte tenke på bestilling, produksjon, klargjøring og kundenes behov og forventinger.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Heretter skal jeg fokusere mer på familiens min sine behov og forventninger. Lillebror sine, Datter sine, Kjærest sine og selvfølgelig, også de store bøllene sine hvis de skulle trenge noe fra pappa.

Klokka er 14:07. Nede fra senga hører jeg Lillebror gråte og Kjærest som trøster. Da jeg kom hjem for en halv times tid siden var det helt stille i huset. Jeg turte ikke gå ned i frykt for å vekke dem. Det har vært mye gråt i natt. Kjærest spiste gele i går kveld. Type “rød” med jordbærsmak. Måtte sjekke i natt hva den inneholdt, og den inneholdt ALT annet enn jordbær. Lillebror like den i alle fall ikke.

Vi har ligget så mye som vi har kunnet i jula. Det har vært en tøff barseltid. En absurd netthandelsuksess i november som ble avløst av julehandelen på Hoftepluss. Samtidig som Familievernkontoret og Datter skjedde, etterdønninger etter katastrofen og operasjon og korona og hele fandens feite oldemor. 2020 ha rommet så mye. Til slutt så sier det bare stopp.

Derfor har vi ligget så mye vi har kunnet i jula. Vi er slitne, på hver våre måter, begge to. Lillebror liker å sove når han ikke spiser, så han trives. På TVen på veggen ser vi “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Fantastisk serie som vi akkurat nå i jula har begynt  å se på. Passer oss og sinnsstemningen.

Nå er det stille. Han spiser og sovner straks. Skal avslutte bloggen og gå ned og legge meg sammen med dem. Se en eller annen episode. Kanskje sovne selv. Mer enn kanskje. Garantert.

Riktig god jul videre. Håper du har det like godt som meg.

Les gjerne også

I dag døyr far min

30 år siden pappa druknet i dag.

Det finnes ingen grav, for han ble aldri funnet. Han ble bare borte. I mange år håpet jeg at han bare skulle dukke opp igjen. Ringe på. Fortelle at han hadde tatt seg i land på en eller annen holme der han ble tatt vare på av en gammel kone som levde i en enkel, men varm trehytte og livnærte seg på fisk og fugleegg.

Pappa ringte aldri på igjen. Det var kapteinen som ringte. Tante som tok telefonen. Vi feiret jula hos henne det året. Samme år som kong Olav døde.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

På lille julaften hadde vi kjørt fra Sigerfjord der vi bodde i en leid lærerbolig, selv om foreldrene mine ikke var lærere. Sent på kvelden hadde vi kommet fram til Målselv, der tante bodde sammen med onkel  og de to små barna deres. Selv om det bare er en fem timers tur, husker jeg den som uendelig. Mamma var helt utkjørt. Vi måtte dytte til henne flere ganger under bilturen slik at hun ikke skulle sovne. Hun var så trøtt. Det var et sjansespill, men vi måtte komme oss bort. Adventstiden hadde vært for vond. For mye spetakkel. Nå skulle vi feire jul hos tante Ragnhild. Alt skulle bli bra igjen. Bare vi kom oss litt vekk.

Lukten av furu slo mot oss da vi åpnet døren, og det første jeg husker fra stua, er et digert furutre. Hvem i all verden er det som bruker furu som juletre? Ikke var det særlig med pynt på det heller. En og annen dyr julekule og tolv lys. Ikke noe glitter, flagg eller  barnehagepynt. Helt stilrent og sterilt. Kanskje det styggeste juletreet jeg noensinne hadde sett. Hjemme hos oss kunne man jo knapt se treet, gran naturligvis, for all pynten. Både den vi selv hadde lagd opp gjennom årene i barnehage og skole, og masse kjøpt ræl. Jeg forsto at det var liten vits i å skryte av treet vi hadde hjemme. Vi hadde jo tross alt reist fra det. Da er det ikke mye verdt til syvende og sist.

Tredje juledag var det telefonen ringte. Alle samlet seg i gangen, slik man gjorde før i tiden når telefonen ga lyd. Jeg forsto med en gang at det hadde skjedd noe, for tante ble helt grå i ansiktet og begynte å gråte. Ikke hulkende, men helt stille, med store tårer fra begge øynene. Hun ga røret til mamma. Telefonen var til henne.

