Kokkejævels fett- og glutenfrie fårikål

1 kg fårikålkjøtt

2 liter vann

2 ts salt

1 kg kål

1/2 kg gulrot

1/2 kg kålrot

 

35 gram maisenna

 

Fosskok opp kjøtt, vann og salt. Rør godt rundt. Trekk kjelen av plata og skum skikkelig godt av fett og skum. La stå og putre en time før du på ny skummer av så mye som du kan. Dess bedre du skummer av  dess mindre fett inneholder retten. Putre videre en time til.

 

Tilsett grønnsaker og putre en halv time til

 

Rør ut maisenna i kaldt vann og rør inn i fårikålen slik at krafta blir litt tjukkere.

 

Smak til med salt og pepper

 

“Æ SKA FAN IKKJE HA NÅKKA SLANKEFÅRIKÅL!” skriker du kanskje og hytter med neven som om litt mindre inntak av fårefett var livsfarlig? Ro deg ned, mann. Ser ikke ut som du hadde tatt skade av det, med da får du heller prøve deg på min

Fårikål av en annen verden

 

 

Vi smattes!

 

Det er snart på tide å skifte forsidebilde på telefonen

Dette var det fineste bildet jeg hadde av ham og jeg rakk aldri å sette inn et nytt før han dro. Over ett år etterpå har jeg ennå ikke klart å skifte bilde, men jeg begynner å bli klar for det. Jeg vet til og med hvem som skal få den store æren til å overta plassen. Nei, han har ikke kommet ennå.

 

Dagen i går startet

Dagen i går startet ikke bra. Jeg hadde klart å skrape sammen noe så sjeldent som en frilørdag, men jeg våknet av meg selv i sekstiden med en stor uro i kroppen. Kaldsvettet litt og hadde vondt i magen. Noe hadde skjedd. Det hadde det. Halv times tid etterpå ringte telefonen. Noen var blitt syke og jeg måtte steppe inn. Herlig, men slik er det. Jobbet fram til 12:00, en flink ekstrahjelp steppet inn og frilørdagen kunne starte.

 

En av bursdagsgavene mine til Kjærest, verdens vakreste kvinne, var en time med fotpleie. Jeg hadde slev tatt det uken før, og dette bare MÅTTE Kjærest få nå i svangerskapets aller siste fase. Jeg bestilte time for henne fredag kl. 16:00 slik at hun kunne gå lykkelig inn i helgen.

 

Det ble litt nedtur da hun kom dit, for de hadde på et eller annet vis dobbelbooket timen og Kjærest måtte luske seg hjem med ny time lørdag kl. 12:00. Det skulle vise seg å være et lykketreff, for det ble naturligvs store rabatter samt 50% lengre behandling! Så i stedet for å betale 810 kroner for 1 time så betalte vi 600 kroner for 1,5 time. God deal!

 

Kjærest elsket det!

 

Etter behandlingen dro vi på toget der Bondens Marked hadde noen boder. Tradisjonen tro kjøpte vi gnikkalefser hos Toves tradisjonsmat. Som vanlig helt utsøkt kvalitet! Denne dama vet hva hun holder på med. All ære til folk med lidenskap for mat. Ekteparet er åpenbart et par år eldre enn meg og likevel holder de på med dette. Imponerende!

 

Bjørkebrød. Er ikke spesielt glad bjørk som krydder og smakstilsetning, blir for beskt for meg, men dette var overraskende godt. Et absurd godt eltet brød med bare en mild ettersmak av det jeg vil kalle for sommer. Fantastisk godt! Terningkast 6.

 

Det er grenser for hvor mett du blir av smaksprøver på geitost og gnikkalefser fra bare fire boder, så vi bestemte oss for å teste ut et nytt sted som har åpnet her i Alta, Vanvittig grill. Vi bestilte begge en burger som jeg tror het “Vanvittig god”. Om den var “vanvittig” god vet jeg ikke, men den var i alle fall et skikkelig stykke håndverk med både hjemmelaget burger og brød. Eneste jeg savner når både burger og brød er hjemmelaget er skikkelig egenprodusert pommes frites. Det er urettferdig, men når man selv legger lista høyt så trekker industrifries litt ned.

