Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Selv om jeg ikke klarte å holde meg under 12 timer i dag heller, så symboliserer dette bildet mitt nye arbeidsliv på en god måte. Det var viktig for meg å bruke en sentral del av lokalet på en sofagruppe. Et sted man kan sette seg ned og drikke en kopp kaffe hvis man er litt sliten og lei eller, hvis det kommer folk innom, servere litt smaksprøver på både det ene og det andre.

 

En sofagruppe symboliserer det motsatte av alt jeg tidligere har stått for; tempo, effektivitet, blod, svette og tårer. Jeg klarte ikke mer. Etter 18 år sa det stopp. Jeg måtte skape meg en ny arbeidsplass med litt mindre negativt stress og litt mindre belastning for kroppen. En sær faen som meg kan ikke jobbe under noen andre, så skal jeg ha nye jobber så må jeg skape dem selv. Passer meg greit, for jeg liker å skape.

 

Nei, jeg har ikke sluttet helt på Hoftepluss. Er innom hver eneste dag og ser til hirden, men de klarer seg bra. Vi har gode systemer og flinke folk, så ting går egentlig av seg selv. I alle fall for en periode. I januar begynner Martin, han nye kapteinen. Blir spennende å se hva han klarer å få ut av gullegget jeg har lagt i hendene på ham. Han har helt frie tøyler og jeg kommer til å hjelpe ham så mye han vil og kanskje enda litt til, he he.

 

Klokka er straks ni. Lillebror sover i armen til mammaen sin. Mange har lurt på hva han egentlig heter, og det er ingen statshemmelighet, men har likevel valgt å kalle han for Lillebror, på samme måte som Datter og Kjærest, for å skape en viss distanse. Når man skriver så nært og tett som jeg noen ganger gjør, så kan det være greit med en slags grense. Det er også derfor jeg snakker langt friere som Kokkejævel enn som Asbjørn Sandøy. “Pseudonymet”, selv om alle vet det er meg, gir meg distansen jeg trenger til å snakke åpent om veldig mye.

 

Lillebror heter Brynjar Johannes.

 

Han kan nå smile med hele ansiktet når han er glad, og flirer med små hikst. Lillebror har kommet for å bli.

 

Nå skal jeg spise. Klokka er kvart over tjueen. Har tatt med meg rester fra FyFader. Fiskegrateng. Norges beste fiskegrateng faktisk! 

 

Jeg er så glad de fleste av dere finnes! Så godt å kunne sette seg ned å skrive “brev” til dere. Om løst og fast. Noen ganger tungt og vanskelig. Andre ganger lekende lett og tull og tøys. Brev om absolutt alle livets sinnsstemninger. Det er godt og gjør meg glad.

 

Kulinarisk hilsen en glad, trøtt og sulten

Kokkejævel

(Asbjørn Sandøy)

 

 

 

Tanken var til å spise opp og stolt som en hane fortalte jeg dere her på bloggen adventskalenderen som jeg plutselig hadde funnet på at jeg kunne gi Kjærest. En snittblomst om dagen.  På julaften skulle man ende opp med den deilige buketten som bare skulle stå dere og symbolisere alt som finnes av kjærlighet mellom oss. Sukk, finnes det i det hele tatt noe mer romantisk?

 

Det gikk bra den første uka. Kjærest var både glad, overrasket og imponert over denne vidunderlige adventskalenderen, og for egen del gikk det helt greit å stresse innom blomsterhandleren for å kjøpe EN blomst hver jævla føkkings dag, (happy wife, happy life), men merka etter hvert at jeg plutselig hadde “glemt” en dag, og måtte kjøpe to dagen etter.

 

Så begynte de å dø…Det var det symbolet på kjærlighet liksom.

 

Jeg har, som dere ser, gitt opp for flere dager siden! I dag kaster jeg skiten og kjøper en frisk bukett i stedet. Når den begynner å henge med hodet kjøper jeg en ny, slik at hun alltid har friske blomster. Ikke like romantisk, men bedre enn blomster i alle fall. Hun har ikke turt å kaste adventskalenderen sin. Sikkert i håp om at jeg skulle “ta grep”. Nå gjør jeg det! Hun fortjener at som godt er.

 

 

En deilig dag ønskes de aller fleste av dere!

 

 

Ferdig snakka!