Mamma knakk fullstendig sammen. Jeg forsto at noen var død og at det måtte være en nær oss som ikke var gammel. Jeg hadde tross alt sett henne noen år tidligere da de ringte og fortalte at onkel Øystein uventet døde bare 40 år gammel. Var noe med hjertet. Det var også forferdelig å se på, men kunne ikke sammenlignes med det jeg var vitne til nå. Onkel og broren min var i slalåmbakken. De likte fart og spenning begge to. Litt sånn halvgærne. Helt motsatt av meg. Jeg har alltid søkt tryggheten. Stillheten. Roen.

Nå har jeg mista broren min, tenkte jeg. Han har garantert kjørt inn i et tre og knekt nakken. Jeg hadde advart ham mange ganger om ikke å kjøre i skogsløypa og heller holde seg der det var preparert og trygt, men han hadde aldri villet høre. Nå var det for sent. Jeg så for meg at jeg skulle bli helt alene i verden.

– Pappa er død, fikk mamma hulket fram.

Det eneste jeg kjente, var lettelse. Broen min levde! Jeg skulle ikke bli alene likevel. En intens lykkefølelse spredte seg gjennom hele kroppen. Jeg skammet meg fryktelig, men jeg kunne ikke hjelpe for det. Selv om vi var forskjellige på nesten alle mulige måter, så var det broren min og meg. Mot verden. I alle fall fra min synsvinkel. Han hadde flere i sin verden. Var mer omgjengelig. Mer normal. Hadde lettere for å få seg venner, knytte seg til mennesker, også dem i familien, som pappa og morfar. Jeg hadde ikke overlevd hvis han hadde truffet det treet. Det er jeg helt sikker på.

Etter et par timer gikk det opp for meg at pappa faktisk var død, borte for alltid, og at han kom til å være det i resten av mitt liv. Vi som nettopp, bare noen dager tidligere, liksom hadde funnet hverandre igjen etter flere år på leting. Han hadde gitt meg en klem før vi kjørte fra ham og mot jula. Sagt at han var glad i meg. Mamma og pappa hadde skilt seg et par år tidligere, og han bodde ikke lenger hos oss. Uken før jul kom han på besøk. Nå var han borte. Tanken tok pusten fra meg. Jeg trodde ikke på det. Ville ikke tro på det! Tolv år gammel. Barndommen hadde allerede vart altfor lenge, men det var ennå mange år igjen å holde ut.

I dag døyr far min

Druknar

Eller frys i hel

Kanskje begge delar

Det har han gjort medan eg var berre gutungen

Vi minnast han med eit ljos

Og held fram med dagen

Vi er snart like gamle

Far min og eg

Om berre nokre få år er eg eldre enn min eigen far

Det er ikkje alle unt

Eg saknar han meir enn før

Eg gjer det

Har bruk for han nesten dagleg

Meir enn eg nokon gang trudde

Men han tek ikkje telefonen når eg ring

Høyrer ikkje når eg ropar

Eg skrik ikkje meir

Gir ingen meining,

Men eg kviskrar stille,

Og viser fram bilete av ungane

Seier eg har det bra hvis eg har det

Og er ærlig om dei tunge dagane

Han svarer ikkje, men eg veit han høyrer
Bryr seg

Trur i alle fall det

Må jo det

Kva skal man ellers gjere?
Gløyme?

Pappa tok sitt eget liv. Han hadde sjansen til å bli reddet, men tok den ikke. Det var havblikk. Ikke en krusning på vannet. Ingen dør når det er havblikk hvis de ikke vil. Mannskapet kastet ut livbøya til ham. Han tok den ikke. Holdt heller fast i det flere hundre kilo tunge garnet, selv om han visste det ville synke til bunns når de slapp det helt ut for å kunne trekke det inn i båten igjen. Denne operasjonen tar flere minutter. Det visste han også. Han lot livbøya være i fred og ble med garnet til bunns. Han kom aldri opp igjen. Selv om de lette i flere dager. Pappa tok sitt eget liv. Han orket ikke mer.