 

Når det er sagt så var vi, tja, vanvittig fornøyde. Maten var veldig god og lokalet var utrolig koselig. Nesten alle bordene var i bruk og det håper jeg de fortsetter å være i mange år framover, for dette var virkelig en positiv overraskelse blant Altas mange gatekjøkken! Terningkast 5. (Hadde LETT gitt 6 hvis fries hadde vært hjemmelaget)

 

Gode og mette dro vi videre til svigerfar. Som dere ser har han ingen interesse i å bli noen bloggkjendis, men han hadde kjøpt seg en reinskrott som han drev å skar ned. Gjett om vi fikk oss noen biter vi skulle koke til kvelds?

 

Å Ziko selvfølgelig, min aller, aller beste venn. Alltid like hjertelige møter når vi treffes. Nei, har neppe noe med at jeg alltid har med Dentasticks, tror bare vi rett og slett liker hverandre. To like sjeler i forskjellig innpakning kan du si.

 

Dro på butikken og parkerte ved siden av denne lille rakkeren. Syns det så litt artig ut der og da, men ser jo nå et det egentlig bare er en hund i en bil. Koselig kanskje, men ikke så veldig artig.

 

Videre bar det innom Svigermord en tur med en flaske vin. Hun har besøk av sin hjertes utkårede denne helgen og jeg vil anta de skulle ha en romantisk aften med vin og hverandre. Fine folk begge to, men lite fotogene, så ingen bilder av dem heller.

 

Så var det hjem da og ble allerede i yttergangen påminnet at på mandag så MÅ jeg ringe dyrlegen og bestille time for avlivning. Dette går fane ikke lenger. Katta skal bort!

 

Nei da, slapp bare av. Skal bare bestille en ormekur til henne og omplassere henne hos Svigermord. Hun elsker dyr.

 

Kveld. Bruna reinkjøttet godt i en gryte og kokte det for seg selv i lettsaltet vann et par timer. Skummet godt av.

Hadde så i grønnsaker og potet og sydet videre en liten time

Ble veldig godt! En liten klatt med urtesmør på toppen gjorde underverker. Enkel mat, men det blir ikke bedre enn dette!

 

Eller forresten… Det kan definitivt bli bedre! Kjærest sin eplekake, herre gud!

 

For ikke å snakke om selve Kjærest…

 

Resten av kvelden: Yellowstone

 

Og Kjærest ble ferdig med hentesettet. Lovprisingen kan begynne. Rørende vakkert, selv om jeg må innrømme at hele det der “hentesettgreiene” er en dameting. Ikke for det, jeg forstår behovet for klær altså, men dette skal brukes type en eller to ganger. Det ER forskjell mellom kjønnene, he he! 😉

 

Det var frilørdagen min i bilder. Nå er det søndag og jeg har sovet lenge. Utrolig deilig. Kjærest sover ennå og jeg skal et par timer på jobb. Bare småting. Det er snart ikke blader igjen på trærne. Winter is coming og det gjør ingenting. Jeg er snart klar.

 

Alt godt!

-Kokkejævel-

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette skulle egentlig, (som vanlig), handle om noe HELT annet!

 

Har sendt Kjærest på fotbehandling. Skulle egentlig i går, men noe kom i veien. Jeg er ferdig på jobb og sitter bare her og venter på at hun skal bli ferdig slik at vi kan dra ut på Bondens Marked å sjekke ut om det er noe nytt.

 

Tenkte å kanskje skrive om psykisk helse siden det er 10. oktober i dag, men en rask scroll nedover blogglista gjorde at jeg omsestemte meg. Tror jeg gjør bedre nytte  hva psykisk helse angår med mine små hverdagsepistler gjennom året, enn å bare skrive om det for å ha noe å skrive om eller fordi alle andre gjør det.