Det er ikke bare min relasjon til Lillebror som har endret seg den siste uka, men også forholdet mitt til Kjærest. Det siste året har vært langt tøffere enn vi kanskje har villet innrømme. Sorg, sinne og irritasjon er ingen god miks for et langvarig og godt forhold. Egentlig er det et Herrens mirakel at vi kom hele ut på andre siden, men det gjorde vi. Sterkere knyttet sammen enn noen gang.

 

Den siste uka har jeg blitt forelsket igjen. Den gamle varmen som strømmer gjennom kroppen når jeg hører stemmen hennes. Sitringen i magen når hun ser på meg og smiler. Den intense gleden jeg kjenner i hjertet når hun sitter med Lillebror på fanget og synger med den fineste mammastemmen du kan tenke deg. Jeg elsker henne sånn. Lillebror er så heldig som har fått henne til mamma og Datter er heldig som har fått henne som bonusmamma. Hun bryr seg. Hun elsker. Hun gir av seg selv.

 

Etter årevis med bekymringer kjenner jeg nå omsider på en ro som jeg ikke kan huske sist jeg følte en gang. Selv om det er masse spennende som skjer med en lang drøss med usikkerhetsmomenter, så gleder jeg meg vilt til framtiden sammen med denne kvinnen som snart skal bli min kone. Det er en floskel, men hun gjør meg faktisk hel. Hun er den jeg har ventet på. Hun er Kvinnen i resten av mitt liv.

 

Jeg kan med stolthet i hjertet si at jeg elsker henne, men det er en ære for meg å bli elsket tilbake. For, av grunner jeg overhodet ikke kan forstå, så elsker hun meg, både dypt og inderlig. Jeg er mannen hun har ventet på. Det føles litt rart, men veldig, veldig godt.

 

Å elske noen som elsker deg tilbake er vel noe vi alle drømmer om.

Jeg fikk drømmen min oppfylt.

 

(Bildet er tatt av min søster og er knipset i et øyeblikk av bunnløs sorg og fortvilelse i fjor sommer, men jeg syns det er så nydelig. To mennesker som ikke klarer seg uten hverandre og som finner både nåtid og framtid hos hverandre.)

 

Jeg elsker deg sånn, Christine! Takk for at du kom <3

 

 

Det har vært åtte ganske tøffe uker, men de siste dagene har jeg endelig turt å bli skikkelig glad i Lillebror. Døm meg gjerne, men det er slik det har vært. Jeg har vært livredd for at han også skulle bli revet bort fra oss, så jeg har nok holdt en viss distanse følelsesmessig. Forsvarsverket har vært oppe. Rustningen på. Klar for krigen, hver eneste dag. Og natt.

 

Den siste uka har rustingen rustet nesten helt bort. Jeg tar meg selv i å bare sitte og stirre på han i flere minutter når han sover. Slik man jo normalt sett gjør med babyer. Bare sitte der og se på denne gudommelig vakre skapningen som plutselig bare kom inn i livet og slo på lyset.

 

Jeg har hatt så dårlig samvittighet. Har ikke turt å si noe til Kjærest en gang. Hun slapp forsvarsverket allerede på dag en og har vært uendelig glad i ham hele tiden. Jeg, kyllingskiten, har ikke turt å være skikkelig glad i min egen nyfødte sønn. Det er en skam, slik har det vært, men det er definitivt over nå, og dere aner ikke hvor deilig det føles. Riktig. Jeg er så glad i Lillebror at det gjør vondt i hele kroppen. På en god måte. Gleder meg hver dag til å komme hjem bare for å snakke med ham. Lulle, bysse og bære ham. Kose. Skifte bleie. Bare være sammen. Hele tiden. Er det eneste jeg vil.

 

Det aller første bildet tatt på sykehuset i Hammerfest. Vi var så glade.

 

Se så nydelige de var, begge to.

 

Oi, feil bilde!

 

Her var det jeg lette etter.

 

Pappa sin.

 

Hvis det skulle skje igjen, så er vi forberedt.

 

Men tror ikke jeg hadde maktet det.

 

Det var utrolig deilig den dagen han ble like gammel som broren.

 

Herregud, så fin han er!

 

Hun berta her også…

 

Fra fødestuen i Alta. Natterangler allerede da. Skulle supe og drikke helt til kranene stengte klokka tre.

 

 

Det er viktig å hvile når man kan.

 

Lillebror var selvfølgelig med for å godkjenne nylokalet. Han mente det var viktig med god gulvplass slik at han kunne kjøre traktor fram og tilbake mens vi jobbet. Ikke uenig i det.

 

Ser på bildene at vi har hatt veldig mange koselige stunder.

 

Selv om det har vært ufattelig mye jobb.