Fem år. Kanskje seks. Jeg sto og så opp til deg.

Ønsket intenst du skulle ramle ned.

Brekke nakken.

Bli borte og forsvinne. For alltid.

Jeg hatet.

Deg.

Du ble.

Du prøvde. Etter hvert.

Fikk det ikke til, men du prøvde.

Jeg prøvde ikke hardt nok.

Fikk det ikke til. Jeg heller.

Vi bare var. Vi måtte.

Leve.

Ingen av oss kunne velge.

Annerledes.

Du dro til slutt. Ble helt borte.

Fullstendig.

Jeg savner deg veldig. Fortsatt.

Det vet du.

For vi er venner nå.

Egentlig har vi alltid vært det.

Vi visste det bare ikke.

Nå vet vi bedre.

Du er fortsatt borte, men du finnes.

Et sted.

Du ser. Det vet jeg.

Du bryr deg. Det føler jeg.

Takk. Og det mener jeg.

For at jeg finnes.

Og for at du var.

Pappaen min.

Jeg var ikke pappa sin da jeg var liten. Han likte meg ikke. Jeg var en fremmed. En fiende. En som ikke hørte til. I meg så han en annen mann sammen med mor mi. Han så svik, utroskap og brutte løfter. At mamma skulle ha gått bak ryggen på ham. Han trodde at jeg var skapt i en annen manns seng. Han tok feil, men skaden var allerede skjedd. Han likte meg ikke. Jeg hatet ham tilbake.

Pappa drakk. Det er det mange som gjør. Jeg også, men pappa drakk på en annen måte. Det kunne vare i dagevis. Brennevin, både kjøpt og selvlagd. Fester. Skikkelige fester som man egentlig bare ser på norske filmer fra 1970- og -80-tallet. Jeg likte best når festene ikke var hos oss. Når de heller dro til venner. Så jeg kunne slippe å ligge i senga og høre voksne mennesker bli fullere og fullere. Høylytt, rar latter. Musikk. Krangling. Av og til slåssing. Det var skummelt. Og lukten når man sto opp. Den klamme, kvalmende lukten av fyll, fjert og tobakksrøyk som ikke engang har rukket å bli gammel. Snorkelyder fra sofaen. Fulle askebeger og masse tomme flasker med brennevin på bordet. Tomme flasker er forresten som regel et godt tegn. Da er det mest sannsynlig over. Hvis ikke apparatet ute på badet har rukket å produsere ferdig.

Pappa drakk aldri på julaften. Jeg er oppriktig sikker på at han ønsket oss det aller beste og gjorde så godt han kunne. Han visste hva som kunne skje hvis han tok seg en dram. Derfor lot han det være på slike dager, og det står det respekt av.

Jeg har aldri fått juling, som jeg kan huske. Har heller aldri blitt misbrukt. Mat og klær har jeg egentlig aldri manglet, til tross for at vi nok i perioder ville blitt betegnet som fattige, selv etter datidens standard. Husker til og med navnet på saksbehandleren på sosialkontoret. Ikke detaljert og heller ikke hvorfor vi var der så pass mye. Det er heller ikke viktig. Mamma og pappa gjorde så godt de kunne, men det var en annen tid. Jeg bærer ikke nag og tror heller ikke jeg har blitt skadet i særlig grad. Formet naturligvis, men ikke skadet.

Vi fant hverandre til slutt helgen før han døde. Før vi kjørte mot jula i Målselv og han dro tilbake til det livet han levde i Lofoten. Jeg opplevde at vi ble forsonet, far og sønn. Alle klisjeene på en gang, samtidig. Det skjedde egentlig ikke noe spesielt, men jeg tror det gikk opp for oss begge at vi var lagd av samme materiale. Han reddet oss på en måte fra det bråket som var i den perioden. Gjorde oss trygge. Beviste at han var en pappa med stor P, eller i alle fall med en p. Det var godt å se, godt å oppleve. Tror det var godt for ham også. Ga ham en slags ro. Og jeg er fortsatt glad for at han valgte å bli borte 3. juledag og ikke uken før. Da hadde alt vært annerledes.

30 år siden i dag. Jeg lyser fred over pappas minne.