 

Det var da jeg så det og zoomet inn på bildet. Uten at jeg gjorde meg til i det hele tatt så fikk jeg fanget øyeblikket hvordan en mann ser ut AKKURAT i det han tar bilde av sin kvinne, og det vil jeg si er langt artigere å skrive om!

 

Ha ha, jeg ler meg i hjel!

 

Ha en fortsatt fin lørdag 😀

 

 

Gaven

Jeg våknet av meg selv rundt klokka seks. Urolig i hele kroppen. Kaldsvettet. Åpnet telefonen bare for å lese litt, sjekke kommentarer og slikt. Kjærest ble irritert, sa det var natt og ba meg legge vekk telefonen. Jeg svarte, som sant var, at klokka var over seks og pr definisjon var natta over. Irriterende besserwisser, I know!

 

Vi skule bare kose oss og slappe av i dag. Skulle blant annet kjøre henne til fotterapi som jeg hadde kjøpt til henne i bursdagsgave. Pjuske litt i hagen. Ordne ferdig den veden. Kanskje rusle en rolig tur nede på bergene. Tenne bål og kjenne draget fra fjorden som trenger seg inn i lungene og ut til alle kroppens slitene celler.

 

Så ringte telefonen.

 

Sykdom. Ha ha, endte opp på jobb likevel, men blir her bare til 12. Da drar jeg til helgen uansett hva som skjer!

KautoBab er noe av det vi selger mest av. Grove pitabrød stekt med hvitløksolje og fylt med røkt rein, grønnsaker, fetakrem, røkt hvitløksdressing og urterørte tyttebær.

 

Kjøpte Framtiden en gave i går. Noen teite plastender. Var ikke en gang lyd i dem. Første jeg overhodet har handlet til ham. Har ikke turt. Nå måtte jeg. Han kommer jo snart.

 

La gaven på stellebordet. Arvegods etter broren. Alt for lite brukt. Venter med å pakke dem ut av plasten til vi faktisk får bruk for dem. Legg merke til at jeg skrev “til” og ikke “om”. Framskritt bare det.

 

Nei, back to work! Gir sikkert lyd fra meg ut over dagen/kvelden kjenner jeg meg selv rett.

Alt godt!

 

“Det er ingen store klumper på bildene”

Var på MR av det hodet mitt klokka 11. Vært der før med ryggen og da er det mye verre, for man er så mye lenger inne i tunellen. Nå lå jeg jo faktisk og dingla med beina på utsiden. Dessuten fikk jeg en maske tredd nedover hodet og den hadde et slags speilsystem på seg som gjorde at jeg faktisk så ut. Genialt!

Litt trange klær jeg sånn passe halvfordøyd måtte presse meg inni

 

Kom på at det jo er både sexy og deilig med trange klær, så da ble alt mye lettere

 

Radiografen sa at han ikke så noe stort og skummelt på bildene. Da måtte jo jeg, optimisten spørre om han så noe lite og skummelt da. Det kunne han ikke svare på, men vi får se til uka hva røntgenlegen finner ut., Satser på det beste. Uansett glad jeg dro og, ikke minst, fikk time så fort.

 

En magnetisk aften ønskes dere alle!

Jeg sto nede på jobb i morges og tok oppgjøret da telefonen plutselig ringte

Det kom veldig overraskende på og jeg hadde overhodet ikke ventet den telefonen i dag. Jeg visste jo den ville komme en dag, men ikke riktig så fort. Likevel ble jeg glad, herregud, nå skjer det liksom!

 

Så ble jeg redd. Gikk ikke dette alt for fort?

 

“Hei, det er fra radiografisk avdeling… (et eller annet)” Hørte ikke slutten av setningen. Trodde først det var en radiokanal som ville intervjue Tett mann, 43, Med Nesten All Verdens Plager, men forsto relativt raskt at det handlet om MR av hodet mitt.