 

og litt rotete i stua…

 

Se så diger han har blitt!

 

Det er så deilig å bygge sin egen framtid. Skape et trygt og godt liv for de man er glad i.

 

 

Livet ble bra igjen. Til slutt.

 

 

 

 

 

 

Denne jenta er jeg så glad i at det gjør vondt. På de beste dagene har jeg ikke lyst til å tilbringe en eneste time sammen med noen andre mennesker enn henne for resten av livet. På litt mindre gode dager kunne jeg godt tenkt meg å sparke henne over rekkverket på verandaen og helle tjære og fjær over henne. Hun kan være fryktelig irriterende skjønner du, men som regel fyller hun hverdagene våre med mening og framtiden full av gode forventninger.

 

Folk som mister, mister ofte hverandre, og vi har måttet kjempe våre kamper, mange ganger, for å klare å holde sammen når det har stått på som verst, men vi har klart oss, og vi er veldig bevisste på akkurat denne problemstillingen. Likevel har det vært så mye, på så mange fronter, så lenge, at vi begge enkelte dager er full av både irritasjon, sorg, sinne og maktesløshet.

 

Vi vet begge at det går over, vi må bare kjempe oss gjennom det og kommer alltid styrket ut i andre enden.

 

Jeg hadde aldri klart meg i livet uten Kjærest. Jeg hadde nok overlevd, men det hadde blitt et trist liv. Hun har gitt meg livsgnisten tilbake og jeg gleder meg oppriktig til hver eneste dag, hver eneste time jeg får tilbringe med henne. (Bortsett fra når jeg sparker henne over verandagelenderet da…)

 

Derfor spør jeg eder, høyt aktede og elskede lesere, i år som i fjor, hva i all verden jeg skal gi til dette støkke kvinnfolk som betyr så uendelig mye for meg? Hun sier hun ønsker seg en klokke, men har hørt at hvis man gir klokker til sin kjære i tide og utide, å renner tiden ut…

 

I fjor var det lett, for da ga jeg henne en intimkonsert med Petter Carlsen, som hun brukte på “utdrikningslaget” sitt sammen med sine nærmeste venninner. Petter Carlsen er en av Norges desidert største stemmer og tilfeldigvis fra Alta. Kjærest digger han. Personlig syns jeg han er i peneste laget, men la nå den ballen, i entall, ligge…

 

Hva syns dere om en spektakulær vakker julekrybbe? En som ikke er produsert i Kina. Noen som vet om det produseres i Norge?

 

Hva mener du jeg burde gi til Kjærest? Kom med forslag på både smått og stort. På forhånd tusen, tusen hjertelig takk!

 

 

 

 

Egentlig var det stort sett over for i år på nettbutikken, men så fant vi ut på fredag, (helvetes fredagspils!) at vi skulle kjøre julesalg i helga, å sannelig jeg sier Eder, det ble ikke mye helgefred på oss for å si den forsiktig!

 

Bestillingene bare haglet inn som skarpe skudd fra alle kanter av landet, og vi fikk solgt vekk mye av det som bare ville stått til over jul. I januar og februar trenger vi ikke mye varer på lager, for tipper det blir rimelig stille de månedene. Egentlig bare bra, så får jeg konsentrert meg om den boka noen måneder.

 

Se på det nydelig bildet av Kjærest og Lillebror! Da han ble født, 20. oktober, var ikke nettbutikken en gang påtenkt, og halvannen måned senere blir han matet på en pallestabel i en splitter ny butikk. Det er nesten ikke til å tro hvordan livet bare kan snu seg 180 grader når man minst venter det.

 

Det har vært slitsomt, naturligvis, å takle dette voldsomme ekstraarbeidet midt i barselstiden, spesielt for Kjærest, men også for Lillebror. Det har vært enkelte dager jeg har hatt dårlig samvittighet. Ikke for at ikke har hatt gode og trygge omsorgspersoner, men for at vi ikke har hatt ro i heimen. Det har vært voldsomt, men nå er det over.

 

Jeg må få lov til å takke Svigermor(d) for en helt formidabel innsats. Hun har stått på, mange ganger fra morgen til sene kvelder, og av og til også natt, i helgene, for å hjelpe oss med å pakke alle bestillingene. Du skal få din lønn i Himmelen, det er jeg helt sikker på!

 

Vil også takke Svigerbror for hjelp langt, langt over det man kan forvente fra familie! Uten deg hadde de verste dagene blitt nesten uutholdelige. Takker og bukker!