I går hadde jeg et gjestinnlegg fra et vaskeekte nettroll. Skrevet under fullt navn, bilde og telefonnummer, med det valgte jeg å sensurere naturligvis. Jeg er 100% og uten unntak i mot outing på sosiale medier. Les innlegget HER

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

19:47 i går kveld fikk jeg svar på tiltale:

Rusen.det du driv med e rein svindel.har smakt de fleste produktene dokker.kan nevne blaut røkt blaut laks??

like etter kom en ny en:

Hvess du vil mæ nåkka.ring <telefonnummer>.navne e <fullt navn>

Innrømmer at jeg ikke hadde særlig interesse av å ringe denne karen. Så kom en ny:

Har fan ikkje vært borti noen som har syntes så synd i sjøl.og æ har fått mett hær i livet.kan nevne litt.dela av kroppen knust i bilulykke,angst og dyp depresjon.bipolar 1osv.Æ mykje oppe i altaområdet på jobb. neste gang du skleive med kjeften, din forvokste kjempebavy.så bør du undersøke kem du snakke tel.ringe dø over helga.nok e sagt no.ha ei fortsatt fin jul du og dine.næste gang æ e i Alta så stikk æ innom

Det var ikke lenge Adam fikk være i Paradis! Etter en fantastisk fin julaften, så slo jeg i dag øynene grytidlig opp med skrekkfilmmusikk i hodet. Det første jeg tenkte var: “Herregud, det er i dag vi skal til Svigerfan, Svigerfar!” Det var den jula liksom…

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Nei, nå klarer jeg ikke å føre dere bar lyset lenger! Svigerfar, eller Svigerfan som han trolig kommer til å hete framover, og garantert få et eget forkle oppkalt etter seg, er så lang fra et sviger-hælvette som det er mulig å komme. Selv om han sier og gjør alt på “mannemåten” så er han et av de mest omsorgsfulle menneskene jeg har møtt i hele mitt liv. Forholdet mellom ham og døtrene sine er helt fantastisk å se på, og jeg håper inderlig at og Datter og jeg kan ha et slikt ekte, varmt og naturlig forhold når hun blir voksen. Jeg skal i alle fall gjøre mitt mitt for å få det til.

En av svigerfars aller beste sider er gjestfrihet. Etter at han fant ut at jeg var så langt unna matsnobb som det er mulig å komme, så elsker han å invitere til middager, frokoster, grillkvelder og slikt. Han er en god vert og han er flink til å lage mat. Han er av typen som alltid setter “noe å bite i” på bordet når man bare kommer innom for en kopp kaffe. Han har alltid et eller annet i skapet. Nettopp av den grunn. Han bryr seg. Svigerfar en en god mann.

Nei, nok smisk!

Klokka har akkurat passert halv ni på første juledag. Har vært våken i halvannen time allerede. Dusjet og sitter nå bare i undertøyet og skriver til deg. Så vet du det, ha ha. Jeg er nede i min tredje kopp med pulverkaffe og kongerøkelsen har fylt stuen med duften av jul. For meg blir det ikke skikkelig jul uten kongerøkelse, den du kjøper på apoteket.  Da jeg var ung voksen, og ikke visste bedre, prøvde jeg mange forskjellige typer røkelse i julen, men det føltes alltid feil. Jula er langt mer enn ribbesvor så duften av jul, for meg, er kongerøkelse.

Skal straks dra en liten tur ned på jobb. Er alltid en liten tur på jobb første juledag. Sjekke at alle disker er påslått. At alt som skulle fryses før jul, faktisk er frosset. Samt ta ut fra frysa mye av det som skal brukes på åpningsdagen. Tar jo mange dager å tine. Etter denne jobbøkten tar jeg alltid fullstendig julefri et par dager. Da gjør jeg absolutt ingenting som omhandler jobb. Normalt så er det et eller annet absolutt hele døgnet, fra jeg står opp til jeg legger meg, så derfor er det velsignet deilig, og nødvendig, med et par dager med fullstendig avkobling. Da først senker julefreden seg skikkelig over meg og varer helt til dagen før åpning. I år får vi faktisk en en dag ekstra fri, siden 3. juledag, den klassiske julegavebyttedagen faller på en søndag. Det betyr at jeg ikke trenger å være på jobb 2. juledag for å forberede åpning, men kan vente helt til 3. juledag. Velsignet deilig, dere aner ikke. I år kommer det dessuten til å gå ekstra fort, for jeg har med meg Martin, nysjefen, han som tar over skuta 1. januar, samt Robin, soussjefen, i stedet for å stå alene der nede i 10-12 timer. Det blir bra.