 

Så bra! Da blir det MR, (eller er det CT?) (husker aldri forskjellen) (kunne googlet, men skal jo hvile mest mulig, he he 😉 ) av hjernen kl. 11:00 i dag, under et døgn siden jeg var hos legen. De tar det i alle fall alvorlig, så kan jeg naturligvis tolke også akkurat det både positivt og negativt.

 

Så får vi se. Går vel over helgen før man får resultatet. Håper i alle fall det. Hvis bildet er proppfull av helt åpenbare cyster så regner jeg med at han, for jeg vet det er en mann, ikke beskyld meg for å være sexistisk, sier i fra umiddelbart. Jeg foretrekker å vente til over helgen for å si det på den måten…

 

Nei, Kjærest har fortsatt ikke født. Hun ligger nede og sover i sengen for andre natt på rad. Jeg er så glad på hennes vegne! Hun har det ikke helt enkelt nå, men hun er ekstremt tapper. Heldigvis ble alt veldig mye bedre med Somac, men det er fortsatt fryktelig, fryktelig trangt der inne og det er egentlig bare en ting nå som hjelper skikkelig, og det er en vellykket fødsel.

 

Akkurat i dette øyeblikk kommer hun ut av soverommet faktisk. Det er i underetasjen og jeg hører hun går inn på do. Vi lukker aldri døren når det er nummer en. Jeg elsker henne helt vilt. Sier god morgen til henne. Får et eller annet uforståelig babbel tilbake. Jeg spør om alt står bra til, for høres ut som hun må spy, men hun sier hun bare er trøtt. Så lukkes soveromsdøren, hører det knirker i sengen, (eller rammemadrassen da, finnes jo faen ikke senger lenger) før det blir helt stille igjen. Tipper hun sover allerede om et minutt.

 

Der ble klokka ti og det er ikke morgen lenger. Normalt spiser jeg lunsj klokka ti, så ingen kan ta meg på å blogge nå selv om jeg skrev i går kveld at I morgen tidlig kommer jeg ikke til å blogge. Det er ikke morgen lenger, det er langt på dag.

 

Det “lyner” voldsomt der oppe og jeg skal ta det med ro i hele dag. Kommer bare til å stikke innom jobb for å “vise ansikt”. Viktig at kapteinen tross alt holder seg på beina. Og det gjør jeg. Skal bare slappe litt av i helga bare. Det må da være lov.

 

Hva er forresten “å slappe av”? Betyr det at man ikke skal gjøre noe som helst? Det får jeg ikke til. Gir meg bare dårlig samvittighet. Har alt for mye som venter til at jeg kan bare gjøre ingenting. Kanskje “å slappe av” for meg betyr at jeg skal gjøre noe hele tiden, men trene meg på å ikke bekymre meg for alt jeg ikke rekker. For jeg rekker aldri alt uansett.

 

Skal ikke bli filosofisk. Det kler meg ikke. Etter MR/CT så skal jeg i møte med en hemmelig kvinne. Ikke utroskap altså, men en av de svært viktige tingene som jeg ikke skriver om. Veldig spent på det møtet og hva hun har å si. Og, kanskje aller mest, hva jeg sier til henne.

 

Så blir det basseng på tidlig ettermiddag en times tid før vi drar i bursdag til en sykt kul fyr som heter Leo. Tror han blir åtte år, men er ikke helt sikker. Superonkel med klisterhjerne der altså 😉

 

Uansett, håper dere alle får en riktig fin helg hvor enn dere er i landet og livet! Jeg leser alt dere skriver til meg og setter pris på alt, men en av mine tiltak til å “roe ned” er å ikke svare på absolutt alle meldinger. Dere må ikke tro at det er fordi jeg ikke bryr meg, for det gjør jeg. Virkelig.

 

God helg!

Og god bedring til Kong Harald som opererer hjerteklaffen i dag!

 

 

 

 

 

 

I morgen tidlig kommer jeg ikke til å blogge

Det smeller i hodet mitt og det gir seg ikke. Lyden er høyst reel og ikke noe jeg “finner på” for å virke dramatisk, høste sympati eller generere klikk. Situasjonen er ikke, antar vi, kritisk og blir derfor ikke innlagt, men jeg prioriteres for CT av hjernen. Finner de noe må vi forholde oss til det. Finner de ikke noe er diagnosen helt åpenbar for oss alle. Ja, også meg, og jeg vet mye mer enn dere.