 

Vil også takke Søster for voldsomt god innsats, men du får din lønn i banken 😉

 

Det er flere som har hjulpet, men det er disse tre som har vært selve navet for å få dette til å gå rundt. Tusen takk!

 

Nå er jeg sliten. Har akkurat kommet hjem. Skal bestille varer til Hoftepluss før jeg legger meg. Kanskje lage meg litt mat. Ikke fordi jeg trenger det, men fordi det er godt å spise på kveldene. Kjærest og Lillebror har akkurat lagt seg. Det er helt stille der nede. Helt stille i huset. Bare lyden av pølsefingrene som hamrer ned på tasturet. En god lyd. Jeg liker å skrive.

 

Alt godt!

 

Etter at jeg la ut oppskriften på Svigermor(d)s aller beste pepperkaker i morges, så er det mange som har spurt om hvorfor det ikke er pepper i pepperkakene, for det er nemlig ikke vanlig med pepper i pepperkaker, og hvis det er noe, så er det så lite at det ikke smaker noen ting.

 

Selv om jeg er på jobb nå, så måtte jeg, hjertegod som jeg er, selvfølgelig finne ut av dette mysteriet for dere. Det kunne dere for så vidt gjort selv, for det er bare å google “hvorfor er det ikke pepper i pepperkakene”, så finner man det ut.

 

Løsningen er enkel; i riktig gamle dager så sa man at man “pepret” maten når man egentlig mente at man krydret den. Verbet “å pepre” kunne altså bety at man krydret med hva som helst som det var litt “power” i kan du si.

 

På engels heter forresten pepperkaker “ginger bread” og det er egentlig det det er, sprø og søte ingefærbrød. Alle pepperkakeoppskrifter inneholder ingefær, men som regel har de også en til to andre krydderier i seg, men altså veldig skjeden pepper.

 

Dagens funfact 🙂

 

Nå må jeg jobbe videre. En opplyst dag ønskes de aller fleste av dere.

Svigermor(d) har mange kvaliteter! Vel, mange, var kanskje å strekke strikken litt vel langt, men hun har da noen. Bortsett fra å pakke gratis for julegavebutikken Kokkejævel.no til krampa eller senebetennelsen tar henne, så er hun også en jækel på pepperkaker faktisk!

 

Jeg trodde aldri at jeg, stadig tettere mann 43, skulle oppleve å si WOW når jeg spiste en (ok, hele boksen da, hvem er det jeg prøver å lure?) pepperkake, men det skjedde faktisk i forrige uke. Kjærest kom hjem med en boks pepperkaker som Svigermor(d) hadde bakt. Jeg er ikke veldig fan, men etter at jeg begynte å ete sukker igjen, så glir alt ned i grisen. Tok derfor det største “juletreet” jeg kunne finne og presset det inn, og WOÆÆUW!

 

De var bare så sykt gode. Datter var tilfeldigvis her akkurat da og hun liker egentlig ikke pepperkaker, men etter å ha smakt, og dette er faktisk ikke kødd, så sendte hun melding for å be om oppskriften. Som dere forstår så er dette helt ekstraordinære pepperkaker.

 

SVIGERMOR(D)S ALLER BESTE PEPPERKAKER
(Vel egentlig tante Reiduns’, som Svigermor(d) fikk lurt til seg sent på åttitallet i løfte om å være litt hyggelig den julen…)

 

Vi smattes!

 

 

Reklame | Kokkejævel.no -.små skala, stor smak!

Moroa er over for i år og nettbutikken tar sitt siste skikkelige åndedrag i helga. På mandag sender jeg de siste pakkene som posten garanterer kommer fram til jul. Derfor, og fordi det er så jævlig kjedelig med varetelling, så tenkte jeg å selge ut så mye som overhodet mulig til “julerabatt”, nemlig 24%. Fortjenesten blir borte, men jeg taper ingenting. Se på det som et slags takk for at dere har gitt Kjærest og meg en slik flyvende start på resten av vårt liv.

 

Klikk HER for å tømme lagret for en billig penge. Gjør oppmerksom på at det kun er varer som er på lager som vises i nettbutikken. Utsolgte varer vises ikke. En annen ting, det er ikke 24% rabatt på boka, for det er ikke lov første året, tapt penger på det hadde jeg forresten også gjort, men vi gir dere 10% som er maks lovlig rabatt.

 

Og du, nei, ikke du, med du, ha en fantastisk dag!

 

Kokkejævel.no

-små skala, stor smak!