Ellers har jeg ikke så mye å fortelle. Lykkefølelsen fra i går sitter fortsatt i kroppen. Datter skal være med til Svigerfan Svigerfar og slik situasjonen har blitt så suger jeg til meg hvert eneste minutt jeg får med henne. Hun er så inderlig klar over det, utnytter det sikkert, men det får bare være. Hun kom med Lyset for 12 år siden og det skinner fortsatt, kraftigere enn noen gang, hver gang jeg er velsignet med samvær. Som i dag.

Nei, nå er det jobb! Skal ta med meg noe rotmos derfra til Svigermord. Gjerrig og regelrett ussel som hun er, så ga hun de arme, avmagrete guttene sine beskjed i går, på selveste julaften, at de måtte spare på kålrabistappen slik at den varte begge dagene. Jeg mener, hvor gjerrig er det egentlig mulig å være??? Jeg tilbød meg naturligvis, da jeg satt å hørte på dette i går, å komme opp med rotmos fra jobb slik at guttene kunne kose seg med julemiddagen. Dette takket hun naturligvis ja til. Noe hun for øvrig gjør til absolutt alt. Det handler om å karre og klore ting til seg. Hele tiden. Arme unger!

Ønsker fortsatt de aller fleste av dere alt godt,

men  Actic, treningskejden, kan dere ikke bare slutte å sende mail til meg hver eneste dag??? “Det er på tide å fornye medlemskapet mitt” Selv  om jeg ar surket litt på bloggen om at jeg snart ser ut som en badeball, så trenger dere liksom ikke gni det inn med disse mailene. Slutt med det, please!

God jul!

(I anstendighetens navn: Jeg måtte, før jeg postet denne bloggen, faktisk dobbelsjekke hvor mange slike mail jeg hadde fått, og det viste seg at det bare var , inkludert den jeg fikk akkurat nå, i hele desember. De gjør tydeligvis inntrykk på meg, he he. Føles som de popper opp flere ganger om dagen. Tror du det er en med bitte litt dårlig samvittighet som vagger rundt oppe i Alta eller? 😉 )

Julaften 2020 startet, heldigvis, helt normalt. Jeg våknet, slo opp øynene og så rett inn i en usedvanlig vakker kvinne. Kjente jeg ble varm i hjertet umiddelbart. Er litt nyforelsket for tiden. Denne kvinnen gjør meg ikke bare godt, men har også evnen til å gjøre meg lykkelig. Den evnen bruker hun som regel, men klart, hun er en kvinne og kan koke i stand mye faenskap også, men det går alltid over. Alltid.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

I dag har det ikke vært mye faenskap å spore, snarere tvert i mot, for det lå en liten mann i senga. Som regel ligger de og snorker når jeg står opp(med alarmen på), men unger våkner jo alltid tidlig på julaften, så er vel kanskje ikke så rart at de var våkne nå. Utrolig koselig for meg i alle fall, å kunne starte dagen med to av mine favorittmennesker før jeg dro på jobb.

Det er en helt egen stemning på jobb på julaften. Bare jeg på jobb og de kundene som er innom de er så gjennomført trivelige at hvis jeg ikke driver denne plassen til neste år, så kommer jeg til å spørre sjefen om jeg får lov til å jobbe, he he. Fantastisk stemning på senteret på julaften! Akkurat det kommer jeg til å savne. Selv om jeg er en hard negl for noen, så er det jo servicemann jeg først og fremt er. Jeg elsker folk! (I alle fall når åpningstiden bare er tre timer…)

Over ett tonn ribbe  på to dager, men jeg er ikke spesielt sliten i armen likevel. Har jo folk som jobber for meg ha ha 😉

“MITT KONGERIKE”. Årets kuleste julebilde!