 

Jeg har en fantastisk fastlege forresten!

 

Kjærest er i bursdag hos en av sine gudsønner. 2 år blir Emil i dag. Gratulerer! Vet ikke hvordan, men jeg klarer faktisk, og heldigvis, å glede meg over at andre har det bra, vokser og blir store. Jeg er fullastet med feil og mangler, men akkurat det er en av mine aller sterkeste sider. Evnen til å oppriktig glede meg på andres vegne. Hvorfor ikke jeg er med på feiringen? Vel, er ikke spesielt fan av  foreldrene, venner av Kjærest. De dusjer lite og lukter faktisk stramt.  Klarer ikke det nå. Blir for mye.

 

Ja, det var en spøk!

 

Jeg tror ikke Kjærest kommer til å føde i kveld. Vet ikke hvorfor, men jeg tror ikke det. Vi ligger forresten sammen igjen og det er så deilig! I sengen altså. Hun har jo sovet sittende i sofaen i over en uke nå, men etter at hun fikk Somac hos legen så har hun faktisk klart å sove liggende sammen med den store kokken. Det er noe eget å ligge i samme seng. Trangere, men vi hører sammen. Også om natten.

 

Har akkurat snakket med Datter i telefonen. Det var en fin samtale. Jeg er veldig, veldig glad i Datter. Veldig!

 

Mens vi er inne på familie; både min mor og min sønn kommer på besøk om et par uker. Tre dager før termin. Ikke helt optimalt siden jeg kanskje er i en annen by og ser en annen sønn presse seg ut av et altfor lite hull, men koselig uansett. Jeg er veldig, veldig glad i Sønn og ser han så alt for sjelden. Er veldig glad i min mor også altså, men vi har liksom “alltid” bodd fra hverandre så blir litt annerledes.

 

Jeg mener ikke å lure dere med disse overskriftene mine. I alle fall ikke denne. Det kommer ingenting fra meg i morgen tidlig. Jeg må lære meg å bare ligge i sengen, kanskje høre litt på radio, og slappe helt av. Skal ikke på jobb før 07:45 i morgen og da trenger trenger jeg ikke stå opp klokka fem for “klekke” ut en tekst til allmenn forlystelse. Jeg elsker å skrever for og med dere, men jeg  bli flinkere til å prioritere søvn når jeg kan.

 

Jeg må hente meg inn. Et eller annet sted.

 

Jeg er ufattelig takknemlig for at dere finnes dere ute. Opprettelsen av denne bloggen tror jeg er noe av det aller lureste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg trenger dette. Dere “tapper” meg ikke. Dere GIR!

 

Fikk akkurat melding fra Kjærest nå. FØDSELEN ER I GANG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Nei da, hun er på vei hjem. Da avslutter jeg. Skal lage litt mat. Ikke “bloggmat”, men spise litt og se på Yellowstone, vår nye favorittserie.

Takk for at dere finnes! Virkelig.

 

 

 

 

Hjerneflimmer

Til slutt tok jeg opp telefonen og ringte legevakta. Hadde vært nødt til å legge meg ned flere ganger på sofaen i Spisesalen mens jeg var på jobb. Litt svimmel, men ikke voldsomt. Konstant susing i hodet og gjentatte “pulsarer” som strømmer gjennom hjernen flere ganger i minuttet. Gjør ikke vondt, men er ikke veldig behagelig heller. “Pulsarene” lager en slags rislelyd når de, på brøkdelen av et sekund, farer gjennom hodet. Hvis bomull fantes i gassform, så ville den kjentes slik ut.