Skjønnheten

Og udyret…

Hvor høyt er det egentlig mulig  å elske et annet menneske som ikke er av ditt blod? Her åpner hun og Lillebror pakker. Bildet er tatt i et “ekte” øyeblikk.

Hvert eneste år blir jeg bergtatt av lyshavet på gravlunden.

Jeg er sikker på at guttene setter pris på at det er så mange som bryr seg. Man kan si absolutt alt med et lys.

Pga amming, og at det bare var oss to vokse, (pluss Lillebror), så kjørte vi svært enkel stil. Normalt har vi både pinnekjøtt og ribbe, med syke mengder tilbehør, men i år bare det som vises på bildet. Befriende deilig og jeg kødder ikke en gang. Enkelt, men deilig!

Gammelt bilde, men et bilde sier mer enn 1000 ord. Datter kom, helt overraskende , “seilende” inn på julaften noen timer og gjorde den komplett. Glad i deg <3

Brynjar sin aller første julaften ble min aller beste noen sinne. Skal legge oss nå. Herregud så deilig! Jeg er så takknemlig og glad for at dagen ble slik den ble.

Fader vår, du som er i himmelen. Tusen, tusen takk!

Absolutt alt godt!

Kokkejævel

Da jeg var liten var det ikke Julenissen som kom natt til julaften, men Lussi Langnatt. Jeg vet ikke hvorfor, vil ikke vite det heller, for det ødelegger bare magien, men sannheten er at mange år etter at Julenissen for lengst var avslørt som en kommersiell fantasi, så kom fortsatt Lussi Langnatt hver eneste natt til julaften.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Til og med etter at jeg har selv har fått barn, og beviselig sjøl har puttet godteri og klementiner ned i sokken, så har jeg ennå ikke helt mistet troen. Lussi Langnatt finnes på ordentlig!

I natt har hun vært her igjen, men i natt er det bare de voksne som har fått. Hun mente sikkert at Lillebror var for liten i år og heller ville vente til vi kunne henge opp sokken sammen med ham og fortelle om henne.

Mine voksne barn er vokst opp med at Lussi Langnatt kommer natt til julaften og Julenissen (mors tradisjon) kommer natt til første juledag, men det er, også for dem, Lussi Langnatt som er magisk. Hun er liksom ikke “oppbrukt” og deles med alle, men kun til et fåtall. Alle unger forstår etter hvert at det er umulig for julenissen å rekke over alle unger, men Lussi Langnatt, hun rekker det. Ikke sant pappa?

Har du hørt om Lussi Langnatt? Fortelle gjerne om det mens jeg er på jobb 🙂

Gledelig jól!

Og du, gjør deg selv en tjeneste og sett inn ribba allerede nå 🙂

Han kommer jo selvfølgelig aldri til å huske denne julen, men jeg kommer til å huske den så lenge jeg lever. Julen da livet snudde og alt ble bra, til slutt. Han er ikke nyfødt lenger, så selv om han ikke vet at det er jul, så kommer latteren og bablingen hans til å fylle stua med ekte magi. Smilet hans varmer mer enn den største julestjerne. Han er så fin. Lillebror. Han som kom med lyset.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Vi klarte det. Vi kom oss helskinnet ut på andre siden. Skadeskutte, men med felles erfaringer som har bundet oss sammen for alltid. Det blir oss to. Resten av livet. Det er godt å komme til den erkjennelsen. Føle at det er riktig. Kjenne at livet fylles med menig, ikke bar gjøremål.

Jeg gleder meg til resten av livet, men først er det jul!

Alt godt til dere inn i julehelgen. Ikke bli sint på meg hvis det går et par dager før jeg svarer på meldinger. Jeg prøver å ta det litt med ro. Nyte denne gode følelsen jeg har i kroppen akkurat nå. Jeg vet jo at ikke alle har det like bra, og jeg får nesten dårlig samvittighet bare av å skrive om det, siden jeg vet mange sitter ufrivillig alene, men jeg er så heldig at jeg klarer bare ikke la være å fortelle om det.

I morgen når vi våkner er det julaften. Gjør den god.

Velsignet jul til dere alle!