 

Hadde opprinnelig “fri” i dag, jobbet bare fordi det hadde “oppstått en situasjon” og jeg måtte, brått og helt uten forvarsel, tre inn noen timer. Hadde egentlig tenkt å holde meg på kontoret resten av høstferien slik at alt er “klart” til nedkomsten av sønnen min. Jeg ønsker å gi han så mye fokus som jeg kan gi ham når han kommer, og da er det “en million” ting som må ordnes på kontoret først. Jeg vil nyte hvert eneste minutt han finnes i fall han også bare er på besøk.

 

Har hatt dette noen dager. Nevnt det for Kjærest, men har ikke ville overdramatisere det heller. Dette er hennes uker, ikke mine talløse plager. Jeg oppriktig hater meg selv for at jeg ikke akkurat nå har en kropp, og kanskje et sinn, som ikke evner å gi henne den hele og fulle oppmerksomheten som hun både trenger og fortjener disse siste intense dagene før han kommer.

 

Legevakta ba meg komme bortover. Sa det var rolig der. Det stemte. Ikke en sjel på venterommet. Kom fort inn til en sykepleier som tok noen prøver før jeg ble ført ut på venterommet for å vente på legen. Der ble jeg liggende. Etter en times venting i et tomt rom så reiste jeg meg opp og gikk der i fra. Ja, jeg forstår at det sikkert har skjedd langt viktigere ting enn en 43 år gammel mann med hjerneflommer, men det det må da for faen an å gi beskjed om det! “Beklager, men det har oppstått en situasjon her inne, (lunsj), og vi beklager ventetiden, men slik er det bare noen ganger på legevakta:” Hæ, har man ikke en gang tid til en slik beskjed?

 

Uansett, jeg er sykt barnslig og bare gikk. Fikk heller dø enn å fornedre meg på den måten. Hater å bli usynliggjort. Ikke finnes. Gikk derfra og håpet faktisk at det aller verste skulle skje. Bare fordi de skulle angre på prioriteringen og den ufattelig dårlige “servicen”.

 

Ringte heller fastlegen. Det viste seg at jeg allerede var oppsatt til  en time av helt andre årsaker i dag kl. 15:00, så tar opp det hjerneflimmeret i samme slengen.

 

Mest sannsynlig er det bare jeg som er i ferd med å få nok og hjernen min gir meg et så tydelig signal om det som den kan, men dette er så pass kraftig og økende at jeg vil få utelukket langt verre ting enn en utslitt 43-åring som beviselig ikke har rygg til veldig mange flere prøvelser.

 

Om Kjærest har født? Nei, tror jeg hadde skrevet om det i stedet for vri oppmerksomheten tilbake på meg selv. Eller ville jeg det? Er dette en avledningsmanøver? Er vi kanskje allerede på Sykehuset begge to?

 

Følg med i kveld!

I løpet av natten har det skjedd mirakler!

Det har vært et sinnsykt kjør gjennom hele natten. Det har vært de dyktigeste jordmødrene du kan tenke deg, men det har også vært folk som har tatt i mot som ikke har fortjent å jobbe med dette i det hele tatt. Det har vært smerter hinsides forståelse, men også gode legemidler som har dempet på de verste smertene; noen til og med tatt bort nesten alle sammen. Det har vært glede og sorg, lammende redsel og et forløsende skrik som man aldri trodde skulle komme.

 

I løpet av natten har det skjedd mirakler! 271.881 fødsler har, i føle Wikipedia, funnet sted kloden over. Det eneste mirakelet som har skjedd her hos oss er at Kjærest (endelig tok til vett i går og) gikk til legen og klagde sin nød over den nesten umenneskelige halsbrannen og spyingen hun har hatt hver natt i flere uker. Hun har vært livredd for å ta noe som har kunnet skade ungen, men i går gikk det ikke lenger. Hun fikk resept på noe som heter Somac og det hjalp! Hun har faktisk, for første gang på flere uker, sover omtrent hele natten.  Herregud så deilig!

 

Hun ligger faktisk og sover nå mens jeg tar meg en kaffe på jobb. Telefonen er konstant i lomma. Plutselig ringer hun. Jeg er faen meg klar!